Heiloen av Marte Mittet

Det er 1942. Norge er okkupert av Tyskland, og i Trondheim prøver tre søsken å leve sitt liv. Nora 17 år, Lily 18 og deres storebror, Peter. Han er med i motstandsbevegelsen. Nora vil også bidra, men broren vil skåne henne. Han mener det er best hun ikke vet noe, for du knekker alltid i avhør, alltid. Lilly mistet sin forlovede i sykdom, men all sympati for henne forsvinner når Nora ser henne i armene på en tysk soldat!

Nora får etter hvert ytt motstand. Det begynner i det små med flyveblader og plakater, men snart er vikles hun inn motstandsarbeid, og når de første arrestasjonene skjer er hun dypt involvert. Både i kampen mot tyskerne, men også med barndomsvennen Ben. Hennes spill som hans forlovede blir etter hvert mindre spill, og mer virkelig. Så begynner henrettelsene av motstandsfolk.
 
Det er stille dramatisk dette, det bygger seg opp litt etter litt. Det begynner med et spennende møte med tyskere med ulovlige flygeblad i lommen, noe hvisking om motstandsarbeid med kjekke Ivar. Så går det videre med at Nora later som hun er kjærest med en arrestert for å få besøke fangeleirer, før hun står med en pakke cyanid-piller som skal leveres til en som vet for mye i tysk fangenskap.
Men med større motstand havner de stadig nærmere Gestapo sitt søkelys. Kan dette gå godt?
 
Det er godt beskrevet om hvor lite som du vet sikkert når du bor i et okkupert land, og hvordan den usikkerheten preger deg. De som okkuperer landet forteller kun deres versjon, andre versjoner kommer fra ulovlige sendinger fra utlandet, men ingen er helt sanne. Det går alltid rykter, men hvem setter dem ut? Det er heller ikke sikkert at den som forteller deg noe kan, eller vil, fortelle deg alt. Og under aksjonene får du sjelden vite mer en din lille rolle, aldri hvor mye eller lite du betydde eller hva som skjedde de andre.

Alt dette gnager, usikkerheten setter seg i deg. Og det er så troverdig beskrevet, hva dette gjør med en ungdom som Nora. I krig og kjærlighet står mye på spill, og følelsene er store. Hvordan du forandrer deg, hvordan de rundt deg forandrer deg. Det begynner i det små, så blir det større og større. Folkene, følelsene og handlingene. 
 
Handlingen foregår fra høsten 1942 frem til krigen er over i 1945. Selv om det meste skjer i Trondheim og omegn, kommer det noen virkelig gripende kapitler med de hvite bussene i Tyskland våren 1945. Det er som om noen som faktisk var der forteller hvordan det var å være ung under andre verdenskrig i Norge. Det blir enda mer ekte ved at det veves inn i flere historiske hendelser, steder og personer. Selv om boken begynner litt tregt så gjør all den tiden brukt i begynnelsen på hverdagen under krigen at du fremdeles tror på Nora og de andre på slutten, når det skjer masse.
 
Marte Mittet har også skrevet Ulvehunger, også den fra andre verdenskrig.
https://ungdomsboka.blogspot.com/2022/06/ulvehunger-av-m-mittet.html
De er begge like med at det føles sant.
 
Boka er gitt ut av Omnipax forlag og er på 349 sider. Den er en av fem nominerte til uprisen: Nominerte til Uprisen 2023 - Uprisen
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Lik meg: Første gang av Anne Wisløff

Sex. Tre bokstaver som nå startet mange tanker og følelser i deg som leste dem.

Å lese om sex er ikke det samme som å ha sex. Det sier seg selv. Men det er mer likt sex enn nettporno. For det er så mye mer enn nakne kropper. Det er så mange tanker og følelser, og det er bøker god på.

I «Første gang» følger vi tre jenter og en gutt noen dager. Sofie som blir 16 og tenker hun er klar, Leo som ikke vet hva han vil, før han vet det veldig godt. Stella som prøver å komme inn i gjengen for å komme nærmere den hun er forelsket i, og Oda som ikke er klar, ikke vil, men heller ikke vil være den eneste som ikke har ligget med noen.

Det er godt beskrevet dette, om alt det flaue, og alt det flotte som kan skje mellom to stykker. Her er drøye situasjoner, vare øyeblikk og dramatiske dilemmaer. Mange viktige tema tas opp, mange tanker rundt sex blir presentert, og så er det ikke alltid et finnes gode løsninger på alt. Men en ting skal du ta med deg: Bli kjent med og vær glad i den du velger å kle av deg sammen med. Sex er så mye at det er best å gjøre det sammen med noen du stoler på, som kan stoppe, kan vente. Sex er virkelig virkelig bra når det funker, men gjort feil kan sex bli kleint, vondt og dumt. Mange av situasjonene her er tidløse, alle kan kjenne seg igjen i en eller flere av dem.

Boka er basert på sesong seks (selvfølgelig) av NRK serien «Lik meg»: https://tv.nrk.no/serie/lik-meg. Den leses nesten som et manus. Her er det få ytre beskrivelser, mest handling, tanker, samtaler og følelser. Jeg tenker det fungerer veldig bra for utålmodige lesere. Har du sett serien kjenner du ungdommene, men det gikk helt fint å lese den uten kjennskap til «Lik meg»-serien. Det blir som et lite blikk på noen dager i noen andre sitt liv.

Boken er gitt ut av Cappelen Damm og er på 233 sider. Du kan også lese den som e-bok på https://allbok.no/ Der finner du også første bok «Lik meg: Oda og Arins dagbok». Boka er en av fem nominerte til uprisen: Nominerte til Uprisen 2023 - Uprisen
 
Andre bøker om sex og den seksuell debut:
https://ungdomsboka.blogspot.com/2023/01/naken-av-nina-rossingen.html
https://ungdomsboka.blogspot.com/2018/10/det-jenter-er-lagd-av-elana-k-arnold.html
https://ungdomsboka.blogspot.com/2018/05/den-frste-gangen-av-karin-linnander.html
https://ungdomsboka.blogspot.com/2016/03/ada-splitter-naken-av-kari-wge.html
https://ungdomsboka.blogspot.com/2013/11/sprengt-monster-av-christian-valeur.html
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Splintra av Hilde Myklebust

I «The voice» vert det heile tida snakka om at den som syng må overtyde lyttaren at dei meiner kvart ord. Det gjeld i høgste grad skriving, og «Splintra» fortel så altfor godt korleis det er å mista nokon.
Det heile startar lyst, med sommar, sol og snart ferie. Tiande klasse er slutt og fem vener, the fab five, har ein siste fest på stranda saman med resten av trinnet. Den kvelden endrar det seg noko mellom Are og Mia. Skal venskapen deira bli noko meir?

Hausten kjem og dei fem skil lag. Mia og Else flyttar på hybel, dei skal gå musikklinja. Jens og Halvor reiser og vekk, og Are vert igjen i bygda. Med ny skule, hybelliv, kjekke gutar, musikk og song kjem Are i bakgrunnen, meldingane frå han gjer berre Mia litt dårlig samvit. Han vert noko som kunne skjedd. Gnisten dør ut.

Så finn Are ein kul, og som gutar flest gjer han ikkje noko med det før Mia tvinger han til å gå til legen. Så skjer alt fort, og hausten blir mørk. Men det er nokre lys for Mia. Ho finn ei eiga stemme i musikken, med songtekstar. Ho finn vegen tilbake til venskapet med Are med songskriving, og ho finn songglede saman med klassen, venninna Else og den kjekke andreklassingen Adil.

Her er mykje musikk. Mia er en av dem som høyrer tekst først i musikk, så då vert ein del songtekstar, og nokre dikt med. Meldingar, som det fort vert ein del av når så mykje skjer, er trykte som meldingar. Dette gjer at det er ei luftig bok, at det er plass til deg i ho, plass til alle dei store kjenslene. Men i omslaget finn eg verken musikken, sorga, venskap, kjærleik. Det er synd.

Boka er vakker, ho er vondt, her er fjellhøgt og daldjupt. Vanskelege kjensle er godt skrive: Sorga kjem så nær, forelskinga vert så stor, og utforskinga av grensa mellom venskap og kjærleik.

Det er greitt å lika triste bøker. Det er mange gode historier som ender vondt. «Romeo og Juliet». «Stormfulle høyder». «Love Story». «Titanic». «13 reasons why». I sorga er det rom for dei verkeleg store kjenslene.

Boka er på 287 sider. Ho er på nynorsk. Ho finnes som ebok. Det er Samlaget som har gjeve ho ut. Ho er og ei av fem bøker nominert til Uprisen: https://uprisen.no/nominerte-til-uprisen-2023/

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Vulkan av Zakiya Ajmi

Alt er nytt att for Anna. Ny plass å bu, ny skule å gå på og kanskje nye venner. Det er berre ho og mora, men mora slit såpass at det er eigentleg berre Anna. Ho hadde ein far. Han er framleis der ute, og han har rett på samvære annakvar helg. 

«Alle heldt pusten. Til og med dei små. 
Alle tenkte på ein sint mann. Alle hadde ein som ville hente dei heim. Som ville vise dei, som ville knuse dei, som ville forandre seg, som sakna dei, som framleis elska dei, som angra, som ikkje kunne forstå kvifor han ikkje kunne få ein siste sjanse. Berre ein aller siste sjanse. Som skreiv at han ville finne dei, som skreiv at han ville drepe dei, at han elska dei, at han angra, at han skulle få dei til å angre, at han ikkje forstod kva som gjekk føre seg, at han forstod alt saman no, alt han hadde gjort gale, at han var ein tosk, at han ville slutte, at han var annleis no. 
Så opna døra seg.» 

Anna hadde Thomas. 

Anna har no Chili. 

Anna vil ha Idris. 

Men alt Anna har opplevd, og det er ikkje lite, set spor. Ho omgjev seg ikkje alltid med folk som vil henne vel, og det er ikkje alltid ho handlar klokt. Ho har ein sint far, ei vill venninne og ingen veit kva Anna har opplevd før. Det er heftige dette, historia har ein god beat. Nokre gonger berre er ho her og no, er berre bevegelse og kjensle. 

«Det er nesten ein melodi. Mjuke dump, harde slag, gummisolar som tråkkar mot asfalt. Og pusten hans. Små korte, presise støytar. Ville hopp, små steg, utstrekte armar og piruettar i fritt fall. Når han går på hendene på muren. Når han står stille på tåspissane og liknar noko vinden kunne ta med seg. Så skjør. Og så sterk, når han neste sekund saksesparkar seg ned på bakken» 

Andre gonger er det meir, som historia kvifor kjem Anna og mor rett frå krisemottak. 

«Om eg ser han igjen …» sa Thomas. Det knaka i kjeven hans, og dei smale skuldrene hans stivna.  

«Om eg ser han igjen, slår eg han ned.» 

«Bra», sa eg 

«Og kastar han ut av vindauget og stikk ein kniv i dei stygge, små auga hans og vrir han rundt til blodet renn som tårer nedover kinna hans, og tar kniven ut att med auga på tuppen som oliven på ein gaffel.» 

«Hm», sa eg 

Les ei forelsking , les ei forferding, les Anna si historie og håp at ho kjem forbi fyrste kapittel. Du kan oppleve verkeleg vonde ting utan å knekke, men det gjer dei ikkje mindre vonde. Dette er ei dansk storbyhistorie frå røynda, om kjærleik. Kjærleik kan kome i så mange former, og Anna opplever mange av dei formene på få dagar. Spenninga ligg i om det kan gå godt, for det er ikkje alltid det gjer det. Denne boka var nydeleg. Unn deg ho. Denne boka var forferdeleg. Våg deg på ho. 

 

Boka er på 156 sider og er på nynorsk.  

 

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek 

Dragens øye 3: Fanget av Cha Sandmæl

Bok en, Forrådt, var svik og flukt: 
Askealvene lever i storslagne byer under jorden. I en av dem lever lille Kha. Hen er ofte syk, og en desperat mor utfører et ritual i et forsøk på helbreding. Det går ikke bra. Kha vokser opp med sine søskenbarn og hen blir en dyktig magi-utøver. De tre kommer fra en mektig slekt og det forventes at en av dem en dag skal lede familien. Etter endt læretid gjenstår testen ved Månebrønnen. Det blir en ny katastrofe for Kha. Alene flykter hen til overflaten. Hvordan skal det nå gå?  
 
Bok to, Angrepet, var jakt og kamp: 
Kha og Ranja har mektige fiender. Fiender som ikke gir seg med å fordrive, de må drepe! En fiende av en fiende blir gjerne en venn, og bok to er en lang kamp i et flott landskap. Med nye allierte blir det kjemping til lands og til vanns og i lufta med! Mye store følelser, noen overraskelser og en ny slutt på kanten av stupet 
 

Bok tre, Fanget, er sniking og skjuling: 
Kha og Ranja er på sporet av en gjenstand som kan hjelpe dem å kaste av seg sin forbannelse. Det leder dem inn i Bergavin, byen til drakedreperene. Bjarti og Lyra leter også etter noen. Han, den store røde dragen, hun Kha. Hvem finner det de leter etter? Og hva skjer da? 
 
Denne fortellingen føles som mange episoder satt sammen til å bli en historie. Det er flotte scener her, fra lange sekvenser med sniking i dragedrepernes by til plutselige, nydelige øyeblikk som magidelingen. Selv om det skjer noe nesten hele tiden, gis det litt tid til stemningsbygging, som den nydelige starten på boken, og den store halmdrakebukken som rager over husene i Bergavin. Selv om alt dette sydd sammen ikke blir så flott som enkeltdelene, stopper det ikke meg fra å glede meg til bok fire, for slutten er igjen en som stopper helt ytterst på stupet. Hva skjer nå? 
 
Bjørn Veen 
Gjesdal folkebibliotek