Splintra av Hilde Myklebust

I «The voice» vert det heile tida snakka om at den som syng må overtyde lyttaren at dei meiner kvart ord. Det gjeld i høgste grad skriving, og «Splintra» fortel så altfor godt korleis det er å mista nokon.
Det heile startar lyst, med sommar, sol og snart ferie. Tiande klasse er slutt og fem vener, the fab five, har ein siste fest på stranda saman med resten av trinnet. Den kvelden endrar det seg noko mellom Are og Mia. Skal venskapen deira bli noko meir?

Hausten kjem og dei fem skil lag. Mia og Else flyttar på hybel, dei skal gå musikklinja. Jens og Halvor reiser og vekk, og Are vert igjen i bygda. Med ny skule, hybelliv, kjekke gutar, musikk og song kjem Are i bakgrunnen, meldingane frå han gjer berre Mia litt dårlig samvit. Han vert noko som kunne skjedd. Gnisten dør ut.

Så finn Are ein kul, og som gutar flest gjer han ikkje noko med det før Mia tvinger han til å gå til legen. Så skjer alt fort, og hausten blir mørk. Men det er nokre lys for Mia. Ho finn ei eiga stemme i musikken, med songtekstar. Ho finn vegen tilbake til venskapet med Are med songskriving, og ho finn songglede saman med klassen, venninna Else og den kjekke andreklassingen Adil.

Her er mykje musikk. Mia er en av dem som høyrer tekst først i musikk, så då vert ein del songtekstar, og nokre dikt med. Meldingar, som det fort vert ein del av når så mykje skjer, er trykte som meldingar. Dette gjer at det er ei luftig bok, at det er plass til deg i ho, plass til alle dei store kjenslene. Men i omslaget finn eg verken musikken, sorga, venskap, kjærleik. Det er synd.

Boka er vakker, ho er vondt, her er fjellhøgt og daldjupt. Vanskelege kjensle er godt skrive: Sorga kjem så nær, forelskinga vert så stor, og utforskinga av grensa mellom venskap og kjærleik.

Det er greitt å lika triste bøker. Det er mange gode historier som ender vondt. «Romeo og Juliet». «Stormfulle høyder». «Love Story». «Titanic». «13 reasons why». I sorga er det rom for dei verkeleg store kjenslene.

Boka er på 287 sider. Ho er på nynorsk. Ho finnes som ebok. Det er Samlaget som har gjeve ho ut. Ho er og ei av fem bøker nominert til Uprisen: https://uprisen.no/nominerte-til-uprisen-2023/

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Tusenfryd av Lars Mæhle

Tenk deg ei gruppe ungdom. Sei seks stykkjar i same klasse på ein skule i ein liten tettstad. Dei vil være forskjellige både i utsjånad og oppførsel. Her er ein brautande, ei stille, ein er ny, ein trist, ei som viser godt igjen og ein som ser etter ein utveg. Dei er alle unge, og dei vil alle få snudd livet opp ned dette året. Når du les novellene i boka får du små glimt inn i livet til desse seks. Du les tankane deira, og lærer at det ikkje alltid er samsvar mellom utsida og innsida på et menneske.

Det byrjar veldig mørkt. Ein ung gut snik seg ut ein tidleg morgon med litlesyster på slep. Han har lova henne ein tur til Tusenfryd, ein siste tur før ho snart er borte for alltid. For litlesyster til Kaleb har kreft. Det er sterke historier dei opplev desse seks, Kaleb, Fred, Adrian, Tonje, Tobia og Kaja.

Ei bok for deg som er nysgjerrig på andre, for deg som berre kort vil sjå verda gjennom andre sine auge, for deg som tålar ein støyt. Du kan lese fyrste novella her: https://issuu.com/detnorskesamlaget/docs/tusenfryd_issuu/2

Boka er på 128 sider. Du kan lese ho på papir eller som e-bok i Allbok. Ho er gjeve ut av Samlaget og er med i årets tXt-aksjon Løyndom.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek
 

Slutten av Mats Strandberg

Pushing through the market square,

So many mothers sighing

News had just come over,

We had five years left to cry in

News guy wept and told us,

Earth was really dying

Cried so much his face was wet,

Then I knew he was not lying

-          5 years, David Bowie

Det endelige punktum settes 16. september, klokken 0412. Da er alt slutt. En komet vil utslette hele jorden og alle som bor her. Det er ingen siste desperate redningsaksjoner, ingen vågale hopp i tid eller rom, ingen helter eller guder som kan redde oss. Dette er slutten.

Dette er historiene til Simon og Lucinda de siste 5 ukene verden eksisterer.

Simon sin fremtid forsvinner før verden ender, den forsvinner med Tilda, ex-kjæresten, blir hun funnet drept. Hun slo opp for “å bli 100% fucked up”, og bare la alt skli ut. Politiet har viktigere prioriteringer nå som verden snart er borte, men det ryktet sier at Simon gjorde det. Så han klamrer seg til minnet og vil finne ut hvem som drepte Tilda før alt er slutt. 

Lucinda hadde ingen fremtid fra før av, hun lå kreftsyk og isolert. Nå som ingen andre heller har en fremtid, og den tidligere bestevenninnen Tilda er funnet død, våger Lucinda seg ut i verden igjen en siste gang. 

Sammen må de to prøve å finne sannheten bak Tilda sin død, og sammen må de godta at dette er virkelig slutten.

Menneskeheten går her ut med en verdighet jeg ikke helt tror på. Desperasjonen, fortvilelsen, sorgen, alt det som lurer under den tynne hinnen av sivilisasjon, kommer ikke skikkelig fram. Jovisst, det blir nevnt av fæle ting skjer, men det bare nevnt. Det jeg fikk vondt i magen av var hva ville jeg gjort om dette var sant. For deg som synes at “jorden går snart under” er en morsom ide for en bok. For deg som vil ta et dypdykk i hva som skjer når verden går under, les “Veien” av Cormac McCarthy. 

Boka er på 524 sider og er gitt ut av Kagge forlag. Jeg fikk den i posten, takker og bukker. Den finnes også som ebok i Ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Her er et utvalg bøker om verdens undergang: http://ungdomsboka.blogspot.com/2012/11/verdens-ende-og-videre.html

Nattspeilet av Ørjan N. Karlsson

1. Du ser en metallisk blå bok. På omslaget er det som du fra skjul ser utover et vann med fjell som stiger opp mot en himmel der det ikke henger en, men to måner! Hva gjør du?

a.            Plukker opp. Gå til 2

b.            Legger fra deg. Finn ny bok. (Tips.)

c.            Jeg leser ikke. Du lever livet ditt videre, men føler alltid at noe manglet.

2. Du begynner å lese. Det handler om en gutt på sykehuset. Han er alvorlig syk, moren gråter og gutten er redd. Akkurat i det du tenker på å legge den fra deg dukker en skikkelse opp, hun forsvinner inn et speil og i det speilet ser hovedpersonen ut over mystisk skog. Han strekker fram hånden og den går gjennom speilet. Hva gjør du?

a.            Leser videre. Gå til 3.

b.            Legger fra deg. (Seriøst?) Finn ny bok. Tips: http://ungdomsboka.blogspot.com/

c.            Jeg leser ikke. Du lever livet ditt videre, men føler alltid at noe mangler.

3. Du er ferdig. Du blir sittende paff over den store kampen mellom godt og vondt, over den overraskende duellen, over den spennende verdenen kalt Bifrost du har fått et lite glimt inn i. Allerede savner du trekatten MirMir, Sølvkvist og Tara. Hva gjør du nå?

a.            Plukker opp Ylva og Myldermørket (bok 2 i serien)

b.            Plukker opp en bok om fotball: (http://ungdomsboka.blogspot.com/search/label/Fotball) eller fantasybok (http://ungdomsboka.blogspot.com/search/label/Fantastisk)

c.            Plukker opp en annen bok: http://ungdomsboka.blogspot.com/

Fotball og fantasy. Hvem skulle trodd at det fungerte? Litt som brunost og syltetøy kanskje? Nå er det er mest fantasy her, men fotballen har en liten, men viktig (og overraskende) rolle! Denne boka var en glede å lese. Det var litt som å lese et spill. Hver del begynner med en beskrivelse av den plassen den foregår. Kapitlene i hver del har passe lengde og er alle fulle av handling. Setningene er korte så lesingen flyter som en drøm.

Og bakerst i boken er det faktisk et spill, “Mysteriet i Stormskog”. Du skal redde MirMir, trekatten. Du trenger blyant, visk, terning (d6) og et blankt ark. Så kan du spille din historie! Er du nysgjerrig på spillene kan du prøve dem her: https://orjankarlsson.com/spill/

Boken er gitt ut på Gyldendal og er på 151 sider. Den finnes som ebok i Ebokbib. Bok to, “Ylva ogmyldermørket” er allerede ute.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Engel i snøen av Anders Totland

“Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen.”
 
Da jeg satte meg ned med denne boken var det som å tre inn i den. Boken er stille og varsom og den la seg som nysnø rundt meg, den dempet alle lydene og en boble av ro ble skapt rundt meg. Hvert kapittel begynner med en nydelig liten skisse, hver side er kort med mye luft rundt. Dette er en bok som nytes, ikke slukes.

Å lese en bok er å sette seg selv og livet sitt på pause for en stund. Alle dine tanker, hele ditt liv settes på vent og du trer inn i en annen sitt liv. Når du er syk settes også livet ditt på vent, og hovedpersonen her er syk. Livet du får fortalt i denne historien fortelles av en navnløs "eg", og den foregår her og nå. “Det går bra” sier den unge til alle. Selv om det ikke gjør det, selv om det gjør vondt. Dette er en feiring av en annen type helt enn vi er vant med, den er nydelig til tross for det gjør vondt å lese den. Bøker, som liv, tar dessverre slutt.

Boka er gitt ut av Gyldendal, den er på 80 sider. Rune Markhus står for alle tegningene.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Monsteret kommer av Patrick Ness og Jim Kay

“En historie er det villeste av alt, buldret monsteret. Historier jakter og jager og glefser.”

Advarsel: Denne boka har en vill historie. Ikke "vill" som gal og festlig, men "vill" som i farlig, skummel og ukjent. Den er et eventyr som ikke ender godt. Den handler om monstre og mareritt og om hvor hardt et liv kan være.

Connor er tretten. Han bor i England. Foreldrene er skilt, faren bor i USA. Mormoren er karrierekvinne. Det har vært Connor og moren til hun fikk kreft. Der, der er det sagt. Moren til Connor har kreft. Hun har gått gjennom mange behandlinger, hun blir stadig tynnere og svakere, håret er borte, hun er alltid trett. Connor må klare hverdagen selv. På skolen har han blitt usynlig, ingen krever noe av ham, ingen snakker til ham, det er som han lever i en boble. Bare en gutt og hans to tilhengere ser ham, de slår og plager, og Conner synes han fortjener straffen. For han har tenkt en tanke, han har drømt et mareritt, han har...

Så våkner han 12:07 og i hagen står et monster. Men Connor er ikke redd, hans mareritt er verre enn dette. Monsteret lover han tre historier før Connor selv må fortelle den fjerde. 12:07 fremover møtes gutten og monsteret. Det blir ikke pent.

Boka er flott illustrert med svart-hvitt tegninger gjennom hele boka. Noen steder er tegningene så vidt tilstede, andre plasser er det kun dem. De er vakre og voldsomme. Sammen med språket får de fram alt som river og sliter i Connor. Tegningene og historien gjør sitt beste i å viske ut skillet mellom virkelighet og drøm, mellom ønsketekning og hva som skjer. De bygger opp og river ned. For det er ikke alle historier som går der du vil. Det er ikke alle historier som er temmet og trygge. Heldigvis.

Boka er på 214 sider. Gitt ut av Cappelen Damm. Boka er basert på en ide av Siobhan Dowd som døde av kreft før den kunne skrives ferdig. I forordet skriver Patrick Ness:

“Hun hadde persongalleriet, et grunnkonsept og en åpning. Det hun dessverre ikke hadde, var tid”.

Ta deg tid til denne perlen av en bok. Neste år kommer filmen, "A monster calls"

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Andre historier om denne skrekkelige sykdom kreft som heller ikke er helt A4 er f.eks that dragon, cancer et dataspill om en gutt som har kreft. Kreftfuria, tegneserie om å få kreftdiagnosen som voksen og selvsagt The fault in their stars / Faen ta skjebnen, om kjærlighet og kreft.

 

Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Døden. Er det en ting som er sikkert er det at vi alle skal dø en gang. Ingen kjenner sin egen dødsdag, heldigvis. Det er ikke behagelig å tenke på, men det kan være greit å bli påmint det. Henrik som snart er ferdig med 10. klasse blir påmint det daglig etter at onkel Simon flytter inn til Henrik og mora. Onkel Simon er sjuk, kreftsjuk, og selv om han ikke kjenner sin dødsdag vet de alle at han ikke har lenge igjen.  Onkelen har og vært som en far, som en storebror for Henrik, og det er vondt å se ham så sjuk.

MEN! Dette er en bok som klarer det å ha to tanker i hodet på en gang. Eller kanskje to følelser i hjertet blir mer riktig? For mens onkelen ligger sjuk hjemme kommer Kjersti tilbake fra Roma. Kjersti som hvilte hodet på skulderen til Henrik i det som virker som en evighet før sommeren, Kjersti som skrev postkort fra Roma til han. Nå er hun hjemme, hva skjer nå? Det som skjer at vi får lys i mørket og en nydelig kjærlighetshistorie, like realistisk skrevet som den dystre dødskampen til onkelen.

Boka veksler mellom sommeren, som er nå, og forrige vinter, forrige vår og det hele ender med høsten. Årstider sier deg så mye uten å måtte bruke mange ord. Og det er tingen her, mye blir ikke sagt, men det skapes mellom deg og boka. Den får fram dine minner om for eksempel forelskelse og døden. Jeg har selv sett min tante døende av kreft på sofaen hos mine foreldre, det er vondt. Jeg har selv vært forelsket (og er det fremdeles), det er fantastisk.

Det er en glede med disse korte og kloke nynorskbøkene som dukker opp i ny og ne. Her blir det sagt mye med få ord uten at innholdet er lettygd. Andre slike bøker er:

Fuck off, I love you av Lars Mæhle: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/08/fuck-off-i-loveyou-av-lars-mhle.html

Bebe av Bente Bratlund: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/06/bebe-av-bente-bratlund.html

Saiko av Linn T. Sunne: http://ungdomsboka.blogspot.no/2011/09/saiko-av-linn-t.html

Så om du MÅ lese nynorsk, eller har LYST å lese nynorsk, så er dette et utmerket valg.

Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 114 sider og er gitt ut av Cappelen Damm forlag. Du finner den som ebok i ebokbib,

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Faen ta skjebnen av John Green

Den store kjærligheten. Den dukker ikke opp så ofte. Men for Hazel Grace dukker den opp på et støttemøte for ungdom med kreft i form av Augustus. Hun har lunger så dårlige på grunn av kreft at hun er tvunget til å dra med seg en oksygenflaske overalt. Han har ofret en fot for å bli kreftfri.

Boken er vakker, for kjærlighet er vakkert.  Som den kvelden de har i Nederland, med middag og champange, boblende skrevet om de to nyforelska.

Boken er morsom, fordi Hazel og Augustus er genuint morsomme.  Som når Augustus tyner Hazel for å ha brukt opp sitt ønske (alle kreftsyke barn i USA før oppfylt ett ønske fra en stiftelse) på noe så klisjéfullt som en reise til Disneyland.

Og boken er av og til, bare av og til, grusom. Fordi kreft er en grusom sykdom, døden er endelig og de gjenlevende må leve videre med sorgen over å ha mistet en de elsket.

I bøker, filmer og spill finner vi forbilder som kan inspirere. Vi blir vist deres gode sider, får sett deres gode valg og lar deres handlinger være en inspirasjon i hverdagen. Noen forbilder er nesten for perfekte, så gode og snille at du tror ikke på dem. Noen forbilder gjør ting som forbilder ikke skal, eller, ting som foreldre mener forbilder ikke skal gjøre. Hvorfor alt dette snakket om forbilder? For jeg opplever Hazel og Augustus som forbilder. Ikke for det de gjør alt riktig, så langt derifra. Men for de i møte med noe forferdelig ikke lar seg knekke! De er mennesker med sine feil og svakheter, men de gir seg ikke uten kamp, som poeten Dylan Thomas skrev:

“Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.”

Dette er en følelsesmessig berg-og-dalbane. Jeg gikk fra å le høyt på en side av boken og å kjempe mot tårene på den neste siden.  Ja, det handler kreft, død og de som blir igjen, men størst av alt er allikevel kjærligheten.

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Tittelen? Orginalt heter den The fault in our stars, inspirert av et sitat fra Shakespear sitt stykke Julius Cæsar. Originaltittelen får vel fram det mer poetiske, den norske det mer fandenivoldske, i romanen.