Vulkan av Zakiya Ajmi

Alt er nytt att for Anna. Ny plass å bu, ny skule å gå på og kanskje nye venner. Det er berre ho og mora, men mora slit såpass at det er eigentleg berre Anna. Ho hadde ein far. Han er framleis der ute, og han har rett på samvære annakvar helg. 

«Alle heldt pusten. Til og med dei små. 
Alle tenkte på ein sint mann. Alle hadde ein som ville hente dei heim. Som ville vise dei, som ville knuse dei, som ville forandre seg, som sakna dei, som framleis elska dei, som angra, som ikkje kunne forstå kvifor han ikkje kunne få ein siste sjanse. Berre ein aller siste sjanse. Som skreiv at han ville finne dei, som skreiv at han ville drepe dei, at han elska dei, at han angra, at han skulle få dei til å angre, at han ikkje forstod kva som gjekk føre seg, at han forstod alt saman no, alt han hadde gjort gale, at han var ein tosk, at han ville slutte, at han var annleis no. 
Så opna døra seg.» 

Anna hadde Thomas. 

Anna har no Chili. 

Anna vil ha Idris. 

Men alt Anna har opplevd, og det er ikkje lite, set spor. Ho omgjev seg ikkje alltid med folk som vil henne vel, og det er ikkje alltid ho handlar klokt. Ho har ein sint far, ei vill venninne og ingen veit kva Anna har opplevd før. Det er heftige dette, historia har ein god beat. Nokre gonger berre er ho her og no, er berre bevegelse og kjensle. 

«Det er nesten ein melodi. Mjuke dump, harde slag, gummisolar som tråkkar mot asfalt. Og pusten hans. Små korte, presise støytar. Ville hopp, små steg, utstrekte armar og piruettar i fritt fall. Når han går på hendene på muren. Når han står stille på tåspissane og liknar noko vinden kunne ta med seg. Så skjør. Og så sterk, når han neste sekund saksesparkar seg ned på bakken» 

Andre gonger er det meir, som historia kvifor kjem Anna og mor rett frå krisemottak. 

«Om eg ser han igjen …» sa Thomas. Det knaka i kjeven hans, og dei smale skuldrene hans stivna.  

«Om eg ser han igjen, slår eg han ned.» 

«Bra», sa eg 

«Og kastar han ut av vindauget og stikk ein kniv i dei stygge, små auga hans og vrir han rundt til blodet renn som tårer nedover kinna hans, og tar kniven ut att med auga på tuppen som oliven på ein gaffel.» 

«Hm», sa eg 

Les ei forelsking , les ei forferding, les Anna si historie og håp at ho kjem forbi fyrste kapittel. Du kan oppleve verkeleg vonde ting utan å knekke, men det gjer dei ikkje mindre vonde. Dette er ei dansk storbyhistorie frå røynda, om kjærleik. Kjærleik kan kome i så mange former, og Anna opplever mange av dei formene på få dagar. Spenninga ligg i om det kan gå godt, for det er ikkje alltid det gjer det. Denne boka var nydeleg. Unn deg ho. Denne boka var forferdeleg. Våg deg på ho. 

 

Boka er på 156 sider og er på nynorsk.  

 

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek 

Dragens øye 3: Fanget av Cha Sandmæl

Bok en, Forrådt, var svik og flukt: 
Askealvene lever i storslagne byer under jorden. I en av dem lever lille Kha. Hen er ofte syk, og en desperat mor utfører et ritual i et forsøk på helbreding. Det går ikke bra. Kha vokser opp med sine søskenbarn og hen blir en dyktig magi-utøver. De tre kommer fra en mektig slekt og det forventes at en av dem en dag skal lede familien. Etter endt læretid gjenstår testen ved Månebrønnen. Det blir en ny katastrofe for Kha. Alene flykter hen til overflaten. Hvordan skal det nå gå?  
 
Bok to, Angrepet, var jakt og kamp: 
Kha og Ranja har mektige fiender. Fiender som ikke gir seg med å fordrive, de må drepe! En fiende av en fiende blir gjerne en venn, og bok to er en lang kamp i et flott landskap. Med nye allierte blir det kjemping til lands og til vanns og i lufta med! Mye store følelser, noen overraskelser og en ny slutt på kanten av stupet 
 

Bok tre, Fanget, er sniking og skjuling: 
Kha og Ranja er på sporet av en gjenstand som kan hjelpe dem å kaste av seg sin forbannelse. Det leder dem inn i Bergavin, byen til drakedreperene. Bjarti og Lyra leter også etter noen. Han, den store røde dragen, hun Kha. Hvem finner det de leter etter? Og hva skjer da? 
 
Denne fortellingen føles som mange episoder satt sammen til å bli en historie. Det er flotte scener her, fra lange sekvenser med sniking i dragedrepernes by til plutselige, nydelige øyeblikk som magidelingen. Selv om det skjer noe nesten hele tiden, gis det litt tid til stemningsbygging, som den nydelige starten på boken, og den store halmdrakebukken som rager over husene i Bergavin. Selv om alt dette sydd sammen ikke blir så flott som enkeltdelene, stopper det ikke meg fra å glede meg til bok fire, for slutten er igjen en som stopper helt ytterst på stupet. Hva skjer nå? 
 
Bjørn Veen 
Gjesdal folkebibliotek 

Ordbok for overlevelse av Ingeborg Senneset

Tankelesing er en evne jeg ikke ville hatt. Det foregår mye rart inne i mitt hode, og jeg er sikker på jeg ikke er alene om det. Bøker er det nærmeste du kommer tankelesing, men det er tanker som er satt i system, som er blitt temmet før de leses av andre. Denne boka er skrevet nærmere ekte tanker, det gjør den villere enn noe du vanligvis leser.  

Tanker kan være tunge, glade eller rare, men de fleste bare flyr forbi, hele tiden kommer det nye. Men for noen går de vonde tankene aldri vekk. De er alltid der, plager, tvinger, vrir og vender. I denne boka får du lese sånne tanker. Ingeborg Senneset har vært modige nok til å vise fram hvordan det er å leve med tvangstanker, å slite med spiseforstyrrelse, traumer og vonde opplevelser. Det er heftig dette, for her skrives det uten filter. 
  
Den er lett å lese, for den bruker alfabetet som en måte til å skrive ut alle tankene. Det gjør at du kan lese den litt sånn du vil, du kan slå opp på hvilken som helst bokstav og bare begynne å lese dersom du synes det høres interessant ut: "Æ” for ærlig “H” for hold ut, du trenger ikke begynne med “A” og slutte med “Å”.  
Den er tung å lese, for når du er igjennom hele alfabetet har du også lest Ingeborg Senneset sin historie, hennes mange kamper, nederlag og seire. For dette er en sterk personlig fortelling om et vanskelig liv. Det er nakent og rått om livet som psykiatrisk pasient, om hvor vanskelig det kan være å bare leve. Men det er også inspirerende om å ville noe mer, om å jobbe med problem, om å stå løpet ut. 

Dette er en bok jeg har satt på hyllen «Livsmestring» på Gjesdal ungdomsskole. Fra Udir sine sider: 
«Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  
Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.» 

Bøkene på denne hylla kan brukes som verktøy (som Tankevirus-boka) eller historier som kan hjelpe, inspirere og trøste. Foreningen !Les laget denne listen over boktips: https://foreningenles.no/boktips-folkehelse-og-livsmestring 

Mange av bøkene på lista kan du se og høre meg eller Helene snakke om her:  
https://www.youtube.com/watch?v=KYVHAQyRs5Q&list=PLH9fPK-7Ap9V_jhm5I6hl4ET6H87GlSts

Boka er på 205 sider. Sidene er luftige og lettleste og her og der dukker noen stemningstegninger opp og gjør den enda “lettere” å lese. En bok som kan hjelpe noen med å forstå at de ikke er alene med tankene sine, og andre å forstå at det ikke bare er å ta seg sammen. 
 
Bjørn Veen 
Gjesdal folkebibliotek