Søk i denne bloggen

torsdag 21. august 2014

Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Døden. Er det en ting som er sikkert er det at vi alle skal dø en gang. Ingen kjenner sin egen dødsdag, heldigvis. Det er ikke behagelig å tenke på, men det kan være greit å bli påmint det. Henrik som snart er ferdig med 10. klasse blir påmint det daglig etter at onkel Simon flytter inn til Henrik og mora. Onkel Simon er sjuk, kreftsjuk, og selv om han ikke kjenner sin dødsdag vet de alle at han ikke har lenge igjen.  Onkelen har og vært som en far, som en storebror for Henrik, og det er vondt å se ham så sjuk.

MEN! Dette er en bok som klarer det å ha to tanker i hodet på en gang. Eller kanskje to følelser i hjertet blir mer riktig? For mens onkelen ligger sjuk hjemme kommer Kjersti tilbake fra Roma. Kjersti som hvilte hodet på skulderen til Henrik i det som virker som en evighet før sommeren, Kjersti som skrev postkort fra Roma til han. Nå er hun hjemme, hva skjer nå? Det som skjer at vi får lys i mørket og en nydelig kjærlighetshistorie, like realistisk skrevet som den dystre dødskampen til onkelen.
Boka veksler mellom sommeren, som er nå, og forrige vinter, forrige vår og det hele ender med høsten. Årstider sier deg så mye uten å måtte bruke mange ord. Og det er tingen her, mye blir ikke sagt, men det skapes mellom deg og boka. Den får fram dine minner om for eksempel forelskelse og døden. Jeg har selv sett min tante døende av kreft på sofaen hos mine foreldre, det er vondt. Jeg har selv vært forelsket (og er det fremdeles), det er fantastisk.

Det er en glede med disse korte og kloke nynorskbøkene som dukker opp i ny og ne. Her blir det sagt mye med få ord uten at innholdet er lettygd. Andre slike bøker er:

Så om du MÅ lese nynorsk, eller har LYST å lese nynorsk, så er dette et utmerket valg.


Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 114 sider og er gitt ut av Cappelen Damm forlag. Du finner den som ebok i ebokbib,

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

2 kommentarer:

  1. Vi las denne boka i 10. klassen min i vår. Dei fleste elevane likte boka, sjølv om dei minst lesevante kanskje vart litt forvirra av alle tidshoppa. Den fungerte godt som utgangspunkt for litterær samtale, og dei opplevde den som både trist og vakker. Personleg vart eg veldig glad i dei korte, nærast poetiske, setningane.

    SvarSlett
  2. Hei.
    Takk for kommentar. Det var en veldig fin bok, jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte den, jeg forventet nok en mer traurig sak.

    Du har nok et godt poeng med at selv om den har korte og få setninger er boka kanskje ikke så lettlest.

    SvarSlett