Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten London. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten London. Vis alle innlegg

torsdag 24. april 2014

& me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland

Et dødsfall starter boken. I begravelsen sitter Jakob Hov, en mann som studerer sjokoladelaging i Frankrike, og som har resten av fremtiden sin fastlagd: Han skal styre familiens sjokoladefabrikk som sin far, sin farfar og sin oldefar før ham. Men den døde, hans grandonkel, har bestemt seg for å gi Jacob en sjanse til å bryte mønsteret, han har testamentert lekebutikken sin til Jacob. Han er ikke alene, både søskenbarnet Lucy og grandonkelens medarbeider Grace hjelper ham mot hans drøm å åpne egen sjokoladebutikk. Og det går kjempelett!

Den er for sansene denne boken, ikke sinnet.  Den er nesten overdådig med sine mange smaker, lukter og synsinntrykk. Selv språket er voldsomt, en eske er ikke bare en eske, den er: “ei åttekanta, falmande mintgrøn øskje, på storleik med eit seks bands leksikon”

To forfattere, men det merkes ikke av denne leser. Boken er skrevet på en særs sjarmerende nynorsk som nærmer seg dialekt. Forfatterne er også målbloggere på hjartesmil.com. Det slenges ellers inn engelsk og litt fransk i språket, som danskene gjør det med sine “teenagers”, “computers” og “smokes”.

Denne boken er for den nye generasjonen. Vekk med det tunge, trauste, vonde og hverdagslige. Her er ingen triste skjebner eller feil valg. Det er et blikk på verden her som er befriende og uhildret. Slapp av, det ordner seg.

Boka er videre lett krydret med gatebilder fra London. Og den inneholder denne nydelige setningen:
“Det er som å prata med ein eldre slektning som kjenner meg frå før eg kjende meg sjølv” 

En bok for de som har lest en del, en bok for de som nå går forbi ungdomsavdelingen, en bok for de som våger å prøve noe nytt.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

fredag 23. august 2013

Erebos av Ursula Poznanski

Nick bor i London og er en helt normal gutt på en helt normal skole. Han spiller basket, kikker på jenter og henger med kompiser. Så begynner Colin, en av kompisene, å oppføre seg rart. Han dukker ikke opp på trening, svarer ikke på nett eller på telefon, han er alltid trett på skolen og han har begynt å henge med helt andre folk. Colin nekter å si hva som er på gang, han kommer bare med dårlige unnskyldninger. Nick kikker rundt seg på skolen med nye øyne og ser at noe foregår på skolen: Mange slitne elever, merkelige hendelser og en mystisk pakke som i hemmelighet bytter eier. Så blir Nick dratt tilsides av jente i klassen som lover ham noe skikkelig kult, men han må til gjengjeld love å ikke si hvem han har fått det av. Nick lover, og blir gitt en kopiert DVD med ett ord skrevet på, “Erebos”

Etter skolen setter han DVD-en i PC-en, og allerede fra installeringen er det klart for Nick at Erebos ikke er som andre spill. Det krever hans ekte navn, det godtar ikke noe annet og han må selv godta følgende regler for å få spille:
1. Du har én sjanse til å spille Erebos. Hvis du sløser den bort, er det over
2. Når du spiller, må du sørge for å være alene.
3. Spillets innhold er hemmelig. Ikke snakk med noen om det.
4. Oppbevar Erebos-DVD-en på et trygt sted.

Nick nøler ikke og godtar glatt alle regler. Så er Sarius, som han kaller avataren sin, i gang. Spillet har fabelaktig grafikk, imponerende AI, en spennende historie og medrivende spillmusikk. Det går ikke lang tid før han treffer andre spillere og enda kortere tid før han er fullstendig hekta.
“Han kan høre kampstøyen tydeligere enn før. Og skorpionbeinas klakk-klakk-klakk. Han tar et skritt inn i mørket, føler farer true overalt. Han løfter sverdet og dreier seg én gang rundt sin egen akse. Er det noe ved siden av ham eller bak ham? Nei.
Det er ikke noe annet å gjøre; vil han videre, må han gå gjennom her. Han holder skjoldet tett foran seg og famler seg frem skritt for skritt innover i mørket.”

Spillet er vanskelig og Nick er ivrig etter å stige i level, det går som det må går og hardt skadet får han tilbud om hjelp for at Sarius skal overleve, og her er overraskelsen: Han må gjøre noe i virkeligheten for spillet.
“Med ett gikk det opp for ham hvor absurd denne situasjonen var. Hvorfor var han her? Fordi en skikkelse i et dataspill hadde gitt ham i oppdrag å finne noe under et tre? Herregud, så latterlig dette var.”

Det begynner med små, lette oppdrag, hent en ting, gjem en annen, men det blir verre. Spillet krever mer, det vet mer, det er som Colin senere sier:
“Nick benyttet seg av vennens endrede humør for å stille et siste spørsmål. “Har spillet noensinne slått seg av for deg?”
Nå lo Colin. “Slått seg av? Nei. Men jeg skjønner hva du mener.” Han senket stemmen som om han fryktet noen kunne høre ham. “Ofte … vil det ganske ikke. Det venter. Det tester deg. vet du hva, Nick? Innimellom tror jeg at det lever.”

Boken startet litt tregt. Men fra Nick installerer spillet så tok det av. Det som skjer i Erebos er skrevet i nåtid, det som skjer IRL skrevet i fortid. Det fungerte bra, så bra at jeg, som Nick i boken, ble irritert når han ble avbrutt i spillingen. Han ville spille mer, jeg ville lese mer om hva som skjedde.

Selv om selve Erebos-spillet er en nokså standard fantasy MMORPG som WoW er det spennende å lese om Nick/Sarius mens de utforsker spillet, om kampene mot monstre og ikke minst når de treffer andre spillere. Det er ikke så mange med her, men det gjør det enda mer spennende å prøve å gjette hvem på skolen som er hvem i spillet. Og etter hvert som skillet mellom spillet og virkeligheten ble mer og mer utydelig tvang spørsmålet seg mer og mer fram: Hva er Erebos?

Anbefales både gamere og ikke-gamere. De som har spilt kjenner seg igjen, de som ikke har spilt vil forstå gaming bedre.



Erebos er utgitt av CappelenDamm og er på 496 sider. Den er en del av høstens tXt-aksjon: Smak.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 9. desember 2010

Vampyrjegeren av Heine T. Bakkeid


Det var en mørk og stormfull aften. Lynene flerret himmelen. Jeg stod alene i den tomme salen i Château de Bluff. Med ett så jeg en skikkelse ved det høyreiste vinduet som vendte ut mot havet der slottet lå øverst på klippen. Det lange, sorte håret flommet nedover ryggen på kvinnen. Jeg holdt pusten der salen igjen ble lagt i stummende mørke av natten. Hva ville jeg se neste gang lynet badet salen i sitt kalde lys? Hun stod rett foran meg, ansiktet var grinende hodeskall, i hånden hadde hun en bok. "Les denne", stemmen var som en kald klo som skrapte ryggraden min. Frykten stoppet pustet min til neste lyn kom. Jeg så på boken: Vampyrjegeren av Heine T. Bakkeid


Vi befinner oss på begynnelsen av 1700-tallet i Europa. Det er et Europa preget av krig og pest, og vampyrer! Det viser seg at de døde ikke alltid ligger stille, og onkel til bokens hovedperson Vlad, er en som jakter på dem og legger dem til hvile. Under tragiske omstendigheter møter også Vlad på disse vandøde som tørster etter det røde, varme blodet til menneskeslekten. Fra starten i de Transilvanske alper blir vi tatt med på en reise gjennom Europa, en reise på jakt etter vampyrer.

Grøss: Inspirasjon fra de gamle, gotiske fortellingene. Skrekk og lidelse. Det er mørkt og skummelt i det 18. århundre.
Romantisk: Ikke som i to som elsker, men som i kunstretningen: Det er storslagent, dramatisk og
følelsesladet.
Underholdende: Som i at blandingen mellom Bram Stoker sine grøss i Dracula, Alexander Dumas sine intriger i Mannen med jernmasken og Charles Dickens sine skildringer av by og fattigfolk blir bra. Og med Vlad sine komiske kumpaner, Batty og Bunny, en vampyrflaggermus og en vampyrhare blir historien krydret med litt humor.

Boka har fin lengde, dette selv om jeg savnet mer utbroderinger, reiseskildringer og beskrivelser. Det kommer nok av at jeg syntes at boken var av sånn klassisk romankaliber at jeg forventet den samme omstendelige stilen. Men det er to igjen i serien, så det blir nok langt nok.


Dersom du enda ikke er overbevist, her er et utdrag fra tidlig i boken der Vald finner en forlatt hytte, eller er den helt forlatt?

Jeg skrek høyt mens jeg rygget bakover mot kjøkkenet med den svarte massen like etter. Lopper! Ekle, blodsugende lopper som hoppet og spratt opp og ned på gulvet i et forsøk på å nå meg. De lignet en enorm snegle som ålte seg bortover gulvet mot meg.
    - Gå vekk! Ropte jeg idet de første loppene fløy forbi ansiktet. Jeg klasket hånden over en blodfylt loppe som landet på kinnet mitt og kjente hvordan den nærmest eksploderte idet jeg traff. En rød, klebrig masse lå igjen i håndflaten.



Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 4. februar 2010

Candy av Kevin Brooks

I've had a hole in my heart for so long
I've  learned to fake it and just smile along

Down on the streets
those men are all the same
I need a love
not games

Life is crazy
Candy, baby

- fra Iggy Pop sin sang Candy


En bok om kjærlighet, om å plutselig møte den rette. En bok om musikk og inspirasjon. En bok om livets skyggesider. Vakker og farlig.