Thora og Billie av Karin Kilde

Det begynner litt ut av fokus. Hvor er vi, hvem forteller og hva vil hun fortelle? Men etter noen kapitler med fokus på Thora, tretten år, og hennes rike vestkantfamilie, oppstår magien, selvsagt på et bibliotek: Thora treffer Billie på Biblo Tøyen,

«Jeg starta å lese bøker når jeg ikke hadde mobil. Og så har det bare blitt min Go to»

«Jeg blir så svimmel av mobilen min noen ganger. Når jeg forsvinner i en bok så slapper jeg mer av, hvis du skjønner.»

og så er det bare god stemning resten av boken. Alt ordner seg bare du er innom biblioteket. Her skifter også fokuset over til Billie. Etter 30 + sider med beskrivelser om livet med hushjelp og svær enebolig får du nå et ganske annet liv beskrevet, Billie og mora lever på trygd i en liten leilighet. Hva som spises, hvilke planer som legges, hvilke muligheter som finnes, selve hverdagen er så forskjellig, selv om de to jentene bor i samme by.

Det er mer en «bli kjent med»-bok enn en «hva-er-det-som-skjer»-bok. Det er sånn fin dialog, mye godt «bli kjent snakk», Thora og Billie har en nysgjerrighet mot andre og en åpenhet som føles forfriskende.

Jeg liker begynnelsen mye bedre etter å ha lest ferdig boka. Den gir deg tid til å bli kjent med Thora, med hennes hverdag og problem, så når hun, og du, blir kjent med Billie, og kontrasten mellom jentenes hverdag blir enda større.

For alle som vil bli kjent med en delt by

Boka er på 187 sider og er utgitt av Flosshatt forlag. 
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

YOLO. En bok med to sider av Siri Sjøgren Selmer og Espen Rønning Skrolsvik

Gutt møter jente. Rik møter fattig. Fordommer møtes. Kan kjærligheten overvinne alt? Det er ingenting nytt her, men gode historier kan fortelles om igjen, iallfall med så flott språk som her. 

Møt Emma fra østkanten og Henrik fra vestkanten som selv møtes på stranda en sommerdag. Så skjer mye, fort: Begge har opplevd vonde, vonde ting, begge er veldig, veldig klar over sin plass, og begge blir vilt, vilt forelsket. Dette er deres historie, fra første blikk på stranda til det hele er over.  De forteller hver sin versjon av historien i annethvert kapittel, og de oppfatter jammen ikke det samme. Det er ganske fascinerende å se hvor forskjellig to stykker kan oppleve det samme. 

Men det er språket, hvordan fortellingen fortelles av Emma og Henrik, som gjør at denne boka skinner. Dette er ikke en bok som beskriver alt, det er en bok som føler alt, og gjør at det er DU som blir forelsket, forbannet eller fortvilet! Det er morsomt, vågalt, drøyt og sørgelig. Boka er konsentrert ungdomstid mellom to permer. 

Jeg er usikker på omslag. Det er fint å skille seg ut, men ikke for mye, og dette omslaget blir kanskje vel annerledes. Og jeg liker ikke slutten. Ja det blir enda større følelser, ja det blir dramatisk, men blir det en bedre historie?  Jeg synes ikke det. Er du uenig? Kom gjerne med dine meninger i kommentarfeltet. 

Men igjen, for et språk! Det føles så her og nå! Det nærmeste jeg har lest som ligner er diktboka “Only Revolutions” av Mark Z. Danielewski – om Sam og Hailey, for alltid 16 år. 

Boka er på 351 sider, utgitt på Manuskript forlag. Du kan låne den på biblioteket, eller som e-bok på Bookbites. 

Boka er en av fem nominerte til Uprisen 2025:  YOLO En bok med to sider | Foreningen les 

Bjørn Veen 
Gjesdal folkebibliotek 

Jenter som meg av Bibi Fatima Musavi

PS! Hei. Før jeg skal fortelle om alt alvoret og de store tankene så vil jeg gjerne først si: Denne boka er morsom! Asya er herlig syrlig!

Møt Asya. Kanskje kjenner du henne fra før eller kanskje har du bare sett henne på skolen. Ung muslimsk jente i hijab med et navn som ikke er like lett å si som Anna eller Arne. Dette er hennes historie.

Vi følger Asya høsten hun begynner på videregående. Vi følger henne mest på hverdager, med mange nederlag og noen seire. I klassen, hjemme, på jobbintervju. Det er hennes hverdager, kanskje ikke de føles like dine, men på samme måte føles mye likt. Hun treffer Yunus, det er så fine møter, det er så mange store følelser. Hun prøver å få søsteren til å forstå at mannen hennes, Esel  eh Kamil, er en dust og hun må forlate ham. Og hun prøver å nå litt lengre enn foreldrene som er arbeidsledige. Etter denne historien så satt jeg igjen med nye tanker om:

• Fattigdom, hva den gjør med deg. Både med forventningene dine til framtiden, dine ambisjoner, dine håp for livet. Det var kanskje her jeg, som voksen, hvit mann kjente meg mest igjen i historien.
• Hijab. Asya får mye pes for hijab, både kommentarer og problemer med å få jobb. Hun tenker selv «folk tror sikkert at jeg er en del av mulla-mafiaen, …». Hun er ikke særlig undertrykt, hun lar seg ikke pille på nesen av slekt, og sier sin mening (selv om det helt klart er en negativ sosial kontroll som vi ser blant annet når hun møter Yunus). Men det er aldri snakk om å ta av hijaben. Og uten at dette er en stor del av historien, så forstår jeg at det er bare sånn. Det er noe å ta med seg. At det som for noen er et viktig og stort symbol, positivt eller negativt, er for mange andre bare sånn.
• Kultur. Vi bærer barndommen med oss hele livet, og den preges av den kulturen du vokser opp i. Den kan gi inspirasjon til å ønske noe mer, men den lager også mange usynlige sperringer for deg.

Og husk at boka er morsom! Asya er nådeløs med alle, inkludert seg selv. Foreldre som ikke får til sitt nye hjemland, velmenende lærere uten peiling, hjelpeløse naboer, rasistiske nordmenn, kjipe arbeidsgivere og voksne, hvite menn som heter Bjørn: «Nordmenn synes sikkert jeg har et rart navn, men har de hørt sine egne? Hvem i alle dager kaller ungen sin Bjørn»

«Jenter som meg» er på 206 sider. Den finnes også som e-bok på Bookbites. Jeg synes du skal gi den en sjanse. Og jeg skal bli bedre til å uttale folk sine navn rett. (Men klarte jeg å skrive Yunus sitt navn rett? Nei! Rettet nå.)

Nominert til uprisen 2025: Jenter som meg | Foreningen les

Boka er med på høstens tXt-aksjon.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Fumbler av Nina Borge

Om Fifa, forelskelse og fattigdom

Outlaster en flott bok om gleden med gaming, CS GO, og hvor krevende det er å leve med angst. Nå er «oppfølgeren» her, det handler om Emil denne gangen, og den klarer det samme kunststykke, en perfekt blanding av alvor og underholdning.

Emil er en fyr midt på treet på ungdomsskolen, ikke blant de mest populær, men heller ikke en som har falt utenfor. Han har bestekompisen Sondre, og Rikke som har kjent Sondre siden barneskolen. De har sittet sammen på bussen gjennom hele ungdomsskolen. Men nå er ting i ferd med å forandre seg.

Det sliter på Sondre og Emil sitt vennskap at Emil aldri er med på noe, selv Fifa-spillingen er vanskelig for Emil fremdeles kun har den gamle Xboxen. Sondre har derfor begynt å spille med andre, og han er flink. Emil sin mor har gått arbeidsløs i et halvt år, og det merkes nå. De har tak over hodet, mat på bordet, men bare så vidt. Han har ikke råd til å reise på fotballturneringer, gå på kino og iallfall ikke en ny Xbox. Men Emil tør ikke si det til noen. Sondre tør ikke si til Rikke at han er forelsket i henne, han blir bare rar rundt henne. Emil prøver å hjelpe, men det er noe i ham som ikke vil at Rikke skal bli sammen med Sondre. Rikke er selv frustrert over at de to gutta har sluttet på fotballen og bare gamer.

Så blir Sondre invitert til Fifa-turnering med de populære, Emil og Rikke får også komme. Det blir litt av en kveld. Noe skjer når Emil og Rikke er alene på verandaen, og så viser det seg at Fifa-turneringen har en pott som alle spillerne må betale til, 300,- kroner. Emil har ikke de pengene. Hva gjør han nå? Og hva skal han si til Sondre om Rikke?

Fattigdom er et problem. I Norge er det slik at du nesten uansett har tak over hodet og mat på bordet. Så du klarer deg nå, men når alle krefter brukes på nå er det vanskelig å få det bedre for det er ingen mulighet å planlegge fremover. Nesten alt koster penger, uten dem er det vanskeligere å gjøre som alle andre, det er lett å falle utenfor.

Fifa-kampene er spennende skrevet, det er realistisk om fattigdom, og forelskelse, vel, da blir det fort drama.  Og jeg liker godt at folka i bøkene er ikke bare snille eller slemme, de gjør dumme ting, de gjør flotte ting, de er mennesker.  En god historie fra din hverdag, skrevt rett på sak, med mer samtaler og tanker enn skildringer. Perfekt for en ny generasjon lesere.  

Boka er på 166 sider og er gitt ut av Gyldendal. Du finner den som e-bok, og du kan snart strømme den, på Allbok.no. Papirboken dukker opp på et folkebibliotek nær deg snart. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

På vei mot toppen av Angie Thomas

Bri er født på feil side av byen. Fattigdom, dop, gjengoppgjør, her er vanskelig å få et godt liv. Som liten jente mistet hun faren, Lawless, rap-legenden, som stod foran sitt store gjennombrudd da han ble skutt ned og drept i et gjengoppgjør. Det har preget henne, og alle rundt henne: Moren til Bri havnet på kjøret, tanten ble gjengmedlem, Trey og Bri ble plassert hos besteforeldre og nå, år etterpå, prøver de fremdeles å få livet tilbake på rett kurs.  

  

Bri er ei jente med mange, store følelser: 

Glede: Musikk, ord, rytme og sang kan gjøre en drit hverdag fantastisk! I Ringen battles det, en ordduell hvor du både må overbevise publikum med egne ferdigheter med ord, men også gå i strupen på din motstander. Når ordene flyter og rimene seiler hun av sted på rytmer. 

Kjærlighet: Til moren, broren, til vennene Malik og Sonny, til tanten, til nabolaget, til hiphop. Det er mye kjærlighet her. Men Malik, er han noe mer enn en venn? Og hvorfor er hun blitt så interessert i irriterende Curtis Brinkley fra bussen? 

Sorg: Å vokse opp uten en far gjør livet vanskeligere ikke bare for Bri, men hele familien. For henne er det også sårt å ikke ha ham her når han er så lik henne. Hun vil ikke bli rapper på grunn av ham, men for hun er som ham. Hvordan kan hun unngå å ende opp som ham? 

Frykt: Moren forlot Bri da hun var fem, dumpet hun og broren hennes hos besteforeldrene og druknet sorgen sin med dop i åtte år. Det sitter i henne. Hun er redd moren skal begynne å bruke stoff igjen, hun sliter med å stole på henne, sliter med å stole på andre. Hvordan kan hun få tillit til moren? 

Sinne: Frykt fører til sinne, du kan ende opp med å såre andre, og det gjør Bri. Men temperamentet hennes kommer også fra at hun er smart og gjennomskuer urettferdighet. Bri har fått muligheten å gå på en bedre skole utenfor nabolaget sitt. Der ser hun at sikkerhetsvaktene på skolen hennes alltid velger ut fargede i sikkerhetssjekkene, at hvite jenter slipper unna med frekke kommentarer, mens hun blir sendt til rektor. Så en dag får hun nok! 

• 
  

Men mange, store følelser, det er en oppskrift på drama, og dramatisk skal det bli! 

Moren drømmer om hun skal få seg en skikkelig utdannelse, Bri drømmer om å bli rapper. 

Når opptreden i Ringen tar av, når hennes problem med sikkerhetsvaktene eksploderer, klarer Bri holde hodet kaldt? 

  

Det var bra dette. Virkelig bra. Boken hadde meg fra den første battlen til Bri. Jøss! Det var en heftig duell! Fysisk, pyskisk intenst! Dette er aktuelt. Skremmende aktuelt. Les også The hate U give us av samme forfatter. 

  

Her er forfatteren gjør rappen fra åpningen: 

  

Forfatteren snakke om hvilken musikk hun er inspirert av: 

Gyldendal ga ut denne boka som er på 446 sider og den finnes også som e-bok på Allbok. Den er med i leseaksjonen txt 2020: Drømmer: https://txt.no/bokene-i-txt-2020/ 

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek 

  

PS: Nysgjerrig på norsk Hip-Hop: Den første av, tre tegneserieromaner om norsk hiphop på nitti-tallet: https://ungdomsboka.blogspot.com/2012/06/drabant-av-yvind-holen-og-mikael.html