Søk i denne bloggen

fredag 29. april 2022

Sumarvariasjoner av Tone Nilsen-Bie

Om du må lese ei novelle, eller fleire, på ungdomsskulen, då les du ei av desse:

I «Blackbird» treff du Kåre som har loge på seg gitarferdighetar for å imponere Lovise (med v). No er det to dagar til skuleavslutning, og dei to skal opptre. Han kan ikkje spele gitar, kva gjer han no?

I «Med samla bein» sit «eg» mellom den trygge sida av vatnet med barnefamiliar, og staden der ungdommen hopp frå. Ho sit og ser alle dei modige gutane, alle jentene i gullbikini, då Gustav kjem. Han nye, kjekke, sjølvsikre guten. Kvifor sit han seg ned med henne?

«Å lysa etter krabbe». Seksuelle undertonar, krabbelysing og mørke, mørke løyndommer. Denne var på eine sida veldig fin om lyst og kjærleik, på den andre sida var den frykteleg mørk.

«Kompass». Levd liv møter liv lei av å leve. Det er ikkje alltid lett alt.

«Ein dag blir det haust». Å leve med sjukdom, leve med ein kjærast som venter på hausten, på kvile.    

Her er mykje kjensler, store og mørke, som hjå unge menneskjer. Ingen har det heilt greitt, og det går ikkje alltid godt. Men om du er ein av dei som ser det vakre i vemod, då er denne for deg.

5 noveller, 87 sider, boka er utgjeven av Skriveakademiet. Du finn samlinga og som e-bok i Allbok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 27. april 2022

Freaks av Jan Tore Noreng

Å være ny en plass er vanskelig. Vi liker alle best å høre til.

Mikkel er ny på videregående, og han finner ikke helt ut av det med de andre. Det er kjipt å være mye alene. Bestekompisen Simen gikk en annen vei, og på en annen skole, han har allerede en ny gjeng.  Er du ensom er du sårbar, og de er det alltid noen som liker å hakke på. Men Mikkel reddes av David og vennene hans, og snart har han en plass han hører til. Men så inviterer de til møte på fritiden, og søte Prisca spør pent om ikke Mikkel kan komme. På møtet oppdager Mikkel at hans nye venner sitt syn på andre skiller seg kraftig fra hans eget. Hva er viktigst? Å høre til eller si fra?

Denne var virkelig bra. Det var lett å leve seg inn i Mikkel sin verden, vi har alle stått utenfor en gang. Den satte i gang litt tanker om det å stå for noe. Og den var spennende, veldig spennende. Hverdagsdrama, med nok hverdag til å gjøre den lett å leve seg inn, og nok drama til at det er vanskelig å legge den ned.   

«Gutta - bøker for gutter som har sluttet å lese.» sier Gyldendal om serien. Jeg syntes nok det var store ord, men må innrømme at boka imponerte. Håper det kommer flere i serien.

Boka er på 105 lettleste og velkomponerte sider, finnes også som e-bok og for strømming på Allbok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 20. april 2022

Den sorte bruden av Anne Elvedal

Første bok var nå. Hva skjer i den lille bygda Hommelvik?

Denne boken er da. Hva skjedde i 1991 i den lille bygda Hommelvik?  

Åndebrettet knytter alt sammen, fortid og nåtid, levende og døde. Den jenta som Rebecca drømte i bok en, Helene, dette er hennes historie.

Helene og broren Per Cato bor i fosterhjem. Per Cato er spesiell, og Helene har hørt stemmer i hodet sitt hele livet. Siden det kom ut at hun kunne snakke med døde har Helene hatt det vanskelig i den vesle bygda. Men i fosterhjemmet har de det godt, fosterforeldrene er greie og alle er glade i syv år gamle May-Liss. Etter nok en episode på skolen låser Helene seg inn på rommet, hun orker ikke bli med May-Liss å kjøpe is, hun har nok med seg og sine problem. Men May-Liss kommer ikke tilbake fra butikken …

1991: Et nytt tiår begynner. Ingen mobiltelefoner. Ikke internett. Sovjetunionen forsvinner dette året, Kong Harald blir kronet, Metallica Black album, Nirvana – Nevermind, REM – Out of time. Det er lenge siden dette. I denne boken treffer du de voksne fra den første boken som ungdom. Foreldrene til Rebecca, en ung Børre og en ung Vivi, Tanten hennes, Lina, en 12-åring med dragning mot det okkulte.

Er alt bare dømt til å gjenta seg? Ender det alltid med et krasj? Eller kan Rebecca og Martin komme seg videre og unngå skjebnen til Helene og Tommy? Det finner du ut i bok tre, Mørkets tjener, som akkurat er ute.

Det er realistisk dette om hvordan ungdom hadde reagert. På forsvinnelse, på forelskelse, på mørke krefter. Jeg anbefaler å lese bok 1 først: http://ungdomsboka.blogspot.com/2020/12/ddens-spill-av-anne-elvedal.html

Boka er gitt ut av Cappelen Damm, den er på 375 sider. Det er andre bok i en planlagt trilogi. Den er nominert til Uprisen. https://uprisen.no/. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek


onsdag 13. april 2022

Abnormium av Ida Kinden Jonassen

Boka er skreve både på bokmål og nynorsk i same bok. Så du kan velje kva målform du vil lese, eller gjere som meg, veksle mellom dei to.


Vi følger Athea som prøver å leve normalt, men når mor låses inn i kjelleren hver natt, og hun selv sover bak syv dører er det vanskelig å invitere kjæresten hjem. Snart blir det så merkelig hjemme at hun mot sin vilje, og i all hemmelighet, blir kjørt til Abnormium. En skole for abnorme, og et sted med mørke hemmeligheter. Men hva gjør hun her?

Det er ein kul ide, denne skulen for abnorme, og det er jammen spesielle evner elevane har. Eg tenkjer litt på X-men, berre norske. Så ingen fjonge kostymer her, men boka er god på å gje deg kjensla av å vera annleis.

Men verden her virker så liten, det er bare Athea og akkurat det som skjer med henne som skildres.  Det er for så vidt greit å slippe lange forklaringer over hvordan alt virker her, eller mange skildringer som stopper framdriften i historien, men det blir til tider så bart at jeg ikke helt ser for meg hva, hvem eller hvor.

Å skrive ei bok er både einsamt og privat, det er dine tankar du set ned på papiret. Men til slutt må nokon lese ho, for forteljinga blir til mellom orda og den som les. Det forfattaren tenkjer er sjølvsagt, er ikkje nødvendigvis det for den som les. Eg tenkjer at denne boka skulle hatt ein runde eller to til med testlesare.

Språk og fortellerstil er en smakssak. Jeg likte ikke en så vag verden eller de sparsommelige skildringene, men ungdommene på Uprisen, https://uprisen.no/tekst/abnormium/, ser ikke de samme problemene som meg.

Abnormium er på 228 sider. Hugs at boka inneheld same historia på bokmål (144 sider) og nynorsk (144 sider). Boka er gitt ut på forfattaren sitt eige forlag, Kindex forlag, og er nominert til Uprisen. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 12. april 2022

Blacksad skrevet av Juan Diaz Canales, tegnet av Juanjo Guarnido

I anledning påskekrim og nyutgivelse av denne klassiske tegneserien, her er Blacksad 

Krim Noir. 50-tallet. Amerika. Hvor menn er menn, kvinner er svikefulle og whiskyen er billig. Det er alltid en klagende saksofon som spiller i bakgrunnen, og ingenting er sort/hvitt, kun toner av grått. Dette er John Blacksad sin verden. En verden nesten som vår.

Fra baksiden siterer jeg: ”Krim noir presenterer gjerne storbyen som en jungel, og Blacksad tar dette enda lenger – her er ikke engang befolkningen menneskelig”. For hvilket dyr presenterer ikke den klassiske snushanen bedre enn en hannkatt. Og hvilket annet dyr kan oppsummere politimenn enn hunder? Med ett blikk på karakteren får du hans eller hennes egenskaper. Stemningen er magisk, "that old black magic". Og tegningene er høstvakre og duse, de har en realistisk stil på en urealistisk verden. 

Et sted blant skyggene: Den første saken, hvor en gammel flamme av John Blacksad blir funnet myrdet. Han må gjennom mye smerte for å finne løsningen.

Det er kommet til sammen seks historier ut til nå om Blacksad. La oss håpe de kommer ut på norsk. 

Og av alle ting så ble det laget et spill basert på karakteren (16 årsgrense)