Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten 2014. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2014. Vis alle innlegg

fredag 6. november 2015

Skriv i sanden av Marjun S. Kjelnæs

Vi er alle hovedpersoner i vårt eget liv. Til tross for det bruker vi mye energi på hva andre tenker om oss. Ofte uten vi noen gang får vite det. I denne boka får du ti hovedpersoner som alle har forbindelser med hverandre. Det er overraskende å lese tankene til en som var i bakgrunnen, de tre typene du så vidt treffer i første kapittel forteller senere sine tre veldig forskjellige historier. Denne boka er en helg på Færøyene, i Torshavn, der mange ungdommer treffes kort. Noen møter setter spor, andre er kun en dråpe i regn.

Erla har kranglet med bestevenninnen Bjørt over en gutt. Det sitter langt inne å si unnskyld, for var det ikke Bjørt som elget seg innpå gutten? Men det finnes flere gutter der ute.

Bjørt blir med gutten, Rani, hjem. Skal det endelig skje nå? 

Rani husker sine problem når jenta er gått. Hans mor er svært syk og hvor er faren? Han ønsker seg mora si tilbake som det var før. Vonde ting skjer, vakre ting skjer.

Ingunn har sterk tro på Jesus og på en fremtid langt vekke herfra. Hun er sterk og skal hjelpe verden, her i Torshavn er det ingenting igjen for henne etter hun tok det oppgjøret med Rebekka. Hun treffer Rani på besøk hos mora si og vonde ting skjer, det er ikke lett å bli den svake.

Rebekka straffer seg selv. Hun fortjener ingen. Fortjener ingenting. Hun har lyst å være god, men det blir bare vondt. Alle bryr seg, først Ingunn, nå Ásla, hvorfor kan de ikke la henne være i fred!

Tóki savner. Bandet er borte. Bønnegruppa minker. Videregående er annerledes. Og Rebekka. Tankene flyr til Rebekka, men hvordan nå henne? Han blir sittende i bilen utenfor huset hennes, kanskje får han en mulighet til å snakke med henne?

Súni ser Tróndúr. Men Tróndúr ser ikke Súni. Det er de to sammen. Kjekke, unge menn, opptatt av å ta seg bra ut, opptatt av uteliv. Men der Tróndúr forsyner seg av villige jenter, venter Súni, men han kan ikke vente for alltid. 

Jann hater. Hater verden og spiller dataspill. Det er mye sinne i den svære kroppen hans. Mot kjendismora som aldri er hjemme, selv ikke om nettene, mot faren som aldri står opp for seg selv, mot religion, mot Tróndúr, søskenbarnet som alltid er så vellykket. Så blir søsteren Ingunn overfalt. Sinnet hans må få utløsning.

Tróndúr venter på noe enestående skal skje han. En sjarmør som sier aldri nei til noen jenter. Kanskje han burde begynne med det? Han leker med ilden, og når Jann følger etter Erla og han vet han at ilden er ute av kontroll. 

Ásla har snudd livet sitt og nå vil hun hjelpe andre. Men det er ikke lett å hjelpe. På festen vil alle bli glade håper hun. Men det er umulig å bli likt av alle.

En flott bok som gjør det bøker kan best, den viser deg innsiden og utsiden av folk. Vi bor på innsiden av oss selv, det er ikke like lett å se utsiden. Denne boken kan lære deg litt om forskjellene på innsiden og utsiden. Jeg bladde ofte tilbake når jeg hadde lest et kapittel for å lese om disse i andre sine kapittel. Fascinerende lesing!

Jeg oppdaget boken i forbindelse med høytlesning under Nordisk bibliotekuke

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek 

onsdag 9. september 2015

Nådegaven 1: Katsa av Kristin Cashore

Det var en gang syv små kongeriker som ble styrt av syv konger som alltid kranglet. I disse kongerikene ble noen få født med såkalte nådegaver. Det var en egenskap de kunne mye bedre enn noen andre, litt som superkrefter. Alle født med det de kalte nådegaver hadde øyne med forskjellig farge. De fleste kongene krevde å få disse barna brakt til seg for å finne ut om de hadde en nyttig nådegave, som tankelesing, eller en unyttig, som å kunne løpe fort baklengs. Vanlige folk var redde disse menneskene med sine nådegaver, som folk alltid er redde ting de ikke forstår.

Selv om dette er en eventyrverden følger historien ikke ”reglene” i eventyr. Her er det for eksempel ingen prinsesse som skal reddes. Her redder prinsessa andre. (Super)heltinna vår i denne historien heter Katsa, hun er niesen til en av de syv kongene og bøddelen hans. Hennes nådegave er nemlig å drepe! Mindre kjent er det at hun leder Rådet, en hemmelig forsamling som jobber for fred og rettferdighet i de syv kongerikene.

Boka begynner med en redningsaksjon der Katsa gjør kort prosess med vaktene, så kommer hennes medhjelpere inn og henter ut den som skal reddes. Katsa sikrer så området utenfor da hun treffer en mørkkledd mann som viser seg å ha en nådegave som involverer slåssing. Han er nesten like god som Katsa. Disse to hendelsene viser seg å være begynnelsen en fartsfylt og dramatisk historie. For bak denne kidnappingen ligger en djevelsk plan som truer alle de syv kongerikene og som vil kreve alle Katsas krefter og all hennes kløkt for å stoppes, og kanskje er det ikke nok. Hennes sparringspartner i mørket, Po, blir etter hvert hennes venn, og kanskje noe mer?

Til tross for mye slåssing er det ingen brutal bok, kampene føltes aldri farlige, bare moro. Det var noen flotte villmarksskildringer i boka og forholdet mellom Katsa og Po vil helt sikkert glede de som liker dramatisk kjærlighet. Jeg syntes det var litt rart at de alltid badet med klær på i denne boka, men ellers anbefales boka til de som liker eventyr, superhelter, kjærlighet og spenning. Og det er vel de aller fleste?

”Katsa” er med i årets tXt-aksjon, den er på 468 sider og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib. Den er med i årets tXt-aksjon. Det har kommet to til bøker i denne serien, nemlig “Flamme” og Blålind”

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 12. august 2015

Sjansespill av Simone Elkeles

Don’t judge a book by its cover, på norsk er ordtaket: Ikke sku hunden på håret.
Det er et godt ordtak. Du vet ikke nok til å dømme noen med kun ett blikk. Men i dette tilfellet får du akkurat det bokomslaget lover.

Vi befinner oss i USA med en skikkelig kjekk ung mann og en skikkelig fin ung dame. Derek er en badboy fra Sørstatene som har blir kastet ut av skolen. Ashtyn en villkatt som spiller amerikansk fotball. Hun er en skikkelig flink kicker som blir valgt til kaptein for laget sitt, på bekostning av kjæresten. Deres første møte går virkelig galt og ender med at hun spidder foten hans med en høygaffel. Men en gnist blir tent. Så bruker de store deler av historien krangle mens de inni tenker på lyst de har på hverandre. Begge to har har opplevd vonde ting i fortiden som gjør dem vare for sterke følelser. Kan det bli de to til slutt?

De forteller historien sin annen hvert kapittel. Så du får lese både hvordan de opplever seg selv og hvordan andre opplever dem. Det er ikke alltid det er likt. En som virker overlegen kan egentlig bare være blyg. En som prater mye kan egentlig være usikker. Dette er en av bøkers store styrker, du får både et blikk inn i hodet og et blikk utenfra på samme person.

Du liker denne boken best om du ikke har lest enormt mye. Det er ingenting i historien du ikke har lest eller sett før. Boken innholder slåsskamper, sex og drikking. Men bare på en “filmkul” måte, uten virkelighetens skyggesider. Du lærer heller ikke mye om amerikansk fotball her. Men av og til er det flott å bare lese en historie der det meste er perfekt. Å drømme seg vekk fra en kjedelig hverdag.

Jeg likte nok bedre Perfekt kjemi-boken hennes, denne var litt for lik i hvordan fortellingen ble fortalt, to stykker som egentlig vil ha hverandre, men mener de er for ulike. En lignende bok om umulig kjærlighet satt i Norge, Maja Lunde sin Battle som handler dansing, en enda drøyere bok er Din vakre jævel! av Arne Svingen og Helene Uri.

Fra Ålgård kommer youtubefenomenet Kickalicious. Håvard Rugland, Han er en kicker som Ashtyn. Se hva han kan her:


Sjansespill er med i årets txt-aksjon, den er 308 sider lang og er gitt ut av Gyldendal. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

fredag 3. juli 2015

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

En lillesøster er borte, en storesøster er igjen. Igjen med mange tanker, med alt hun ikke fikk sagt, alt de ikke fikk gjort sammen og hun klarer ikke gå videre.  


Denne boken er storesøster Eli Anne sine innlegg til lillesøster Amalie på Amalie sin Facebookside. Det er høst, og faren har gitt beskjed at Facebookprofilen til lillesøsteren skal slettes innen jul.  Innleggene er Eli Anne sitt forsøk på å akseptere at lillesøsteren er borte. Hun skriver til søsteren om hvordan det er å ikke lenger å ha henne der. Hun skriver om oppveksten, deres felles glede over musikk, og etter hvert kommer det også fram hemmeligheter som skilte dem. Dagen går og julen nærmer seg. Klarer Eli Anne få sagt alt hun ville til sin kjære søster før profilen må slettes. Klarer Eli Anne å godta en hverdag uten Amalie?

Dette er en bok om tankene etterpå noen er døde.  Etter begravelsen, når hverdagen banker på, men alt er ikke som før. Om sorg, minner, kjærlighet, og om å la noen gå. Døden er et tema som setter i sving de store tanker, det slo meg hvor bra det ble i denne boken det når digitale ble satt opp mot døden. Det som skjer på skjermen, det være Facebook, Snapchat, Vine osv. skjer her og nå. Så er det borte, erstattet med en ny oppdatering. Døden derimot er evig og endelig. Så når strømmen av innlegg og bilder stopper for den som eide kontoen er død blir alle disse digitale sporene øyeblikksbilder fra fortiden. Jeg ser at det kan være vanskelig å slette dem, å se at den døde forsvinner fra hverdagen også  virtuelt.
Det kan virke som det er kun på nynorsk en kan skrive kort og klokt. Alle bokmålsbøkene er så ordrike, det skildres side opp og ned, setning etter setning uten tanke på pause.  Nynorsken har mer tyngde, den har bedre tid, den tåler en pause. Så om du MÅ lese nynorsk, eller har LYST å lese nynorsk, så er dette et utmerket valg. Andre korte kloke nynorskbøkene er: 

Fuck off, I love you av Lars Mæhle: http://tinyurl.com/o2fkmew
Bebe av Bente Bratlund: http://tinyurl.com/pxwouzx
Saiko av Linn T. Sunne: http://tinyurl.com/nummghv
Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn: http://tinyurl.com/q8af2gk

Kjære søster er med i årets txt-aksjon, den er 95 sider lang og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Alf Kjetil Walgermo har også skrevet  Mitt bankande hjarta: http://tinyurl.com/p8vhpda

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 30. april 2015

Bøker jeg ikke leste ferdig

Jeg er omgitt av bøker, så dersom en bok skal få bli med meg hjem må den gjennom mange tester.

Først må boka fange blikket mitt.  Det kan være et omslag som treffer eller en tittel som står ut. Det kan være en bok jeg har hørt om, en anbefaling gitt eller en bok jeg har ventet på. Den plukkes opp for å studeres videre. Neste steg er å kikke bak på boka, lese vaskeseddelen, hva handler boken om? Dersom boka fremdeles frister leser jeg litt inni, de første setningene og litt tilfeldige sider utover. Liker jeg måten boka er skrevet på? Liker jeg navnene? Blir jeg nysgjerrig?  

Når alt dette er gjort har det enten kommet en gnist mellom meg og boka, eller så var det ikke ment å være oss to. Det er ikke sikkert denne gnisten antenner de første sidene. Noen ganger er den bare små glør lenge før flammene flikker opp. Andre ganger er jeg i fyr og flamme fra side en men etter hvert så flikker leseflammene opp. På slutten av en bok kan en liten gnist ha blitt til et stort bål. Men noen ganger dør flammene ut. Her er to bøker som ikke skapte noe bål hos meg.

Café Vespa av Martina Gaux
For et omslag! Og det er det ikke bare jeg som sier, boka vant Grafill sin konkurranse i klassen beste ungdomsbokomslag.: http://www.grafill.no/nyhet/event/gratulerer-alle-vinnere-i-arets-vakreste-bker-2015

Jeg har hatt lyst å lese denne forfatteren en stund. Bøkene hennes har sett gåtefulle ut, både omslaget og titlene. 3,5x4, Hangman, Fluen. Så når denne boken ble presentert som en krim, så jeg tenkte det var en god plass å begynne. Det fine med krimbøker er at de har en gåte, “hvem gjorde det?”, som er som en motor som driver boken fremover. JeHo finner en jente død i en oppgang på avisruta si. Hvem drepte henne? Jenta går på skolen hans og JeHo har vært avstandsforelsket i henne. Hovedpersonen har som vane å ta bilde av alt han gjorde og sende det til seg selv og poste det på Facebook. Livsvitne, han mener ingenting har skjedd om ingen andre ser det. Dette var en kul effekt at han tilstadighet, i forhør med politiet, i samtale med avdødes venninne, med moren, alltid fikler med telefonen, sender meldinger, poster, tar bilde. JeHo kommer i kontakt med Malin, og sammen prøver de å nøste opp i saken. Etter hvert blir det mer komplisert, JeHo sin bakgrunn, Malin sin hemmeligheter, kameratene til JeHo som har sin greie. Men det var som det hele aldri betydde noe, som alle levde i hver sin boble. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om hvorfor hun ble drept, sluttet å bry meg om de jeg leste om, og gnisten ble ikke en flamme.

Boka er på 265 sider og er gitt ut av Gyldendal



Skogen av klør og tenner av Carrie Ryan
For en tittel! Den alene ga meg lyst å lese boken. Det er en Zombieapokalypsebok. Intet nytt under solen der. I skogen finnes landsbyen. Den styres av Søstrene. Den voktes av Vokterne Utenfor gjerdet går De uhellige (zombier). I landsbyen bor Mary. Hun og broren Jed har mistet faren, og er i ferd med å miste moren. Mye skjer veldig fort i denne boken, det er sjeldent kjedelig, men jeg tror ikke på den. Mary blir for eksempel fortalt av søstrene at hun ikke er spesiell og må slutte å tro hun vil få særbehandling, men det er jammen det hun får. Alt dreier seg om Mary, og jeg kjøpte det ikke. Jeg ble ikke nysgjerrig når det kom en utenfra til landsbyen. Jeg ble ikke spent da landsbyen stormes. Når hva som har skjedd og hva som vil skje i denne verdenen ikke bryr meg, vel da har glørne blitt kalde.

Boken er på 317 sider og er gitt ut av CappelenDamm.


Så husk at det er lov å gi seg, ikke alle bøker må leses ut. Men gi dem en sjanse, du må lese mer enn første side. Begge disse bøkene leste jeg rundt 100 sider av før jeg ga opp.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 22. april 2015

Arrfjes av Terje Torkildsen

“Berre den som sjølv har grave ei grav, veit kor tungt det er. Ho skal vera seks fot djup og like lang”

Det er 12. april det herrens år 1812. Napoleonskrigene herjer sjøen. Sykdommen kopper herjer landjorda. Skonnerten “Haabet” seiler i Nordsjøen utenfor norskekysten. Ombord er førstereisgutt Ejner Tevik på 14 år. Ansiktet hans er vansiret av arr etter kopper, men han overlevde. Moren var ikke så heldig. Foreldreløs har Ejner tatt seg hyre som dekksgutt for å tjene til livets opphold, han har også fremtiden til lillebroren på ti år å tenke på. Inntil videre er broren dreng hos presten hjemme i bygda. Ejner har fått en tøff start ombord, vinterstormene har ikke lagd seg helt og ombord er han lavest på rangstigen.

Alt snur når de finner den engelske briggen Amazon. Men blir det bedre eller verre? Prisen for et kapret skip er høy, men er alle i mannskapet til å stole på? Et eventyr venter Ejner.  

Kjenn skipet stampe på opprørt hav. Opplev den lengste, svarteste stormnatt. Lær å overleve alene på øy. Sjøen gir og sjøen tar. Det er realistisk og spennende, det kunne vært sant. Hovedpersonen Ejner er en fyr du heier på. En ung gutt som har hatt sin del motbør, men fremdeles går på med mot i brystet og vett i panna.

Les denne korthuggde bok med gode skildringer av sjølivet, den gir et godt innblikk i hvordan folk levde før. Da livet var hardere, kortere, men fremdeles fullt av overraskelser,  litt som denne boka. 

Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 168 sider og er utgitt av Samlaget

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS!
“Ordet vaksine kommer fra det latinske «vacca» som betyr ku. Koppevaksinen ble funnet av en engelsk lege som oppdaget at folk som hadde hatt kukopper, ikke ble smittet av kopper. Han verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til en åtte år gammel gutt. Seinere kunne en fastslå at gutten var blitt immun mot kopper.” - Fra Wikipedia.

onsdag 18. mars 2015

Grevens datter av Jean-Claude van Rijckegem og Pat van Beirs

“Familien min”, sier han, “fedrene til min fars forfedre har fått dette landområdet av keiseren selv. Vi er Flanderns herrer. Vi slo vikingene, bygget med vårt eget blod opp en grense mellom det franske og det tyske riket. Vi jagde havet på flukt og vant landet. Vi ga tittelen og storheten videre fra farfar til far, fra far til sønn. De siste tre hundre årene har hver eneste greve klart å bli opphav til en arving som i sin tur også sørget for en arving. Bortsett fra jeg. Jeg har fått en datter.
Denne boken lærer deg historie. Ikke gjennom årstall, navn og hendelser, men ved å vise deg glimt hvordan 1300-tallet føltes som. Her er noen flere glimt inn i fortiden, alle hentet fra boken.

Om Flandern
Den sommeren lærer de tre guttene meg å kjenne hele området rundt Brugge. De vidstrakte polderne, møllene, dikene, kornåkrene, de store låvene og landsbyene som ligger på sandhøyder. Gresset hvisker under tærne våre. Vi løper gjennom Zwin, hvor det utvinnes salt. Vi bader i bekkene. Vi stikker føttene ned i gjørma.
Om lys
Jeg liker disse første dagene av vinteren, da timene er på sitt korteste og dagene så grå at de glir umerkelig over i natt. Når vinternatta senker seg og man ikke kan se hånd for seg lenger, blir det satt slå for dørene, vinduslemmer lukkes, og det blir bedt for trygg nattero. utover marsklandet kan man se ånder streife rundt mellom de knortete piletrærne, og enhver bonde som vil sove trygt, henger hundekranier på vinduslemmene. Bare i borgene, hvor man kan ta seg råd til talglys, kan dagen forlenges litt
Om hverdagsunderholdning
En henrettelse er virkelig spektakulær først når en brannstifter blir radbrukket, en falskmynter blir slengt i en gryte med kokende vann, en utro kvinne slått på det nakne akterspeilet med en glødende stekepanne eller en morder må hugge av seg sin egen hånd før han blir slitt i stykker. Kort sagt, vi kjeder oss aldri på en slik henrettelsesdag.
Om mat
Neste dag får jeg villgås surret i vin, egg og hvitløk. Tredje dag en terte formet som et fuglebur som inneholder troster fylt med ingefær og dynket med limejuice. Den fjerde dagen fortsetter kjøkkenoffensiven med bakte pærer blandet med brødsmuler, anis, egg og pepper. Femte dagen står det bever på menyen, den er kokt i ertebuljong med sitronskall og eddik og garnert med ristede mandelkjernen. Den sjette dagen er det en rett med grillet rådyr marinert i honning, kanel, knust rugbrød. Den sjuende dagen får jeg et bryststykke av villsvin garnert med stekte druer som er surret inn i deig og spiddet, desserten er en terte med marsipan og syltet sitronskall.
Om hva menneskene da visste
Han lærer oss at jorda er en kule som stjernene beveger seg rundt. Et menneske kan reise rundt jorda på samme måte som en flue flyr rundt et eple. Vi har vondt for å tro det, og det er noen av jentene som ler.
Om å være adelskvinne
Constance lærer meg også hvordan jeg må knele for Gud og bøye meg for foreldrene mine. Og hvordan folket må hilse meg med et knefall, et bukk eller, i det minste, et nikk med hodet. Hun lærer meg hvordan jeg må slå blikket ned når en adelsmann ser på meg, hvordan jeg må gå foran med et godt eksempel ved å spytte på gulvet og ikke på bordduken - særlig ikke hvis det sitter en prest ved siden av meg - og hvordan jeg må rive små stykker kjøtt fra beinet og løfte dem til munnen med tommel og pekefinger.
Om kjærlighet
Kjærligheten vår, drømmer jeg, skal besynges av trubadurer i sju tusen vers, den vil beskrives av krønikeskriverne. Vår lidenskap vil bli en del av fedrelandets historie.
            Den varer i nøyaktig 28 dager.
Om trening
“I morgen tidlig”, svarer han kjølig. “Ved daggry. Du får én leksjon av meg. Uten vitner. Etter leksjonen vurderer jeg om jeg skal gi deg en til. Og først etter den andre leksjonen avgjør jeg om jeg tillater deg en tredje. Og så videre. Dersom det er den minste ting ved deg som mishager meg, da avslutter jeg. Og du betaler meg per leksjon. Fem ganger så mye som du betaler for junkerne.
Om krig
Før angrepet
Det var et ufattelig syn. Sola steg opp bak åsen, og sto det fem hundre ryttere i rustning på en rekke. Prestene løp hit og dit og velsignet ridderne en siste gang. Vievannet sprutet på alle fem hundre rustningene. Gud var på vår side. Og så begynte angrepet
Etter angrepet
“Når pilen blir skutt av en som kan det”, forklarer Jan de Vere, “og kommer mot rustningen i rett vinkel, da går den ikke bare gjennom rustningen, men også gjennom tunika, hud, kjøtt og knokler. Derfor blir piler skutt opp i lufta. De dalte som loddrette torner. Jeg så riddere på hesteryggen synke sammen. De så ut som levende nåleputer.”
Fortiden fortalt i nåtid. Du er der. Du puster, lukter og føler fortiden. Følg Marguerite av Male fra fødsel til kvinne gjennom politisk spill, kjønnskamp, pester, slag og ikke minst forrykende sverdkamp. Dette er en historisk Arya Stark, for deg som kjenner til Georg RR Martin sine bøker i serien A song of ice and fire (Game of thrones som tv-serien er kjent som).
Boken er gitt ut av Mangschou forlag og er på 299 sider. Det er noen ordforklaringer helt bak i boken som kan være kjekke å kikke på.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Dersom du liker dystopier anbefaler jeg deg å ta en titt på denne. Fortiden kan være vel så nådeløs som fremtiden.

onsdag 4. mars 2015

Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtved

Det begynner med at to ungdommer blir fisket ut av vannet i Limfjorden. Louise og Liam. De henger sammen i håndjern. Det er selvmord. Historien videre går bakover og framover.  I fortid forteller Louise historien som ledet opp til de to hopper fra broen ved daggry. Det begynner fantastiske da de to møttes og ender håpløshet og grusomhet. Den andre historien som fortelles er hva som skjer etter de to er døde. Louise ser foreldrene sine reaksjoner og deres videre liv uten henne og Liam. Her går det fra vondt til verre til kanskje litt bedre der de prøver å finne ut av et liv uten deres datter, uten deres sønn.

Dette er en vond bok. Vond å lese for foreldre som blir tvunget å tenke den forferdelige tanken ”hva om dette skjedde mine barn”, og vond å lese for ungdom, som får se hvor galt det kan gå.  Både språket og handlingen her er direkte og nådeløs. Det er scener her som tar tak i hjertet ditt og vrir rundt. Du blir tvunget å se hva sorg og sinne kan gjøre med folk. Kan du forestille deg en far som tvinger sin kone å tømme pilleglass etter pilleglass bare for å få henne til å kaste opp rett før hun svelger det dødelige innholdet? Og om du noensinne var i tvil om hvor vond narkoverden er, så er du ikke det etter denne historien. Det er mennesker der ute som har meldt seg ut av vår verden, som ikke spiller med samme spilleregler som oss andre. De spiller ikke engang det samme spill. Det er skummelt hvor brutal verden kan være når disse menneskene gis makt.

Når unger er små er foreldrene heltene deres. Etter hvert som de vokser opp finner de nye helter og båndene svekkes. Men en mor og far slutter aldri å være glad i ungene sine, de slutter aldri å bekymre deg over hvordan det går med dem. Det jeg liker så godt med denne boken er at du også blir kjent med foreldrene til de to som har tatt livet sitt.  For hvor godt kjenner egentlig Louise sine foreldre, og hvor godt kjenner de henne, eller hverandre? En scene i boken virkelig grep meg var når faren er på jakt etter dagboken til jenta i håp om den kan kaste lys over hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Han finner en minnebok, en hun skrev som liten. Han åpner den og der, på første side:  
“Beste venn, står det. Og et kolon. Pappaen min, har jeg skrevet”
Det jeg liker mindre er at det blir nesten for mye av det gode, eller rettere sagt, det vonde, på slutten. Det er ingen måte på grusomheter de må gjennomgå.  Og selv om å klare seg selv er en viktig del av å bli voksen, er det ekstremt hvordan hverken Louise og Liam tar kontakt med andre ettersom problemene tårner seg opp.

Jeg så Sanne Munk Jensen i samtale med Nina Aalbu på Nbbk. Der sa hun at en skole hadde kjøpt både klassesett og foreldresett, der både elev og forelder leste samme bok. For til tross for det triste innhold, vil du som ungdom forstå dine foreldre bedre etter du har lest denne, og du som forelder vil huske hvordan det var å være ung og opprørsk.

Det finnes heldigvis ingen selvmordsromantisering her. Boken avmystifiser selvmord, den viser hva som skjer, hvordan likene ser ut, begravelsen og hverdagen etter. For døden er i denne boken slutten. Fortelleren i boken er den avdøde jenta, hun kan ikke, samme hvor mye hun har lyst, trøste foreldrene eller ta tak i Liam sin hånd. Det er for sent, hun er død. Det er ikke noe mer her.

Boka er utgitt på Gyldendal og er på 304 sider. Du finner den også som ebok i eBokBib. Den ble funnet i bokhylla etter anbefalelser av Nina Aalstad under IBBY-foredraget.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS! Om du likte filmen Requiem for a Dream vil du like denne boken, og omvendt. 

mandag 9. februar 2015

Primitive pungdyr av Arne Svingen

Rikard, best kjent som Dick, har en ting han er veldig god til. Å være negativ. Han skaper en sur stemning i klasserommet ved kverulering med læreren og brakfising. Han er slem med lillesøstre, storsnutet med foreldre og har bare en venn. Men Dick er ikke fornøyd. Han vil ta negativiteten til et nytt nivå, han vil inn i Guinness Rekordbok som den mest negative personen noensinne.

Han varmer opp til rekordforsøket med å skape kvalm hjemme, før han sier ja til å komme i fest hos en klassevenninne. Han blir invitert dit for han lager baluba, og han har planene klare. Men på festen, før all negativiteten kan spres, treffer han Vilde og alt går i vasken. Hvordan kan Dick være negativ når han er forelsket?

Dette er ingen gladhistorie om en sur 15-åring som blir forvandlet til et nytt og bedre menneske av kjærligheten. Vilde har allerede kjæreste. Men når du er en fryktløs, vandrende ulykke lar du deg ikke stoppe av det. Dick bestemmer seg for å bruke sine negative ideer til å overvelde Vilde, han vil lage en så sinnsyk hjemme-alene-fest at Vilde glemmer sin kjæreste.
- Det står på Facebook at alle er invitert? sier gutten. 
- La meg gjøre det helt klart for deg: Vi tar fotballhuene, alle konsollgutta, datanerder som deg, de Twilight-lesende jentene, folk som rir på hest og esel og sauer, med sminke, uten sminke, vi tar gothere, de med brunkrem, gutter med for mye gelé, de som aldri dusjer etter gymmen, folk i hijab, de som drikker, de som ikke drikker, men vi prøver å holde det på vår alder, hvis ikke kunne man jo invitert lærere, og det vil vi ikke, da blir det jo en helt annen fest…
Jeg må puste inn.
Og det blir alle hjemme-alene-festers mor. Den er episk, kapittel 6: DET GÅR MOT DRØYE TIDER! er verdt hele boken. Herre-min-hatt så galt det går. Det var hysterisk å lese hvordan det hele bare skeier helt ut. Du hører bråket, ser for deg ødeleggelsene, aj aj så bra! (Ikke for Dick og hans stakkars familie, men for oss som lesere selvsagt)

Her er en bok med store, store følelser, den var mer om kjærlighet enn jeg først trodde, og mindre om sære rekordforsøk. Det er jeg glad for. Denne vippingen mellom å gå på rosa skyer eller under svarte regnskyer gjør Dick til en mer spennende fyr. Det er morsomt dette, og til tider svært pinlig.


Boken er med i årets txt-aksjon og er utgitt på Gyldendal og er på 294 sider. Du finner den også som ebok i eBokBib. Den ble funnet i bokhylla etter anbefalelser av Nina Aalstad under IBBY foredraget.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Tittelen: Dick leser en artikkel om at primitive pungdyr, som pungrotter, koalaer og wombater, er svært tilpasningsdyktige. Han lar seg inspirere av dem til å kunne tilpasse seg enhver situasjon. Noe han får vist til de grader i boken. Etter å ha lest mange anmeldelser på Uprisen var jeg ikke alene om å lure på den: http://uprisen.no/tekst/primitive-pungdyr/