Baksiden av Endre Lund Eriksen

Velkommen til en skremmende aktuell fremtid.

Dette skjer nå

Rommet privatiseres: Space X med Elon Musk i spissen sendte nettopp en Tesla i bane rundt sola.

Terrortragedier skjer stadig både fjernt og nært. Lastebiler pløyer inn i gågater. Bomber går av på togstasjoner. Det blir åpnet ild på skoler.

Overvåkning: Hvem vi er, hvor vi og hva vi gjør blir spydd ut på nett, det er bare for private firma eller regjeringer og samle inn alle opplysninger de vil.

Dette kan skje snart

- Det har vært et væpnet angrep på Stortinget som ga regjeringen utvidet rettigheter til overvåkning og Slottet har blitt angrepet av terrorister.

- Den første romturistreisen tilbys av Space Tourism. En heldig kan vinne en tur rundt månen og tilbake igjen.

Men “Månesafarien” gikk skeis og romskipet gikk tapt på baksiden av månen. Saken er nå glemt av mediene, måneder etter kontakten ble mistet med “Moon Explorer”, men Katrine husker den enda. For verdens første “vanlige” romturist var hennes far, og nå er han borte. Hun og moren har blitt tvunget å flytte til “en kommunal blokk i et område av byen som det var veldig eksotisk og spennende å besøke da vi ikke bodde her, men som er litt for bråkete og annerledes når man må bo her.” De har gått under jorden, både i den virkelige verden og på nett, for å slippe å bli konfrontert med farens forsvinning. Dette har ført til hun har fått kontakt med Julian, en norsk ungdom som bor i Australia. “Baksiden” er hennes fortelling til ham om hva som skjedde da hun fikk en epost fra baksida av månen.

Det å snakke med noen kun på nett gjør at du ikke alltid kan være sikker på hvem du snakker med. På godt og vondt. Det betyr på den ene siden at samtalen ikke påvirkes av hvem du snakker med, kun hva du snakker om. Men det betyr også at du ikke kan vite at den du snakker med er den han eller hun sier. På nettet kan du være hvem som helst. Kommer eposten virkelig fra hennes far? Hvem er egentlig Julian? Og hvor lett er det å få tilgang til en datamaskin og alt du gjør der?

Boken er skrevet som et dokument Katrine skriver der hun forteller historien etterhvert som den oppleves til Julian. Chatter, eposter og referat av hva som skjedde etter hun mistet faren sin på baksiden av månen. Å lese denne er litt som å se en “håndholdt kamera”-film. Litt som å se en YouTube-video der du ikke vet som skal skje, ikke en typisk Hollywood film. Her er ikke alt strømlinjeformet, du har absolutt ikke full oversikt, så det går fort og gale og feil blir gjort.

Hva skjuler seg egentlig på månen sin mørke bakside?

Boka er gitt ut på Aschehoug og er på sider. Den er en av fem bøker nominert til årets Upris. Jeg leste den som en ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Cinder av Marissa Meyer

Når du anbefaler bøker til ungdom, så anbefaler de jammen bøker tilbake. Denne ble jeg tipset om for noen år siden. Denne er for Mariell.

Det skal bli en gang, om mange, mange år en ung jente kalt Linh Cinder i New Beijing. Hennes far vil dø når hun er liten og hun vil vokse opp med en slem stemor og to stesøstre. Hun vil bli behandlet som en tjener, satt til å reparere hver eneste dings som går i stykker, bli tvunget til å tjene penger for familien i en liten mekanikerbod på markedet. Så en dag vil hun få besøk i boden av den kjekke prinsen for Cinder sitt rykte som mekaniker har nådd langt og slik begynner dette eventyret.

Denne historien gjør en vri på eventyret om Askepott. Her sitter hun ikke ved peisen med aske i fjeset, men skrur androider med oljeflekker på kinnet. Det er en fantastisk ide! Og original omslaget med en mekanisk fot i en høyhælt ballsko er helt genialt. De tre første sidene og jeg så det hele for meg, Cyberpunk-Askepott i en dyster storby. Men så ble det aldri bra. Dette var en skikkelig kul ide utført helt middelmådig.

I denne verden finnes kyborger, mennesker med kunstige deler, og androider, menneskelignende roboter. På månen bor lunarene som kan styrke tankene dine, styrt av despoten Levana, Hele verden er truet av en grusom sykdom som ingen er trygg for, hverken fattig eller rik. Men fremtiden her er for lite eventyrlig og eventyret har for mange detaljer. De to særtrekkene fra eventyr og science-fiction slår hverandre i hel istedenfor å utfylle hverandre.

I en bok må det være en balanse mellom språk og handling. For mange beskrivelser og handlingen stopper opp, for få og du klarer ikke se for deg hva som skjer. Denne boka tenker jeg er som en pitch til en film. Dersom den blir godtatt får de noen til å tegne et bildemanus med illustrasjoner som skal vise deg alle kule fremtidstingene, hvordan folk ser ut og byen sin atmosfæren for ordene klarer det ikke:

“Netthinnedisplayet var helt ute av kontroll og viste en kaotisk remse med uforståelige tegn”, Dette er noe du kan ha sett på film. Men Cinder har hatt implantater siden hun var 11 og vil gjenkjenne hva som skjer. Det kan være en oppbooting eller en systemsjekk. Det er i det hele tatt lite bra med å være kyborg. Cinder sine maskindeler gir henne ingen fordeler utover hun har et hulrom i leggen til verktøy. Chipen gir henne hodepine og får henne til å besvime og hun skammer seg konstant over den mekaniske foten?

Det er ingenting ekstra med språket i fortellingen, ingen elegante ord eller vittige setninger. Ingen skildringer som drar deg inn i verdenen, ei heller halsbrekkende handling som etterlater deg kortpustet. Litt eventyr, litt dyster fremtid og mye kjærlighet. Rett fram og lett å lese. Denne er for deg som likte Kiera Cass sine bøker, “The Selection”.

Boka er gitt ut av Vigmostad/Bjørke og den ble plukket fra bibliotekets bokhylle. Boka er på 409 sider. Dette er den første boka i Månekrøniken, den neste handler om Rødhette, kalt Scarlet.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Skal dette bli intergalaktisk, da bør det komme noen fra andre planeter enn jorda og dens måne, de er begge i samme solsystem og galakse.