Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten Saga. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Saga. Vis alle innlegg

torsdag 15. mai 2025

Hardråde bind 1 Kongsbroren av Jan Ove Ekeberg og Nils Axle Kanten

Handlingsmetta med mannemot mykje var sagaen 

Gilde farger og klare streker rissa ho fram 

Barske og korthogde var orda som fell. 

Er det ung hug for gamle dager? 

Første bind i ny tegneserie om Harald Sigurdson, lillebror til Olav Haraldsson (senere kalt “den hellige”). Det hele begynner i 1016, og fortsetter videre med viktige episoder i Haralds liv, hvordan han er en liten brikke i den store maktkampen om Norge.  

Dette er et glimt inn i vår fortid. En tid hvor våpen og religion går hånd i hånd, vi er i overgangen fra norrøn tro til kristen tro, og gammel skikk sitter sterkt i. Det er viljesterke folk du møter, og du merker på deres handlinger og holdninger at dette er fra gamle dager.   


Det er mye dramatikk i hvert bilde. Klare linjer og flotte farger, litt som tegningene i “Sabotør, bare mørkere. Det blir mange overganger i historien, siden det handler om oppveksten til Harald, så det hoppes i tid og sted. Det hele ender svært dramatisk, med to hærer på vei mot Stiklestad. 

 

Jan Ove Ekeberg har skrevet en drøss med historiske romaner fra norsk middelalder, denne er basert på serien: “Den siste vikingkongen”, så han kan sine saker. 

 

Mer bøker om vikinger sier du: 

Korte historier om alle konger i Norge får du her: Kongerekken: Norske konger og dronninger - Gjesdal folkebibliotek 

Snorre sine kongesagaer, her er et utgangspunkt: Høydepunkter i Snorres kongesagaer - Gjesdal folkebibliotek 

 

onsdag 22. mai 2019

Vei av Sara B. Elfgren og Karl Johnsson

Du tror kanskje du kjenner vikingene, mandige og ærerike. Du kjenner æsene, Tor (Thor fra Marvel teller ikke!), Odin, Frøya og de andre æsene. Og du ser for deg deres fiender jotnene, dumme, trege og slemme.  Vel, dette er en tegneserie som snur opp ned på det.

En kvinne blir funnet flytende i havet av et Langskip. Ombord er Prins Eidyr som leder en ekspedisjon som skal finne Jotunheim og erobre den. Mannskapet derimot begynner å tvile på lederen og bare Dal, prinsen sin dødelige livvakt, holder dem i sjakk. Da kvinnen viser seg å være fra Jotunheim utløses all frustrasjon, og snart er erobrerne skipbrudne i et fremmed land. Hva vet de egentlig om Jotunheim og de som bor der?

Vi vet mye om Jotunheim, om jotner, æser og andre fra vår gamle gudetro. Vi kjenner vikingene, stolte forfedre og ser dem for oss. Men det gjelder ikke i denne historien. Det er derfor vi forteller historier, for å se ting fra flere sider. Så det å gjøre mennene vakre og mer feminine er en måte å ta historiene om vikingene som vakre og forfengelige videre. Å gjøre damene til heltene spinner videre på sterke sagaskikkelser. Og det å gjøre Æsene til de slemme og Jotnene til de snille, vel det er nytt, det er en kul tanke.

Men, det er jo ofte et men når det vanlige verdensbilde veltes. Det kule med Æsene, med hele det norrøne verdensbilde, er jo at de ikke bare er en ting. Tvert om, selv om Odin er en grim skikkelse til tider, Frøya er forfengelig til det latterlige og Tor kan være ganske dum er også Odin en bekymret gud, Tor en rettferdig gud og Frøya omsorgsfull. Det er det som gjør historiene om Æsene så bra, de er som oss mennesker, på godt og vondt. I denne historien blir de bare GRIMDARK-slemme, og det gjør dem mindre interessante. Der Jotnene i sin nye takning som de snille utvider vårt syn på dem, snevrer den samme historien Æsene inn til en gjeng dumme og dårlige skurker.


Jeg leste tegneserier fra jeg var liten av. I mitt bibliotek, Bjerkreim folkebibliotek, var alle tegneseriene samlet en plass, fra “Donald” til “Inkalen”. Så jeg leste “Inkalen” av Jodorowsky som 10 åring og vel var jeg en sart sjel, men 10-åringer er ikke de den er skrevet for. Grunnen til jeg nevner det er at denne tegneserien inneholder masse nakenhet og knuste skaller, så den er for litt eldre ungdommer. Jeg likte godt at den ikke la to fingre imellom hverken i skildringer av flott sex, eller grusom vold. Det er kjekt med tegneserier som tar den helt ut og det gjør denne.

Liker du dette kan du like Sigfried-tegneserien:
Sara B. Elfgren skrev også Eldfors-trilogien, den er bra den!

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 25. oktober 2017

Sigfrid av Alex Alice

Kjært barn har mange navn,
Sigfrid, Sigurd, Sigge. Svein, Dragedreper, Fåvnesbane.
En god historier kan fortelles mange ganger på mange forskjellige måter.
Bok, film, opera, treskjæring og tegneserie


Det begynner med et ungt par som flykter gjennom ødemarken i en snøstorm. Det er ikke bare kulden som truer dem, det viser seg at selv gudene ønsker paret vondt. Men barnet hun bærer overlever. Han vokser seg stor uten å vite om sin forhistorie.
Det sies at makt forderver, men her forderver gull deg totalt. Gull er det eneste gudene ikke hersker over, så selveste Odin gjemmer det langt nede i dypet, i Nibelung. Men vokteren svikter for det eneste av mer verdi, kjærlighet. Og det ubevoktede gullet forderver så den lille skikkelsen Fáfnir som sammen med skatten vokser, til han er drage som ligger rundt på et fjell av gull!
Dette er første del av tre. Den handler om oppveksten til Sigfrid og historien frem til han smir sverdet og er klar for å finne dragen!
Denne historien kan du ha hørt før. Den er fortalt i bokserien om Sigge Svinedreng, som bok og film i Sigurd Dragedreper og som opera i Nibelungens ring. Historien er hentet fra Volsungesagaen og var en viktig inspirasjon til Hobbiten / Ringenes Herre. Wagner sin operasyklus Nibelungens ring varer i 14-16 timer. Her er kortkort versjonen:


Tegneserien er gitt ut av Outland AS: Zoom forlag

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Les historier om Sigfrid / Sigurd / Sigge i: 

Les for meg om drager: “Prins Sigurd og dragen Fåvne”
Bildene på høyre og venstre er fra Hylestad stavkirke og er utskjæringer med motiv fra Sigurd Fåvnesbane:  https://no.wikipedia.org/wiki/Hylestad_stavkirke

onsdag 5. juli 2017

Magnus Chase og gudene fra Åsgard 1: Sommersverdet

«Det virket som om mange norrøne historier hadde det samme budskapet: Det var ikke alltid verdt prisen å vite ting. Dessverre for meg hadde jeg alltid vært av den nysgjerrige typen
Magnus Chase lever alene i Bostons gater. Moren hans ble drept av det han er overbevist om var ulver for to år siden og faren har han aldri visst hvem var. I løpet av kort tid snus dette livet på hodet. Det begynner med at onkelen moren advarte mot tråler gatene på etter ham og det ender med at Magnus står ansikt til ansikt på Longfellow bridge med en ildkjempe som kaller seg Surt. De sloss. Så dør Magnus. 50 sider ut i boken og hovedpersonen dør. Du så ikke den komme? Men å være barn av en gud har sine fordeler og selv ikke døden kan stanse historien som nettopp har startet for Magnus.
Synes du de gamle gudehistoriene er kjedelige? Rick Riordan har pustet nytt liv i dem, først med Percy Jackson og greske guder, videre med de egyptiske sammen med Carter og Sadie Kane før nå Magnus Chase og norrøne guder står for tur. Felles er at Riordan tar de gamle historiene inn i vår tid og gjør sin egen versjoner av dem. Det er spennende og ikke minst morsomt.


«Akkurat sånn føltes det da jeg så Fenrisulven.
Jeg hadde hørt alle disse skrekkelige historiene om ham […] Jeg hadde ventet meg en ulv som var større enn King Kong, med flammekasterpust, dødsstråleøyne og lasernesebor.
Det jeg fant i stedet var en Ulv på størrelse med en ulv.»

De norrøne gudene var på godt og vondt superutgaver av de som trodde på dem. De var sterkere og vakrere enn vanlige dødelige med store evner, fra å lage torden til runemagi. Men gudene var ikke større enn de begjærte folk og ting, de ble lett fornærmet og holdt nag.  Du kunne blote og be til Odin krigsguden før slag, men dersom det passet ham så svek han deg på slagmarka. Tor var sterk, men ikke særlig smart, Frøya veldig pen, men altfor glad i alt vakkert som førte fort til problemer. Loke er en fyr du ikke kan stole på, men han er lur og finner løsninger. Jeg liker det i boka når Tor sier han savner Loke, gudeverden er som vår, ikke enten bare svart eller hvit, men som oftest grå.
Men det er et alvor her også. For gudene vet at Ragnarok kommer, enden på alt, og de jobber iherdig for å utsette det. Mot dem står de som ikke kan vente på å se verden brenne, og Magnus Chase havner midt opp i denne kampen.


For deg som kan din Edda er det moro å se hvordan Riordan vever inn de gamle historiene, han kan stoffet og gjør det til sitt eget. I vår gamle gudetro var det ni verdener, alle knyttet sammen med Yggdrasil, verdenstreet. I denne boken er Boston, USA, midten av treet og den enkleste veien mellom de ni verdene. Så det var derfor vikingene prøvde å nå Amerika … Han får fram forskjellen på Vanene og Æsene og med sin arabiske Valkyrje viser han hvor langt vikingene faktisk reiste. Størrelsene som blir beskrevet, Breidablikk, Skiringssal og alle de andre gudeboligene var store i sagaene, i denne boka er de enorme! Tonen er amerikansk, alle har alltid en god kommentar ansikt til ansikt med fare. Men tonen er ikke så langt unna originalene som du tror. Om du ikke har lest den gamle Edda kan du plukke opp Tor Åge Bringsværd sin serie «Vår gamle gudelære» på biblioteket eller nyte Peter Madsen sin tegneserie «Valhall». Snart kommer også «Norse mythology» av Neil Gaiman på norsk.

Lurer du på om denne boka er noe for deg? Les kapitteloversikten. Der finner du overskrifter som «Kom til mørkets rike. Vi byr på fylte kjeks», «Den lille stygge ulven» og «Hvordan drepe kjemper på en høflig måte». Enten liker du det eller liker du det.
Du treffer ikke alle gudene i første boken, Ragnarok venter fremdeles og en viss gud har også klart å somle vekk hammeren sin. Heldigvis er oppfølgeren allerede klar, «Tors hammer» heter den. En tredje bok er på vei, «De dødes skip».



Boka er gitt ut av Vigmostad og Bjørke og er på 522 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen Gjesdal folkebibliotek

PS: For fansen: Magnus er søskenbarnet til Annabeth Chase, så alle bøkene foregår i samme verden

tirsdag 28. mai 2013

Åndejegerne bok 1 av Magne Hovden

Bam! Så er vi i gang! Eirik var nettopp i en liten bygd i Norge før alt ble svart. Det siste Gunther husker er at han som alltid var på familiegodset i Berlin. Lizzy var i rennesteinen i New York, kikkende opp mot de glitrende skyskraperne. Nå er de her. I et ukjent fangehull. Det eneste de har til felles at de fyller 13 denne dagen.

Tre vanlige ungdommer har blitt utvalgt, og de har mye å lære. Det er ingen eksamen her, ingen karakter på denne skolen. Når prøven kommer så overlever eller dør de.
”Når menneskets ånd forlater sin krybbe av kjøtt og blod, skjer det iblant at en går seg vill på veien til Åndeverdenen[…] Med tiden utvikler de evner som gjør at de kan manifestere seg i menneskets verden, men tiden gjør dem også ustabile og farlige. Hundrevis av år i total isolasjon fortrenger de siste spor av menneskelighet, og kun intens desperasjon blandet med uvilkårlig ondskap blir igjen. Når de tar seg tilbake til menneskets verden, etterlater de en sti av blod. Hvem de møter, spiller ingen rolle. Kvinner, menn, eldre, barn. De torturerer, maltrakterer og dreper.”
Kan disse tre ungdommene være de som står mellom disse åndene og menneskeheten? De blir fortalt at de alle tre har sine evner som må utnyttes. Lizzy skal slåss, Eirik skal holde og Gunther skal sende åndene tilbake. Men dette klarer de bare om de samarbeider, og det er ikke alltid lett. Lizzy er impulsiv, Gunter er redd og Eirik forelsket. Hver for seg er de bare tre trettenåringer, sammen klarer de mer enn de noensinne har drømt om. Men de har mye å lære:
“Det nytter ikke hvor modig du er eller hvor dyktig du er til å kjempe om du ikke kjenner fienden. Om du ikke vet hvilke evner vedkommende har, hans styrker og svakheter. Dersom du vet hva fienden er i stand til, kan du forutse hva han kommer til å gjøre. Regne deg frem til neste trekk og forhindre det. Kunnskap er avgjørende.” Hun plukket tre bøker fra toppen av stabelen, og kastet en til hver av elevene sine. “Kunnskap er viktigst av alt”
Og tiden er i ferd med å renne ut for dem. Snart vil de stå alene, og de drømmer alle om noe farlig, noe med en lav hes stemme som forteller dem at det er på vei ut av mørket, på vei for å ta dem.

Grøss, spenning, intriger og jammen litt humor. Fabelaktig! Denne boka liker du om du har lest og likt Den siste lærling, eller Svarte-Mathilda.

Det er noe dataspillaktig over handlingen synes jeg. Med en hemmelig base med krigsrom der fiendens styrker og svakheter blir analysert. Oppdrag over hele verden. Kampene er som” end-level-boss-kamper”, åndene er store og mektige og våre helter må kombinere og koordinere alle sine krefter og all sin kløkt for å klare sende dem tilbake

Boken er på 197 sider og er utgitt av Aschehoug. Den er en del av høstens tXt-aksjon: Smak. I årets aksjon er det ungdommenes egne stemmer og kommentarer på Uprisen som har telt. Om denne boka ble det der sagt:
Magne Hovden klarer å skildre de forskjellige ungdommene. Jeg klarer å forestille meg typene enkelt på denne måten som Magne Hovden skriver og utrykker det på.
              Tone, i kommentarfeltet til boken. Flere kommentarer finner du her

Bok 2 er også ute, Dødelig gjenkomst heter den.


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek