Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten snø. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten snø. Vis alle innlegg

fredag 2. august 2024

Skare bok 2: Snøengler av Alexander Kirkwood Brown og Thomas Falla Eriksen

Unge Skare har allerede tatt valg og gjort ting tenåringer i vanlig verden skal slippe. I denne bok to leder hun en flokk barn sørover i håp om å unnslippe den evige vinteren som har herjet etter en asteroide traff jorden for 12 år siden.


Kan jeg kalle dette Stranger Things på påskefjellet på Hoth? Det gir en viss mening. Monstrene minner om dem fra "Stranger things", all snøen om skiturer på fjellet (evige skiturer, der kan vi si at noens mareritt er andre sine drømmer) og en snødekket jordklode minner nå om en annen planet.
 
En alvorlig historie om håp, men med nok monster og spenning til det ikke bli kjedelig
 
Noen liker å bli kastet inn i en snødekket verden med vemmelige vesner og sære sekter, andre kunne tenkt seg å lese bok 1 først. Den heter «Skare»
 
Forfatter Aleksander Kirkwood Brown har skrevet flere bøker, tegneserier, spillefilmer enn de fleste. Du har sikkert lest noe av ham allerede.
 
Thomas Falla Eriksen har tegnet både egne historier og tegnet for andre. Han tegner biler veldig bra, og har alltid et bredt utvalg modeller med uansett hvilken type historie han tegner.. Han har laget noen veldig underlige, veldig kule ting.
 
En bok om du liker dystopi, snø og skrekk. 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek


mandag 17. februar 2020

Minus 14 av Espen Dekko

Det er noen dramatiske dager i Tobias sitt liv du får være med på i denne boken. Her er det fæle ting som skjer, virkelig fæle ting som moren sin kjipe kjæreste som går alt for langt og mobberen Adrian som blir direkte jævlig. Det skjer spennende ting, Tobias får kontakt med faren igjen og blir sett av moren. Det skjer også virkelig bra ting som bandøvinger med kompisene Elias og Igor og det er kjærlighet i luften.

Men det føles ikke for mye fordi her er det både lys og mørke. Ja, her er desperasjon, her er sorg, sinne og hat. Men også glede, kjærlighet og lykke. Det hele ligger og vipper. Det kan gå skikkelig godt, det kan gå skikkelig galt. Takler Tobias presset? Slutten vil sette deg ut!

Det er mange fine folk her, troverdige typer. Kompisene til Tobias som han spiller med. Dia, som Tobias liker godt, og kanskje liker hun ham og? Magnus, en eldre ungdom som ser Tobias som faller utenfor. Lærerne er som lærere, noen bra, noen dårlige. Men så har du de kjipe folkene som stefaren Klaus som drikker, den ekte faren som aldri tar kontakt og Adrian, mobberen som bare må sparke nedover, bare må ødelegge for andre. Kanskje Adrian er han som er minst realistisk. Han fremstår som en Draco Malfoy eller en Jofferey Baratheon. En kjip fyr som går på de som er svakere, men uten grunn. Hvorfor er Adrian så usikker at han må plage andre for å hevde seg?

Så om du har lyst å lese en historie fra her, fra nå, les "Minus 14". Det føles som noe noen kunne fortalt deg, noe som kunne ha skjedd noen du kjenner eller deg. Skilsmisse, fraværende foreldre, mobbing, kjipe lærere, forelskelse, spille musikk. Følelsen av å beherske noe og følelsen av å mislykkes. Språket er lett med korte setninger og mange dialoger. Åpen slutt, noen liker det, andre ikke.

Denne er en av fem bøker nominert til Uprisen. Jeg lurte litt på hvorfor. Da jeg hadde lest boka var jeg sånn passe fornøyd, men når jeg nå skriver om den, tenker på den, så blir den bare bedre. Boka beskriver mange hverdagssituasjoner som er lett å kjenne seg igjen i, og den har så mange av dem at det sjeldent blir kjedelig. På Uprisen.no liker mange boka. Den overraskende slutten er også der omdiskutert. 

Espen Dekko har tidligere gitt ut "Tårer forandrer ingenting", en barneroman om sorg. Denne boken er gitt ut av Gyldendal, den er på 205 sider og finnes også som ebok på Allbok. En av fem bøker nominert til årets Upris: https://uprisen.no/. Den er med i  leseaksjonen txt 2020: Drømmer: https://txt.no/bokene-i-txt-2020/ 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek


fredag 30. august 2019

Dunce: Lut og kaldt vatn av Jens K. Styve

Det kom ute mange teikneseriar då eg vaks opp, og eg leste dei alle. 80-talet tilhøyrde Donald, 90-talet Tommy og Tigeren, 2000-talet las eg Nemi. No kjem det ikkje så mange nye, og eg les færre av dei som kjem. Det går no mest i seriar som eg ikkje fekk tak før no (takk Stavanger bibliotek for Linda og Valentin, eg saknar bind 7) eller eg les på nett (takk Will Smith på nettserier.no (NSFW!!)) eller les teikneseriar for den nye generasjonen som veks opp. (Takk til Amuletten osv.)

Jens K. Styve er eit namn eg kjenner att med ein strek eg har sett før, men han har aldri truffe meg før no. I Dunce er det nok gjenkjenning frå andre stripeserier til at ein byrjar å lese, og nok nytt til ein lett les vidare. Dunce beskriv ei magisk verd med både snakkande hundar og NOROvirus, med skumle ting  i mørket inkludert sjølvaste DAUDEN, men og eit hjartevarmt kvardagsliv vert skildra; hovudpersonen og sonen sine små og store problem, jobbkvardag med hipstare, straumbrot i heimen, ein hund som ikkje vil sitja og ei gutevond humle. Du gapskrattar i ny og ne, men humrar og smiler jamt over heile tida. Dunce favner vidt utan å bli tannlaust. Anbefalas!

Og det er mykje vær her. Alle likar når det handlar litt om vær.

Er dette for ungdom? For dei og, og for dei som er eldre og dei som er yngre.



Eg fekk boka av Egmont. Takk til dykk.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 9. september 2015

Nådegaven 1: Katsa av Kristin Cashore

Det var en gang syv små kongeriker som ble styrt av syv konger som alltid kranglet. I disse kongerikene ble noen få født med såkalte nådegaver. Det var en egenskap de kunne mye bedre enn noen andre, litt som superkrefter. Alle født med det de kalte nådegaver hadde øyne med forskjellig farge. De fleste kongene krevde å få disse barna brakt til seg for å finne ut om de hadde en nyttig nådegave, som tankelesing, eller en unyttig, som å kunne løpe fort baklengs. Vanlige folk var redde disse menneskene med sine nådegaver, som folk alltid er redde ting de ikke forstår.

Selv om dette er en eventyrverden følger historien ikke ”reglene” i eventyr. Her er det for eksempel ingen prinsesse som skal reddes. Her redder prinsessa andre. (Super)heltinna vår i denne historien heter Katsa, hun er niesen til en av de syv kongene og bøddelen hans. Hennes nådegave er nemlig å drepe! Mindre kjent er det at hun leder Rådet, en hemmelig forsamling som jobber for fred og rettferdighet i de syv kongerikene.

Boka begynner med en redningsaksjon der Katsa gjør kort prosess med vaktene, så kommer hennes medhjelpere inn og henter ut den som skal reddes. Katsa sikrer så området utenfor da hun treffer en mørkkledd mann som viser seg å ha en nådegave som involverer slåssing. Han er nesten like god som Katsa. Disse to hendelsene viser seg å være begynnelsen en fartsfylt og dramatisk historie. For bak denne kidnappingen ligger en djevelsk plan som truer alle de syv kongerikene og som vil kreve alle Katsas krefter og all hennes kløkt for å stoppes, og kanskje er det ikke nok. Hennes sparringspartner i mørket, Po, blir etter hvert hennes venn, og kanskje noe mer?

Til tross for mye slåssing er det ingen brutal bok, kampene føltes aldri farlige, bare moro. Det var noen flotte villmarksskildringer i boka og forholdet mellom Katsa og Po vil helt sikkert glede de som liker dramatisk kjærlighet. Jeg syntes det var litt rart at de alltid badet med klær på i denne boka, men ellers anbefales boka til de som liker eventyr, superhelter, kjærlighet og spenning. Og det er vel de aller fleste?

”Katsa” er med i årets tXt-aksjon, den er på 468 sider og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib. Den er med i årets tXt-aksjon. Det har kommet to til bøker i denne serien, nemlig “Flamme” og Blålind”

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 7. juli 2015

Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes

Mellom villmarken sine største farer og sivilisasjonen sine verste sider står 16 år gamle Leif som bare prøver å overleve.

Det hele begynner med Leif som skal delta i verdens tøffeste hundesledeløp, Iditarod i Alaska. Det går fra Anchorage i sørøst til Nome i nordvest. Underveis i løpet blir han og hundene overrasket av en vanvittig storm som driver dem av sporet og nesten i graven. Der ute i villmarken, med vinden ulende rundts seg og snøen som blinder øynene finner Leif ut hvor lite mennesket egentlig er. Og fremdeles er boken knapt kommet i gang. Videre får du, spionasje på miljøødeleggende oljeselskap, forelskelse, brutal tortur, hopping fra isflak til isflak for å unnslippe droner, forfrysninger og en spennende dragkamp mellom det ville og det tamme.

Boka har flotte naturskildringer, naturen er kanskje den egentlige hovedpersonen i boken. Den beskriver kampen mot naturkreftene, som stormen, kulden og ville dyr. Men også kampen for naturen, mot firma som ødelegger miljøet, forsterker klimatrusselen og hjelp til de som lever i pakt med landet.

Denne boka har mer spenning per side enn de aller fleste ungdomsbøker jeg har lest. Det skjer noe konstant.. Det er imponerende hvordan du blir sittende med hjerte i halsen, helt ytterst på stolen og febrilsk blad deg fra side til side gjennom hele boka uten å bli lei.

Leif og søskenbarnet hans Paul var også med i forrige års tXt-aksjon i boka Død manns kiste. Da handlet det om dykking og hemmeligheter. I denne boka treffer vi bare Leif. Dersom du som jeg lurer på hvor Paul er, så tipper jeg at vi finner det ut i neste bok, Kaptein Nemos testamente til høsten.

Blodspor i Klondike er med i årets txt-aksjon, den er 177 sider lang og er gitt ut av Aschehoug. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS:  Nome var målet til en av de mest legendariske hundespannturene i 1925. Difteri brøt ut i den vesle byen og den eneste måten å få inn serumet var med hundespann. Nordmannen Gunnar Kaasen med lederhunden Balto i front var den som ankom Nome med serumet, etter mer enn 150 hundespann hadde deltatt for å få fraktet det fram. Blant dem var Leonard Sappala med sin lederhund Togo som gjorde en kjempeinnsats. Leif har to hunder oppkalt etter disse to lederhundene og en spesiell hund til, kalt Buck etter hunden med samme navn i Villmarkens kall av Jack London.