Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten roadmovie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten roadmovie. Vis alle innlegg

torsdag 6. februar 2020

Oppdrag abort av Jenni Hendriks og Ted Caplan

Den perfekte high-school sweetheart Veronica Clarke har den rette kjæresten, de rette vennene, de beste karakterene og er kommet inn på den rette skolen. Hun har gjort alt riktig og et plettfritt rykte. Hun har blitt kvitt Bailey, sin rare venninne fra barneskolen, hun har tatt sine forhåndsregler for å ikke bli, som storesøsteren, småbarnsmor som 16-åring. Hun har en rosenrød fremtid i vente. Livet smiler til Veronica Clarke!

Eller smilte. For når boka begynner sitter hun og tisser på en graviditetstest. Og ja, hun er gravid. Det må holdes hemmelig, men hvem andre enn Bailey, ex-venninnen, valser inn og får vite alt. Der er det lite sympati å hente. Og det blir verre! Den nærmeste abortklinikken, hvor du IKKE trenger foreldrenes underskrift, ligger 1600 miles unna, og Veronica har ikke lappen. Hva nå? 

Etter mange forviklinger, svik og bedrag legger hun ut på en ellevill roadtrip med Bailey med iherdig ex-kjæreste på hjul, med hemmeligheter på vent og et mål om å komme fram, ta abort og komme tilbake før søndag for å ha ryktet sitt i god behold. Det tar av: Biljakt, strippeklubber, marihuana-røykende antiabort-par, nysgjerrige "venninner", innpåslitne menn og delstatens største elefant! Og som seg hør og bør på en roadtrip blir Veronica bedre kjent med hvem hun er og hva som er viktig i livet. 

En morsom bok om abort. Jeg så ikke den komme. Den har sprø situasjoner, gale folk og en god skildring av amerikanske forhold. Her er mye om retten til å bestemme over egen kropp og egen fremtid, og hvor mye andre legger seg opp i det. Men det handler lite om at det er et liv som vokser inni henne, her er lite undring om seg selv som mor eller nysgjerrighet for barnet. Kanskje det gjør den er mer realistisk for ungdom og unge voksne. 

Jeg fikk boka av Kagge forlag, takker og bukker. Den er på 281 sider.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 2. august 2017

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen

Dersom du bare hadde uker igjen å leve, hva ville du da gjort? Det som for folk flest bare er en tankelek eller en liste som «101 ting du må gjøre før du dør», er for Ruben blodig alvor. Han er 16 år og døende. Om du av og til føler du har dårlig tid så har Ruben åndenød. Hvordan kan han sette spor etter seg? Hva har han mest lyst til å gjøre før han dør?
Han setter seg ett mål: Kjøre til Danmark og kjøpe øl sammen med Alona. Hvorfor bry seg om detaljer som at han så vidt har begynt å øvelseskjøre og at Alona, den peneste jenta i klassen, knapt vet hvem han er? Ruben har bokstavelig talt ingenting å tape. Ruben vil bli husket!

Bli med ham på denne nydelige roadtripen av en bok, en hyllest til å leve her og nå.

«… men jeg håper at dette er noe Alona aldri vil glemme. Kanskje er det slik at der i sånne små øyeblikk muligheten min ligger til å bli husket etter jeg er borte»

Dette er en kjærlighetsroman for gutter, men jenter, her kan dere lære noe om det som foregår i en gutt sitt hode. Her er store følelser, store ord og intense opplevelser. Nyt det.

«Da hun legger hodet bakover og ler, føler jeg et som det er jeg som balanserer oppe på rekkverket av brua. Som om det er jeg som er så modig. Som om det er jeg som ikke bryr meg om jeg vil falle ned.
         - Du kan kysse meg hvis du vil, sier hun»
Boka er skrevet litt slik som du tenker, den hopper og spretter litt og har stadige drypp av funfacts, spredd gjennom hele historie. Kanskje så mange at du ikke trenger å sjekke om noe har skjedd på nettet eller svare den snapen mens du leser?

«Jeg tenker på Eugene Cernan, den siste mannen som gikk på månen. Før han dro derfra, skrev han navnet til datteren sin på overflaten. Jeg tror det står der fortsatt. Alona har også gjort meg til en astronaut. Så lenge himmelen er over jorden, vil jeg alltid elske henne»
Kanskje blir det vel søtt til tider, litt for perfekt, men bøker er for å drømme seg bort, og dette er en god drøm.



Boka er gitt ut av CappelenDamm og er på 223 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 31. januar 2017

Lett lykkelig av Linn T. Sunne

Lett leselig

Store følelser er vanlig blant ungdom. Det skal ikke mye til før du er i himmelen, men litt motgang, og det går rett til helvete. Musikk, film, spill og bøker har ofte disse store følelsene. Det er ikke bare trist, det er dypt tragisk, du er ikke bare forelsket, du svever på skyene. Men humor, også vanlig blant ungdom, er ikke så vanlig i bøker. De inneholder ofte et alvor som kan skremme vekkfolk som heller lar Netflix spille av en episode enn å lese noe. Her er en bok for dem.

Ville du dratt på Stavkirke-safari med din mor? Nei? Ikke Milla heller. Hun skulle egentlig til Toscana til en venninne, men pengemangel stoppet de planene. Så bestemte moren de to skulle pusse opp leiligheten istedenfor, en slik mor-datter ting. Men det legges på is da moren får skilsmissepapirene i posten. Det var ikke hun som ville skilles. Så er hun spontan vil på roadtrip, Milla har ikke noe valg og må bli med

De reiser med en Renault 9, en gammel, fransk bil som ikke kjent for pålitelighet og det går som det må gå, i en liten bygd med en stengt stavkirke konker bilen ut. Etter litt om og men får de plass på et nedlagt pensjonat. Nå kunne det blitt en bygdegrøsser, nedlagte pensjonat langt vekk fra folk fører gjerne til det. Men det eneste skumle her er at Milla må bli på en liten plass ute i gokk mens mobilen fylles med lekre bilder fra venninnen i Toscana. Dette må være tidenes verste sommerferie! Så treffer hun HAN! Den store kjærligheten! Hun svever på rosa skyer og alt er perfekt en stakkers stund. Men en god kjærlighetsfortelling er ikke god uten litt motgang. Ikke alt går sånn som det skal, historien om Milla og Simen blir den røde tråden i en fortelling som også inneholder en slektsfeide, et butikkoverfall, flere forelskelser, uventede besøk og ikke minst uventede vendinger. Mye blir sagt med få ord. Det blir spenningen til siste side om det til slutt blir Milla og Simen

Boken har noen svart/hvitt foto av stavkirker, bygder og Renaulter, noen SMSer, men mest vanlig skrift. Den er flott og lett skrevet om mange typer kjærlighet. Problemene som dukker opp er vanskelige, men ikke uoverkommelige. Som for eksempel Milla sier om venner:

“Jeg har ikke mange venner. Jeg er ikke utstøtt eller noe, blir ikke mobba og er ikke kjemperar. Tror jeg, da. Jeg er ikke uvenner med noen, men gode venner har jeg bare to av.”

Det er som det er.
Humoren i boka er ikke en slik du slår deg på knærne av, mer av den typen du trekker på smilebåndet av, og det gjør du, mye.

“Lett lykkelig” er utgitt av Gyldendal, er på 155 sider og finnes også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 16. desember 2015

1992 av Jon Ewo

Feelbad-trilogien til Jon Ewo kommet til veis ende. Han har skrevet tre bøker om tre forskjellige Norge som kunne blitt, men heldigvis ikke ble:

1920: Om Norge ikke kom seg ut av av unionen med Sverige og at oljeeventyret startet tidlig.
1957: Om Hitler vant krigen og Norge ble en del av Stor Germania.
1992: Om Norge var en del av Sovjetunionen under den kalde krigen. På 90-tallet falt jernteppet, kommunismen forsvant og Øst-Europa åpnet seg opp. 

Hva om Norge var et av de landa som nå skulle prøve seg på egen hånd etter årevis under Sovjet sitt styre?
Det som skal sette tidsånden er uroen i et ungt land som skal finne seg selv etter tiår med brutal undertrykkelse. Vi har politisk uro, en aktiv hær, minoriteter som gjør opprør og voldsomme miljøødeleggelsene. Dette var Øst-Europa på 90-tallet, dette er NDR, Norges Demokratiske Republikk i 1992. Der jeg kjente 90-tallet mest i denne boken var i volden. Det er mye vold her, mye tilfeldig vold. Det kunne vært en Tarantino-film

Irina er bare 20 år. Men hun har opplevd mye på sine få år. Hun har fått et barn, og gitt det vekk, hun har blitt prostituert og hun har ansvar for en bror med Asperger syndrom.
Karl er 18 år. Karl har regler, mange regler, som alle må følges. Men når de kommer i konflikt er det en regel som er viktigere enn de andre: “Søs vet best”.
De bor begge i Narvik og jobber for Tatjana, en godhjertet horemamma. Så blir Irina sin hovedkunde, minister for nord-områdene Nicolai Widding, drept under et besøk på “Den røde mølle”. De samiske separatistene viser seg å være russere i forkledning. Noe er råttent i NDR. Irina og broren Karl får med seg en dokumentmappe full av hemmeligheter og flykter mot hovedstaden Stavanger der det er en kime av frihet og en fri presse. I hælene har de Norges mest hensynsløse mann, Anders Jedde, og hele hæren.

De er sparsommelige på beskrivelser disse bøkene, men fulle av handling. De kunne nesten vært satt i når som helst for det er ikke mye her som skiller 1920 og 1992. For ungdommen er vel uansett disse årstallene for lenge siden. Jeg liker at Ewo skriver kort og konsist, det finnes nok mursteiner, men til syvende og siste er disse verdene så bra at jeg skulle ønsket de var mer utforsket. Så til landets spillutviklere, her er tre spillideer:

"1920: Slag etter slag”: Et slossespill satt på oljeplatformene i Nordsjøen, du starter som ukjent og må gå boksekamp etter boksekamp for å komme deg opp og vekk.

"1957: Rød vs. Hvit”. Et FPS der du kan spille kommunist eller nazist. Alle brettene er satt i et nazistisk Oslo.

"1992: Europavei 92“ Et kjørespill gjennom et dystert landskap, nydelig norsk natur tilsmusset av årevis av røyk og utslipp.

Boken er gitt ut av Cappelen Damm og er på 243 sider

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek