Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten uprisen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten uprisen. Vis alle innlegg

tirsdag 11. mars 2025

Den kvelden vi ble ekte av Linda Eloise Pedersen

Lite skole og mye drama med Elvira midt opp i det hele.


Elvira har, i innspurten av 10. klasse, byttet skole. På Sandnes endte mobbingen med en stygg episode som involverte kniv, så familien har overtatt oldemoren sitt hus i Stavanger. Det betyr ny skole og nye venner? For de tre jentene Elvira havner med i sin nye klasse er både pene og populære, men er de egentlig venner? De kommer nemlig med en utfordring, en challenge, til Elvira: Hun skal få en gutt i klassen forelsket i seg, og så dumpe ham. Men om dette ikke var nok, denne gutten driver hemmelig butikk på skolen, et hemmelig brev fra oldemoren dukker opp i det nye huset, en rørende blogg med hemmelig skribent publiseres på skoleavisen og hva er det med vaskedama? Vær forberedt på en god del avsløringer og overraskelser. 

Ungdomstid og usikkerhet.  Du skal finne deg selv, finne din gjeng, finne en du er glad i og å frigjøre deg fra foreldre. Mange store følelser, mye kjekt, og mye dumt, og det er sånn det skal være. Men du trenger ikke gjøre alle tabbene selv. Du kan for eksempel lese denne boka, og lære av Elvira.  


Kult med en rengjører i en av hovedrollene, kult med en lokal bok med lokale beskrivelser. 


Boka er lettlest, ikke så mange ord og mye luft gjør at sidene flyr av gårde. Det er lett å leve seg inn i hverdagen til Elvira, selv om jeg håper du ikke har så mye drama i livet ditt som henne. 


Usikker på mobbingen. Skamklipping har jeg selv erfaring med, det gjør det vanskeligere å stole på folk så Elvira går kanskje vel fort fram.  På den annen side har hun kjent på det å stå alene og derfor henger seg på den første flokken hun finner. Tillit mot trangen til å høre til, her er det vel det siste som vinner.


Og tittelen … Jeg er usikker på om det er bare er en direkte oversettelse fra engelsk eller om en finurlig måte å beskrive hvem hovedpersonen er etter alt er avslørt og gjennomgått. At Elvira har gått fra fiktiv til ekte …


278 sider. Utgitt på Bonnier forlag. Kan lånes på folkebiblioteket eller på Bookbites som e-bok.


Nominert til uprisen 2025: Den kvelden vi ble ekte | Foreningen les 
Boka er med på høstens tXt-aksjon.


Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek 

torsdag 21. november 2024

Jenter som meg av Bibi Fatima Musavi

PS! Hei. Før jeg skal fortelle om alt alvoret og de store tankene så vil jeg gjerne først si: Denne boka er morsom! Asya er herlig syrlig!

Møt Asya. Kanskje kjenner du henne fra før eller kanskje har du bare sett henne på skolen. Ung muslimsk jente i hijab med et navn som ikke er like lett å si som Anna eller Arne. Dette er hennes historie.

Vi følger Asya høsten hun begynner på videregående. Vi følger henne mest på hverdager, med mange nederlag og noen seire. I klassen, hjemme, på jobbintervju. Det er hennes hverdager, kanskje ikke de føles like dine, men på samme måte føles mye likt. Hun treffer Yunus, det er så fine møter, det er så mange store følelser. Hun prøver å få søsteren til å forstå at mannen hennes, Esel  eh Kamil, er en dust og hun må forlate ham. Og hun prøver å nå litt lengre enn foreldrene som er arbeidsledige. Etter denne historien så satt jeg igjen med nye tanker om:
  • Fattigdom, hva den gjør med deg. Både med forventningene dine til framtiden, dine ambisjoner, dine håp for livet. Det var kanskje her jeg, som voksen, hvit mann kjente meg mest igjen i historien.
  • Hijab. Asya får mye pes for hijab, både kommentarer og problemer med å få jobb. Hun tenker selv «folk tror sikkert at jeg er en del av mulla-mafiaen, …». Hun er ikke særlig undertrykt, hun lar seg ikke pille på nesen av slekt, og sier sin mening (selv om det helt klart er en negativ sosial kontroll som vi ser blant annet når hun møter Yunus). Men det er aldri snakk om å ta av hijaben. Og uten at dette er en stor del av historien, så forstår jeg at det er bare sånn. Det er noe å ta med seg. At det som for noen er et viktig og stort symbol, positivt eller negativt, er for mange andre bare sånn.
  • Kultur. Vi bærer barndommen med oss hele livet, og den preges av den kulturen du vokser opp i. Den kan gi inspirasjon til å ønske noe mer, men den lager også mange usynlige sperringer for deg.
Og husk at boka er morsom! Asya er nådeløs med alle, inkludert seg selv. Foreldre som ikke får til sitt nye hjemland, velmenende lærere uten peiling, hjelpeløse naboer, rasistiske nordmenn, kjipe arbeidsgivere og voksne, hvite menn som heter Bjørn: «Nordmenn synes sikkert jeg har et rart navn, men har de hørt sine egne? Hvem i alle dager kaller ungen sin Bjørn»

«Jenter som meg» er på 206 sider. Den finnes også som e-bok på Bookbites. Jeg synes du skal gi den en sjanse. Og jeg skal bli bedre til å uttale folk sine navn rett. (Men klarte jeg å skrive Yunus sitt navn rett? Nei! Rettet nå.)

Nominert til uprisen 2025: Jenter som meg | Foreningen les
Boka er med på høstens tXt-aksjon.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 23. mars 2023

Blått blod: Halve kongeriket 5 av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug

Jeg har lest kun lest den første boken i serien: https://ungdomsboka.blogspot.com/2020/11/halve-kongeriket-1-arvingen-av-anne.html . Den kan også ses som film på Netflix under tittelen Royalteen: Arvingen: 


Så når jeg åpner begynner å lese i bok fem i serien har masse greier har skjedd. Kanskje den største tingen er at det det er slutt mellom Lena og Kronprins Karl Johan, Kalle. Han er nå sammen med Ingrid, den perfekte kjæresten. Det er hun som forteller denne historien, og jeg merker jeg liker ikke henne. Kjip østlandssnobb. Det samme med resten av gjengen, rike ungdommer med liksom-problem.

Men så er det sånn at Ingrid har sine hemmeligheter, hun er slett ikke perfekt. Hun sliter med å leve opp til foreldrene sine forventninger, hun er ikke klar for skole, og hun er gravid. Med Kalle. Og de tankene hun tenker, de handlingen hun gjør, det som skjer er noe som kan skje hvem som helst. Det er godt beskrevet, (mye bedre enn i denne abort-boken: Oppdrag abort: https://ungdomsboka.blogspot.com/2020/02/oppdrag-abort-av-jenni-hendriks-og-ted.html), og det får deg til å tenke. Hennes møte med Ben, og hans verden gjør at Ingrid løfter blikket. Og når boken er slutt er hun ikke så aller verst. Framsnakking av yrkesskole altså, det er bra!

Du må ikke ha lest alle bøkene, men det er nok en fordel, før du kaster deg over denne. Det er ganske serie-aktig dette med masse intriger, kjærlighet og unge, vakre rike mennesker. Det er en verden å drømme seg vekk i. Og det er helt lov. Ikke alle bøker må være realistiske og vonde. Dette er underholdning, men ikke helt tanketom. Til nå i serien (for med den slutten som bok fem har er det ingen tvil om at det kommer mer):
1. Arvingen
2. Drømmeprinsen 
3. På tronen
4. Audiens
5. Blått blod

Boka er skrevet som folk snakker, det passer fortellingen som hånd i hanske.

«Blått blod» er gitt ut på Aschehoug og er på 290 sider. Den finnes som e-bok og kan strømmes som lydbok, for eksempel i Allbok.no. Den er en av fem bøker nominert til årets Upris: https://uprisen.no/nominerte-til-uprisen-2023/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 21. mars 2023

Heiloen av Marte Mittet

Det er 1942. Norge er okkupert av Tyskland, og i Trondheim prøver tre søsken å leve sitt liv. Nora 17 år, Lily 18 og deres storebror, Peter. Han er med i motstandsbevegelsen. Nora vil også bidra, men broren vil skåne henne. Han mener det er best hun ikke vet noe, for du knekker alltid i avhør, alltid. Lilly mistet sin forlovede i sykdom, men all sympati for henne forsvinner når Nora ser henne i armene på en tysk soldat!

Nora får etter hvert ytt motstand. Det begynner i det små med flyveblader og plakater, men snart er vikles hun inn motstandsarbeid, og når de første arrestasjonene skjer er hun dypt involvert. Både i kampen mot tyskerne, men også med barndomsvennen Ben. Hennes spill som hans forlovede blir etter hvert mindre spill, og mer virkelig. Så begynner henrettelsene av motstandsfolk.
 
Det er stille dramatisk dette, det bygger seg opp litt etter litt. Det begynner med et spennende møte med tyskere med ulovlige flygeblad i lommen, noe hvisking om motstandsarbeid med kjekke Ivar. Så går det videre med at Nora later som hun er kjærest med en arrestert for å få besøke fangeleirer, før hun står med en pakke cyanid-piller som skal leveres til en som vet for mye i tysk fangenskap.
Men med større motstand havner de stadig nærmere Gestapo sitt søkelys. Kan dette gå godt?
 
Det er godt beskrevet om hvor lite som du vet sikkert når du bor i et okkupert land, og hvordan den usikkerheten preger deg. De som okkuperer landet forteller kun deres versjon, andre versjoner kommer fra ulovlige sendinger fra utlandet, men ingen er helt sanne. Det går alltid rykter, men hvem setter dem ut? Det er heller ikke sikkert at den som forteller deg noe kan, eller vil, fortelle deg alt. Og under aksjonene får du sjelden vite mer en din lille rolle, aldri hvor mye eller lite du betydde eller hva som skjedde de andre.

Alt dette gnager, usikkerheten setter seg i deg. Og det er så troverdig beskrevet, hva dette gjør med en ungdom som Nora. I krig og kjærlighet står mye på spill, og følelsene er store. Hvordan du forandrer deg, hvordan de rundt deg forandrer deg. Det begynner i det små, så blir det større og større. Folkene, følelsene og handlingene. 
 
Handlingen foregår fra høsten 1942 frem til krigen er over i 1945. Selv om det meste skjer i Trondheim og omegn, kommer det noen virkelig gripende kapitler med de hvite bussene i Tyskland våren 1945. Det er som om noen som faktisk var der forteller hvordan det var å være ung under andre verdenskrig i Norge. Det blir enda mer ekte ved at det veves inn i flere historiske hendelser, steder og personer. Selv om boken begynner litt tregt så gjør all den tiden brukt i begynnelsen på hverdagen under krigen at du fremdeles tror på Nora og de andre på slutten, når det skjer masse.
 
Marte Mittet har også skrevet Ulvehunger, også den fra andre verdenskrig.
https://ungdomsboka.blogspot.com/2022/06/ulvehunger-av-m-mittet.html
De er begge like med at det føles sant.
 
Boka er gitt ut av Omnipax forlag og er på 349 sider. Den er en av fem nominerte til uprisen: Nominerte til Uprisen 2023 - Uprisen
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 14. mars 2023

Lik meg: Første gang av Anne Wisløff

Sex. Tre bokstaver som nå startet mange tanker og følelser i deg som leste dem.

Å lese om sex er ikke det samme som å ha sex. Det sier seg selv. Men det er mer likt sex enn nettporno. For det er så mye mer enn nakne kropper. Det er så mange tanker og følelser, og det er bøker god på.

I «Første gang» følger vi tre jenter og en gutt noen dager. Sofie som blir 16 og tenker hun er klar, Leo som ikke vet hva han vil, før han vet det veldig godt. Stella som prøver å komme inn i gjengen for å komme nærmere den hun er forelsket i, og Oda som ikke er klar, ikke vil, men heller ikke vil være den eneste som ikke har ligget med noen.

Det er godt beskrevet dette, om alt det flaue, og alt det flotte som kan skje mellom to stykker. Her er drøye situasjoner, vare øyeblikk og dramatiske dilemmaer. Mange viktige tema tas opp, mange tanker rundt sex blir presentert, og så er det ikke alltid et finnes gode løsninger på alt. Men en ting skal du ta med deg: Bli kjent med og vær glad i den du velger å kle av deg sammen med. Sex er så mye at det er best å gjøre det sammen med noen du stoler på, som kan stoppe, kan vente. Sex er virkelig virkelig bra når det funker, men gjort feil kan sex bli kleint, vondt og dumt. Mange av situasjonene her er tidløse, alle kan kjenne seg igjen i en eller flere av dem.

Boka er basert på sesong seks (selvfølgelig) av NRK serien «Lik meg»: https://tv.nrk.no/serie/lik-meg. Den leses nesten som et manus. Her er det få ytre beskrivelser, mest handling, tanker, samtaler og følelser. Jeg tenker det fungerer veldig bra for utålmodige lesere. Har du sett serien kjenner du ungdommene, men det gikk helt fint å lese den uten kjennskap til «Lik meg»-serien. Det blir som et lite blikk på noen dager i noen andre sitt liv.

onsdag 8. mars 2023

Splintra av Hilde Myklebust

I «The voice» vert det heile tida snakka om at den som syng må overtyde lyttaren at dei meiner kvart ord. Det gjeld i høgste grad skriving, og «Splintra» fortel så altfor godt korleis det er å mista nokon.
Det heile startar lyst, med sommar, sol og snart ferie. Tiande klasse er slutt og fem vener, the fab five, har ein siste fest på stranda saman med resten av trinnet. Den kvelden endrar det seg noko mellom Are og Mia. Skal venskapen deira bli noko meir?

Hausten kjem og dei fem skil lag. Mia og Else flyttar på hybel, dei skal gå musikklinja. Jens og Halvor reiser og vekk
, og Are vert igjen i bygda. Med ny skule, hybelliv, kjekke gutar, musikk og song kjem Are i bakgrunnen, meldingane frå han gjer berre Mia litt dårlig samvit. Han vert noko som kunne skjedd. Gnisten dør ut.

Så finn Are ein kul, og som gutar flest gjer han ikkje noko med det før Mia tvinger han til å gå til legen. Så skjer alt fort, og hausten blir mørk. Men det er nokre lys for Mia. Ho finn ei eiga stemme i musikken, med songtekstar. Ho finn vegen tilbake til venskapet med Are med songskriving, og ho finn songglede saman med klassen, venninna Else og den kjekke andreklassingen Adil.

Her er mykje musikk. Mia er en av dem som høyrer tekst først i musikk, så då vert ein del songtekstar, og nokre dikt med. Meldingar, som det fort vert ein del av når så mykje skjer, er trykte som meldingar. Dette gjer at det er ei luftig bok, at det er plass til deg i ho, plass til alle dei store kjenslene. Men i omslaget finn eg verken musikken, sorga, venskap, kjærleik. Det er synd.

Boka er vakker, ho er vondt, her er fjellhøgt og daldjupt. Vanskelege kjensle er godt skrive: Sorga kjem så nær, forelskinga vert så stor, og utforskinga av grensa mellom venskap og kjærleik.

Det er greitt å lika triste bøker. Det er mange gode historier som ender vondt. «Romeo og Juliet». «Stormfulle høyder». «Love Story». «Titanic». «13 reasons why». I sorga er det rom for dei verkeleg store kjenslene.

Boka er på 287 sider. Ho er på nynorsk. Ho finnes som ebok. Det er Samlaget som har gjeve ho ut. Ho er og ei av fem bøker nominert til Uprisen: https://uprisen.no/nominerte-til-uprisen-2023/

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

mandag 27. juni 2022

Høyt press av Jan Tore Noreng

Press på banen, en ny på laget utfordrer Mehmet sin plass på laget.
Press hjemme, alt er vanskeligere når penger strekker ikke til.  
Det er vanskelig å tenke klart under press. Det er vanskelig å gjøre det rette når du kan miste alt.

Det handler om fotball. Mehmet er skikkelig god. Han hadde en far som drømte om at sønnen en dag skulle spille for Galatasaray. Hadde, for faren er død. Hjemme har mor funnet seg en ny mann, storesøster er flyttet ut og storebror henger med feil folk.

En ny gutt. Markus, begynner på laget, og han er god, kanskje bedre enn Mehmet. Hva skal Mehmet gjøre om han mister plassen sin? Fotball er alt han har. Det er der han har alle vennene sine, det er der han treffer Lina som kanskje er mer enn en venn. Han velger å kjempe om plassen på laget, kjempe med alle midler. Han prøver å finne gutten på nett, men det er ingenting på sosiale medier.  Mehmet følger etter ham etter trening og ser han blir hentet i en svær SUV av en livvakt. Hva er dette for en type? På trening blir taklingene hardere og ordene vondere mellom Mehmet og Markus. Hvor langt er Mehmet egentlig villig å ta kampen? Tar han imot tilbudet fra storebror om å «fikse» den nye?

Det handler om fattig mot rik, om å være villig til å gjøre alt, og litt til, for å få viljen sin. Det handler om å hva som skjer med en ung ambisiøs gutt under press. Det blir spennende, det kan gå fryktelig galt.
Bok nummer to i Gutta-serien: Kjappe, korte og spennende bøker for ungdom som ikke leser (Og den gjengen begynner å bli stor! Det er mange som aldri har lest en bok det siste året.) 
Denne leste jeg som e-bok på Allbok, der var den 68 sider. Det var som om komme inn i en situasjon, og bli der lenge nok til den ble løst. Boka er gitt ut på Gyldendalog en av fem bøker nominert til Uprisen: https://uprisen.no/nominerte-til-uprisen-2023/




Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 20. april 2022

Den sorte bruden av Anne Elvedal

Første bok var nå. Hva skjer i den lille bygda Hommelvik?

Denne boken er da. Hva skjedde i 1991 i den lille bygda Hommelvik?  

Åndebrettet knytter alt sammen, fortid og nåtid, levende og døde. Den jenta som Rebecca drømte i bok en, Helene, dette er hennes historie.

Helene og broren Per Cato bor i fosterhjem. Per Cato er spesiell, og Helene har hørt stemmer i hodet sitt hele livet. Siden det kom ut at hun kunne snakke med døde har Helene hatt det vanskelig i den vesle bygda. Men i fosterhjemmet har de det godt, fosterforeldrene er greie og alle er glade i syv år gamle May-Liss. Etter nok en episode på skolen låser Helene seg inn på rommet, hun orker ikke bli med May-Liss å kjøpe is, hun har nok med seg og sine problem. Men May-Liss kommer ikke tilbake fra butikken …

1991: Et nytt tiår begynner. Ingen mobiltelefoner. Ikke internett. Sovjetunionen forsvinner dette året, Kong Harald blir kronet, Metallica Black album, Nirvana – Nevermind, REM – Out of time. Det er lenge siden dette. I denne boken treffer du de voksne fra den første boken som ungdom. Foreldrene til Rebecca, en ung Børre og en ung Vivi, Tanten hennes, Lina, en 12-åring med dragning mot det okkulte.

Er alt bare dømt til å gjenta seg? Ender det alltid med et krasj? Eller kan Rebecca og Martin komme seg videre og unngå skjebnen til Helene og Tommy? Det finner du ut i bok tre, Mørkets tjener, som akkurat er ute.

Det er realistisk dette om hvordan ungdom hadde reagert. På forsvinnelse, på forelskelse, på mørke krefter. Jeg anbefaler å lese bok 1 først: http://ungdomsboka.blogspot.com/2020/12/ddens-spill-av-anne-elvedal.html

Boka er gitt ut av Cappelen Damm, den er på 375 sider. Det er andre bok i en planlagt trilogi. Den er nominert til Uprisen. https://uprisen.no/. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek


onsdag 13. april 2022

Abnormium av Ida Kinden Jonassen

Boka er skreve både på bokmål og nynorsk i same bok. Så du kan velje kva målform du vil lese, eller gjere som meg, veksle mellom dei to.


Vi følger Athea som prøver å leve normalt, men når mor låses inn i kjelleren hver natt, og hun selv sover bak syv dører er det vanskelig å invitere kjæresten hjem. Snart blir det så merkelig hjemme at hun mot sin vilje, og i all hemmelighet, blir kjørt til Abnormium. En skole for abnorme, og et sted med mørke hemmeligheter. Men hva gjør hun her?

Det er ein kul ide, denne skulen for abnorme, og det er jammen spesielle evner elevane har. Eg tenkjer litt på X-men, berre norske. Så ingen fjonge kostymer her, men boka er god på å gje deg kjensla av å vera annleis.

Men verden her virker så liten, det er bare Athea og akkurat det som skjer med henne som skildres.  Det er for så vidt greit å slippe lange forklaringer over hvordan alt virker her, eller mange skildringer som stopper framdriften i historien, men det blir til tider så bart at jeg ikke helt ser for meg hva, hvem eller hvor.

Å skrive ei bok er både einsamt og privat, det er dine tankar du set ned på papiret. Men til slutt må nokon lese ho, for forteljinga blir til mellom orda og den som les. Det forfattaren tenkjer er sjølvsagt, er ikkje nødvendigvis det for den som les. Eg tenkjer at denne boka skulle hatt ein runde eller to til med testlesare.

Språk og fortellerstil er en smakssak. Jeg likte ikke en så vag verden eller de sparsommelige skildringene, men ungdommene på Uprisen, https://uprisen.no/tekst/abnormium/, ser ikke de samme problemene som meg.

Abnormium er på 228 sider. Hugs at boka inneheld same historia på bokmål (144 sider) og nynorsk (144 sider). Boka er gitt ut på forfattaren sitt eige forlag, Kindex forlag, og er nominert til Uprisen. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 15. mars 2022

To bøker om psykisk helse: Litt redd bare av Alexander Krag og Hva gjorde jeg med pengene av Maren Skolem

«Ingen snakker om hvor vanskelig det er å snakke om det som er vanskelig»

Psykiske problem. Vanlig. Vanskelig. Det er en skam knyttet til psykiske problemer. Det fører til at de som går gjennom det ikke vil snakke om det, selv om det er det som virkelig hjelper. Men ved å si det høyt, ved å gjøre andre oppmerksomme problemet, det gjør det virkelig, det endrer hvem du er, og ikke minst hvordan andre ser på deg. Det å lese er å lese tanker til andre. Det å lese tankene til noen som sliter er skummelt, du kommer veldig nær. Men du kan lære mye.

Jeg har lest to bøker om psykiske problem: Upris-nominerte «Litt redd bare» av Alexander Krag og helt nye «Hva gjorde jeg med pengene» av Maren Skolem


«Litt redd bare»:

«Jeg står som spikret fast i gulvet. Er søtten år og nesten voksen og står foran mamma og pappa som et barn. Inne i meg er det mørkt som rett før regn.
Er kvalm, hvisker jeg og kremter. Litt redd liksom.»

Cornelius, C, går på videregående, en bedrestilt ung mann med et godt liv med gode venner og gode evner. Så, ut av det blå, på fest, blir han overvelde av kvalme. Han kjenner en redsel, men forstår den ikke. Og med det blir han også redd de rundt ham, redd for at de skal se han er blitt annerledes. Han skammer seg, og sier først ikke til noen hva som skjer. Men han kan ikke stå denne stormen ut alene.

Boka er på 215 sider og vinner av Uprisen 2022. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom


«Hva gjorde jeg med pengene»:

Johanne studerer journalistikk. Det er godt å komme seg vekk fra lillesøster som har blitt en av Norges største influenser. Gjennom studentavisen intervjuer Johanne gitaristen i lillesøsterens yndlingsband i forbindelse med en konsert. Han er sjarmerende, hun blir betatt og haler ham med seg hjem. Men så vil hun ikke noe mer. Men det vil han. Det er vondt, det er stygt og det setter tonen for boka. Hun skammer seg, og sier ikke til noen hva som har skjedd. Kort tid etter lanseres en turne, der lillesøsteren til Johanne skal være med bandet. Johanne kan ikke la henne være alene på turne med denne mannen, så hun kommer opp med en sak, søker om støtte, selger den inn til bandet, og vipps, mot lillesøsterens vilje er Johanne med på turne. Det blir vondt.

Den ene krisen utløses av en forferdelig hendelse. Den andre kommer mer ut av det blå (selv om jeg leser inn at weed-røyking kan ha noe med saken å gjøre). Begge gjør det som er naturlig, ikke lurt, men naturlig, de sier ingenting til noen og prøver å skjule det.

Historien til Johanne er at det er jævlig å bli voldtatt, og det preger resten av livet ditt. Den blir et stort, svart teppe over hele historien. Sånn sett vil det å lese boka beskrive godt hvordan livet etter en voldtekt kan være, men den kveler hele fortelling.

Historien til C er mer fragment, her er mer tanker og mer reaksjoner fra de rundt ham. Den bruker været som bilde på hvordan C. føler seg, og det skifter, det gjør at boka både er lys og mørk. Det gjør det lettere å leve seg inn i historien. 

Nå skal det sies at jeg selv har vært i C sin situasjon, så det er lettere for meg å forstå hans historie enn Johanne sin.

Ta vare på helsen din, fysisk og psykisk. Har du problemer: Snakk om det, snakk til noen du stoler på om problemene dine. Det kan være venner, foreldre, lærere eller andre voksne du stoler på. Jeg har vært der, jeg vet det hjelper. Dersom du vil snakke med noen «nøytrale: Her er gode tips: https://www.ung.no/psykisk/psykiske-vansker

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

fredag 17. september 2021

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo

Hva er mest sant? Det du sier, eller det du gjør?

Beatrice oppdager at hun har en tante som har vært forsvunnet i 13 år. 
Hvorfor har aldri moren fortalt om lillesøsteren? 
Hvorfor har hun ikke blitt meldt savnet? 
Hva skjedde egentlig med henne?

Beatrice starter et søk. Hun leter opp folk som kjente tanten på sosiale medier for å finne ut mer. Det går ikke lenge før det dukker opp et lik …

Samtidig

For 13 år siden, åtte uker før forsvinningen, forteller Kristiane (17), ikke savnet enda, sin historie. En historie om å føle seg utenfor, om å vokse opp med en psykisk syk mor, om å miste en far til selvmord. Det er lett å få sympati med Kristiane. Moren tror hun er forbannet, at alt vondt som skjer er Kristiane sin skyld. Storesøsteren (Beatrice sin mor) har en liten datter (Beatrice), og har nok med sitt, og faren har tatt sitt eget liv. På skolen blir det hvisket bak ryggen hennes. Kristiane står ved stupet, hva skjer videre?

I annethvert kapittel avdekkes sannheten om Kristiane, lag for lag. I den ene historien finner Beatrice ut stadig mer om tanten gjennom folk som kjente henne. Den delen fortelles som en chat. I den andre historien blir vi bedre og bedre kjent med Kristiane og hva som skjedde de siste ukene, hvorfor hun forsvant sporløst. Men hva er sannheten, det Kristiane forteller, eller det Beatrice finner ut? Det blir mørkt, det blir spennende, og det blir jammen overraskende.

Psykisk helse er viktig. Bøker er flinke på å vise innsiden av folk, og kan gi deg en forståelse for de som sliter. Men bøker er også det nærmeste du kommer å lese tanker. Ikke alle tenker glade tanker. Det var ganske heftig dette.

Denne boken er på 269 sider. Den er gitt ut av Vigmostad og Bjørke forlag. Den finnes også som ebok på Allbok. Boka er nominert til Uprisen. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 26. mai 2021

Svarttrasta syng om natta av Tone E. Solheim

Rar tittel? Ikkje om du likar Beatles

«Eg tenkjer på regn i pappkrus og svarttrastar som syng om nettene.»

Normal. Det er lett. Det er å vere som alle andre. Dersom mange nok gjer ein ting er det normalen. Men i Noreg er og normalen å inkludera dei som er annleis.

Forelsking. Det er lett. Det kan skje kven som helst på ein augneblink. Men sjølv om dei fleste jenter forelskar seg i gutar, går det fort an å forelska seg i ei jente.

Å vere forelska. Det er vanskelig. Då er ingen normale uansett kven som stel hjarta. Og den fyrste store forelskinga, den rommar så store kjensle at dei ikkje let seg binde.

Martha og Edith har det alt anna enn lett. Martha ber på arr på innsida og utsida. Edith har eit mørke i seg som av og til kjem ut som ein eksplosjon. Det er vanskeleg nok å hanskas med alle kjenslene når det berre er dei to. Bland inn dårlege venninner, sjalu bestevener, dødsulykker, skilsmisser og stolen hasj frå Bole-Sivert, då vert det eksplosivt!

«Var det alt du fekk ut av det eg nettopp sa?» seier fortvilt.»For viss det er det du har tenkt å fokusere på, så --.»

«Jøss!» avbryt Oskar. «Slapp av, søs! Eg må då ha lov å vera litt overraska?»

«Men det burde ikkje spele noka rolle!»

Fin bok om bygdeliv, om forelsking mellom to veldig ulike personar, og om at du ber det livet du har levd med deg, alltid. Ho kan verte lesen av deg som er skeiv, deg som kjenner nokon som er skeiv eller deg som ikkje kjenner nokon som er skeiv, enno. Eller eigentleg av alle som er nysgjerrig på kjærleik. Det er ikkje lett (For herrefred så vanskeleg Edith er av og til! Eg vert matt)

Boka er på 262 sider og er gjeven ut av Samlaget. Du kan og lese ho som e-bok på Allbok, https://allbok.no/. Ho er ei av 13 bøker til haustens tXt-aksjon: Ut av skyggene. Boka er nominert til Uprisen

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

torsdag 18. februar 2021

Utbryterne av Nina Borge

2075: Forurensing og feminisme har forandret Norge. Luften kan ikke lenger pustes uten pustemasker og menn blir betraktet som en laverestående art og er sperret ute fra det gode selskap. All makt ligger bak murene til kvinnenes redutter.  Der styrer kvinnene effektivt samfunnet og fremskrittet, mens på utsiden lever mennene i sykdom og fattigdom, utelukket fra utdanning og mulighet til å påvirke styret.

Boken begynner med et bang! Et genialt forskerteam, med uvurderlig hjelp av 17 år gamle Carla, har forsket fram en formel som kan brukes til å rense luften. Lite vet de at utenfor har Noah  fått i oppgave av mennenes frigjøringsfront å sprenge hull i muren inn til kvinnene. Samtidig legger regjeringen i Norge sine egne planer med formelen. Det hele blir en spennende reise hvor både Carla og Noah lærer at ikke alt er slik de trodde.

Dette er en dystopi, en historie fra en fremtid hvor våre problemer i dag er satt på spissen. Men også en historie som speiler vår fortid, damer fikk ikke, i mange, lange år, delta i samfunnet.  Denne ideen med krig mellom menn og damer husker jeg fra «Gender Wars», et glemt dataspill. Jeg kjøper nok ikke tanken at menn og kvinner er så forskjellige at vi danner egne samfunn, og jeg tror ikke helt på historien. Det viser seg at alt er ganske likt nå: Det er mange menn i reduttene og mange kvinner lever utenfor murene. Det pustes masse uten pustemaske. Carla, en sterk, brilliant forsker blir raskt til en jente som må reddes. Den farlige aggresjonen i menn som førte til maktskiftet som Noah viser sine frustrasjoner blir i beste fall bare litt søtt. Ungdomsbøker er best når de får være ville og nådeløse, denne er for tam.

Men ungdommen liker denne bedre enn meg. Boken er tross alt nominert til uprisen: https://uprisen.no/de-nominerte-er/. Det skjer noe hele veien, det er mye mer handling her enn verdensbygging. Det skjer noe hele veien til Oslo, noen blir tatt til fange, noen blir skadet, det blir redningsaksjoner og angrep. Det er flere gode scener her, spesielt der vi får sett hvordan mennene krymper seg i møte med damer, hvordan de ydmykes. Det gir gutter og menn i dag en liten følelse av hvordan damer har det, og har hatt det.  Boken veksler mellom at Carla forteller og at Noah forteller. Jeg liker en sånn fortellermåte, det er en av bøkene sin store styrke å vise folk fra innsiden og fra utsiden, hvordan de oppfatter en situasjon, og hvordan så noen andre oppfatter samme situasjon.

Det er i det hele tatt flere gode ideer her, men satt sammen så ble de ikke en god bok.

Boken er på 361 sider og er gitt ut av Gyldendal. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek