Kunsten å tryne av Jan Tore Noreng

tl;dr: Du må falle for å lære å reise deg, og hverken parkour eller kjærlighet er spesielt lett. 

"Noen har konstruert omgivelsene våre, tatt avgjørelser om hvor mennesker skal gå og oppholde seg. Dette er vårt opprør, at vi ikke automatisk godtar forutsetningene, at vi ser etter alternativer. Det er vår måte å leve på, og vi skader ingen. Ok, oss selv noen ganger, men det er oftest når vi skal showe og vise oss fram. Og det finnes ingen bedre læremester enn å tryne …" 

Noen folk elsker å bli sett, de snakker høyere, tar mye plass i rommet og kler seg sånn du legger merker til dem. Noen hater å bli sett, de snakker lavt, gjemmer hodet inni hetter og sitter i utkanten. Så har du dem som ikke tenker så mye på andre, de som har sin greie og er fornøyde med det. Jonas og Samuel har sin greie. Parkour. De har vært i sin egen boble siden barneskolen, men når Samuel går inn i klasserommet første dag etter sommerferien, som 10. klassing, har noe skjedd. 

"Anette dulter borti Helene. Helene snur seg, først uinteressert. Så følger hun blikket til Anette. Det er som de kommuniserer med telepati. Pupillene til Helene utvider seg. Litt sånn ka-ching, som i en tegnefilm.    - Å...kei, sier Helene 
Alt er definitivt ikke som før. " 

Parkour har blitt kult, de fineste jentene i klassen har fått øynene opp for dem, men ikke nok med det. Da Jonas og Samuel er ute på parkourtrening ser Samuel en skikkelse som gjemmer seg høyt oppe i reisverket. Han klatrer opp, får vekslet noen ord med henne før hun stikker. Hun har sånt hastverk at hun mister mobilen sin i farten. Samuel blir besatt av henne. Hvem er hun, og hvordan kan han komme i kontakt med henne? Mobilen blir løsningen. 

"Jeg snur kameraet mot ansiktet mitt igjen. Lager en oppgitt mine. 
- Men jeg kom aldri på noen låter så … 
Dette er for dumt. Slutt å snakke Samuel. Nå! 
- Uansett. Du har adressen min. Det er bare å gi beskjed. Eller du kan ringe meg. 
Jeg gir henne telefonnummeret mitt. 
 - Hvis du får låne noen andre sin telefon altså. 
Jeg er en idiot. 
- Ok, håper du har sånn sky-lagring, for da får du sett dette. 
Stopp det jævla opptaket!" 

Det skjer mye her, det skjer fort og det er sånn ungdomstiden er. Kjærlighet er ikke alltid lett å temme heller ikke lett å forstå. Kjærlighet blir ofte sammenlignet med ild, og her er det en god sammenligning. For ild kan brenne, ild kan komme ut av kontroll, det kan kjærlighet også. Du velger ikke hvem du blir forelsket i, du vet kanskje ingenting om den personen. Du vet ikke hva som skjer med deg når du er forelsket. Det kan gå godt, det kan gå galt, og det gjør det her. Det er en kunst å reise seg igjen etter å ha tryna.  

Gyldendal ga ut denne boka på 205 sider og den finnes som ebok på Allbok. Den er med i leseaksjonen txt 2020: Drømmer: https://txt.no/bokene-i-txt-2020/  

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek