Ildkrøniken: Begynnelsens bøker 2 av John Stephens

På flukt i tid og rom: 1899 og Sydpolen. Gategutter og alver. Velkommen til bok to i serien Begynnelsens bøker. (les om den første, Smaragdatlaset, her.)

Ett år har gått siden hendelsene i Cambridge Falls. Søsknene Kate, Michael og Emma er tilbake igjen på barnehjemmet, fremdeles uønsket, fremdeles foreldreløse. Men i en verden der Kate kan styre tiden med Smaragdatlaset og magien lurer rundt hvert hjørne kan ikke freden vare. I en meget dramatisk start på boken forsvinner Kate tilbake i tid. Igjen står Michael og Emma alene.

Det er videre to historier som følges. I nåtiden ledes Michael og Emma av Dr. Pym i en febrilsk leting etter begynnelsens bok nummer to: Ildkrøniken. I hælene har de Stormagulens onde undersåtter ledet av den irske kjempen Rourke. Stadig sørover drives de, til de tilslutt når Sydpolen. Hva kan skjule seg der i isødet?

 I fortiden fører Kate en febrilsk kamp for å komme tilbake til søsknene sine, og for å finne ut hemmeligheter om deres hovedfiende Stormagulen. Hun befinner seg i New York, 1899, bare dager fra nyttårsaften, da det største ritualet verden har sett skal skille den magiske og mundane verden. Hvem er den mystiske Rafe? Og hvordan er deres skjebner sammenvevd?

Forrige bok var Kate sin bok, denne er Michael sin. Smaragdatlaset viste seg å være en bok for å styre tiden, så hva styrer Ildkrøniken? Hvem skrev disse bøkene? Og hvem er egentlig deres store fiende, Stormagulen? Noen svar gis her, men stadig flere spørsmål dukker opp. Og slutten får deg til å ønske du hadde bok tre nå. 

Ildkrøniken er kanskje litt dystrere enn Smaragdatlaset. Ansvar er en tung bør, og den blir her lagd på unge skuldre. Michael er ikke klar for å være den som leder, men gis ikke et valg.

Men for all del, dette er lettbent underholdning, og til tider er det riktig så festlig. Som i første boken er det bipersonene som er stjernene synes jeg. Både de to gateguttene Kate treffer på i fortiden og de fabelaktige alvene i nåtiden er mer underholdende enn Kate som stadig må reddes og Michael med sin stadige oppvekstangst.

Ildkrøniken er en ganske tradisjonell fantasybok, men den sjarmerer deg i senk med sine gode replikker, sitt festlige persongalleri og sine enorme mengder av spenning. Den gir deg denne hva-skjer-nå-følelsen som gjør at du bare må lese litt til. Den siste boken vil nok bli en feiende finale, og da med Emma i førersete.. Anbefales for alle som liker fantastisk litteratur.

Denne boken ble lest for CappelenDamm sinBokbloggturne. I går blogget Julies Bokbabbel om boken, i morgen er det Lesejenta sin tur.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek