Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten døden. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten døden. Vis alle innlegg

torsdag 12. februar 2026

Det hvite rommet av Jan Tore Noreng

Du kan sørge så dypt at du mister deg selv, at du visker ut skillet mellom fantasi og virkelighet. Mye kan skje når du ikke lenger helt vet hva som er virkelig.

Olivia har mistet moren. Faren flykter fra sorgen, flykter fra minnene og flykter nord. Olivia kjenner ingen her oppe, og faren surrer seg inn i en kokong av sorg. Isolert mister Olivia grepet på virkeligheten, litt etter litt. Eller gjør hun det?
  • Står det virkelig noen i hagen om natten og stirrer på huset deres?
  • Hva betyr de rare kommentarene under sminkevideoene hun drømmer seg vekk i?
  • Det hvite rommet, er det drøm eller virkelighet? Treffer hun sin døde mor der?
  • Stemmer det Olivia sier på aller første siden av boka?: 
«Det er sant at jeg drepte pappa. Det var i selvforsvar»
Dette er en bok du ikke kan stole på. En bok som kan komme til å hjemsøke deg.
 
Boka er på 186 luftige sider, du finner den også både som e-bok og som lydbok. På  nettstedet DenBoka, Det hvite rommet | DenBoka, virker ungdommen selv godt fornøyd med boka.
 

Med i årets tXt-aksjon.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 15. oktober 2025

Mia har forlatt chatten av Sanne Mathiassen

Det er snart jul. Overalt. Også på lukka avdeling der Mia er. Mia sliter med tvangstanker, det venner har trodd er «helt random tanker» sitter dypt og styrer livet hennes. Når det forferdeligste skjer legges hun inn. Dette er historien om Mia, om hvordan livet på psykiatrisk avdeling kan være og om hvordan livet med psykiske problem er for den som har det, og venner og familie.

Det var en heftig opplevelse dette å bli med inn i hodet, tett på Mia. Men det forferdeligste, å ha medvirket til et annet menneske sin død, det ble litt for heftig for meg.

201 sider, men en del luftige sider og innimellom noen sider med chat-logg gjør denne kjapp å lese. Finnes på Bookbites, som e-bok og lydbok.

Med i årets tXt-aksjon.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 19. april 2023

Kvil i fred av Peter F. Strassegger

Per heitte ein gut. Far hans sat heime og mor låg i grava, då guten gjorde vondt manneverk.  Vanskeleg på aude Jæren vart det for far og son.

Det er mest som teke frå dei norrøne sogene denne historia. Ikkje sjølve handlinga, den er heilt klart frå våre dagar ein eller annan stad på Jæren. Men måten soga vert fortald på, bart og aude som landskapet her i mars, kan minne om korthogde sagastil.

Per har hatt ei hard overgang til ungdomskulen. Han mista mora, faren fungerer ikkje og bestevenen er no ein av de verste mobbarane. Heime sit far. Etter mor gjekk vekk står alt stille der heime. Dei snakkar ikkje, far gjer ingenting. Så Per let alt fare, saman med en ny villbasse av ein kompis har han starta ei tradisjon, fredagssteling. Det byrja med tyggi, no går det i øl. Men når Per vert teken med ein ryggsekk med øl er det som noko lausnar, og snart rasar alt. Det er sterke krefter i eit ras, det kan for gå gale dette.

Her er godt skrevet om den fyrste rusen, det er eit spanande, men vagt, bakteppe med motorsykkelklubbar og historia visar fram alle dei som ikkje snakkar. Store kjensle, men smått med handlingar. Han skriv videre i si stil Strassegger. Temaet fenger, men eg er enda ikkje overtydd om forma gjer det. Men boka er kort, ho har lite skildring og det er aktuelle tema, så eg er spent på kva ungdommen sjølve seie. Men ho kunne hatt godt av noko humor, alvoret til tross. Sjølv de gamle sogene hadde det.
 
Førre bok er i same leie:
https://ungdomsboka.blogspot.com/2020/11/aleksander-den-store-av-peter-f.html
 
Boka er utgjeven av Samlaget, ho er på 128 sider. Du kan og strøyme ho eller lese ho som e-bok på for eksempel Allbok: allbok.no
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 8. mars 2023

Splintra av Hilde Myklebust

I «The voice» vert det heile tida snakka om at den som syng må overtyde lyttaren at dei meiner kvart ord. Det gjeld i høgste grad skriving, og «Splintra» fortel så altfor godt korleis det er å mista nokon.
Det heile startar lyst, med sommar, sol og snart ferie. Tiande klasse er slutt og fem vener, the fab five, har ein siste fest på stranda saman med resten av trinnet. Den kvelden endrar det seg noko mellom Are og Mia. Skal venskapen deira bli noko meir?

Hausten kjem og dei fem skil lag. Mia og Else flyttar på hybel, dei skal gå musikklinja. Jens og Halvor reiser og vekk
, og Are vert igjen i bygda. Med ny skule, hybelliv, kjekke gutar, musikk og song kjem Are i bakgrunnen, meldingane frå han gjer berre Mia litt dårlig samvit. Han vert noko som kunne skjedd. Gnisten dør ut.

Så finn Are ein kul, og som gutar flest gjer han ikkje noko med det før Mia tvinger han til å gå til legen. Så skjer alt fort, og hausten blir mørk. Men det er nokre lys for Mia. Ho finn ei eiga stemme i musikken, med songtekstar. Ho finn vegen tilbake til venskapet med Are med songskriving, og ho finn songglede saman med klassen, venninna Else og den kjekke andreklassingen Adil.

Her er mykje musikk. Mia er en av dem som høyrer tekst først i musikk, så då vert ein del songtekstar, og nokre dikt med. Meldingar, som det fort vert ein del av når så mykje skjer, er trykte som meldingar. Dette gjer at det er ei luftig bok, at det er plass til deg i ho, plass til alle dei store kjenslene. Men i omslaget finn eg verken musikken, sorga, venskap, kjærleik. Det er synd.

Boka er vakker, ho er vondt, her er fjellhøgt og daldjupt. Vanskelege kjensle er godt skrive: Sorga kjem så nær, forelskinga vert så stor, og utforskinga av grensa mellom venskap og kjærleik.

Det er greitt å lika triste bøker. Det er mange gode historier som ender vondt. «Romeo og Juliet». «Stormfulle høyder». «Love Story». «Titanic». «13 reasons why». I sorga er det rom for dei verkeleg store kjenslene.

Boka er på 287 sider. Ho er på nynorsk. Ho finnes som ebok. Det er Samlaget som har gjeve ho ut. Ho er og ei av fem bøker nominert til Uprisen: https://uprisen.no/nominerte-til-uprisen-2023/

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 4. august 2022

Sankingens tid 2: Tordenskyen av Neal Shusterman

Velkommen til en perfekt verden. En snill kunstig intelligens kalt Tordenskyen styrer verden og fordeler alle ressurser rettferdig, alle avgjørelser den tar er til et beste for alle parter og den holder øye med alle. Det eneste den ikke gjør er å ta livet av mennesker. For vi befinner oss i en framtid hvor ingen dør. Uansett skade kan du vekkes til live igjen, så god som ny. Når du blir gammel, kan du skru tilbake alderen din. Men noen må dø for å gi plass til nye. Disse velges nøye ut og høstes av utvalgte mennesker kalt ljåer. Så langt, så godt, men hva skjer så?

Ikke alle ljåer er fornøyde med at det gis kvoter på hvor mange de får høste, og at det må gjøres i det stille. Det finnes dem som vil ta flere liv og gjøre det mye mer synlig. Denne konflikten som begynte i den første boka: Ljå, fortsetter her for fulle seil. Rowan og Citra, hovedpersonene som knivet om å bli ljå i bok en har gått hver sin vei: Rowan, som nå kalles ljå Lucifer, tar livet av ljåer som ikke følger reglene. 
Citra, som nå er ljå Anastasia, ønskes død på grunn av hennes  politiske arbeid mot ljåene som ønske endring. 

Det tar helt av. I denne boken får du også lese Tordenskyen sine tanker om menneskeheten, det gjør det hele mer interessant. Du får også møte en ny karakter, Greyson, en av Tordenskyens mange byråkrater, som havner inn i et utspekulert spill som setter ham på store prøver.

Den er litt mye denne. Men liker du ideen så kan du fort bli revet med.

Boken er gitt ut av Vigmostad Bjørke og er på 570 sider. Du kan også låne den som e-bok på Allbok. Den er med i årets tXt-aksjon Løyndom.
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 20. april 2021

Arkin – lysets vokter av H.L. Phoenix

Denne er for deg som på en eller annen måte faller utenfor «normalen».

Det begynner med døden.

Arkin, 13 år, mister moren. Faren er også borte.
Det fortsetter med ensomhet.
Arkin må bo hos farmor som ikke vil ha ham. Han må gå på en ungdomsskole hvor han ikke passer inn. Han elsker tegning, er snill, men savner moren intenst, er ofte redd og holder seg for seg selv.
Det blir etter hvert veldig spennende.
Gjennom mystiske hendelser på skolen presenteres Arkin for en mystisk gåte. Klarer Arkin å løse den? Og hva skjer hvis han løser den?

Denne er skrevet og tegnet av en med et stort hjerte for de som faller utenfor. En som føler med og ønsker å hjelpe einstøinger, raringer og alle andre som ikke passer inn.
Gjennom hele fortellingen er det en fortellerstemme som både snakker til Arkin, men også til deg, leseren. Den prøver å trøste og å mot og styrke. For noen vil stemmen bli en ny bestevenn, for andre vil det være en ny masete voksen.

Jeg lukket øynene etter jeg hadde lest ferdig, og i det svarte var det en stor blå flekk og en stor rød flekk. Det er fargene her. Det er som alt skjer enten ved soloppgang eller ved solnedgang. Det er dramatisk lys og vinkler hele tiden. Men historien er mer tanker enn handling her. Så det blir litt krasj mellom bilder og fortelling. Og tegningene har så mye Arkin at, kanskje på grunn av Covid-19, kanskje på grunn av jeg er vestlending, det blir litt klaustrofobisk.
Men hvordan H.L. Phoenix bruker rutene til å skape bevegelse, fra lite til stort, fra bakgrunn til forgrunn, fra ett sted til et annet er mesterlig! Det er nesten som de får eget liv når du blar gjennom boken.

Jeg håper at både historie og bilder åpner seg mer opp i neste bind. Kanskje det som skjer på slutten tvinger Arkin til å se det større bildet. Jeg kommer til å lese neste bok også.

Jeg fikk tegneserien tilsendt av Egmont. Tusen takk, det lånes mye tegneserier for tiden.


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 26. november 2020

Stavanger stories 3 av Terje Torkildsen

Når du les, vel du å invitere nokon andre inn i hovudet ditt. Du vel vekk musikk, du vel vekk bilete, du vel vekk verda akkurat den stunda du les. Og når du fyrst skal invitere nokon annan inn i skallen din så er ikkje Torkildsen den verste å ha på besøk. Særleg om du har høyrt han snakke om bøkene sine. For du går ikkje ut av eit klasserom eller ein gymsal etter ein time med han utan å ha fått deg nokre nye tankar. Og i alle bøkene du les av han etter å ha høyrt han, er stemma hans der, og det gjer lesinga enda betre.

Dette er den tredje boka novellekrans-serien «Stavanger stories». Eitt nytt år med nye episodar frå tre dei syskena, Broremann, Betty og Duxen, sitt liv i Stavanger. Som ein smart leser kjapt forstår, og dei fleste lesarane er smarte, har det kome ut to «Stavanger stories» frå før. Eg har berre lese ei: http://ungdomsboka.blogspot.com/2017/05/stavanger-stories-1-av-terje-torkildsen.html, men det gjekk greitt. Eg sakna ikkje å ha lese bok to, eg tykkja faktisk at formelen held på å stivne. Det vart litt for mykje av «noko forferdeleg kjem til å skje!» i byrjinga av kvar episode, for å enda med ein liten nedtur når det lova endeleg skjedde. Orda lova meir enn historia fortalde. Men så, heilt på slutten av boka, kjem dei, dei finaste orda:

«Somme seier at det å leva, er å velja. Det er ikkje usant, men det er upresist. Å leva er først og fremst å velja vekk. Når me tek eit val, vel me samtidig vekk tusenvis av alternativ. Når me for eksempel smiler til nokon eller strekkjer ut ei hand, så vel me samtidig å ikkje slå, håna, spytta på, snu ryggen til, springa vekk frå, le av, kle av, dytta, visa fingeren til, baksnakka, herma etter, fnysa av, rana, valdta eller drepa. Og sjølv om det finst sju dødssynder, så finst det like mange gode motsvar: Måtehald, mot, rettferd, visdom, tru, håp og kjærleik.»

Og eg ender opp med å like boka, godt. Det er gjerne slik, at dei med litt særpreg er meir interessant enn dei heilt perfekte. Kva så at ikkje alle historiene sit like godt? Dialogen er jo storvegs! (Særs gjev om du får fram Torkildsen eigen stemme i hovudet) Dei du treff i historiene baler med sitt, kjærleik, sorg og tilgjeving, som me alle gjer. Det gjer seg uttrykk i så mykje: Laksefiske ikkje heilt etter boka, uvanleg bruk av tuba, dildo i fanget og uheldig bruk av fyrverkeri. Så mykje kan skje på eit år, og det gjer det her. Ikkje vel vekk denne boka, det er så mange andre du heller kan velgje vekk.

Boka er gitt ut gjennom Kolofon, den er på 112 sider. Du finn mange av Torkildsen sine bøker på Allbok, både ebøker og e-lydbøker, https://allbok.no/ Appen finn du i Google Play eller Appstore. Men ikkje denne, denne må du lese på papir.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

(Kanskje eg skal lese bok to og no som eg var så godt i gang … Og den Dystopia-serien, med bok tre basert på Cluedo, den høyrtes ganske spanande ut)

fredag 5. juni 2020

Kjære Evan Hansen av Val Emmich med Steven Levenson, Benj Pasek og Justin Pau

Det blir sagt at å lese litteratur er å gå noen mil i noen andre sine sko. Gå noen mil i skoene til Evan Hansen og bli et litt klokere menneske. 

Det er et nytt skoleår for Evan Hansen. Han skal gjøre et nytt forsøk på å passe inn, på å nå fram til noen, på å unngå å ende opp alene hele året igjen, og i år skal han lykkes! Det har han iallfall lovet moren og sin terapeut dr. Sherman.  I år har han en gyllen mulighet, han brakk nemlig armen i sommerferien da han falt ned fra et tre. Han vil bruke den gipsede armen for å få kontakt med andre ved å spørre dem om å signere gipsen hans. Drømmen er at Zoe Murphy gjør det, det er jenta han er avstandsforelsket i, men signaturen han får til slutt er fra Zoe sin storebror, Connor Murphy. Connor er også en ensom ulv og med et dårlig rykte. Etter en litt komplisert første dag skriver Evan brev til seg selv. Han er en sosial kløne, en engstelig gutt som tar piller mot angst og gjør øvelser for å bygge selvtillit. Han skriver brev til seg selv, alle begynner med “Kjære Evan Hansen” og han prøver videre å fortelle seg selv at det skal bli bedre. Dette brevet havner i lommen til Connor og Evan innser at det ikke vil bli bedre i år, kanskje verre om Connor legger brevet hans ut på nett. 

Men noe annet skjer, Connor tar livet av seg og foreldrene hans tror at brevet i lommen hans er et siste farvel til hans venn Evan Hansen. Evan roter det skikkelig til, han vil så gjerne gjøre noe godt og ender opp med å lyve på seg å være Connor sin hemmelige venn. Plutselig hjelper han en familie å komme over tapet av sønnen sin, han er med og starter en forening for å hjelpe ensomme og han får sjans på Zoe. Plutselig har han et liv. Og alt sammen er basert på en løgn. Hva nå kjære Evan Hansen? 

Det er alvorlig, det er morsomt, det er komplisert. Det er livet. Det er ingen enkle løsninger her, men mye bra om det er å være menneskepå godt og vondt.  

“Kjære Evan Hansen” er noe så spesielt som en bok basert på en musikal:

Aschehoug ga ut denne boka som er på 380 sider og den finnes også som e-bok på Allbok. Den er med i leseaksjonen txt 2020: Drømmer: https://txt.no/bokene-i-txt-2020/  

Bjørn Veen 
Gjesdal folkebibliotek 

onsdag 27. mai 2020

Ljå av Neal Shusterman

Tenk om ingen døde en naturlig død lenger? At vitenskapen var kommet så langt at alderdom kunne snus, at alle sykdommer kunne helbredes og alle skader leges. Hva da? For det er bare plass til så mange folk på planeten vår. 
Tenk om datamaskinene styrte verden, og det var greit. At styringsalgoritmene var mer rettferdige, klokere og bedre enn mennesker til å fordele plass og ressurser.  
Tenk om det ikke var mer å finne opp, jobber og skoler var kun til for å ha noe å gjøre.  

I denne boken er det sånn, og det eneste mennesket fremdeles bestemmer over i er døden. Kun et menneske får ta livet av andre mennesker. Det er ikke hvem som helst som kan gjøre det, bare noen få utvalgte, etter års trening og med ti bud som må holdes kan kalles en Ljå og ta liv.  

Vi treffer to ungdommer, Citra og Rowean, som møter en Ljå i arbeid og tar hvert sitt modige valg. Det fører til de begge blir tilbudt lærlingplass, men kun en av dem kan få jobben. Det viser seg også at alt ikke er som det skal være blant Ljåene, ikke alle er fornøyde med de reglene som de er. Det blir både tankevekkende og spennende. Hvordan er en verden der døden bare er en mulighet? 

Shusterman har skrevet en annen bokserie om vanskelige valg, i et USA der striden om abort har endt opp med en ganske annerledes løsning. Du kan lese mer om den i den første boken Livsloven her: http://ungdomsboka.blogspot.com/2016/08/livsloven-bok-1-splintret-av-neil.html 

Vigmostad Bjørke ga ut denne boka, den er på 480 sider og finnes som ebok på Allbok. Den er med i leseaksjonen txt 2020: Drømmer: https://txt.no/bokene-i-txt-2020/  


Bjørn Veen 
Gjesdal folkebibliotek 

torsdag 5. mars 2020

Dette er ikke oss av Neda Alaei

Noen sanger er så fengende at du ikke legger merke til hva de synger. Noen kunstverk er overveldende at du ikke tenker på hva det forestiller. Noen bøker er så godt skrevet at du glemmer hva det handler om.

Språket i denne boken er så bra at du kan glemme den sterke historien den forteller. Sanna er 14 år og har mistet moren sin, og på en måte også faren og hjemmet sitt. For faren har mistet grepet på virkeligheten. Han er bare hjemme, skriver, sover og gråter. Det er opp til Sanna å handle inn, lage mat, vaske klær og holde det rent. Det går utover livet hennes utenfor leiligheten. Bestevenninnen Mie er kapret av Mitra, en ny jente i klassen, og hun sliter med å konsentrere seg på skolen.
   Så begynner Yousef i klassen, han er verdens fineste! Og han er interessert i fotografi, slik som moren til Sanna var. Men Mitra tar han også. Blir det strået som knekker kamelens rygg? Eller kan fotografering hjelpe Sanna gjennom krisen? Hvor mye kan en 14 år gammel jente tåle? Hvor mye skal en 14 år gammel jente tåle? Det blir en sterk historie om unge som tar på seg for mye ansvar. 

Når du er 14 år kan du tenke at du er veldig voksen. Og på noen områder er du det, men på andre områder er du ikke. Som 14-åring skal du ikke ha ansvar for din egen far eller ditt eget hjem, det er nå du skal finne din plass i verden, finne ut hvem du er. Husk det viktigste, det som Sanna glemmer: Du er ikke alene.

Gyldendal ga ut denne boka, den er på 188 sider og finnes som ebok på Allbok. Den er en av fem bøker nominert til årets Upris: https://uprisen.no/. Den er med i  leseaksjonen txt 2020: Drømmer: https://txt.no/bokene-i-txt-2020/ 

Dette er Neda Alei sin første bok, jeg gleder meg til neste.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek