Først
gjesteblogger Sebastian Jazdzewski fra Sandnes bibliotek:
Da tar vi en
reise til Afrikas hjerte. Og det gjør vi sammen med en stor gruppe vikinger fra
forskjellige kanter av det norrøne området. En vikingtokt til Afrika? Nettopp!
Tore Kvæven har komt med den kanskje ikke helt usannsynlige ideen. Her er mye
styr, spenning og eventyr. Men også mye poetisk stemning.
Alt begynner
i Roma rundt år 1010. En mann fra Grønland ved navn Ulfr møter mannskapet på
fartøyet Havjerven i den antikke byen. Han lover dem utrolige rikedommer som
finnes i den fjerne sørafrikanske byen som heter Mapungubwe. En del er
skeptiske, en del eventyrlystne. Men til slutt så bestemmer de seg å ta
risikoen. En skjebnesvanger reise (som det står på bokomslaget) er i ferd med å
starte. En reise under en for Europa kritisk periode. Det er en overgangstid da
de hedenske religionene gradvis blir utrotet. Noe som dukker opp i en del
samtaler vikingene imellom. Men det meste kretser rundt selve ferden. Det som
er spennende og det som er farlig, kjedelig og slitsomt ved slike foretak.
Under reisens gang får man vite en del om vikingenes seder og verdenssyn.
Referanser til den norrøne mytologien forekommer ikke sjeldent. Det er åpenbart
at Tore Kvæven har brukt tid og kunnskap for å gi leseren en fortelling som
stemmer med historiske opplysninger.
Og slik som
i de islandske sagaene er det også her at vikinger setter pris på vakre ord,
rim og vers. Det gjenspeiles for eksempel i en del dialoger. Kvævens reise- og
naturskildringer er også fine. Forfatteren lyktes ikke minst med å skape
fangende karakterer. Ja, det er altså ikke bare blod, sverd- og øksehogg her.
Noen skildringer er særlig fine. For eksempel sammenliknes Havjerven med
dansende ung kvinne.
”Hardt Er
Mitt Lands Lov” er et skjønnlitterært eventyr om livet i viking, tålmodighet,
hevn, og møte med det eksotiske.
Sebastian Jazdzewski, litteraturformidler
ved Sandnes bibliotek.
Dette innlegget ble først publisert her: http://sandnesbibliotek.wordpress.com/2013/08/22/hard-er-mitt-lands-lov/
Jeg hadde
også lest denne, her er mine tanker:
1010. Roma.
I havn ligger det gjeve skipet Havjerven, mett og fornøyd. Selv om plyndringen
har gått ringt har handelen her i Roma gått bra. Kapteinen på båten, Odd
Tryggvasson fra Jæren er fornøyd. Så stig en Grønlending ombord, Ulfr, kvass i
augo, hard i kropp og vil fortelle en historie. En historie om
Store-Blåland og gull i store mengder der å finne. Odd, kapteinen, er ikke så overbevist.
De skilles i med splid, og når Ulfr kommer tilbake faller harde ord, og ord
fanger. Det handler om ære, spottende ord kan ikke tåles. Så Kapteinen blir
presset til holmgang med grønlendingen, som drep Odd. Noen utslåtte tenner og
trusler senere er Ulfr kaptein på Havjerven og skipet legg ut på den lange
ferda sørover.
Utover
eventyraspektet, vikinger på tur til Afrika, er det også en morder blant
mannskapet, støtt og stadig finner de en av mannskapet drept og blotet til
Vali, en hevnens gud. Og Ulfr er heller ikke helt ærlig med motiviet for å dra
Havjerven og hele mannskapet, med austmenn, daner, sveaer islendinger,
grønlendinger, færøyinger og enda til folk fra Saksland, innover et fremmed
kontinent
Språket
henter inspirasjon fra sagaen med sine korte setninger og ”understatements”,
det er vakker nynorsk. Det er en bok for de med fasinasjon til eldre og hardere
tider. Og kanskje mest for menn, kvinner så vidt nevnt, og myke følelser nevnes
enda sjeldnere.
Bjørn Veen
Gjesdal
folkebibliotek
