Ulven fra steppene av Conn Iggulden

Første bok om den mongolske hærføreren og erobreren Djengis Khan og etterkommerne hans. (på norsk er det utgitt 3 bøker om Djengis Kahn på norsk, den fjerde boka ble utgitt i USA nå i 2010) En blanding av historiske fakta og fiksjon.  I den første boka får vi høre om hvordan Tsjemudin, Djengis Khan blir ulvenes overhode allerede som 11 åring. Denne boka har ”alt”; spenning, vold, dreping, dramatikk, historikk, svik og bittelitt kjærleik. Ei bok du ikke klarer å legge fra deg, Iggulden skriver lettfattelig og har et direkte og enkelt språk!

Om Djengis Khan. Utdraget er tatt fra baksiden av Tor Åge Bringsværd sin bok Djengis Khan, bok to i Gobi-serien:

Djengis Khan spurte en gang sine offiserer: "Av alle ting i hele verden, hva kan gi en mann den største nytelse og lykke?"
De svarte han: "Den åpne steppen, en klar dag, en rask hest under deg." Og etter å ha tenkt seg om: "Og en falk på håndleddet, så du kan skremme opp harer."
Men Djengis Khan rystet på hodet. "Nei," sa han til dem. "Å knuse dine fiender, se dem falle ned foran føttene dine, ta fra dem alt de eier, ri på hestene deres. Å se de ansiktene som var dyrebare for dem oppløst i tårer. Å favne deres kvinner og døtre. Det er det beste!"

Rakel Jøntvedt 

Gjesdal folkebibliotek

DBY av Taran L. Bjørnstad

Det handler om å debutere. Alt fra sjarmerende Ragne som har bestemt seg for å ligge med noen (med en lang sekvens som omhandler hennes første intimbarbering) til en sint Petter som også har planer for å debutere den kvelden, som doprøyker. Fra latter til gråt og alle følelser mellom disse to ytterpunktene. Dette er livet en lørdagskveld.

Det å se seg selv utenfra er ikke lett. Dersom du er stille for du er usikker kan andre rundt deg tror du er overlegen. Det var kult i denne boken, du får sett de forskjellige fortellerne fra flere vinkler. Scenen er en hjemme-alene-fest. Du får sju forskjellige fortellinger fra folk før, under og etter festen. Dermed får du sett dem som forteller sin historie utenfra, når de andre forteller. Og sånn som han eller hun tenker og føler inni seg, det er jommen langt fra sånn som andre rundt tror hun eller han er.

Som dessverre livet er, er det ikke alltid alt ender bra.

 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

 

PS! Forfatter Taran Bjørnstad ble tildelt Østfoldungdommens kritikerpris for sin roman DBY.

Det er også laget en forestilling basert på to av karakterene.

 

Tilstrekkelig vakkert av Synne Sun Løes

Døden. Det var det sagt, det store, vanskelige ordet. Det er det boken handler om, å dø.


Det handler om Johanne og Jenny, to jenter på 17 år. Johanne er mor til Jonine på to år og har en sykdom som vil drepe henne, snart. Hun prøver å godta sin situasjon, hun vil jo ikke dø fra barnet sitt, hun vil ha en fremtid. Jenny har alvorlige mentale problem, hun vil ikke ha noen fremtid, hun vil dø. Jenny tar kontakt med Johanne som hun har lest om i avisen. Boken er brevene disse to jentene sender til hverandre om sitt liv og sine tanker.


Boken er delt i to, først alle brevene Johanne skriver til Jenny, så alle brevene Jenny skriver til Johanne. Det er en bok som er lett å lese, men som ikke er lett glemt. Brutalt ærlig skrevet dog ikke uten humor. Men dessverre ender ikke alle historier godt.


 
Det ble gjort en bokbloggturne på denne boken, les andre sine leseopplevelser der


 
Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek


 

PS! Johanne skriver en del om en malerinne hun beundrer Frida Kahlo, Bjørn Sortland skrev en flott bok om henne, Det hjertet husker




 

På flukt av Magnhild Bruheim

Bente og Henrik er i Oslo for et skoleprosjekt, de skal lage en dokumentarfilm om innvandrerjenter. Under opptakene kommer de i kontakt med Yasmeen som desperat trenger hjelp. Snart er begge både dypt involvert i Yasmeen sin sak og på vei til å bli forelsket i hverandre. Men alt er ikke like lett og saken med Yasmeen tar plutselig en alvorlig vending.

Mannen som stod i den vesle entreen, la ikkje merke til at ho kom ut, før det var for seint. For seint til å skjule det han hadde i hendene. Ho såg, og han visste at ho hadde sett. Bente kjende redselen banke, og beina skalv under henne da ho fann tilbake til sofaen. Ho hadde aldri sett eit skytevåpen før.

 Dette er realistisk og spennende. Det er fortalt lavmælt, men boken blir fort svært vanskelig å legge fra seg. Jeg liker at det går an å skrive en spennende bok uten å måtte ta i bruk de store ordene. Dette er rett og slett en drivende god fortelling om en aktuell sak, tvangsekteskap, med ungdom i hovedrollen. Du vil det skal gå godt med Yasmeen, Henrik og ikke minst heltinna i historien, Bente.

Jeg gikk fra en ganske likegyldig holdning til boken til virkelig snu side om side til slutten var nådd. Dette er bok tre i serien om Bente og Kami, de to foregående heter Ny melding og Venneringen. Jeg har ikke lest dem, men det gikk helt greit å lese denne for det.


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Marlena Evensen av Ingunn Aamodt

Marlena og venninnene Minda og Emma har en plan! I fjor, da de gikk i 8. klasse, ble de stående som veggpryd på skoleballet, ingen gutter viste noen interesse. Men i år, i år skal alt bli annerledes. De tre velger seg ut den gutten på skolen de synes er kjekkest, og skaffer seg e-postadressen hans. Så sender de en hemmelig mail til hver sin gutt der de smigrer dem og sier at de gleder seg å treffe dem på skoleballet. Planen er at guttene skal bli nysgjerrige og interesserte slik at de på skoleballet skal bli omsvermet. Det er bare en ting, Marlena klarer ikke bestemme seg mellom Axel og Mons, så hun sender en mail til begge…


Denne var søt. Historien og forviklingene er så spennende at du må bare lese ett kapittel til. Før kapitlene har også mange fått skrevet en profil. Boken begynner med Marlena sin profil, du får også lese profilene til venninner og foreldre mellom kapitlene utover i boken. Den er også spekket med flotte fargeillustrasjonene.

Denne er veldig rosa, jeg tviler på at mange gutter tar den med hjem og leser den (selv om det er mange gode tips til å forstå jenter her, og vi hankjønn trenger alle tips vi kan få om hunkjønnet). Jeg vil da spørre deg kjære leser: Er vi kommet så langt i likestillingen i 2010 at det ikke skal være nødvendig med jente- og guttebøker?

Her er bloggen hennes: http://www.marlenaevensen.com/, ny bok i høst: Hot i syden 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Drakeguten av Asbjørn Rydland

"Det Garm prøver å seia," sa Haggar,"er at du kan leva eit liv i tryggleik eller eit liv i fridom. Men det er ei farleg verd vi lever i, og du kan ikkje ha begge delar på ein gang.


Drakeguten er rett og slett en feiende flott fantasybok. Den gir hint om den gamle verdenen som ligger til grunn og gir peker fremover mot tings om kan skje. Den starter i det små og breier seg utover. Denne er ekstra flott for det er litt tvister rundt folkene i historien, ikke alle er som de gir seg ut. Og jeg synes Rydland skriver inn omgivelsene, naturen, godt inn i boken; som når jeg leste bøkene om Taran, Mythodea eller (tør jeg si det) Ringenes Herre. 


Bøker som dette er grunnen til at jeg begynte å lese og fortsatt leser: Å bli gitt en ny verden å utforske. Nå det er sagt, kan jeg vel egentlig si at det å få oppleve nye verdener er tingen, om det da er bok, film, dataspill, laiv eller rollespill som gir meg denne verdenen er uinteressant. Det er historien og oppdagelsene er det som fenger meg.


Da jeg fikk opplest "Løva, heksa og klesskapet" i matfriminuttet på barneskolen ble våknet denne nysgjerrigheten. Hva skjer videre? Hvordan henger det i sammen? Denne boken gir meg litt av samme følelsen. Den som også dukket opp da jeg spilte dataspillet "Dune", da jeg leste boken Ringenes Herre, da jeg spilte rollespillet Earthdawn, da jeg oppdaget laiv og spilte min første laiv i Hildreheimen.


Boken er satt i en laiv-verden. Om det er det at jeg visste dette (takk Mari) eller at historien blir fortalt på en måte som minner meg om å være på laiv, det vet jeg ikke. Men jeg satt igjen med lyst å ta på meg laivkostymet, trekke det pædda sverdet og leke med andre i skogen.


"Nokre val vi tar, kan aldri gjeras om. Og nokre gongar vel vi feil og betaler ein forferdeleg pris for det. Og det verste er at slike feil er det ikkje alltid muleg å gjera godt igjen eingong. Alt vi kan gjera, er å prøva så godt vi kan å velja riktig neste gong. Forstår du?" 

På Facebook: http://www.facebook.com/Drakeguten

Allrait! Boktrailer! Med sverd og buckler.



Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
 
PS!
Dersom du ble nysgjerrig på finner du ut mer på denne siden: http://www.laiv.org/
Om laivverdenen lagd til grunn for denne boken: http://veiskillewiki.laiv.org/Tidslinje
Eller du kan spør meg.

Erasmus Tyrannus Rex av Kate Pendry

tXt-aksjon 2010 er i gang. Frå sans og samling heter årets aksjon. Jeg leser for harde livet i et utvalg som spenner bredt i innhold og form. En av de utvalgte tekstene er Erasmus Tyrannus Rex, et skuespill. Det var en ny type tekst å lese for meg, jeg har kun kikket litt i Shakespeare fra før. Jeg spurte en venn som er amatørskuespiller om hvordan han leste skuespill, han sa:


Jeg leser det som en vanlig tekst. Og som oftest er det lite eller ingen scenehenvisninger (bortsett fra litt eldre stykker)

og

men når man leser skuespill så er det jo sjelden metatekst (her vil det si f.eks om kulisser, scenehenvisninger og andre ting som ikke har noe direkte med skuespillet sin historie å gjøre), så man må jo det. Og jeg merker jeg jobber mer med å gi karakterene personlighet enn når jeg leser en roman fordi man ofte kun ser dem ut i fra hva de sier, og deres handling



Det var ganske fengende å lese skuespillet som en historie, og med litt innlevelsesevne hører du lett de forskjellige rollene sine stemmer. Med min minimale kjennskap til skuespill og oppsetning (Delt hovedrolle som Espen Askeladd i "Gjete kongens harer" i 6.klasse) virker det lettere å lese skuespill enn å sette det opp.


Historien som fortelles av de forskjellige rollene i skuespillet maler fram en ganske grusom skolehverdag, her legges ingenting skjul på og alle ungdomsproblem (utenom kanskje rusmidler) blir tatt opp uten silkehansker og most inn i leserens ansikt. Det er en brutal historie med en brutal slutt og gjennom hele teksten kjenner du at det er noe forferdelig som kommer til å skje. Det driver deg skrekkslagen fremover til slutten griner mot deg med likbleke, kvasse tenner. Litt som ungdomskolen.


Høres dette fasinerende ut og blir du ikke skremt av å lese et skuespill, er ikke Erasmus Tyrannus Rex det verste stedet å begynne. Stykket står i DUS: Den unge scenen 2 & 3. Er skuespill noe du kunne tenkt deg å sette opp er det til sammen 11 skuespill i denne samlingen. Stykket er forresten satt opp flere steder, til gode kritikker: Her et søk på tittel og forfatter


Bjørn

Gjesdal folkebibliotek

PS! Metatekst her betyr

Super av Endre Lund Eriksen

Julie er lei av å alltid være den snille og greie. Lei av å sitte hjemme hver helg med mor og far. Lei av å være sjenert. Så når hun har sjansen til å bli igjen hjemme alene tar hun den. Hun lager en liste over det hun skal gjøre med sin frihet. Den nye Julie, the queen of the world, skal:

Bade hver dag

Få tatovering

Kjøre bil

Gå på Klubben

Bli kjent med noen nye

Drikke meg full

Kysse. Om så ei jente

Balansere på brua

Spise hva jeg vil

Få meg kjæreste

  
 Det blir enda mer spennende da Julie får kontakt med en mystisk gutt i naboleiligheten. Hun hører noen synge Ida Marie sin "I like you so much better when you're naked" og hun synger med. Sånn treffer hun Jomar. Etter en flaut møte ansikt til ansikt får hun han med på å hjelpe henne med listen. Men Jomar har en hemmelighet, en sånn stor, mørk en…

Nevnte jeg forresten at Julie er blind? Jeg tror hun er en av de tøffeste damene jeg har lest om.

Iqbal Farooq og kronjuvelene av Manu Sareen

Dette er bok to om Iqbal Farooq skrevet av den danske politikeren og forfatteren Manu Sareen. Og dette er skikkelig tut og kjør:


 
Du har Iqbal sin far som bare vil bli gli inn i det danske samfunn. Iqbal sin bror, Tariq som er for smart for sitt eget beste. Iqbaal sin Onkel Rafig som er kun opptatt av å skaffe seg penger, gjerne lett, raskt og ulovlig. Og tilslutt Kaasem, som bor i samme blokk som Iqbal og er wannabe-gangster. 

Bland denne gjengen inn med forsvunne kronjuveler, gatekamper mellom ungdom og politi, en skummel sekt, ape- og geitetyveri samt en brennende gravemaskin så får du en heseblesende og hysterisk historie fortalt med et saftig dansk språk. Her er et par smakebiter på humoren:


Kaasem skal bli med Farooq-familien i dyrepark:

"All right, man, respeekt.Vi holder stilen for cool big daddy N. Vi ruller av sted"

"Hva i himmelens navn er det du snakker om, Kaasem?" spurte far.

"Æ, jeg er bare glad for jeg får være med."

"Da får du snakke som folk og ikke det derre underlige "big daddy"-språket. Hva tror du danske tenker når de hører det?


 
Foran møtet med "vanlige" danske innbyggere.

"Hvorfor skal vi ta på oss disse T-skjortene og klappehattene?" spurte jeg

"Det er for å vise at vi er sånn som danskene når de sitter og hygger seg."

"De sitter da virkelig ikke med klappehatter når de har det hyggelig. Ærlig talt far!"


 
Her ser du Iqbal sin far i sitt forsøk på å møte "vanlige" danske innbyggere:

  
Og en liten blødme til slutt:

"Men hvor er Mohammed?" spurte jeg.

"Kanskje han sitter hjemme og tegner Mohammed-tegninger" sa Thor

Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland

Denne boken har tatt litt tid før jeg har fått plukket opp. Bokcoveret og tittelen kan ta sin skyld for det. Men så snappet jeg opp hvor boktittelen kom fra, og ble mer interessert. "Everybody's got a hungry heart" syng Bruce Springsteen. Jeg forstod ikke Bruce Springsteen før jeg var noen og tjue (Og Bob Dylan tok jeg ikke helt før jeg nærmet meg tretti, men det er en annen historie).


Tingen med Bruce er at han har mange sanger om følelsen av å ville vekk. Han syng om rastløshet, om drømmen om noe bedre rundt neste sving og om hvordan ting føles bedre når du er i bevegelse. Jeg forstod ham da jeg stod i verkstedshallen på kveldsskiftet uten en plan med livet mitt, uten noe som dreiv meg, uten noen i livet  mitt og hørte "Dancing in the dark" på radioen:

"Message just keep getting clearer, radio's on and I'm moving round the place
I check my look in the mirror wanna change my clothes my hair my face
Man I ain't getting nowhere I'm just livin in a dump like this
There's something happening somewhere baby I just know that there is"

 Noen ganger hjelper sanger på denne måten. At de beskriver hva du føler. Livet mitt fikk ikke plutselig en ny vending på grunn av en sang, men det ble litt bedre. Litt bedre av at noen satte ord på rastløsheten.

Men hva med boka da, Bjørn? Hvordan er den? hører jeg noen spør. Vel, den er kort, den er søt, den handler om å ville vekk og den handler om Ida og Erik. To flotte ungdommer (vel, i alle fall slik Sortland skriv dem). Jeg vil ikke si så mye om det, men er du eller har du vært ungdom på bygda, gjerne på Vestlandet, så kjenner du kanskje allerede Ida og/eller Erik. Les den, det tar deg max to timer og du vil ha en god følelse i magen resten av dagen.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

På High school med vampyrer

Merket, en House of night-roman av P.C. og Kristin Cast


Tenk deg at du er på amerikansk high school. Plutselig, liksom, helt ut av det blå, liksom, dukker det opp en DØDSEKKEL fyr og gir deg et merke i pannen, FLAUT!!!!! Og så plutselig må du liksom forlate den DØDSKJIPE stefaren din og flykte til bestemor som er INDIANER og klok og sånt. Og siden du er VAMPYR og sånt må du liksom på vampyrskole og greier. Litt greit da at du liksom er utvalgt av Gudinnen.


Sånn opplevde jeg boken Kjapt fortalt er dette historien: Noen tenåringerhar en spire i seg, de kan bli vampyrer. De blir sporet opp og merket av en utsendt vampyr. Deretter blir de sendt til opplæring på House of night, en Vampyrskole. Dette er en skikkelig high school-plass, som er kjent fra utallige amerikanske filmer og serier. Intriger, maktkamp, vennskap og kjærlighet (og litt skolefag) er hverdagen her. Alle er skikkelig fine, og du har "de snille" på den ene siden og "de slemme"på den andre. Når jeg sier kan bli vampyrer er det for det ikke alle som overlever forandringen, bare på den korte uken vi følger Zoey sine første steg på House of night er det to som ikke klarer forandringen og dør. Eller gjør de det? I bakgrunnen er det ett eller annet skumlere som foregår.


Vampyrverdenen styres av kvinner, men ting ikke blir så mye bedre eller fredeligere enn når menn styrer. Zoey Redbird, bokens heltinne og jeg-personen er best, penest og snillest, og får raskt en liten gjeng kule utskudd samlet rundt seg. Mot henne står Afrodite, en maktglad tøs og alfahunnen på skolen. Hun er leder for Nattens Døtre, en klubb for elevene som (tror de) er noe på House of night. 


Dette er lett underholdning skrevet med et muntlig språk. (Som definitivt er en smakssak). Mye jenteintriger, kjekke gutter, mystiske lærere og en heltinne som ordner opp i alt. Den har hverken en så stor kjærlighetshistorien som Twilight, eller så mye sex som i True Blood eller Anne Rice sine bøker. Men underholdende på en såpeoperamåte. Liker du vampyrer og high school-serier så liker du denne.


CappelenDamm hadde en bokbloggturne om boken. Les andre sine meninger der
En lang positiv hos Ellikken og et herlig slakt hos Knirk

 

Sommerfugl av Sonya Harnett

Det du får ut av denne boken er avhengig av det du putter inn. I alle fortellinger du ser, hører eller leser er du ikke helt passiv: I dataspill deltar du, i TV lever du deg inn i verdenen som blir vist og i bøker skaper du hele sulamitten inni hodet ditt. Og dette kommer fra innenfra deg, basert på hvem du er, hva du tenker og føler. 


Går litt høyt ut der, men boken traff meg hardt, og jeg ser når jeg prøver å forklare hva og hvorfor at grunnen til tyngden er mine egne tanker og følelser. For boken i seg selv, historien og hovedpersonene, er ikke så spesiell. Til gjengjeld glitrende skrevet, for eksempel liker jeg godt effekten av at selv om største delen av fortellingen er sett gjennom Plommes øyne, skifter synet av og til andre. 


Av handlingen kan jeg si litt, selv om det virker så mye mer platt her enn det jeg opplevde når jeg leste. Plomme blir 14 år. Hun har problemer å passe inn i jentegjengen og mye dreier seg rundt henne og sine forsøk på å passe inn. Andre viktige personer er hennes to brødre, med hver sine hemmeligheter, og nabokonen Maureen som kommer inn i historien gjennom å bli venn med Plomme. Det som driver det hele fremmover er de ulike grunnene til at Plomme, brødrene og Maureen gjør det de gjør. For det eskalerer. Jeg tror ikke jeg har sittet så anspent på lenge som når Plomme dytter husken til lille David, Maureen sin unge, mens hun blir sintere og sintere på grunn av en krangel med Maureen. Og slutten er vond. Skikkelig vond. Det virker som ting går greiere, at ting løsner, så kommer de siste fem sidene og du lukker boken og bare stirrer tomt foran deg med en vond klump i magen. 


Denne boken viser deg voksenverdenen, den verdenen der alt ikke går bra, der det gjøres kjipe ting, og der et ikke finnes en mor eller far som kan ordne opp. Så før du leser denne boken, husk at uskyldighet tapt kan aldri fås tilbake.


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Tall Jack, ta meg med!

Malice av Chris Wooding

 
Har du ønsket deg vekk fra den kjedelige og grå verden? Ønsker du å unnslippe det traurige voksenlivet som ligger foran deg som en lang, tom slette? Vil du leve livet som hvert sekund var det siste?
Har du hørt om Malice? Jeg vet du tror at tegneserien bare er en myte og at Tall Jack ikke finnes, men prøv dette: Legg en svart fjær, en kvist, en dott med kattehår, en tåre og en bit av sitt eget hår og brenn det. Si "Tall Jack, ta meg med!", seks ganger foran et speil. Så vil han komme, om du virkelig vil at han skal.
Han vil komme når du er alene, når du minst venter det, når du kanskje har glemt at du gjorde ritualet og egentlig er fornøyd med sånn du har det. Du vil høre lydene av klør skrape på gulv og vekker. Luften vil smake metallisk, nesten som blod og det vil bli mørkt. Så vil du være i Malice. Kanskje stopper toget i Klokketårnet, eller Menasjeriet, eller du blir satt av helt alene i Oubliette. Og du vil angre på at du sa ordene, du vil angre bittert dersom du lever så lenge at du får tid til det…

 
Malice er en skummel bok/tegneserie.. Det er kult konsept og Malice-verdenen er som en ond eventyrverden, bisarr, vakker og redselsfull. Som å se på et insekt i mikroskop. Det eneste dumme med den er at dersom du har lest en del tegneserier legger du merke til at tegneserien ikke er særlig bra tegnet. Men det gjør ingenting, for du kommer til å bla så fort forbi for å få vite hva som skjer uansett.

Hestenes klan av Live Bonnevie

Jeg hadde ikke lest "hestebøker" før, og denne virket hakket mer interessant enn andre "hestebøker" jeg har sett, så jeg ble med på CappelenDamm sin bokbloggturne. I går skrev Gunn Marit om boken og i dag avslutter jeg det hele.

Boken handler om Amanda, en søtten år gammel hestejente. Hun kommer fra en rik, men rimelig skakkjørt familie. Hun er konkurranserytter, og hun gjør det bra. Men så, ut av det blå, ender hun opp med utfordringen å måtte ri en Islandshest til topps i NM, og det på kort tid. Her er det ugler i mosen, men lite vet faren til Amanda (han som har lagt uglene i mosen) hvor skjellsettende denne utfordringen kommer til å være for Amanda. Og om du rir selv kan du også forberede deg på en utfordring på ditt syn på riding og hester.

Jeg liker godt den viljekampen som skildres i boken. Både mellom hest og rytter og mellom mennesker. Hvordan ulike personligheter har ulike måter å få viljen sin på og hva det å få viljen sin ender med. Dersom vinden er sterk og du er et strå, står du rak og risikerer å knekke? Eller bøyer du av for å spare krefter?  Til tider ble jeg følelsemessig revet med, det er dramatisk dette her! Sterke følelser og viljer river og sliter i Amanda. Og når dramatikken når høydepunktet dras de alle rundt henne som fanget i en malstrøm

Men jeg liker ikke persongalleriet. Og det er det som gjør en bok for meg, at jeg blir følelsemessig engasjert i personer i boken. Noen bøker har hovedpersoner jeg vil kalle venner, andre figurer respekterer jeg, noen morer meg, men alle har det til felles at jeg kunne tenkt meg og møtt dem i virkeligheten. I boken er det kun Islandshesten Ægir jeg hadde hatt interesse av å møte, resten er nokså daffe folk. Halvveis i boken skjer et skifte og boken tar seg litt opp. Personene i boken blir mer kjøtt og blod, handlingen gasses opp. Men så blir det for mye den andre veien, det øses på av dramatikk og følelser. For mye og for lite skjemmer begge veier.  Jeg er tross alt glad jeg fikk sjansen å lese boken, og jeg vil nok anbefale den videre. Men da som en "hestebok" ikke som en må-lese-bok.


Hester er noe som fort får følelsene i sving,  og jeg ser mine medbloggere har avklart sitt forhold til dyret, her er mitt:
Jeg har en niese med hest, en svigerinne som driver oppdrett og en venninne av samboeren som var hestetrener. Så jeg har litt innsikt i miljøet. Jeg har også lyst å lære å ri, har fått prøvd meg to ganger, men ikke fulgt opp slik at jeg har lært det. Så hester er helt ok dyr.

Den 4. parallell: Lasarusfenomenet av Kjetil Johnsen

Kjetil Johnsen har jeg hatt lyst å lese siden artikkelen om at hans første serie Tusen biter ble forbudt på et skolebibliotek. Men verken Tusen biter eller 3 venner seriene har fristet. Så når første bok i en ny serie  kom, og Mari i hennes mørke hjørne var begeistret tok jeg meg tid til å lese.

Jeg åpner boken og BANG! Der var vi i gang. Det går fort. Korte setninger. Kjapp handling. Kapitlene raser forbi.  Hele tiden er det  følelse av noe er galt,  noe ligger og murrer og plager.  Denne gåten Emma, hva er det som har skjedd? Og enda viktigere, hva er det som skjer?  Du blir drevet frem, pisket fremover av den frenetiske skrivingen, ingen rom for avslapning her. Dette er en bok du leser på kanten av stolen, muskler spent, klar for alt. Hjertet ditt vil slå litt fortere under lesingen av boken.

Jeg fikk litt Terminator 2 følelse når jeg raste gjennom boken. Ikke bare tematikken, men handlingen, landskapet, de forskjellige karakterene og Emma. Hun er en fin hovedperson, både sterk og sårbar som Edward Furlong i sin rolle som ung John Connor. (Nei, det er ikke tidsreiser som i Terminator-filmene som er mysteriet, du må nok lese boken for å se hva det hele dreier seg om.) Jeg er svak for bøker der virkeligheten ikke er så solid som vi liker å tro.

Og bare sjekk på siste setningen på vaskeseddelen til boka, den burde blitt lest med mørk, raspet røst, på amerikansk: ”Men før sannheten kan avsløres, må mange dø – også Emma…”. Og så, en eksplosjon!

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek