War horse: Krigshesten av Michael Morpurgo

Sentimental:”følelsesfull, svermerisk, søtlaten” (Bokmålsordboken)

“Sentimentality is both a literary device used to make people respond emotionally, but usually in a way more than is needed” Fra Wikipedia

Sentimental er ordet jeg vil beskrive Krigshesten med. Det er ikke nødvendigvis negativt, jeg ble selv rørt av boken, jeg synes bare det beskriver boken ypperlig. For det er mye følelser i denne boken.

Selve historien er enkel og rett fram. Og den er skrevet slik at selv om du leser den selv får du følelsen av at noen leser den til deg. Den er satt til den store krigen (første verdenskrig) og den er fortalt av hesten Joey. Joey sine første minner er å bli solgt på hesteauksjon til en full mann. Mannen er ikke spesielt glad i hester og kjøper nok Joey mye for å trasse naboen, heldigvis for hesten har han en sønn, Albert, som blir Joey sin beste venn. Så kommer 1914 og den store krigen bryter ut. Joey blir solgt til militæret av far til Albert og sendt til krigen. Før Joey blir sendt lover Albert han skal finne hesten sin igjen. Så følger vi hesten og dens forskjellige ryttere og eiere til krigen er slutt. Og det følger mange vakre scener der krigens vondskap møter menneskelig godhet. Dramatisk er det tilstadighet, for ikke alt går godt, ikke alle kommer hjem fra en krig som skulle være over før jul. Vil Albert treffe sin elskede hest igjen? Les, og du vil få svaret.

Til tross for mye store følelser likte jeg denne boken, det var de små øyeblikk av vennlighet i krigens grusomhet som virkelig rørte meg. For det er mange rørende møter mellom hest og folk her, blant tyskere, engelskmenn, franskmenn, blant soldater, sivile voksne, og blant barn og eldre er det alltid noen som liker hester. Siden hestene er ”nøytrale” får vi se krigen fra begge sider av skyttergraven, og vi får et glimt av de sivile sitt liv midt i all elendigheten. 

Boken er på 153 sider og er gitt ut av CappelenDamm. Den er en del av høstens tXt-aksjon.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Villheks: Ildprøven av Lene Kaaberbøl

Jeg tror den tynneste unnskyldningen jeg har hørt for å komme for sent til skolen må være ”for di at katten spente meg”. Clara Ask, 12 år, har en bedre unnskyldning. Den svære, svarte katten med en eim av hav sperrer veien for henne der hun er på vei opp trappen. Den flytter seg ikke, neida, den dytter henne ned trappen, setter seg oppå henne og klore henne i pannen for så å slikke i seg blodet.

Clara blir syk, hun ligger i flere dager med feber, hun drømmer om havkatten:

«Du er min nå,» sa den og slikket seg om munnen med en lyserød tunge. «Min, min, min… »

Moren er redd, det er bare henne og Clara. Feberen gir seg ikke, og midt på natten tar moren Clara med på en kjøretur langt ut i villmarken. De reiser til moren sin søster, Clara sin tante Isa, som hun aldri har truffet. Tanten bor alene, eller, det bor ingen andre menneske der, men mange dyr. Hun driver ut feberen med urtebrygg og ordløs sang. Så Clara blir motvillig tatt med hjem. Moren er tydelig lite komfortabel med å være hos søsteren. Vel hjemme stopper ikke dette mystiske, og etter et livsfarlig møte med en bevinget skikkelse reiser de tilbake til tante Isa, denne gangen for at Clara skal lære å forsvare seg. Hun lærer om en verden hun ikke visste om. En verden som retter seg etter naturens lover, der en ikke kan gi uten og ta. og Clara lærer hun har krefter hun ikke var klar over. De kreftene vil hun trenge, for i naturen er prisen for å ikke kjempe høy, det står om livet.

Dette er flott om natur og dyr. Jeg likte spesielt godt Villveiene i tåken, beskrivelsen av Ravnegryten og spenningen når Clara gjennomgår ildprøvene. Kimæra var akkurat så fæl arrogant og ond som skikkelige skurker skal være. Og den havkatten, den er så kattete, om det er et ord.

”Ildprøven” er første bok om Clara og er for alle aldre. Den er fengende for de som er glad i natur og liker litt magi i hverdagen. Lene Kaaberbøl er et kjent navn for de som er glad i bøker. Skammar-serien leses og har blitt lest av mange. Denne er kortere og enklere, men fremdeles veldig fengende. Boken gis ut både på nynorsk og bokmål.

Boken er på 146 sider gitt ut av Samlaget. Den er en del av høstens tXt-aksjon.

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Fallen engel av Becca Fitzpatrick

Hele kvelden fortonet seg som et mørkt eventyr jeg hadde snublet inn i, og som jeg ikke fant veien ut av igjen. Et eventyr befolket av falne engler, menneskehybrider og offerdrap. Jeg gned tommelen over fødselsmerket mitt. Jeg forsøkte spesielt hardt å unngå å tenke på at jeg kanskje nedstammet fra en nephil.

Om du skal lese bare en ungdomsbok i år, så trenger du ikke lese denne. Jeg pleier av og til si at alle liker ikke alle bøker, men alle liker noen bøker. Denne boken likte ikke jeg.

Boken handler om Nora og Patch og innholder store følelser, mørke hemmeligheter og intens attrå. Nora er en ung kvinne som bor i Portland, USA. Faren ble drept for et år siden, og moren jobber hardt for å kunne beholde familiehuset, så hun er mye alene. Nora er en streber på skolen og der henger hun og bestevenninna Vee sammen som erteris. Det vil si helt til naturfaglæreren tvinger Nora henne å sitte med Patch.

Patch er en gåte, ingen vet noe om han, og han gjør lite utav seg. Men i det han setter seg med henne oppstår det en tiltrekning mellom de to. Han er helt åpen på at han er tiltrukket, hun fornekter det. Hun blir både fascinert og skremt av denne personen som kommer med hint om at han vet mer om henne enn han burde kunne gjøre, og hun vet ingenting om han. Hun klarer ikke forklare tiltrekningen hun føler til ham, og jeg blir ikke overbevist at den eksisterer. Han er en skremmende type, i en hver annen bok ville han vært skurken.  Ja, han er vissnok kjekk, muskuløs i sine trange t-skjorter og jeans, men selv etter boken var lest og hemmeligheter forklart forstår jeg enda ikke interessen Nora viser ham. Og siden dette forholdet er det som driver boken, vel, så strandet interessen for boken for min del.

Både denne og Demonenes by er blitt lånt mye her på biblioteket, så noe her må det være som jeg ikke ser. De er ganske like disse to bøkene, selv om Nephilimer er slemme her i motsetning til Demonenes by der de er snille.  Og jeg liker temaet, i tegneseriene Hellblazer og Sandman var det flere interessante engleskikkelser, og God’s army, sammen med Himmel over Berlin, er favoritter blant filmer med samme tema. Men englene og deres avkom i Fallen engel var tamme og kjedelige i forhold.

Vil du lese om overnaturlige hendelser og kjærlighet. les Sirkelen. Jøje meg for en bra bok.

Boken er på 441 sider gitt ut av Gyldendal. Den er en del av høstens tXt-aksjon: 

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek