Søk i denne bloggen

onsdag 23. mars 2022

Tegneserier og fortellinger: Lysets vokter, Mørkalven, Under regnbuen, Dragens øye og Nordlys

Det finnes mange måter å fortelle en historie på. Du kan for eksempel bruke stemmen, du kan skrive, du kan tegne eller filme med mobilen, mulighetene er mange.

Når du forteller historien kan du bruke lang tid med mange detaljer, eller du kan bare ta med det viktigste.

Selve historien kan være planlagt fra begynnelse til slutt, sånn at alt og alle får en skikkelig slutt. Men du kan også bare begynne, og se hva som skjer.

Og fortellingen blir ikke en fortelling før noen har lest, hørt eller sett den. For den som opplever din fortelling, den bruker sine minner, opplevelser og tanker til å gjøre fortelling sin. Det gjør at noen fortellinger treffer, andre ikke. Det kan være hvor gammel du er, hva du har opplevd, hvordan du har det for tiden som bestemmer det.

Jeg er så heldig at jeg har fått mange fortellinger fra Egmont forlag i form av tegneserier. Det er en ny gullalder for tegneserier i Norge, og det leses og lånes mye. Men selv om alle historiene er tegneserier er måten historien fortelles på ikke nødvendigvis lik. Her er mine tanker om de jeg har fått:

Arkin, Lysets vokter 2: Håpet av H.P. Phoenix

I bok en møtte vi Arkin som hadde mistet moren og ikke fant sin plass i verden. Den ble avsluttet med nettopp det, et håp om en ny verden. Bok to åpner denne verden opp, den gir deg flere svar, men også flere spørsmål.

Jeg liker så enormt godt fargene i denne. De gløder, de skinner, de tilfører hele historien magi. Og det trenger den, for om denne tegneserien var et spill ville det vært i sjangeren «walking simulator». En katteskikkelse og Arkin går og går mens de kikker på ting, og tingene blir forklart. (Heldigvis avbrutt av en fabelaktig kampscene)

Sist syntes jeg tegningene ble litt trange. Denne gangen tenker jeg de blir litt ensomme. Det er mye bare katten og Arkin. Kanskje en ting i den nye verden katten skal si noe om, så går de videre de to.

Men de som liker denne måten å fortelle en historie elsker denne. Den lånes mye!

Mørkalven 1: Alene av Helen Kaldheim

Dette er historien om den siste mørkalven i verden. Når historien begynner, sitter han i en fangetransport på vei til et ukjent sted. Hva har skjedd? Vel det er det som fortelles i bok 1. Om oppveksten hans fram til han blir tatt til fange, samtidig blir du kjent denne verdenen. Mye bra her om hvordan det føles å føle seg utenfor, og om å se annerledes ut. Det er kule tegninger, i farger, og historien fortelles litt sånn slentrende og snublende. Tegneserien har denne underlige blandingen av alvor og tull som finnes i manga. Kanskje nettopp det er nøkkelen til suksessen: Fortellingen må ha mørke og alvorlige tema for å føles viktig, men det må være litt tull og barnslighet for at det skal være kjekt. Det kan jammen beskrive ungdommen og, en blanding av alvorlig voksen og lekende barn.

Og om måten å finne på etternavn til karakterene er genialt eller bare litt teit? Vel det kommer an på leseren. Språket er preget av at skaperen har lest mye engelsk.

Utdrag fra boken leses her: https://issuu.com/egmont1/docs/m_rkalven_-_utdrag_fra_boka

Under regnbuen av Emily Sørensen

Ideen til denne boken er veldig, veldig kul: En historie inspirert av hver av fargene i regnbuen. Så denne tegneserien er en samling noveller og ser helt nydelig ut. Hver av historiene er litt mer forglemmelige, men de har heldigvis litt tenner og klør, så det blir ikke for søtt.

 







Dragens øye bok 2: Angrepet av Cha Sandmæl


I Bok 1 Forrådt møtte vi Kha som etter en dramatisk vending endte opp på overflaten, alene og magiløs. En ny venn, selv fordrevet av slekt på grunn av en stor hemmelighet, hjalp hen til å overleve. Men både Kha og Ranja har mektige fiender. Fiender som ikke gir seg med å fordrive, de må drepe! En fiende av en fiende blir gjerne en venn, og bok to er en lang kamp i et flott landskap. Med nye allierte blir det kjemping til lands og til vanns og i lufta med! Mye store følelser, noen overraskelser og en ny slutt på kanten av stupet.

 





Nordlys 5, del 1: portaltreet av Malin Falch

Det går mot slutten av denne serien. Bok 5 er delt i to, del 1 heter Portaltreet. Det spisser seg til, den avgjørende kampen er her. Fjellfolket sine hemmeligheter kommer fram , og det blir slag mellom vikinger og gjengen. Vikingene har et hemmelig våpen, så selv om Sonja har fått samlet alle sine, fra vidden, fra fangenskap og fra skogen, ser det veldig mørkt ut på slutten av første del. Siste og avsluttende del kommer i høst, gleder meg!

Her er tegningene høydepunktet. Stemningsfulle naturskildringer, flotte karakterer og sjarmerende dyr. Dramatiske scener og stille samtaler, det er en fin rytme i hvordan de flotte illustrasjonene tryller frem historien.

 



Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 15. mars 2022

To bøker om psykisk helse: Litt redd bare av Alexander Krag og Hva gjorde jeg med pengene av Maren Skolem

«Ingen snakker om hvor vanskelig det er å snakke om det som er vanskelig»

Psykiske problem. Vanlig. Vanskelig. Det er en skam knyttet til psykiske problemer. Det fører til at de som går gjennom det ikke vil snakke om det, selv om det er det som virkelig hjelper. Men ved å si det høyt, ved å gjøre andre oppmerksomme problemet, det gjør det virkelig, det endrer hvem du er, og ikke minst hvordan andre ser på deg. Det å lese er å lese tanker til andre. Det å lese tankene til noen som sliter er skummelt, du kommer veldig nær. Men du kan lære mye.

Jeg har lest to bøker om psykiske problem: Upris-nominerte «Litt redd bare» av Alexander Krag og helt nye «Hva gjorde jeg med pengene» av Maren Skolem


«Litt redd bare»:

«Jeg står som spikret fast i gulvet. Er søtten år og nesten voksen og står foran mamma og pappa som et barn. Inne i meg er det mørkt som rett før regn.

Er kvalm, hvisker jeg og kremter. Litt redd liksom

Cornelius, C, går videregående, en bedrestilt ung mann med et godt liv med gode venner og gode evner. Så, ut av det blå, på fest, blir han overvelde av kvalme. Han kjenner en redsel, men forstår den ikke. Og med det blir han også redd de rundt ham, redd for at de skal se han er blitt annerledes. Han skammer seg, og sier først ikke til noen hva som skjer. Men han kan ikke stå denne stormen ut alene.

Boka er på 215 sider og er nominert til Uprisen. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom



«Hva gjorde jeg med pengene»:

Johanne studerer journalistikk. Det er godt å komme seg vekk fra lillesøster som har blitt en av Norges største influenser. Gjennom studentavisen intervjuer Johanne gitaristen i lillesøsterens yndlingsband i forbindelse med en konsert. Han er sjarmerende, hun blir betatt og haler ham med seg hjem. Men så vil hun ikke noe mer. Men det vil han. Det er vondt, det er stygt og det setter tonen for boka. Hun skammer seg, og sier ikke til noen hva som har skjedd. Kort tid etter lanseres en turne, der lillesøsteren til Johanne skal være med bandet. Johanne kan ikke la henne være alene på turne med denne mannen, så hun kommer opp med en sak, søker om støtte, selger den inn til bandet, og vipps, mot lillesøsterens vilje er Johanne med på turne. Det blir vondt.


Den ene krisen utløses av en forferdelig hendelse. Den andre kommer mer ut av det blå (selv om jeg leser inn at weed-røyking kan ha noe med saken å gjøre). Begge gjør det som er naturlig, ikke lurt, men naturlig, de sier ingenting til noen og prøver å skjule det.

Historien til Johanne er at det er jævlig å bli voldtatt, og det preger resten av livet ditt. Den blir et stort, svart teppe over hele historien. Sånn sett vil det å lese boka beskrive godt hvordan livet etter en voldtekt kan være, men den kveler hele fortelling.

Historien til C er mer fragment, her er mer tanker og mer reaksjoner fra de rundt ham. Den bruker været som bilde på hvordan C. føler seg, og det skifter, det gjør at boka både er lys og mørk. Det gjør det lettere å leve seg inn i historien. 

Nå skal det sies at jeg selv har vært i C sin situasjon, så det er lettere for meg å forstå hans historie enn Johanne sin.

Ta vare på helsen din, fysisk og psykisk. Har du problemer: Snakk om det, snakk til noen du stoler på om problemene dine. Det kan være venner, foreldre, lærere eller andre voksne du stoler på. Jeg har vært der, jeg vet det hjelper. Dersom du vil snakke med noen «nøytrale: Her er gode tips: https://www.ung.no/psykisk/psykiske-vansker


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek