Søk i denne bloggen

onsdag 20. august 2014

Alt jeg sier er sant av Lisa Bjärbo

Om å droppe ut av skolen
Om å miste noen.
Om å finne noen.
Om den første gangen
Om å bli litt voksnere.

Alt jeg sier er sant” er en bok som ikke gir alle svarene, men den stiller jammen mange gode spørsmål. Hovedpersonen Alicia er 16, snart 17, og mener hun har alle svarene. Trenger hun hjelp, vel, så har hun sin mormor:

Jeg har skjønt at det finnes ulike metoder for å håndtere vanskelige situasjoner. Noen mennesker diskuterer med seg selv, skriver lister, stryker over, krysser av. Andre drikker sprit, doper seg og skjærer seg i håndleddene. Selv går jeg til mormor. Det fungerer ganske bra, det også

Alicia mener hun er skapt for “stordåd”, og da nytter det ikke å sitte på videregående og skusle vekk livet. Så hun dropper ut av skolen. Da blir det trøbbel med skole og foreldre så Alicia får seg jobb på kafe og flytter til sin mormor. Det blir en høst med store følelser, gode og vonde, alt fortalt av en herlig breial jente.



Selvtillit er noe vi alle ønske vi hadde mer av, vært litt tøffere, hatt litt mer mot. Alicia har mer enn nok selvtillit, hun breier seg såpass ut at hun kanskje glemmer å høre andre. Hennes problem, hennes tanker, hennes liv tar så stor plass at det ikke er rom igjen til andre. Men det er først og frem litt kjekt å få ta del i et liv der hovedpersonen virkelig har tro på seg selv, det er mye futt i denne jenta.

Ikke alle kjenner besteforeldrene sine. For noen er farmor og farfar noen ukjente ansikter på gamle bilder, for andre er mormor eller morfar noen de av og til må på besøk til på gamlehjem. Men for noen er de den perfekte allierte mot foreldre, en som kan forstå dem, har tid til dem og ikke minst, har et godt grep på foreldrene deres. Mormor til Alicia er en sånn, det er lett å se hvor Alicia har selvtilliten fra. Hun er tøff, og når Alicia krangler med foreldrene, som er ca. alltid, er mormoren god å ha å snakke med. Mormorer. De er tøffe gamle damer. Det var min mormor og. Men ingen, selv ikke tøffe mormorer, lever evig.

En morsom tristbok. En alvorlig gladbok. En bok om livet med en hovedperson som er frittalende og rett på. Veldig verdt å lese, om du ikke tror meg kan du selv lese utdrag her:

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 231 sider langt og er gitt ut av Cappelen Damm forlag. Du finner den som ebok i ebokbib

Gjesdal folkebibliotek
Bjørn Veen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar