Jegeren av Tor Røsseland

Mennesker i flokk. De kan bygge storverk. De kan løfte hverandre frem og opp. I idrett, i samfunn, vennegjenger og nabolag.

Mennesker i flokk. De kan stenge ute. De kan trykke ned dem som ikke ser ut som dem, gjør det samme som dem, liker det samme som dem.

Nynazister vil ha et samfunn der alle mener det samme som den som er sterkest. De skylder alt som er galt på andre og når de ikke får viljen sin så slår de. Litt som småbarn altså.

Nynazisme er utrolig nok fremdeles et problem i Norge. Etter så mye vi vet om all grusomhet gjort av nazismen, etter våre forfedre slåss mot dem for et fritt Norge, så er det fremdeles noen som tror at alt løses med en sterk leder for et folk der alle er helt like.  

Dette er en kort bok om å være på innsiden av en nynazistisk gruppe. Her er Erik som kom seg ut, Thomas som ble igjen og Albert som ble fengslet. Erik er hovedpersonen, og han blir varslet av politiet at Albert Vogt er løslatt. Nå kan han ikke lenger gjemme seg, ikke fortrenge alt som skjedde med ham, Albert og bestevennen Thomas. (Hva som skjedde kan du lese om i «Dronen»). Erik bestemmer seg for å få Thomas ut av miljøet, og går undercover i Trondhjem. Det blir meget dramatisk.

Det er en oppfølger til boken «Dronen». Jeg har ikke lest den første. Det blir jo litt spoilers da, for første boken, men jeg forstod historien uten problem. Boka er i «Skumring»-serien, som er gode, spennende og lettleste bøker for ungdom. Andre bøker i Skumringserien er:

Dronen: http://www.mangschou.no/netthandel/products/dronen-1/?searchterm=dronen

Ryktet. http://ungdomsboka.blogspot.no/2016/05/ryktet-av-ingeborg-arvola.html

Snatch: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/01/snatch-av-tor-arve-rssland.html

Gamer: http://ungdomsboka.blogspot.no/2011/12/gamer-av-tor-arve-rssland.html

Psyko: http://www.mangschou.no/netthandel/products/skumring-snatch-1/skumring-psyko

Respekt: http://www.mangschou.no/netthandel/products/skumring-snatch-1/skumring-respekt

Noia: http://www.mangschou.no/netthandel/products/skumring-snatch-1/skumring-noia

Rottereir: http://www.mangschou.no/netthandel/products/skumring-snatch-1/skumring-rottereir

Boka er på 151 sider og er gitt ut av Mangschou forlag. Den finnes også som e-bok på Allbok. Den er med i årets tXt-aksjon: Løyndom.

Bjørn Veen

Gjesdal folkbibliotek

1957 av Jon Ewo

Hva ville skjedd om Tyskland vant den andre verdenskrigen? I forrige bok, 1920, spurte Jon Ewo om hva som ville skjedd om Norge fremdeles var i union med Sverige.  I bok to, 1957, er spørsmålet hvordan Norge ville vært under Tysk herredømme. Norge er en del av Stor-Germania og styres av Riksprotektor Heinrich Himmler. Han har sete i Riksresidensen, det vi kalte Slottet, helt øverst i Adolf Hitlers gate.

Hovedpersonen er en ung pike, 16 år gamle Monika Kruse, kalt Moni. Hun er en posterpike for neo-nazismen. Moni ,og kjæresten Erik, er selve bildet på sunn, norsk, arisk ungdom i propagandafilmer for partiet. De har også blitt beordret til å være et par utenfor filmlerret og skal gifte seg ved sommersolvervfesten. De har selv ingenting de skulle sagt, staten bestemmer hvem som skal gifte seg med hvem for å sørge for at barn blir ”rene”. Monika har, til tross for å være foreldreløs, klart seg godt, mye på grunn av sin onkel Heinrich.  Men noen problem har hun. Hun er frustrert over opptøyene og voldsbruken til ”de røde”, opprørere som ikke forstår hvor godt Norge blir styrt, og hun har mer enn et snev av ”flink pike”-syndromet, en følelse av å ikke strekke til. Og nå som bryllupet nærmer seg innser hun at hun kanskje ikke er stormforelsket i Erik. Hennes mentor fram mot bryllupet, en ekkel type kalt Henry Rinnan, er dessuten overdrevet interessert i henne. Dette problem ja, men det aner oss at det finnes mye verre problem i dette neo-nazistiske Norge.

For Monika begynner problemene for alvor da hun møter den store kjærligheten på Legevakten der hun jobber som en del frontsøster-opplæringen sin. Det har igjen vært gatekamper og sårede fra begge sidene dukker opp. Det blir kjærlighet ved første blikk da hun treffer Hans, som er ”rød”, kommunist. Den første halvdel av boken er en slags nazistisk Evi Bøgnenes-bok med hemmelig svermeri og forbudt kjærlighet.  Monika tviler på sin kjærlighet til Erik, undertrykker sine sterke følelser for Hans og prøver å unngå sleske Henry Rinnan. Så rundt side hundre løsner det. Monika, spionerer på sin kommende mann og en fin liten tvist dukker opp. En tur til Bergen på leting etter sine familierøtter gir Monika en støkker, så eksploderer det i Oslo. Sløret blir revet bort fra øynene til Monika, dermed og deg som leser.  Grusomhetene som skjer i Heinrich Himmler sitt rene og ariske Norge kommer fram. Det blir tettpakket, åndeløs spenning, Monika har ryggen mot veggen, finnes det en utvei?

Kontrafaktiske bøker er bøker der hendelser i fortiden ikke endte som de gjorde i virkeligheten. Boken begynner med to knappe sider som forklarer hva som skiller Jon Ewo sitt 1957 fra vårt 1957. Forrige bok, 1920, var satt i en tid som det ikke var mye skrevet om, det føltes friskt, dette scenarioet har ikke den samme originaliteten som forrige gang. Andre verdenskrig er det laget utallige filmer, spill og ikke minst bøker om. Igjen er det knapt med beskrivelser, forrige bok løste det med å være uten dødpunkt, her er det noe stillestående de første nesten hundre sidene. Men det gjør de siste hundre sidene enda mer spennende.

Det slo meg og hvordan dette 1957 føles som det ekte 50-tall. Det var og knallharde krav om å innordne seg i etterkrigstiden, og mange fikk føle en hard hånd, som kommunistene, rom-folket, homofile med mer. Det var aldri så galt som her, men forskjellen i boken ikke så stor som jeg kanskje ville ha trodd. På den annen side har Monica som forteller ikke hele oversikten, så at det finnes flere grusomheter gjort av Stor-Germania som vi ikke blir fortalt hersker det ingen tvil om.

Les utdrag fra boken her:

 http://issuu.com/cappelendamm/docs/1957_av_jon_ewo?mode=embed&layout=http%3A%2F%2Fskin.issuu.com%2Fv%2Flight%2Flayout.xml&showFlipBtn=true

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 191 sider langt og er gitt ut av Gyldendal forlag.

Forfatteren selv om sin feelbad-trilogi: http://ubok.no/blogg/forfatterblogg-nar-helten-er-klint-opp-i-et-hjorne.
Les om tredje og siste bok her: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/1992-av-jon-ewo.html
 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Virkeligheten i dobbel hastighet

Jakten av Baroch Tendler

En klok kvinne sa en gang at å lese en bok er som å gå i noen andre sine sko. Skoene i denne boken tilhører Johan Frantzen, tiende klasse, Grønland ungdomsskole, Oslo.

Skolestart, og alt er kjedelig. Men den trauste skolehverdagen blir brått avbrutt da moren til Mounir, en palestinsk gutt på skolen, blir funnet drept. Media og myndigheter mener at det er faren som har gjort det. Mounir blir boende hjemme hos Johan og moren, hun jobber i barnevernet. Johan får dermed høre en annen side av historien enn den media forteller og blir nysgjerrig på både saken og på Mounir.

”Tror du han har gjort det!”. Quasim ga ord til den nysgjerrigheten vi begge følte.

”Hvem da?”

”Faren til Mounir, vel?”

”Aner ikke. Hvorfor skulle han drepe kona si?”

”Kanskje hu ville skilles?”

” Men det er ikke grunn til drap, det det da?”

”Veit da faen, jeg. Men det er jo litt rart å dumpe ’a i sin egen bil.”

”Jeg tror vi skal la bævusj finne det ut.”

”Ja, særlig om de bryr seg. Særlig hvis de allerede mistenker en svarting.”

Og hvordan er Johan sine sko å gå i? Vel, litt trange kanskje.

Jeg likte språket i dialogene, det var tøft. Ingen kjære mor der, gitt. Og det er en fin skildring av hvordan uventede følelser for det samme kjønn kan oppstå. Men det ble litt mye. Sigøynere, homoseksualitet, nynazisme, gravende journalister og flere flerkulturelle enn FN. Alle tingene hver for seg er realistiske, men at alt skjer på en gang? Det blir virkeligheten i dobbel hastighet. Eller kanskje det bare blir litt for mye Oslo. Oslo er ikke fjernt nok til å være eksotisk og ikke nært nok til å være kjent for oss utenom Oslogryta (Som er gode trefjerdedeler av befolkningen). Og utenom den gryende forelskelsen, som var en nye opplevelse å lese om, var det hele ganske daft. Jeg ble ikke interessert i karakterene eller plottet, så dette var ikke en bok jeg vil huske.

Så hvorfor skrive om boken i det hele tatt? Boken ble ikke skrevet for meg. Kanskje det er der skoen trykker? Jeg har lest min andel tøff-i-tryne-storbyungdoms-romaner. Og jeg er ikke lenger 15. Jeg mener også at dersom jeg skal tipse om bøker, da må jeg av og til ta med bøker jeg ikke liker. Samt jeg er med på fjerde runde av bokbloggturneen, i går ble det hele satt i gang på Myldretid og i morgen er det Miriel sin tur å gi deg et annet blikk på boken.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek