Lava av Annika Linn Verdal Homme

Gulvet er lava, hold deg i bevegelse

Det er to uker til høstferie, og til tur til Tenerife med foreldrene. Evi gleder seg, selv om hun synes det er litt dumt at hun ikke kan være med bestevenninna på høstcup i basketball. Men så plutselig er det ting som er mye, mye verre. I løpet av en uke smelter Evi sin verden sammen og blir lava. Foreldrene skal skilles. Hun må flytte til Tromsø. Huset skal selges. Og turen til Tenerife er avlyst. Begge foreldrene blir opptatt med sine nye liv og glemmer at Evi også har et liv. En valp som hun ikke har bedt om er ikke nok til å gjøre det greit. Så når den ene, ville sjansen byr seg, så tar hun den.

En veldig morsom, ganske sint og litt sår bok om skilsmisse, hva som skjer når alt det trygge rundt deg smelter, men også hva du kan få til om du bare er sint og sta nok.

Tegningene viser følelsene til Evi på en ypperlig måte. Farger og strek viser like mye hva som foregår inni Evi som utenpå. Jeg liker rytmen i bildene, hvordan fortellingen noen ganger fortelles med mange ruter, mens andre ganger er det bare ett stort bilde. Jeg liker overdrivelsene, som når følelsen av å kunne noe som andre ikke kan blir en tegning av Evi på dronningsete med krone på hodet, hylla av alle. Jeg liker hvordan ansiktene til de du leser om ser på deg slik du blir med i handlingen. Jeg liker så godt at «Lava» viser deg hvordan tegning og tekst blir noe større sammen, enn hver for seg.

Tegneserien er på 253 sider og er utgitt av Aschehoug. Den er med i årets tXt-aksjon.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Det jenter er lagd av Elana K. Arnold

What are little girls made of?

What are little girls made of?

  Sugar and spice

  And everything nice

That's what little girls are made of

^{https://en.wikipedia.org/wiki/What_Are_Little_Boys_Made_Of%3F}

Nina, 16, bor i en liten by i California, og historien begynner uskyldig nok med hennes forhold til drømmegutten sin Seth. Hun har elsket ham siden 5. klasse og endelig er de sammen. Og det som skjedde i fjor med Apollonia Corrado? Det snakker vi ikke om. Nina og Seth har det bra, har de ikke? Nina gjør iallfall alt for at Seth skal være fornøyd, absolutt alt. Mor og far til Nina sitt ekteskap hangler, kanskje det alltid har hanglet? Moren gir Nina fortalt et ganske mørk syn på kjærligheten. Det viser seg fort at det er ingen vanlig kjærlighetsfortelling dette, mer en fortelling om forhold.

“Jeg vil elske noen samme hva. Jeg vil elske noen selv om det gjør vondt. Er jeg en helgen? En skamfert hund i en pappeske?

            Jeg er en jente i en bil midt på natta, En som følger etter”

For gutter, og menn, kan jenter og kvinner bli en ting. Noe å vise fram, noe å drømme om, noe å ha lyst på. Når alle sanger vi hører handler om å vinne hjertet eller komme i buksa på jenta, de fleste filmer fremhever kroppen til jentene og i spill er jenta et trofe til å vinnes. Det kan være lett å glemme det vanlige mennesket. Jenter er ikke som månen, de trenger ikke alltid mannen for å lyse dem opp, de er mer enn “suger and spice and everything nice”.

“For kanskje ingen av disse teller. Kanskje de ikke er “ekte” orgasmer, siden jeg kun får dem når jeg er alene. Det er som det spørsmålet: Hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det da lyd? Orgasmene dine teller antakelig ikke hvis ikke en gutt er vitne til dem. Forårsaker dem.”

Vi er alle mennesker, gutter, menn, jenter og kvinner. Alle med styrker og svakheter. Vi trenger hverandre, men det er mange måter å trenge andre på. Vennskap, kjærlighet og sex, det er ikke alltid alt henger sammen i et forhold.

“De hopet seg opp mens vi besøkte den ene kirken etter den andre, den ene krypten etter den andre, en rundreise i religion og vold og død. Vi så andre ting også, vakre og oppløftende ting, men skjønnheten var sleip og glatt, smøg seg gjennom meg og ble borte. Det fæle hadde kroker og klør og tenner.”

Det skjer dramatiske ting, livet til Nina snus opp ned, og verken hun eller leseren er helt den samme etter boka er ferdig. Personlig så likte jeg kjærlighetshistorien til Nina og Seth i begynnelsen, og så ikke problemet. Det viste hvor lett det er å stivne i faste tanker. Men endring begynner med å forstå, og denne boka viser det godt. Denne historien er ikke for deg som vil lese om en perfekt verden, den er for deg som vil lese fra den virkelige verden. Nina er en jente av kjøtt og blod. Den boka er ingen rosablogger, den griper deg, rister deg, skriker og gråter.

Boken fikk jeg tilsendt fra forlaget i sommer. Takker og bukker. Den er utgitt av Kagge forlag, er på 222 sider. Den finnes også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Soledad av Tor Arve Røssland

Utsira ligger i havgapet utenfor Haugesund. På denne forblåste øya er Soledad på 14 år på sommerferie sammen med sin far som er maler. Hun selv er fargeblind. Så våkner hun en dag og er den eneste på øya.

Har du noen gang vært alene en plass det burde være mennesker? Jeg kjørte en stund taxi i Bergen og husker jeg kjørte gjennom byen tidlig en sommermorgen. Solen var oppe og ga inntrykket av at det var høylys dag. Men byen var helt folketom. Det var på en måte skummelt og på en annen måte fredelig. En spesiell opplevelse

Soledad betyr ensomhet. Og ensom er hun på Utsira. Hun finner en hund, hun hamster mat. Dagene flyr fort i denne boken. Så finner hun ut på den harde måten at det er flere som har overlevd. Det går fort fra en til få til flere personer i verden. Soledad blir tvunget til fastlandet og der finner hun ut hva som skjer med folk når livet har gitt dem et slag, men ikke slått dem ut.

“Soledad” er mer handling enn beskrivelse. Men dette er Utsira, Karmøy, Haugesund. Vi vet hvordan det ser ut.

Den har skrekk. For hvem vil være alene?

Den har spenning. For hvem vil være med gærninger?

Den har kjærlighet. For noen vil være med Soledad.

Gaiateorien er en teori som kom på 70-tallet at jorden, Gaia, kan ses på som levende organisme. I denne boka har definitivt jorden en fri vilje. Dette er en bok som setter tankene i sving og lar dem fortsette å svinge lenge etter boka er ferdig. Tenk om du våknet opp som den eneste på plassen du bor...

Dette er en lettlest bok på 194 sider gitt ut av Aschehoug. Den er med i årets tXt-aksjon. Du finner den som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes

Mellom villmarken sine største farer og sivilisasjonen sine verste sider står 16 år gamle Leif som bare prøver å overleve.

Det hele begynner med Leif som skal delta i verdens tøffeste hundesledeløp, Iditarod i Alaska. Det går fra Anchorage i sørøst til Nome i nordvest. Underveis i løpet blir han og hundene overrasket av en vanvittig storm som driver dem av sporet og nesten i graven. Der ute i villmarken, med vinden ulende rundts seg og snøen som blinder øynene finner Leif ut hvor lite mennesket egentlig er. Og fremdeles er boken knapt kommet i gang. Videre får du, spionasje på miljøødeleggende oljeselskap, forelskelse, brutal tortur, hopping fra isflak til isflak for å unnslippe droner, forfrysninger og en spennende dragkamp mellom det ville og det tamme.

Boka har flotte naturskildringer, naturen er kanskje den egentlige hovedpersonen i boken. Den beskriver kampen mot naturkreftene, som stormen, kulden og ville dyr. Men også kampen for naturen, mot firma som ødelegger miljøet, forsterker klimatrusselen og hjelp til de som lever i pakt med landet.

Denne boka har mer spenning per side enn de aller fleste ungdomsbøker jeg har lest. Det skjer noe konstant.. Det er imponerende hvordan du blir sittende med hjerte i halsen, helt ytterst på stolen og febrilsk blad deg fra side til side gjennom hele boka uten å bli lei.

Leif og søskenbarnet hans Paul var også med i forrige års tXt-aksjon i boka Død manns kiste. Da handlet det om dykking og hemmeligheter. I denne boka treffer vi bare Leif. Dersom du som jeg lurer på hvor Paul er, så tipper jeg at vi finner det ut i neste bok, Kaptein Nemos testamente til høsten.

Blodspor i Klondike er med i årets txt-aksjon, den er 177 sider lang og er gitt ut av Aschehoug. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS:  Nome var målet til en av de mest legendariske hundespannturene i 1925. Difteri brøt ut i den vesle byen og den eneste måten å få inn serumet var med hundespann. Nordmannen Gunnar Kaasen med lederhunden Balto i front var den som ankom Nome med serumet, etter mer enn 150 hundespann hadde deltatt for å få fraktet det fram. Blant dem var Leonard Sappala med sin lederhund Togo som gjorde en kjempeinnsats. Leif har to hunder oppkalt etter disse to lederhundene og en spesiell hund til, kalt Buck etter hunden med samme navn i Villmarkens kall av Jack London.