Nagel av Sigbjørn Lilleeng

“Amuletten” og “Nordlys” har banet vei for en ny bølge av tegneserier. Det finnes mange kjekke serier å lese når du er ferdig med disse to seriene: “Poptropica”, “Zita”, “Hilda”, “Hilo”, nyutgivelsene av “Bone” og nå Nagel, første bok i FNRZ-serien.

I en mørk fremtid har en usikker fred lagt seg over en villere verden enn vår. Bare noen få store byer gjenstår av sivilisasjonen etter krigen mot skrømtene. I en av disse byene, Nordheim, begynner historien med Brage, Farah og Nagel. 

Farah er ny her, hun er kommet med en delegasjon fra byen Aradan. Brage er en einstøing og bråkmaker. Nagel er en helt, helt spesiell fyr og alltid i trøbbel. Brage har inngått en avtale med Nagel. Han redder Nagel når han er i trøbbel og han fikser ting som Brage har ødelagt. 

Så havner Nagel i mye mer trøbbel enn noen gang, og det på utsiden av Nordheim sine trygge murer. Brage og Farah reiser ut etter ham og oppdager akkurat hvor vill verden er blitt der ute. Dyr og planter ser ikke ut som de gjorde, ikke alle skrømtene er borte og en ny trussel venter. Er en ny krig uunngåelig? Hva eller hvem er den ukjente trusselen Fenris?  Og hva er egentlig Nagel?

Der “Nordlys” ser Disney-aktig ut, og “Amuletten” henter inspirasjon fra manga er FNRZ mer undergrunns-aktig i tegningene. Forlaget selv kaller den “underground comix for kids” Det gjør den absolutt røffere i kantene. Stilen kler den frodige, ville og farlig verdenen og fargene får virkelig fram at dette er en fremmed plass.

Jeg lot meg sjarmere av de to skrømtene på slutten, de minnet meg om rottenikkene i «Bone». Ikke alle monstre er like skumle. Fin blanding av alvor og humor, norske historier er flinke på det. Litt blod og gørr og vold, men ikke mer enn som må til. For lesere på ungdomsskolen og oppover.

Oppdatering: Denne er nå gitt ut på nytt, litt skrevet og tegnet om, som "Nagel: Storm og skygger"

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS Bok 2 er ute nå: "Ingen vei tilbake". Se forfatteren presentere seg og sitt verk her:

Et intervju med Sigbjørn Lilleeng (youtube.com)

Liker du denne kan du like disse tegneseriene:

Sabotør: http://ungdomsboka.blogspot.com/2018/05/sabotr-av-john-s-jamtli.html

Sigfried: http://ungdomsboka.blogspot.com/2017/10/sigfrid-av-alex-alice.html

Miranda-serien: http://ungdomsboka.blogspot.com/2017/06/miranda-serien-av-inkalill.html

The Wormworld saga: https://wormworldsaga.com/
Denne kan leses på nett, på flere språk, men ikke norsk.

Redd Ronny av Rune R. Moen

Bli med gutta som bare er helt på tur!

Stian og Jo liker å game. Gunnar liker fotball. Det vil si, Jo liker også Jeanette, alle liker Jeanette, men Jo slutter å virke når hun går forbi. De lever det det gode liv, men det kan ikke vare for storebror til Jo, Ronny, er en sånn fyr som alltid tøffer seg. Kjører moped, røyker rullings og prøver å gi blaffen i alt. Han klarer det sånn halvveis. Ronny sitt store idol, Kjartan, er derimot tøff, brøddum, men tøff. Så tøff at når han blir påkjørt av en sliten pickup slik mopeden blir rammeskakk, så sverger han hevn. Det til tross for han som eier pickupen er obersten, en legendarisk fyr som bor langt inne i skogen og spiser unger til frokost. Når Jo får et bilde på telefonen av Ronny, Kjartan og en hagle på vei inn i skogen vet han at det er opp til ham, Stian og Gunnar å redde Ronny. Ingen av dem er skogsvant, ingen er forberedt for hva som venter dem i skogen. Det blir farlig, det blir flott og det blir veldig, veldig morsomt.

Ler du når folk detter? Min mor så en gang en ung jente med hendene godt plantet i trange jeans. Hun snublet, og når hun falt satt hendene fast i den trange buksa, så hun klarte ikke ta seg for og falt rett på nesa. Mor ler enda av dette. Dersom du også ler av sånt, ler du av det som kalles slapstick-humor. Da ler du av denne. Av brennende mopeder, drikking av rumpetroll, brannvarslere og trassrøyking.

Dette er en bok som tøffer seg. Så om du er en gutt eller jente som tøffer deg kan du plukke opp denne når noen tvinger deg å lese. Den er illustrert av Ronja Svenning Berge og lettlest, så den passer for de som ikke har lest veldig mye. 

Boken er på 149 sider og er gitt ut av CappelenDamm. Den finnes også som ebok på Ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

NB! Boken er gitt ut med to forskjellige omslag

Dit månen drar av Bjørn Grinde

I begynnelsen føles det nesten som en naturdokumentar der vi følger en flokk. Du blir kjent med individene i flokken, den kloke lederhunnen, den opprørske hannen, drømmeren, den vakre unge hunnen og de to gamle spøkefuglene. Du ser flokken reagere på farer, både ytre og indre, i et afrikansk slettelandskap. Men så forstår du at dette er mennesker. Dette er våre forfedre. Dette er oss for 60 000 år siden.

Noe eller noen har kommet inn i dalen til Månefolket. Søsteren Bo har forsvunnet og Kaje er redd. Karo, stammens eldste, klarer ikke berolige ham, All Moder, dalens vokter, ser ham ikke, hvilken fare truer Månefolket?

Denne fortellingen foregår da mennesket var fullt og helt en del av naturen, før jordbruket, før bosetninger, før vi satte vårt preg på verden. Dette er frøet vår sivilisasjon vokste fram fra. Det å prøve å skildre en tid så fjern fra oss og samtidig gjøre den forståelig er vanskelig, for selv om menneskene her er like oss kroppslig skiller mange tusen år med historier oss. Det merkes. Språket og tankene til personene i boka er veldig enkelt og navnene her mangler «tyngde». For alle navn i verden, stedsnavn, personnavn og navn på gjenstand, har en historie og har ikke disse navna. Så med å skildre samfunnet med enkle og egne ord vises det godt at dette foregår for lenge siden, men det gjør det litt vanskeligere å lese boken.

Naturen burde blitt en egen karakter når mennesket lever så nært på den, men naturskildringene blir for tørre. Regnskyllene her får deg ikke til å se opp på taket ditt og smile, stormkast får deg ikke til å hutre og trekke teppe godt rundt deg, en soloppgang får deg ikke til å smile av glede. Disse menneskene du leser om er prisgitt naturen, men jeg som leser føler det ikke. Stormen raser og Månefolket våkner våte og fryser litt. Det er en stoisk ro du bare kan beundre, men det gjør det hele litt kjedelig og tørt. Skildringene fungerer, men de får ikke fram landskapet og naturen.  

Etterhvert kommer flere stemmer til fortellingen og med dem blir historien rikere og holder du ut blir det skikkelig spennende på slutten.

Det er interessant å lese om vår spede start. Du ser mennesket komme fram i tanker og samtaler og dyret dukke opp i handlingene. Vårt slektskap til apene er tydelig, det er en verden uten filter, sex og vold var i høyeste grad en del av naturens gang også da. Denne boka er for dem som er nysgjerrig på hvordan mennesket kan ha hatt det da vi levde i pakt med naturen som jegere og sankere, nysgjerrig på vår eldste historie. Jeg kjenner jeg liker den sivilisasjonen vi har nå.

Forfatter Bjørn Grinde er utdannet molekylærbiolog og jobber ved Folkehelseinstituttet. (Det var et interessant intervju med mannen i februarnummeret av Plot, som kan leses på biblioteket)

Jeg fikk boken tilsendt med et ønske om en bokmelding. Boka er gitt ut av Fair forlag og er på 420 sider.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Maretorn av Tone Almhjell

Av og til vil du bare høre et eventyr der det gode vinner og de onde får sin straff. Du vil reise til da natta var mørkere, skogen større og fjella høyere. Tilbake til en fredfull og enklere tid som var trygg og gjenkjennelig, men som også inneholdt spenning og fantastiske reiser.

Dette er en sånn bok.

Niklas bor i Sommerhjell, en liten gard i skyggen av fjellheimen. Han er Piledalens rakkerprins, alltid full av sprell. Men dalen er dystrere nå. Niklas har vært plaget av mareritt siden moren døde da han var liten, og de blir bare verre. Bestevenninnen Lin har flyttet og han savner henne. Og noe har kommet inn i dalen, noe stort, grønnøyd og farlig. Dette siste finner han ut når en uskyldig guttestrek ender med et dødt lam. En port i fjellene er blitt åpnet og truer alle i Piledalen. Niklas må inn den porten for å stoppe faren, inn porten til en ny verden.

Sommerhjell er en plass du kan ha vært. Du kan ha besøkt en tante der, hørt bestemor fortelle historier derfra eller sett bilder fra da oldemor var liten. Sommerhjell er en plass med flere dyr enn mennesker og flere trær enn hus. Jeg mintes selv masse fra da jeg var liten og på besøk hos farmor og farfar mens jeg leste den.

Vennskapsbånd som knyttes mellom barn og dyr er noe helt eget, og Niklas og hans bånd som knyttes med gaupa Tyst er nydelig beskrevet. Fortellingen har også så mange gode navn: “Maretorn”, “Edelgard”, “Villhjerte”, “Sønder” og “Knokkelnebb”. Dette er navn som setter i gang fantasien, små smakebiter av den fabelaktige fortellingen som venter deg.

Dette er den andre boken fra denne verdenen, den første heter Vindeltorn og den har jeg ikke lest. Det å begynne midt i en serie gjør at du virkelig føler at alle karakterene allerede har en historie, det gjør dem både mer mystiske og mer levende, i en av mine absolutte yndlingsserier så begynte jeg med bok seks.

Boka var

• Litt som “Vokterens lærling”, skikkelig skummel
• Litt som “Bone”, med en mystisk dal med en lang historie
• Litt som folkeeventyr, den føles litt virkelig.
• Litt som “Narnia”, med et hemmelig rike og snakkende dyr.

Anbefales til alle aldre. Les selv eller bli lest for.

Maretorn kom til meg i en bokpakke fra Gyldendal, den er på 342 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Gjesdal folkebibliotek

Bjørn Veen

Og av Veronica Salinas

Har du noen gang har opplevd å ikke kunne si hva du tenker eller forstå hva som blir sagt?  Det er frustrerende! For å kunne fungere i et nytt land trenger du å kunne snakke med folk rundt deg, for å finne fram, for å handle, for å bli kjente med nye mennesker. Dersom du ikke kan gjøre deg forstått eller ikke forstår noe så blir du igjen som et barn, prisgitt andre.

“Og” handler om en ung jente som har kommet til Norge for å jobbe som aupair. Hun har kommet hit fra Argentina hvor hun følte seg usikker og uten en fremtid. Vi følger henne i jobben med å passe unger, på språkkurs med andre som lærer norsk og tilbake i tid, til hennes oppvekst og liv i hjemlandet.

Boken er lett å lese. Den er skrevet med et enkelt språk, korte setninger og få setninger på hver side. Det gir mer til innholdet enn forenkler det, for dette er språket til en som lærer seg ett nytt språk. Her er hele side 65:

Monika passer en liten gutt.

Jeg passer to jenter.

Vi ser barna leke sammen.

Monika peker på ordene “savn” og “vanskelig”

Så peker hun

ø n s k e r  å  f o r t e l l e

m o r s o m m e  t i n g.

G l e d e r   m e g  å  f o r t e l l e

e n  h i s t o r i e

e n  g a n g.

Det er forferdelig å ikke kunne fortelle.

Historiene våre er viktige.

I dag tenker jeg:

Vi er blod, kjøtt,

organer, celler og bein

av fortellinger.

Samtalene fortelleren har med polske Monica mens de passer barna er så fine. De to peker seg gjennom setninger ord for ord i ordbøkene. Du blir oppmerksom på hvor korte samtalene blir, hvor mye hvert ord betyr, men også hvor lite du kan si med få ord.

Flotte er også samtalene fra språkkurset, de gir et godt inntrykk av det mangfoldet av mennesker som lærer seg norsk. Her får du kjenne på fortvilelsen av å være voksen, gjerne høyt utdannet, men falle utenfor for de ikke kan språket.

Vi lever i en tid der mange flykter fra krig, forfølgelse og fattigdom. Det er det viktig å forstå at flyktninger ikke er en gruppe av like mennesker. En flyktning kan være en som har mistet alt i krig, en som forfølges på grunn av politikk eller religion, det kan være noen som vil prøve lykken i et rikere land. Denne boken viser deg hvordan det er å være fremmed i et fremmed land. Denne boka viser deg hvor viktig språk er. En bok for ungdom, men og voksne som lærer seg norsk.

Boka gitt ut av CappelenDamm med støtte fra Leser søker bok. Den er på 171 sider og finnes også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Veronica Salinas har også skrevet to flotte billedbøker om å være ny i et land, Reisen og Sulten.

Ankomsten av Shaun Tan gjør det kunststykke å fortelle en historien om å få et nytt land helt uten bokstaver. Helt fantastisk.

Indiebøker 1: Plant–man av Daniel Milford

En produsent i musikkverden kan være like kjent som artisten selv. Den som produserer setter sitt spor på den endelige musikken selv om han (eller henne) ikke spiller selv. På samme måte setter en redaktør sitt spor i en bok ved å redigere den, endre på rekkefølgene, på språket, på lengden. Som musikkprodusenten skriver ikke redaktøren selv, hun eller han sørger for at boken blir så bra som den kan bli. Men det er få som kan navngi en redaktør. 

Når du gir ut bøker selv får du ofte hjelp av venner til å lese gjennom boken for å finne feil, både i plott og i språket, men det er ikke helt som en redaktør. Så på samme måte som egenprodusert musikk, indiemusikk, har en spesiell lyd, har også bøker utgitt på egen hånd eller eget forlage en egen stemme. De neste tre dagene gir jeg tre tips fra bøker ikke utgitt på store forlag. Den første er:

Plant–man av Daniel Milford

Velkommen til en verden der din nye klassekameraten kan ha vinger og flammer på hodet. En verden der uteskole betyr nettopp det, skole ute, pulter, tavler og stoler under åpen himmel. Blir bøkene dine våte får du kjeft av verdens sureste lærer. Det er en vill verden dette, en verden fylt med de merkeligste superhelter. En av disse heter Patrik, en ung gutt med skjulte krefter og er vår hovedperson.

Patrik, AKA Plant-man, ble utsatt for et laboratorieuhell og kan nå få alle grønne vekster til å gro med bare tankene. Han er flau over kreftene og har klart å holde dem skjul. Så begynner en ny gutt i klassen, Jørn, som ikke kan skjule kreftene. To blodrøde vinger på ryggen, et bål på hodet, Jørn skiller seg ut og sånt sett er denne verdenen lik vår, skiller du deg ut blir du mobbet. Patrik med sine krefter tør ikke stå opp for den nye gutten og enda verre blir det da Jørn får skylden for flere skogbranner som herjet området. For en superheltfortelling har gjerne superskurker og da Plant-Man møter Woman of Destruction, trenger han alle de supervennene han kan få!

+    Kul dialog med lite dødtid

-                   -          Du må like superhelter. Det er vanskelig å lage en original superhelt.

Boka inneholder også et veldig fint etterord hvor forfatteren forteller hvordan historien kom i gang. Denne boka er kun utgitt som ebok. Du finner den på eBokBib og som kjøp: https://ebok.no/ebok/plant-man_daniel-milford/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Kire 2: Forbannet av Tonje Tornes

Kire-universet utvides. I bok en møtte vi huldre og nøkker, nå kommer det ”nyere” guddommelige vesen til Sirdal. Noen har inngått en pakt. Noen er blitt forbannet!

Jeg ble engang spurt av en venninne om å finne noe fantasy som lignet “Sagaen om isfolket” med det mente hun fantasybøker som også hadde litt erotikk. Våre gamle eventyr var fulle av kåtskap, mange var slett ikke for barn. Men eventyrene nå til dags, den fantastiske litteraturen, er ganske tørr når det gjelder lyst og kåtskap. Det gjør Tonje Tornes noe med. For det er ingen tvil om at det er en 15 år gammel gutt som forteller.

I sist bok, Hulder, fant Erik ut han hadde magiske evner og kunne sanse den magiske verden sånn som moren. Han fant forbundsfeller i de tankelesende tvillingene Trine og Tore, den plagede Lena og ikke minst hulderen Flora. De fikk seg en lærer som kunne forklare dem om den magiske verden. Så nå er de klar for alt! Men det går så sakte, alt Flink forklarer om magi på sin engelsk-norsk er kjedelige greier fra gamle dager, det er ikke nyttig her og nå. Erik sin største glede med magitimene er å treffe Flora. Det kan til tider virke som om alt Erik vil er å ligge med Flora og at hele verden prøver å hindre dem. Kanskje verden gjør det med en grunn, hver gang de har vært nær hverandre går det galt.

Gamle farer er ikke borte og nye trusler dukker opp i bok to. Rosalin, sjefshulder, sjefsslemming og mor til Flora er fremdeles innesperret i Sirdal, hennes måte ut er fremdeles å drepe sin datter. Flora selv møter mer familie og Doktor Fjeldberg, mor til Erik sin lege, viser sin sanne natur. Den magiske verden utenfor er stor og ukjent, nye eksotiske folk kommer til bygda. Hvem er hvem og hvem kan stole på hvem? Det er vanskelig nok med vanlige folk, med magi er det nesten umulig å vite.

Dette var en bok som kanskje var kjekkere å gjenfortelle enn å lese. Boka føles litt for lang, det er så mange linjer med retoriske spørsmål (les mer om dem her) som gjør at det rett og slett stopper litt opp. Og de samme tingene gjentas så ofte at de mister litt effekt, dette ønske om å ligge med Flora, denne sorgen med moren som er innlagd. Jeg ble nok ikke så bergtatt som av bok en. Så både plusser og minuser for bok to. Men kudos til forfatteren ikke bare for å få inn litt kåtskap og faenskap i fantasy-sjangeren, og for å ha en helt i Erik som ikke bare er snill og grei. Erik er absolutt ingen Espen Askeladd. Blir det som i eventyr at det er med det tredje skal det skje? Forbannet slutter i all fall med en skikkelig cliffhanger!

Denne boka dukket plutselig opp i posten fra forlaget. Takker og bukker. Den er gitt ut av Gyldendal, er på 338 sider. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Soledad av Tor Arve Røssland

Utsira ligger i havgapet utenfor Haugesund. På denne forblåste øya er Soledad på 14 år på sommerferie sammen med sin far som er maler. Hun selv er fargeblind. Så våkner hun en dag og er den eneste på øya.

Har du noen gang vært alene en plass det burde være mennesker? Jeg kjørte en stund taxi i Bergen og husker jeg kjørte gjennom byen tidlig en sommermorgen. Solen var oppe og ga inntrykket av at det var høylys dag. Men byen var helt folketom. Det var på en måte skummelt og på en annen måte fredelig. En spesiell opplevelse

Soledad betyr ensomhet. Og ensom er hun på Utsira. Hun finner en hund, hun hamster mat. Dagene flyr fort i denne boken. Så finner hun ut på den harde måten at det er flere som har overlevd. Det går fort fra en til få til flere personer i verden. Soledad blir tvunget til fastlandet og der finner hun ut hva som skjer med folk når livet har gitt dem et slag, men ikke slått dem ut.

“Soledad” er mer handling enn beskrivelse. Men dette er Utsira, Karmøy, Haugesund. Vi vet hvordan det ser ut.

Den har skrekk. For hvem vil være alene?

Den har spenning. For hvem vil være med gærninger?

Den har kjærlighet. For noen vil være med Soledad.

Gaiateorien er en teori som kom på 70-tallet at jorden, Gaia, kan ses på som levende organisme. I denne boka har definitivt jorden en fri vilje. Dette er en bok som setter tankene i sving og lar dem fortsette å svinge lenge etter boka er ferdig. Tenk om du våknet opp som den eneste på plassen du bor...

Dette er en lettlest bok på 194 sider gitt ut av Aschehoug. Den er med i årets tXt-aksjon. Du finner den som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes

Mellom villmarken sine største farer og sivilisasjonen sine verste sider står 16 år gamle Leif som bare prøver å overleve.

Det hele begynner med Leif som skal delta i verdens tøffeste hundesledeløp, Iditarod i Alaska. Det går fra Anchorage i sørøst til Nome i nordvest. Underveis i løpet blir han og hundene overrasket av en vanvittig storm som driver dem av sporet og nesten i graven. Der ute i villmarken, med vinden ulende rundts seg og snøen som blinder øynene finner Leif ut hvor lite mennesket egentlig er. Og fremdeles er boken knapt kommet i gang. Videre får du, spionasje på miljøødeleggende oljeselskap, forelskelse, brutal tortur, hopping fra isflak til isflak for å unnslippe droner, forfrysninger og en spennende dragkamp mellom det ville og det tamme.

Boka har flotte naturskildringer, naturen er kanskje den egentlige hovedpersonen i boken. Den beskriver kampen mot naturkreftene, som stormen, kulden og ville dyr. Men også kampen for naturen, mot firma som ødelegger miljøet, forsterker klimatrusselen og hjelp til de som lever i pakt med landet.

Denne boka har mer spenning per side enn de aller fleste ungdomsbøker jeg har lest. Det skjer noe konstant.. Det er imponerende hvordan du blir sittende med hjerte i halsen, helt ytterst på stolen og febrilsk blad deg fra side til side gjennom hele boka uten å bli lei.

Leif og søskenbarnet hans Paul var også med i forrige års tXt-aksjon i boka Død manns kiste. Da handlet det om dykking og hemmeligheter. I denne boka treffer vi bare Leif. Dersom du som jeg lurer på hvor Paul er, så tipper jeg at vi finner det ut i neste bok, Kaptein Nemos testamente til høsten.

Blodspor i Klondike er med i årets txt-aksjon, den er 177 sider lang og er gitt ut av Aschehoug. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS:  Nome var målet til en av de mest legendariske hundespannturene i 1925. Difteri brøt ut i den vesle byen og den eneste måten å få inn serumet var med hundespann. Nordmannen Gunnar Kaasen med lederhunden Balto i front var den som ankom Nome med serumet, etter mer enn 150 hundespann hadde deltatt for å få fraktet det fram. Blant dem var Leonard Sappala med sin lederhund Togo som gjorde en kjempeinnsats. Leif har to hunder oppkalt etter disse to lederhundene og en spesiell hund til, kalt Buck etter hunden med samme navn i Villmarkens kall av Jack London.