Søk i denne bloggen

onsdag 25. mai 2022

Blindsone av Anders Totland

Å kome seg ut, å kome seg vekk, bli vaksen og stå på egne bein. Dette vert fortare viktig for jenter enn gutar. På bygda treng du då bil. Så yngre jenter finn eldre gutar. Det er andre grunner og, men uansett grunn til slike forhold er det ei kløft i den alderen, Den eine har meir erfaring med livet enn den andre, det kan kome skeivt ut, og då står ingenting støtt.

Sanne har funne Henrik. Ho har funne friheit, og fart. Det går styggfort med dei. Gamle vener blir gløymde, advarslar frå mora overser ho. Berre storebror Sindre kjem igjennom til ho nå og da. Men det er mest Henrik.

Når det er dei to er alt fint. då er det berre ho for Henrik. Men på skulen er ho meir usynleg for han. Så nærmar den store russefesten seg, ein fest med eit særs dårleg rykte for 1. og 2. klassingar som vil være med. Det er ikkje måte på kva dei let seg lura å gjere for å vere innanfor. Sanne har sjølv sagd at  ho aldri skal gå dit. Men så vil Henrik, og Sanne er redd kva han kan finne på. Ho blir med syster til Henrik, Ida. Den kvelden vil brenne seg inn i både hennar, og alle som er der, sitt minne for alltid.

Ho er lettlesen, spanande og går godt når det er rett fram. Når det blir meir svingar, mister historia litt veggrep, men ho held seg på vegen.

For deg som likte Rådebank, som bur på bygda, som sit på med ein som litt eldre.

Boka er på 140 lettlesne sider og er gitt ut på Gyldendal forlag. Ho kan og lesast som e-bok på Allbok. Ho er med i Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

fredag 29. april 2022

Sumarvariasjoner av Tone Nilsen-Bie

Om du må lese ei novelle, eller fleire, på ungdomsskulen, då les du ei av desse:

I «Blackbird» treff du Kåre som har loge på seg gitarferdighetar for å imponere Lovise (med v). No er det to dagar til skuleavslutning, og dei to skal opptre. Han kan ikkje spele gitar, kva gjer han no?

I «Med samla bein» sit «eg» mellom den trygge sida av vatnet med barnefamiliar, og staden der ungdommen hopp frå. Ho sit og ser alle dei modige gutane, alle jentene i gullbikini, då Gustav kjem. Han nye, kjekke, sjølvsikre guten. Kvifor sit han seg ned med henne?

«Å lysa etter krabbe». Seksuelle undertonar, krabbelysing og mørke, mørke løyndommer. Denne var på eine sida veldig fin om lyst og kjærleik, på den andre sida var den frykteleg mørk.

«Kompass». Levd liv møter liv lei av å leve. Det er ikkje alltid lett alt.

«Ein dag blir det haust». Å leve med sjukdom, leve med ein kjærast som venter på hausten, på kvile.    

Her er mykje kjensler, store og mørke, som hjå unge menneskjer. Ingen har det heilt greitt, og det går ikkje alltid godt. Men om du er ein av dei som ser det vakre i vemod, då er denne for deg.

5 noveller, 87 sider, boka er utgjeven av Skriveakademiet. Du finn samlinga og som e-bok i Allbok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 27. april 2022

Freaks av Jan Tore Noreng

Å være ny en plass er vanskelig. Vi liker alle best å høre til.

Mikkel er ny på videregående, og han finner ikke helt ut av det med de andre. Det er kjipt å være mye alene. Bestekompisen Simen gikk en annen vei, og på en annen skole, han har allerede en ny gjeng.  Er du ensom er du sårbar, og de er det alltid noen som liker å hakke på. Men Mikkel reddes av David og vennene hans, og snart har han en plass han hører til. Men så inviterer de til møte på fritiden, og søte Prisca spør pent om ikke Mikkel kan komme. På møtet oppdager Mikkel at hans nye venner sitt syn på andre skiller seg kraftig fra hans eget. Hva er viktigst? Å høre til eller si fra?

Denne var virkelig bra. Det var lett å leve seg inn i Mikkel sin verden, vi har alle stått utenfor en gang. Den satte i gang litt tanker om det å stå for noe. Og den var spennende, veldig spennende. Hverdagsdrama, med nok hverdag til å gjøre den lett å leve seg inn, og nok drama til at det er vanskelig å legge den ned.   

«Gutta - bøker for gutter som har sluttet å lese.» sier Gyldendal om serien. Jeg syntes nok det var store ord, men må innrømme at boka imponerte. Håper det kommer flere i serien.

Boka er på 105 lettleste og velkomponerte sider, finnes også som e-bok og for strømming på Allbok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 20. april 2022

Den sorte bruden av Anne Elvedal

Første bok var nå. Hva skjer i den lille bygda Hommelvik?

Denne boken er da. Hva skjedde i 1991 i den lille bygda Hommelvik?  

Åndebrettet knytter alt sammen, fortid og nåtid, levende og døde. Den jenta som Rebecca drømte i bok en, Helene, dette er hennes historie.

Helene og broren Per Cato bor i fosterhjem. Per Cato er spesiell, og Helene har hørt stemmer i hodet sitt hele livet. Siden det kom ut at hun kunne snakke med døde har Helene hatt det vanskelig i den vesle bygda. Men i fosterhjemmet har de det godt, fosterforeldrene er greie og alle er glade i syv år gamle May-Liss. Etter nok en episode på skolen låser Helene seg inn på rommet, hun orker ikke bli med May-Liss å kjøpe is, hun har nok med seg og sine problem. Men May-Liss kommer ikke tilbake fra butikken …

1991: Et nytt tiår begynner. Ingen mobiltelefoner. Ikke internett. Sovjetunionen forsvinner dette året, Kong Harald blir kronet, Metallica Black album, Nirvana – Nevermind, REM – Out of time. Det er lenge siden dette. I denne boken treffer du de voksne fra den første boken som ungdom. Foreldrene til Rebecca, en ung Børre og en ung Vivi, Tanten hennes, Lina, en 12-åring med dragning mot det okkulte.

Er alt bare dømt til å gjenta seg? Ender det alltid med et krasj? Eller kan Rebecca og Martin komme seg videre og unngå skjebnen til Helene og Tommy? Det finner du ut i bok tre, Mørkets tjener, som akkurat er ute.

Det er realistisk dette om hvordan ungdom hadde reagert. På forsvinnelse, på forelskelse, på mørke krefter. Jeg anbefaler å lese bok 1 først: http://ungdomsboka.blogspot.com/2020/12/ddens-spill-av-anne-elvedal.html

Boka er gitt ut av Cappelen Damm, den er på 375 sider. Det er andre bok i en planlagt trilogi. Den er nominert til Uprisen. https://uprisen.no/. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek


onsdag 13. april 2022

Abnormium av Ida Kinden Jonassen

Boka er skreve både på bokmål og nynorsk i same bok. Så du kan velje kva målform du vil lese, eller gjere som meg, veksle mellom dei to.


Vi følger Athea som prøver å leve normalt, men når mor låses inn i kjelleren hver natt, og hun selv sover bak syv dører er det vanskelig å invitere kjæresten hjem. Snart blir det så merkelig hjemme at hun mot sin vilje, og i all hemmelighet, blir kjørt til Abnormium. En skole for abnorme, og et sted med mørke hemmeligheter. Men hva gjør hun her?

Det er ein kul ide, denne skulen for abnorme, og det er jammen spesielle evner elevane har. Eg tenkjer litt på X-men, berre norske. Så ingen fjonge kostymer her, men boka er god på å gje deg kjensla av å vera annleis.

Men verden her virker så liten, det er bare Athea og akkurat det som skjer med henne som skildres.  Det er for så vidt greit å slippe lange forklaringer over hvordan alt virker her, eller mange skildringer som stopper framdriften i historien, men det blir til tider så bart at jeg ikke helt ser for meg hva, hvem eller hvor.

Å skrive ei bok er både einsamt og privat, det er dine tankar du set ned på papiret. Men til slutt må nokon lese ho, for forteljinga blir til mellom orda og den som les. Det forfattaren tenkjer er sjølvsagt, er ikkje nødvendigvis det for den som les. Eg tenkjer at denne boka skulle hatt ein runde eller to til med testlesare.

Språk og fortellerstil er en smakssak. Jeg likte ikke en så vag verden eller de sparsommelige skildringene, men ungdommene på Uprisen, https://uprisen.no/tekst/abnormium/, ser ikke de samme problemene som meg.

Abnormium er på 228 sider. Hugs at boka inneheld same historia på bokmål (144 sider) og nynorsk (144 sider). Boka er gitt ut på forfattaren sitt eige forlag, Kindex forlag, og er nominert til Uprisen. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 12. april 2022

Blacksad skrevet av Juan Diaz Canales, tegnet av Juanjo Guarnido

I anledning påskekrim og nyutgivelse av denne klassiske tegneserien, her er Blacksad 

Krim Noir. 50-tallet. Amerika. Hvor menn er menn, kvinner er svikefulle og whiskyen er billig. Det er alltid en klagende saksofon som spiller i bakgrunnen, og ingenting er sort/hvitt, kun toner av grått. Dette er John Blacksad sin verden. En verden nesten som vår.

Fra baksiden siterer jeg: ”Krim noir presenterer gjerne storbyen som en jungel, og Blacksad tar dette enda lenger – her er ikke engang befolkningen menneskelig”. For hvilket dyr presenterer ikke den klassiske snushanen bedre enn en hannkatt. Og hvilket annet dyr kan oppsummere politimenn enn hunder? Med ett blikk på karakteren får du hans eller hennes egenskaper. Stemningen er magisk, "that old black magic". Og tegningene er høstvakre og duse, de har en realistisk stil på en urealistisk verden. 

Et sted blant skyggene: Den første saken, hvor en gammel flamme av John Blacksad blir funnet myrdet. Han må gjennom mye smerte for å finne løsningen.

Det er kommet til sammen seks historier ut til nå om Blacksad. La oss håpe de kommer ut på norsk. 

Og av alle ting så ble det laget et spill basert på karakteren (16 årsgrense)




onsdag 23. mars 2022

Tegneserier og fortellinger: Lysets vokter, Mørkalven, Under regnbuen, Dragens øye og Nordlys

Det finnes mange måter å fortelle en historie på. Du kan for eksempel bruke stemmen, du kan skrive, du kan tegne eller filme med mobilen, mulighetene er mange.

Når du forteller historien kan du bruke lang tid med mange detaljer, eller du kan bare ta med det viktigste.

Selve historien kan være planlagt fra begynnelse til slutt, sånn at alt og alle får en skikkelig slutt. Men du kan også bare begynne, og se hva som skjer.

Og fortellingen blir ikke en fortelling før noen har lest, hørt eller sett den. For den som opplever din fortelling, den bruker sine minner, opplevelser og tanker til å gjøre fortelling sin. Det gjør at noen fortellinger treffer, andre ikke. Det kan være hvor gammel du er, hva du har opplevd, hvordan du har det for tiden som bestemmer det.

Jeg er så heldig at jeg har fått mange fortellinger fra Egmont forlag i form av tegneserier. Det er en ny gullalder for tegneserier i Norge, og det leses og lånes mye. Men selv om alle historiene er tegneserier er måten historien fortelles på ikke nødvendigvis lik. Her er mine tanker om de jeg har fått:

Arkin, Lysets vokter 2: Håpet av H.P. Phoenix

I bok en møtte vi Arkin som hadde mistet moren og ikke fant sin plass i verden. Den ble avsluttet med nettopp det, et håp om en ny verden. Bok to åpner denne verden opp, den gir deg flere svar, men også flere spørsmål.

Jeg liker så enormt godt fargene i denne. De gløder, de skinner, de tilfører hele historien magi. Og det trenger den, for om denne tegneserien var et spill ville det vært i sjangeren «walking simulator». En katteskikkelse og Arkin går og går mens de kikker på ting, og tingene blir forklart. (Heldigvis avbrutt av en fabelaktig kampscene)

Sist syntes jeg tegningene ble litt trange. Denne gangen tenker jeg de blir litt ensomme. Det er mye bare katten og Arkin. Kanskje en ting i den nye verden katten skal si noe om, så går de videre de to.

Men de som liker denne måten å fortelle en historie elsker denne. Den lånes mye!

Mørkalven 1: Alene av Helen Kaldheim

Dette er historien om den siste mørkalven i verden. Når historien begynner, sitter han i en fangetransport på vei til et ukjent sted. Hva har skjedd? Vel det er det som fortelles i bok 1. Om oppveksten hans fram til han blir tatt til fange, samtidig blir du kjent denne verdenen. Mye bra her om hvordan det føles å føle seg utenfor, og om å se annerledes ut. Det er kule tegninger, i farger, og historien fortelles litt sånn slentrende og snublende. Tegneserien har denne underlige blandingen av alvor og tull som finnes i manga. Kanskje nettopp det er nøkkelen til suksessen: Fortellingen må ha mørke og alvorlige tema for å føles viktig, men det må være litt tull og barnslighet for at det skal være kjekt. Det kan jammen beskrive ungdommen og, en blanding av alvorlig voksen og lekende barn.

Og om måten å finne på etternavn til karakterene er genialt eller bare litt teit? Vel det kommer an på leseren. Språket er preget av at skaperen har lest mye engelsk.

Utdrag fra boken leses her: https://issuu.com/egmont1/docs/m_rkalven_-_utdrag_fra_boka

Under regnbuen av Emily Sørensen

Ideen til denne boken er veldig, veldig kul: En historie inspirert av hver av fargene i regnbuen. Så denne tegneserien er en samling noveller og ser helt nydelig ut. Hver av historiene er litt mer forglemmelige, men de har heldigvis litt tenner og klør, så det blir ikke for søtt.

 







Dragens øye bok 2: Angrepet av Cha Sandmæl


I Bok 1 Forrådt møtte vi Kha som etter en dramatisk vending endte opp på overflaten, alene og magiløs. En ny venn, selv fordrevet av slekt på grunn av en stor hemmelighet, hjalp hen til å overleve. Men både Kha og Ranja har mektige fiender. Fiender som ikke gir seg med å fordrive, de må drepe! En fiende av en fiende blir gjerne en venn, og bok to er en lang kamp i et flott landskap. Med nye allierte blir det kjemping til lands og til vanns og i lufta med! Mye store følelser, noen overraskelser og en ny slutt på kanten av stupet.

 





Nordlys 5, del 1: portaltreet av Malin Falch

Det går mot slutten av denne serien. Bok 5 er delt i to, del 1 heter Portaltreet. Det spisser seg til, den avgjørende kampen er her. Fjellfolket sine hemmeligheter kommer fram , og det blir slag mellom vikinger og gjengen. Vikingene har et hemmelig våpen, så selv om Sonja har fått samlet alle sine, fra vidden, fra fangenskap og fra skogen, ser det veldig mørkt ut på slutten av første del. Siste og avsluttende del kommer i høst, gleder meg!

Her er tegningene høydepunktet. Stemningsfulle naturskildringer, flotte karakterer og sjarmerende dyr. Dramatiske scener og stille samtaler, det er en fin rytme i hvordan de flotte illustrasjonene tryller frem historien.

 



Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 15. mars 2022

To bøker om psykisk helse: Litt redd bare av Alexander Krag og Hva gjorde jeg med pengene av Maren Skolem

«Ingen snakker om hvor vanskelig det er å snakke om det som er vanskelig»

Psykiske problem. Vanlig. Vanskelig. Det er en skam knyttet til psykiske problemer. Det fører til at de som går gjennom det ikke vil snakke om det, selv om det er det som virkelig hjelper. Men ved å si det høyt, ved å gjøre andre oppmerksomme problemet, det gjør det virkelig, det endrer hvem du er, og ikke minst hvordan andre ser på deg. Det å lese er å lese tanker til andre. Det å lese tankene til noen som sliter er skummelt, du kommer veldig nær. Men du kan lære mye.

Jeg har lest to bøker om psykiske problem: Upris-nominerte «Litt redd bare» av Alexander Krag og helt nye «Hva gjorde jeg med pengene» av Maren Skolem


«Litt redd bare»:

«Jeg står som spikret fast i gulvet. Er søtten år og nesten voksen og står foran mamma og pappa som et barn. Inne i meg er det mørkt som rett før regn.

Er kvalm, hvisker jeg og kremter. Litt redd liksom

Cornelius, C, går videregående, en bedrestilt ung mann med et godt liv med gode venner og gode evner. Så, ut av det blå, på fest, blir han overvelde av kvalme. Han kjenner en redsel, men forstår den ikke. Og med det blir han også redd de rundt ham, redd for at de skal se han er blitt annerledes. Han skammer seg, og sier først ikke til noen hva som skjer. Men han kan ikke stå denne stormen ut alene.

Boka er på 215 sider og er nominert til Uprisen. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom



«Hva gjorde jeg med pengene»:

Johanne studerer journalistikk. Det er godt å komme seg vekk fra lillesøster som har blitt en av Norges største influenser. Gjennom studentavisen intervjuer Johanne gitaristen i lillesøsterens yndlingsband i forbindelse med en konsert. Han er sjarmerende, hun blir betatt og haler ham med seg hjem. Men så vil hun ikke noe mer. Men det vil han. Det er vondt, det er stygt og det setter tonen for boka. Hun skammer seg, og sier ikke til noen hva som har skjedd. Kort tid etter lanseres en turne, der lillesøsteren til Johanne skal være med bandet. Johanne kan ikke la henne være alene på turne med denne mannen, så hun kommer opp med en sak, søker om støtte, selger den inn til bandet, og vipps, mot lillesøsterens vilje er Johanne med på turne. Det blir vondt.


Den ene krisen utløses av en forferdelig hendelse. Den andre kommer mer ut av det blå (selv om jeg leser inn at weed-røyking kan ha noe med saken å gjøre). Begge gjør det som er naturlig, ikke lurt, men naturlig, de sier ingenting til noen og prøver å skjule det.

Historien til Johanne er at det er jævlig å bli voldtatt, og det preger resten av livet ditt. Den blir et stort, svart teppe over hele historien. Sånn sett vil det å lese boka beskrive godt hvordan livet etter en voldtekt kan være, men den kveler hele fortelling.

Historien til C er mer fragment, her er mer tanker og mer reaksjoner fra de rundt ham. Den bruker været som bilde på hvordan C. føler seg, og det skifter, det gjør at boka både er lys og mørk. Det gjør det lettere å leve seg inn i historien. 

Nå skal det sies at jeg selv har vært i C sin situasjon, så det er lettere for meg å forstå hans historie enn Johanne sin.

Ta vare på helsen din, fysisk og psykisk. Har du problemer: Snakk om det, snakk til noen du stoler på om problemene dine. Det kan være venner, foreldre, lærere eller andre voksne du stoler på. Jeg har vært der, jeg vet det hjelper. Dersom du vil snakke med noen «nøytrale: Her er gode tips: https://www.ung.no/psykisk/psykiske-vansker


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek