Utbryterne av Nina Borge

2075: Forurensing og feminisme har forandret Norge. Luften kan ikke lenger pustes uten pustemasker og menn blir betraktet som en laverestående art og er sperret ute fra det gode selskap. All makt ligger bak murene til kvinnenes redutter.  Der styrer kvinnene effektivt samfunnet og fremskrittet, mens på utsiden lever mennene i sykdom og fattigdom, utelukket fra utdanning og mulighet til å påvirke styret.

Boken begynner med et bang! Et genialt forskerteam, med uvurderlig hjelp av 17 år gamle Carla, har forsket fram en formel som kan brukes til å rense luften. Lite vet de at utenfor har Noah  fått i oppgave av mennenes frigjøringsfront å sprenge hull i muren inn til kvinnene. Samtidig legger regjeringen i Norge sine egne planer med formelen. Det hele blir en spennende reise hvor både Carla og Noah lærer at ikke alt er slik de trodde.

Dette er en dystopi, en historie fra en fremtid hvor våre problemer i dag er satt på spissen. Men også en historie som speiler vår fortid, damer fikk ikke, i mange, lange år, delta i samfunnet.  Denne ideen med krig mellom menn og damer husker jeg fra «Gender Wars», et glemt dataspill. Jeg kjøper nok ikke tanken at menn og kvinner er så forskjellige at vi danner egne samfunn, og jeg tror ikke helt på historien. Det viser seg at alt er ganske likt nå: Det er mange menn i reduttene og mange kvinner lever utenfor murene. Det pustes masse uten pustemaske. Carla, en sterk, brilliant forsker blir raskt til en jente som må reddes. Den farlige aggresjonen i menn som førte til maktskiftet som Noah viser sine frustrasjoner blir i beste fall bare litt søtt. Ungdomsbøker er best når de får være ville og nådeløse, denne er for tam.

Men ungdommen liker denne bedre enn meg. Boken er tross alt nominert til uprisen: https://uprisen.no/de-nominerte-er/. Det skjer noe hele veien, det er mye mer handling her enn verdensbygging. Det skjer noe hele veien til Oslo, noen blir tatt til fange, noen blir skadet, det blir redningsaksjoner og angrep. Det er flere gode scener her, spesielt der vi får sett hvordan mennene krymper seg i møte med damer, hvordan de ydmykes. Det gir gutter og menn i dag en liten følelse av hvordan damer har det, og har hatt det.  Boken veksler mellom at Carla forteller og at Noah forteller. Jeg liker en sånn fortellermåte, det er en av bøkene sin store styrke å vise folk fra innsiden og fra utsiden, hvordan de oppfatter en situasjon, og hvordan så noen andre oppfatter samme situasjon.

Det er i det hele tatt flere gode ideer her, men satt sammen så ble de ikke en god bok.

Boken er på 361 sider og er gitt ut av Gyldendal. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

@ally_trip av Katrine Lekang

"En "Sofies verden" for klimasaken"

Lyst å reise verden rundt? Du kan fremdeles. I en bok kan du reise uten fare med god samvittighet. Og i @ally_trip er det litt av en reise du får bli med på!

Instagramkonto: https://www.instagram.com/ally_trip/

Aleha og Lyder har vokst opp i Bergen med en travel professor til far og ingen mor. De går nå på videregående, begge har sine styrker og svakheter. Boka begynner med familien sin tradisjonelle påskeeggjakt, en jakt som blir stadig vanskeligere. Faren ser at barna hans snart er voksne og bestemmer seg for å gi dem en overraskelse for å hjelpe dem inn i voksenlivet: Ett år betalt reise på kryss og tvers over hele verden

Men det er ingen ferie. Faren er opptatt av miljøproblematikk og dette er en dannelsereise i klimaendringer. De reiser til forskjellige land, USA, Grønland, Kiribati og mange flere hvor de lærer om problemene miljøforandringen gir landene. Regnskog som forsvinner, øyer som oversvømmes, vannmangel, hetebølger. De treffer forskere, frivillige, ingeniører og andre som lever med problemene nå. Det er mange som prøver å gjøre verden bedre, men flere som forbruker.

Her er mye fagstoff, men det skrevet lettere og mer underholdende enn i en fagbok. Etter de tyngste "forelesingene" kommer det heldigvis oppsummeringer i form av reisebrev, skrevet med en annen tone og font. Boken prøver å ta med seg også motforestillinger fra klimaskeptikere, men er, som de fleste forskere i verden, allerede overbevist at klimaforandringen skjer, og de skjer fort. Alt henger sammen, vi er en klode. Denne boka får deg til å forstå det.

Du kan ikke reise fra deg selv. Aleah og Lyder mistet sin mor som barn og særlig Aleah bærer med seg et mørke som av og til truer med å sluke henne. Psykisk sykdom er vanskelig å se, det er ikke bare å ta seg sammen. Så det er to store samfunnsproblem som skildres i boken, både miljø og psykisk helse. Et blikk utover for å ta innover seg de store forandringer og et blikk innover for å godta seg selv. Ambisiøst, boken er nok bedre på fakta enn følelser.

Det er en del blomstrende beskrivelse, stemning og lite action. En type lesere vil elske denne, andre typer vil ikke like den. En "VSCO-bok" med et ungt blikk på verden, det er ungdom som forteller, ungdommen som gjør. Ikke all slang sitter like bra, ikke alle samtaler føles naturli,g men selve stemmen, verdiene og blikket på verden er et ungt menneske sitt! 

Jeg anbefaler å ha Instagramkontoen til @ally_trip oppe mens du leser, der finner du stemningsbilder til stedene de besøker, samtidig som det også er bilder av funn de gjør. Det myker opp de lengste forelesningene. 

Du finner den som ebok i Allbok. https://www.allbok.no/

1. Last ned appen Allbok på nettbrettet eller telefonen din. Appen finnes både på iOS (Appel) og for Android (Nesten alle andre). Eller logg deg inn i nettleser på nettsiden: https://www.allbok.no/

2.  Registrer deg på Allbok: https://www.allbok.no/signup/new. Så logger du deg på app og legger inn ditt lånekort og PIN registrert. PIN er ofte fødselsdag + måned, DDMM. 3. mai blir 0305

3.  Lån bøker.

Du kan få hjelp direkte av Allbok her: https://support.allbok.no/hc/no

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Slutten av Mats Strandberg

Pushing through the market square,

So many mothers sighing

News had just come over,

We had five years left to cry in

News guy wept and told us,

Earth was really dying

Cried so much his face was wet,

Then I knew he was not lying

-          5 years, David Bowie

Det endelige punktum settes 16. september, klokken 0412. Da er alt slutt. En komet vil utslette hele jorden og alle som bor her. Det er ingen siste desperate redningsaksjoner, ingen vågale hopp i tid eller rom, ingen helter eller guder som kan redde oss. Dette er slutten.

Dette er historiene til Simon og Lucinda de siste 5 ukene verden eksisterer.

Simon sin fremtid forsvinner før verden ender, den forsvinner med Tilda, ex-kjæresten, blir hun funnet drept. Hun slo opp for “å bli 100% fucked up”, og bare la alt skli ut. Politiet har viktigere prioriteringer nå som verden snart er borte, men det ryktet sier at Simon gjorde det. Så han klamrer seg til minnet og vil finne ut hvem som drepte Tilda før alt er slutt. 

Lucinda hadde ingen fremtid fra før av, hun lå kreftsyk og isolert. Nå som ingen andre heller har en fremtid, og den tidligere bestevenninnen Tilda er funnet død, våger Lucinda seg ut i verden igjen en siste gang. 

Sammen må de to prøve å finne sannheten bak Tilda sin død, og sammen må de godta at dette er virkelig slutten.

Menneskeheten går her ut med en verdighet jeg ikke helt tror på. Desperasjonen, fortvilelsen, sorgen, alt det som lurer under den tynne hinnen av sivilisasjon, kommer ikke skikkelig fram. Jovisst, det blir nevnt av fæle ting skjer, men det bare nevnt. Det jeg fikk vondt i magen av var hva ville jeg gjort om dette var sant. For deg som synes at “jorden går snart under” er en morsom ide for en bok. For deg som vil ta et dypdykk i hva som skjer når verden går under, les “Veien” av Cormac McCarthy. 

Boka er på 524 sider og er gitt ut av Kagge forlag. Jeg fikk den i posten, takker og bukker. Den finnes også som ebok i Ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Her er et utvalg bøker om verdens undergang: http://ungdomsboka.blogspot.com/2012/11/verdens-ende-og-videre.html

Enkebyen - de bortførte av Thomas Enger

TL;DR: Det blir skikkelig spennende når Stella (16)  kommer fram til Enkebyen!

Thomas Enger skriver krim for voksne og skikkelig populære ungdomsbøker. Den første, Den onde arven, var en overnaturlig thriller, den andre, Killerinstinkt, et rettsdrama. Nå har han skrevet en ny bok, Enkebyen, satt i en fremtid der mye har gått galt.

Hvor vi er, er litt uvisst, men det er her i nord. Verden er ikke som nå. Vi er blitt for mange på planeten. Klimaet er ustabilt så store værforandringer har drevet folk på flukt. Dette har ført til flere kriger, i Stella sitt land har det vært en krig mot Storkoalisjonen og en annen om vann, kalt Vannkrigen. Det blir ikke fortalt så mye om hva som har skjedd, hovedpersonen nemlig vokst opp i en liten bygd kalt Gravdal og sett og hørt lite til verden utenfor. Hun har sett far og bror reise ut i krigen, og bare faren komme tilbake. Hun har sett moren reise ut på 14-dagers skift til Enkebyen og komme hjem mutt og stille. De stadige flommene har utarmet jorda og gjort det vanskelig å livnære seg i Gravdal.

Historien begynner dramatisk, demningen brister og en flom feier gjennom bygda. Den feier ikke bare med seg folk og hus, den feier med seg fremtiden der for mange, inkludert Stella og faren. De to, og mange andre overlevende etter flommen, legger ut på en strabasiøs ferd mot Enkebyen hvor de håper på en ny start. På ferden lærer Stella og de andre fort på den harde måten at verden utenfor har blitt nådeløs.

Fremme i Enkebyen lærer Stella mer om hvordan verden er blitt, men hun får også en hverdag som handler om mer enn å overleve. Hun får seg venninner, begynner på skole og hun får øynene opp for Cyto. Han er fra Gravdal, var i krigen med broren hennes og reddet henne fra farer flere ganger på veien hit. Hun innser at han er ganske kjekk og det oppstår varme følelser.

Enkebyen har fått navnet sitt etter sine Eternity-klinikker, på folkemunne kalt dødsfabrikkene. Her begår folk frivillig selvmord for å sørge for at familiene sine får et bedre liv. Det er et av mange tiltak for å få ned folketallet i verden, andre tiltak er sterilisering. Men ikke alle tiltak er frivillige. Venninnene Alhena og Cursa innvier Stella i en hemmelighet, kvinner blir bortført og drept i Enkebyen. Hvem står bak, og hvorfor? Sannheten vil ryste deg.

De to-tredje-delene av boka som foregår i Enkebyen er virkelig spennende. En storby omgitt av murer med store flyktningleirer utenfor. Den er konstant overvåket med soldater og droner og den skjuler en mørk hemmelighet. I denne delen er historien en god, god blanding av en ukjent verden og en vanlig hverdag. Men begynnelsen av boka er hverken nok annerledes til du blir nysgjerrig eller nok kjent til du kan leve deg inn i handlingen. Jeg tror mye ville gjort dersom det var en ekte norsk bygd med innbyggere med norske navn, slik som “I morgen er alt mørkt”. Men hold ut, når de kommer fram til Enkebyen blir det virkelig bra!

Boka er utgitt av Capitana og er på 319 sider. Den finnes også som ebok i Allbok. En av fem bøker nominert til årets Upris: https://uprisen.no/ Den er med i  leseaksjonen txt 2020: Drømmer: https://txt.no/bokene-i-txt-2020/ 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Kaptein Nemos testamente av Johan B. Mjønes

En eventyrlig roman om en av litteraturhistoriens mest kjente øyer, Lincolnøya. Kanskje du drar kjensel på navnet om jeg nevner bøker som “En verdensomseiling under havet”, “Den hemmelighetsfulle øya” eller “Kaptein Grants barn”? Alle disse bøkene, skrevet av franskmannen Jules Verne, har denne øya til felles.

De har vært gjennom mye til å være så unge, de to søskenbarna Leif og Paul på 17 år. I første boka, Død manns kiste, drev de med livsfarlige vrakdykk og kom over en mørk familiehemmelighet. I bok to, Blodspor i Klondike, var Leif alene i villmarken i Alaska og kom over et oljeselskap sin skitne hemmelighet. Nå i den tredje og siste boken har Paul satt seg i fore å finne en øy som bare finnes i romaner, Lincolnøya, en øy kjent for sine hemmeligheter. Det kommer ikke helt ut av det blå dette, det viser seg at Paul fant et spor som ledet mot øya under vrakdykkingen i Mistfjord.

Han legger ut på reise alene og etterlater seg bare vage spor til kjæresten Unn. Hun vet at han dro til Chile, men alle spor forsvinner der. Hun trenger hjelp og finner den hos Leif. Leif overlevde strabasen i Alaska, men marerittet er ikke over. CorpOil har saksøkt ham for 10 millioner for æreskrenkelse, Leif har ingen konkrete bevis for det han så og opplevde. Hun som har det, Anouck, er gått under jorden. Men han skylder Paul livet, og sammen med Unn drar han til Chile for å finne søskenbarnet

Boka veksler mellom Paul som har havnet på en ukjent øy uten mat, drikke eller verktøy og hans kamp for å overleve og Unn og Leif sin jakt etter Paul. Etterhvert må også øya gi slipp på sine hemmeligheter, og hvilke hemmeligheter det er!

Dette er så enormt spennende hele tiden at du er helt utslitt etter å ha lest ferdig boka. Imponerende! Jeg har forståelse at alt skulle henge sammen i denne siste boken, men jeg skulle nok ønske at hele CorpOil /Anouck-saken fra forrige bok var blitt avklart da. Det blir litt for mye mas om det som heller kunne blitt brukt på historien om øya. Men jeg liker at til tross for alt eventyret så ligger det et alvor i bøkene at vi må ta vare på naturen rundt oss, og for vår egen del. Det kommer fram en del kloke tanker her. Og noen advarsler.

Det har vært mange miljøbøker her i det siste. Så leser du først denne, fra nåtiden, om våre miljøproblem, så Lars Mæhle sin nærfremtidsthriller Bouvetøya 2052 om fremtidens enda verre problem og avslutter med Kildens tjener som viser hvor galt det kan gå, vel, så er du definitivt motivert for å gjøre en innsats for miljøet.

Boken er på 215 sider og er gitt ut av Aschehoug. Den finnes også på eBokBib som ebok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Kildens vokter av Emma Itäranta

“A beginning is very a delicate time.”

-       Dune av Frank Herbert.

“Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne”, sa kvinnen på platen. “Historien har ingen begynnelse eller slutt, det finnes bare hendelser som mennesker gir form av historier for å forstå dem bedre … Og for å fortelle en historie, må man velge hva man lar være å fortelle.”

-       Kildens vokter av Emma Itäranta.

Dette er to svært forskjellige framtidsvisjoner. Den ene er en klassiker inne science-fiction, filmatisert, lagd dataspill av, lagd tv-serie av. Den andre er den finske forfatteren Emmi Itäeanta sin debut roman. “Dune” er en rom opera satt langt inn i en fjern fremtid, “Kildens vokter” er satt til en nær fremtid på jorden.  Men begge historiene handler om noe av det viktigste som finnes. Vann.

Vi lever på den blå planet. Mer enn 70 % av jordens overflate er dekket av vann. Vi mennesker består av opptil 60 % vann. Men vi tar vannet for gitt,vi som lever i en overflod av det. Vi tenker ikke på hvor mye vann vi forbruker daglig (estimat fra 130 til 200 liter). Hva visst alt dette vannet måtte hentes og bæres hjem? Det er snakk om når oljen tar slutt,men hvor mye verre er det ikke å mangle vann?

Jeg fikk min oppvåkning med (http://ungdomsboka.blogspot.no/2009/09/dune-hvordan-dataspill-frte-til-lesing.html). Denne boka kan være din oppvåkning.

“Kildens vokter” er en dystopi. Klima har forandret seg. Det finnes ikke lengre vintre. Det er alltid vannmangel. Verden er nå styrt av militære som har tatt makten, ikke folkevalgte som har fått makten. I denne verden får vi en historie satt en liten bygd i det som i dag kalles Finland. Utenfor bygda bor en te-mester, i lære hos han går hans datter Noria, hovedpersonen. Når faren viser Noria den skjulte kilden i fjellene begynner romanen virkelig for meg. Skildringene av det under som er vann er virkelig vakre.

Men verden forandrer seg stadig. Ingen lever evig og etterhvert ser Noria at hun ikke kjenner samfunnet rundt seg. Hun har levd privilegert og forstår ikke hvor desperat samfunnet trenger vann. Når en beskyttende hånd som er holdt over familien forsvinner finner hun ut hvor nådeløst samfunnet kan være. På toppen av det hele finner Noria og venninnen Sanja noen blanke disker i plastgraven som kan inneholde informasjon fra tiden før. Men hvordan hente den ut?

Det er spennende å oppdage en ny verden. Det skumleste er det som ikke sies. Det som ikke vises. De dørene i bygda som får enn blå sirkel malt på seg går alle utenom. Sirkelen står for vannforbrytelser. Folkene som bor bak døren forsvinner, ingen vet hva som skjer, ingen spør, vannforbrytere omtales ikke mer. Boka har også mange aha-opplevelser. Det blir beskrevet noe fra vår tid sett med fremtidens øyne. Plastgraver. Vannbluss. Så plutselig tenker du, jammen, det er jo ... Og kanskje er det det som gjør det største inntrykket. En verden så lik, men allikevel så fjern fra vår egen verden. Savnet av vinteren. Hva skjedde egentlig med vår verden?

“Hva man lar være å fortelle”, se der er spenningen og frustrasjonen i denne finske romanen.

Det å lese en historie. Det å forvente en historie. Det å få noe annet. For her er det mye som ikke blir sagt, du kan la det frustrere deg, eller du kan tilpasse deg historien. Den er mindre enn du tror, men den rommer mye mer.

Boken er gitt ut på Gresvik forlag. Den er på 250 sider. Boken er valgt til å være høytlesningsbok i høst under nordisk litteraturuke: http://bibliotek.org/no/aarets-litteratur-og-tema/aarets-litteratur/kildens-vokter/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

En kuriositet.

I vår verden selges også vanlig vann dyrt. Vann fra springen tappes flotte flasker og gis elegante navn. Et slikt fancy flaskevann heter Veen og er finsk. Veen waters har tatt navnet sitt etter vannånden Edo Veen fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Jeg spurte fint om å få en p.g.a. av etternavnet mitt, og fikk noen flasker. Vet du hva? Det smakte som vann.

Bouvetøya 2052 av Lars Mæhle

Dyster klimathriller fra fremtiden.

– Det er heilt essensielt at alle menneske blir klimavaktarar, sa John mens han fekta med hendene. -- No. Og ikkje om ti eller tjue år. Handlar vi ikkje straks, vil temperaturauken på 2000-talet bli 6 gradar før hundreåret er omme. Og veit du kva som skjer da?

–  Nei?

John drog fingeren over halsen.

–  Game over, Gaia. Finito. Kaputt.

Roland hugsa korleis nakkehåra hadde reist seg.

Jorden 2052: Vi har ikke klart å stoppe miljøutslippene, verden opplever stadig hyppigere ekstremvær, havet stiger, snøen smelter. Klimaflyktningene søker mot tryggere land. I nord har Norge, Danmark og Skottland gått sammen for å danne Oljetrianglet. Med korrupte politikere i lommen på store selskap satses fremdeles på oljeutvinning. Klimasaken er forbudt å diskutere her. Ikke alle respekterer forbudet, en politisk gruppe kalt Klimavoktere jobber mot regjeringen og mot videre oljeutvinning og klimagassutslipp. I Oslo treffer vi Roland Makowski, en Klimavokter hektet på syntetiske minner. For i 2052 er menneske og maskin enda nærmere hverandre, folk har skjermer operert inn i hånden, VR-teknologien kan gi deg opplevelser bedre enn virkeligheten. Nettet den eneste kanal som når hele verden og det eies av kineseren Wu Lo. Han har snart premiere på sitt nye realityshow, “Bouvetøya 2052”. På denne øya, det mest øde stede i verden, skal fem deltagere fra fem verdensdeler samles. En smart, en sterk, en sosial, en som ser og en ukjent. Fire av dem er kjente, hvem er den siste, hvem er jokeren?

Hjernen. Kathrina Qog frå Filippinene.

Goliat. Samuel Briggs frå USA.

Strategen. Manuela Traore frå Mali.

Auget. Greg Marshall frå Australia.

Jokaren. ? frå ?

Hele Nettet, hele verden, vil se dem kjempe om en gigantisk pengepremie foran kamera plassert over hele øya. Men de må også samarbeide. Dette skal speile verdens situasjon. Du må være sterk nok til å overleve et stadig vanskeligere klima.  Men for hele menneskeheten sin del må du også kunne samarbeide. Så showet blir en spennende blanding av dueller og lagarbeid. Du går fra scener med issverddueller med den siste isen fra Arktis til rapportskriving om mulige løsninger for klimavennlig boligbygging. I tre dager skal showet vare, så er det slutt. Det blir fort tydelig at alt ikke er som det skal være på showet…

Boken balanserer mellom å underholde med en spennende historie og å undervise i klimautfordringen. Jeg synes det blir for mye faktastoff. Dette kunne blitt med litt omarbeiding blitt en fantastisk faktabok. Det kunne blitt et drivende dataspill som lærte deg om klima og hvor galt det kan gå. Men som fortelling brytes historien for mye av alt det viktige forfatteren vil si. Men den er på ingen måte mislykket som roman. Den har for eksempel mange flotte, korte setninger som setter scenen, som du tenker over et øyeblikk ekstra før du leser videre. Den har bare ikke tatt den formen som ville løftet den fra bra til fantastisk.

Boken er på 328 sider og er gitt ut av Samlaget. Den fikk jeg på det fantastiske arrangementet ”Fagdag om ungdomslitteratur og formidling”. Den finnes også på eBokBib som ebok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS

Klimaproblematikk er vanskelig. Når det virker umulig å melde nøyaktig hvordan været skal bli om en uke, hvordan kan da forskere klare se 50-100 år inn i fremtiden? Det er så mye tall, så mange tolkinger at det er vanskelig for vanlige folk å forstå materialet. Det finnes en liten gruppe som hardnakket påstår at det ikke er menneskeskapte klimaforandringer, mens det store flertall av forskere mener det bevist. Av og til har et mindretall rett, av og til har en person en ide som snur oppned på verden. Men som oftest viser det seg at flertallet har rett

Det kan også ses på denne veien: Dersom det skulle vise seg at mennesket sine utslipp ikke har så mye å si for miljøet, vel, så har vi brukt en del ressurser på å forurense mindre, vi kan føles oss litt lurt, men verden har ikke blitt en verre plass. Men dersom det så er slik at vi skiter i eget rede, at våre utslipp gjør vår klode mindre beboelig, og vi ikke gjør noe med det, vel, da venter harde tider.

Les mer om klimaproblematikken her

http://larsmahle.no/nyheter/bouvetoya-2052-framtidsthriller-om-klima/

Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes

Mellom villmarken sine største farer og sivilisasjonen sine verste sider står 16 år gamle Leif som bare prøver å overleve.

Det hele begynner med Leif som skal delta i verdens tøffeste hundesledeløp, Iditarod i Alaska. Det går fra Anchorage i sørøst til Nome i nordvest. Underveis i løpet blir han og hundene overrasket av en vanvittig storm som driver dem av sporet og nesten i graven. Der ute i villmarken, med vinden ulende rundts seg og snøen som blinder øynene finner Leif ut hvor lite mennesket egentlig er. Og fremdeles er boken knapt kommet i gang. Videre får du, spionasje på miljøødeleggende oljeselskap, forelskelse, brutal tortur, hopping fra isflak til isflak for å unnslippe droner, forfrysninger og en spennende dragkamp mellom det ville og det tamme.

Boka har flotte naturskildringer, naturen er kanskje den egentlige hovedpersonen i boken. Den beskriver kampen mot naturkreftene, som stormen, kulden og ville dyr. Men også kampen for naturen, mot firma som ødelegger miljøet, forsterker klimatrusselen og hjelp til de som lever i pakt med landet.

Denne boka har mer spenning per side enn de aller fleste ungdomsbøker jeg har lest. Det skjer noe konstant.. Det er imponerende hvordan du blir sittende med hjerte i halsen, helt ytterst på stolen og febrilsk blad deg fra side til side gjennom hele boka uten å bli lei.

Leif og søskenbarnet hans Paul var også med i forrige års tXt-aksjon i boka Død manns kiste. Da handlet det om dykking og hemmeligheter. I denne boka treffer vi bare Leif. Dersom du som jeg lurer på hvor Paul er, så tipper jeg at vi finner det ut i neste bok, Kaptein Nemos testamente til høsten.

Blodspor i Klondike er med i årets txt-aksjon, den er 177 sider lang og er gitt ut av Aschehoug. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS:  Nome var målet til en av de mest legendariske hundespannturene i 1925. Difteri brøt ut i den vesle byen og den eneste måten å få inn serumet var med hundespann. Nordmannen Gunnar Kaasen med lederhunden Balto i front var den som ankom Nome med serumet, etter mer enn 150 hundespann hadde deltatt for å få fraktet det fram. Blant dem var Leonard Sappala med sin lederhund Togo som gjorde en kjempeinnsats. Leif har to hunder oppkalt etter disse to lederhundene og en spesiell hund til, kalt Buck etter hunden med samme navn i Villmarkens kall av Jack London.