Rema 1 Mysteriet med den blå tåken av Amy Kim Kibuishi

Hva er et navn? Den blomst vi kaller rose vil dufte deilig, navnet uansett.
- Fra Shakespeare sitt skuespill Romeo og Juliet
 

På fantastiske reiser til steder aldri sett, sier navn så mye. De setter stemningen for stedet. Gode navn gir stedet eller personen det lille ekstra som får alt til å bli litt mer ekte. Jeg har reist til fjerne steder som Arrakeen, Lankhmar, Gråhavnene og Vinterfall med reisefølge som Thufir, Fafhdir, Cirdan og Arja. I Mysteriet med den blå tåken reiser jeg med Tabetha, til Rema?
 
Det finnes dem som forsker på banneord slik at de som driver produktnavngivelse i Japan ikke kaller en vare noe som er upassende i Norge. Som Honda som lanserte sin lille bil Fit, som opprinnelig hadde to bokstaver, -ta, til i navnet. Den ble hetende Jazz i Norge. Dette skjer ikke på mindre produkt, så tegneserieskaper Amy Kibuishi vet nok ikke at det er en matkjede i Norge som heter Rema.
 
Rema: Mysteriet med den blå tåken er en portal-fantasi fortalt som tegneserien. Da må de to største titlene nevnes: Amuletten (Amy Kim Kibuishi er gift med Kazu Kibuishi, kjent som skaperen av Amuletten. De snakker nok en del sammen om historiefortelling) og Nordlys. Liker du dem, liker du denne, enkelt og greit. Her er en forsvunnet far, en kjekk, mystisk fremmed og en helt ny verden å utforske. Den er mye kjekkere å lese enn å lese om. Det er nok forholdet mellom Tabetha og Filip som griper mest.
 
Tegningene kler historien bra, manga møter vestlig-tegnestil. De sørger for at handlingen glir lett av gårde, men det er sjeldent du stopper opp og nyter dem.

 
Dette er første bok. Du kan lese mer om denne, og videre bøker (hun er kommet halvveis med neste),
her: Amy Kim Kibuishi's blog (felaxx.blogspot.com). Her er attpåtil tegninger til nedlastning om du har lyst å prøve deg på fargelegging 

Denne tegneserien er utgitt av Fontini forlag. Jeg liker den gode innbinding, kvaliteten på arkene og tyngden på boka, den innbyr til lesing.
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Tegneserier og fortellinger: Lysets vokter, Mørkalven, Under regnbuen, Dragens øye og Nordlys

Det finnes mange måter å fortelle en historie på. Du kan for eksempel bruke stemmen, du kan skrive, du kan tegne eller filme med mobilen, mulighetene er mange.

Når du forteller historien kan du bruke lang tid med mange detaljer, eller du kan bare ta med det viktigste.

Selve historien kan være planlagt fra begynnelse til slutt, sånn at alt og alle får en skikkelig slutt. Men du kan også bare begynne, og se hva som skjer.

Og fortellingen blir ikke en fortelling før noen har lest, hørt eller sett den. For den som opplever din fortelling, den bruker sine minner, opplevelser og tanker til å gjøre fortelling sin. Det gjør at noen fortellinger treffer, andre ikke. Det kan være hvor gammel du er, hva du har opplevd, hvordan du har det for tiden som bestemmer det.

Jeg er så heldig at jeg har fått mange fortellinger fra Egmont forlag i form av tegneserier. Det er en ny gullalder for tegneserier i Norge, og det leses og lånes mye. Men selv om alle historiene er tegneserier er måten historien fortelles på ikke nødvendigvis lik. Her er mine tanker om de jeg har fått:

Arkin, Lysets vokter 2: Håpet av H.P. Phoenix

I bok en møtte vi Arkin som hadde mistet moren og ikke fant sin plass i verden. Den ble avsluttet med nettopp det, et håp om en ny verden. Bok to åpner denne verden opp, den gir deg flere svar, men også flere spørsmål.

Jeg liker så enormt godt fargene i denne. De gløder, de skinner, de tilfører hele historien magi. Og det trenger den, for om denne tegneserien var et spill ville det vært i sjangeren «walking simulator». En katteskikkelse og Arkin går og går mens de kikker på ting, og tingene blir forklart. (Heldigvis avbrutt av en fabelaktig kampscene)

Sist syntes jeg tegningene ble litt trange. Denne gangen tenker jeg de blir litt ensomme. Det er mye bare katten og Arkin. Kanskje en ting i den nye verden katten skal si noe om, så går de videre de to.

Men de som liker denne måten å fortelle en historie elsker denne. Den lånes mye!

Mørkalven 1: Alene av Helen Kaldheim

Dette er historien om den siste mørkalven i verden. Når historien begynner, sitter han i en fangetransport på vei til et ukjent sted. Hva har skjedd? Vel det er det som fortelles i bok 1. Om oppveksten hans fram til han blir tatt til fange, samtidig blir du kjent denne verdenen. Mye bra her om hvordan det føles å føle seg utenfor, og om å se annerledes ut. Det er kule tegninger, i farger, og historien fortelles litt sånn slentrende og snublende. Tegneserien har denne underlige blandingen av alvor og tull som finnes i manga. Kanskje nettopp det er nøkkelen til suksessen: Fortellingen må ha mørke og alvorlige tema for å føles viktig, men det må være litt tull og barnslighet for at det skal være kjekt. Det kan jammen beskrive ungdommen og, en blanding av alvorlig voksen og lekende barn.

Og om måten å finne på etternavn til karakterene er genialt eller bare litt teit? Vel det kommer an på leseren. Språket er preget av at skaperen har lest mye engelsk.

Utdrag fra boken leses her: https://issuu.com/egmont1/docs/m_rkalven_-_utdrag_fra_boka

Under regnbuen av Emily Sørensen

Ideen til denne boken er veldig, veldig kul: En historie inspirert av hver av fargene i regnbuen. Så denne tegneserien er en samling noveller og ser helt nydelig ut. Hver av historiene er litt mer forglemmelige, men de har heldigvis litt tenner og klør, så det blir ikke for søtt.

 

Dragens øye bok 2: Angrepet av Cha Sandmæl

I Bok 1 Forrådt møtte vi Kha som etter en dramatisk vending endte opp på overflaten, alene og magiløs. En ny venn, selv fordrevet av slekt på grunn av en stor hemmelighet, hjalp hen til å overleve. Men både Kha og Ranja har mektige fiender. Fiender som ikke gir seg med å fordrive, de må drepe! En fiende av en fiende blir gjerne en venn, og bok to er en lang kamp i et flott landskap. Med nye allierte blir det kjemping til lands og til vanns og i lufta med! Mye store følelser, noen overraskelser og en ny slutt på kanten av stupet.

 

Nordlys 5, del 1: portaltreet av Malin Falch

Det går mot slutten av denne serien. Bok 5 er delt i to, del 1 heter Portaltreet. Det spisser seg til, den avgjørende kampen er her. Fjellfolket sine hemmeligheter kommer fram , og det blir slag mellom vikinger og gjengen. Vikingene har et hemmelig våpen, så selv om Sonja har fått samlet alle sine, fra vidden, fra fangenskap og fra skogen, ser det veldig mørkt ut på slutten av første del. Siste og avsluttende del kommer i høst, gleder meg!

Her er tegningene høydepunktet. Stemningsfulle naturskildringer, flotte karakterer og sjarmerende dyr. Dramatiske scener og stille samtaler, det er en fin rytme i hvordan de flotte illustrasjonene tryller frem historien.

 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Arkin – lysets vokter av H.L. Phoenix

Denne er for deg som på en eller annen måte faller utenfor «normalen».

Det begynner med døden.
Arkin, 13 år, mister moren. Faren er også borte.
Det fortsetter med ensomhet.
Arkin må bo hos farmor som ikke vil ha ham. Han må gå på en ungdomsskole hvor han ikke passer inn. Han elsker tegning, er snill, men savner moren intenst, er ofte redd og holder seg for seg selv.
Det blir etter hvert veldig spennende.
Gjennom mystiske hendelser på skolen presenteres Arkin for en mystisk gåte. Klarer Arkin å løse den? Og hva skjer hvis han løser den?

Denne er skrevet og tegnet av en med et stort hjerte for de som faller utenfor. En som føler med og ønsker å hjelpe einstøinger, raringer og alle andre som ikke passer inn.
Gjennom hele fortellingen er det en fortellerstemme som både snakker til Arkin, men også til deg, leseren. Den prøver å trøste og å mot og styrke. For noen vil stemmen bli en ny bestevenn, for andre vil det være en ny masete voksen.

Jeg lukket øynene etter jeg hadde lest ferdig, og i det svarte var det en stor blå flekk og en stor rød flekk. Det er fargene her. Det er som alt skjer enten ved soloppgang eller ved solnedgang. Det er dramatisk lys og vinkler hele tiden. Men historien er mer tanker enn handling her. Så det blir litt krasj mellom bilder og fortelling. Og tegningene har så mye Arkin at, kanskje på grunn av Covid-19, kanskje på grunn av jeg er vestlending, det blir litt klaustrofobisk.

Men hvordan H.L. Phoenix bruker rutene til å skape bevegelse, fra lite til stort, fra bakgrunn til forgrunn, fra ett sted til et annet er mesterlig! Det er nesten som de får eget liv når du blar gjennom boken.

Jeg håper at både historie og bilder åpner seg mer opp i neste bind. Kanskje det som skjer på slutten tvinger Arkin til å se det større bildet. Jeg kommer til å lese neste bok også.

Jeg fikk tegneserien tilsendt av Egmont. Tusen takk, det lånes mye tegneserier for tiden.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Nordlys 4: Trollriket av Malin Falch

Det er helt fabelaktig! Jeg har lest bind fire av Nordlys: Trollriket, og jeg blir helt, unnskyld ordspillet, trollbundet av den stemningen Falch tryller fram med tegningene.

Det er litt av en reise Sonja har hatt fra hjemme i Norge til denne mystiske øya. Hun vært i skogen med Espen og guttene, sett vikingene i sine landsbyer og fjellfolket på vidden. I denne fjerde boka skal hun redde sin onkel, han er fanget i trollriket. For å komme seg inn treffer de en ny hjelpe. Hun er herlig selvsentrert og spiller sitt spill med sine mål. Det vil bli avslørt hemmeligheter, litt og litt blir sløret lettet over hvorfor det er ufred på øya. Hvor går veien videre?  

Det går litt fort i svingene i fortellingen, det er ikke alltid jeg henger helt med. Men jeg tilgir alt når det blir så stemningsfullt som dette. Den beste delene av historien til nå!

Jeg tenker at jeg må lese de tre første om igjen. Litt for jeg ikke husker alt som har skjedd (Jeg begynte på historien når den kun var på nett), men mest for jeg hadde glemt hvor godt jeg likte tegningene.

Jeg fikk denne tilsendt av Egmont. Tusen takk, det lånes mye tegneserier for tiden.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek