Antiklimaks: Heller mot enn for! av Siri Pettersen

Hadde noen sagt til meg i 2003 at den tegneserien du leser nå, med de blitz-aktige, politiske, veldig urbane typene snart skulle forsvinne og hun som skriver og tegner den skal skrive et fantasy-epos det vil gå gjetord om, vel, jeg hadde ikke trodd det. Men denne tegneserien er skrevet av Siri Pettersen, du vet, hun med “Odinsbarn”, “Råta” og “Evna”. Bøker oversatt til 3000 språk, feiret av alle og generelt fantastiske!

Fortidens synder kommer frem, her med god, god hjelp av redaktør, forfatter og kjempefan Tonje Tornes. Antiklimaks er en stripeserie med en ganske spesiell gjeng:

Ante, anarkist og småkriminell fyr med et (skjult) godt hjerte.

Karianne, aktivist, sint på verden, og villig å gjøre noe med det

Joakim, aktivist, nå journalist, og Mer villig å gå på akkord med idealene sine.

Trude, elsker delfiner, små, søte pelsdyr og tror på det beste i menneskene. Blir ikke alltid skuffa, men veldig ofte.

Pål, kjempeskjev og en skeptiker på jakt etter meningen med livet

          Neo, en etterlevning fra dotcom-bølgen fra forrige årtusen. Datanerd.

          Bunni, Hun trener mye, ser godt ut og vet det. Handlekraftig og slagkraftig verbalt.

På den ene siden har tema holdt seg overraskende bra, mange av tingene som da var smalt og sært er nå vanlig, som kosthold uten kjøtt, pelsforbud, databruk. Så på den andre siden griper jeg meg i å tenke hvem denne gjengen hadde vært i 2018.

Bunni hadde klart seg godt, trening har vel aldri vært mer inn? (men pene jenter klarer seg vel uansett?

Neo kunne gått begge veier, 4-chan-monster eller Bitcoin-millionær (eller driftsansvarlig IKT-medarbeider i liten kommune)

Pål, skeptisk og homofil, en mann av 2018, han hadde stortrivdes.

Trude kunne funnet sin boble på internett og stengt ute den fæle verden.

Både Joakim og Karianne hadde hatt hatt nok saker å kjempe mot fremdeles. Han hadde skrevet click-bait-saker og hun hadde rast mot dem i kommentarfeltet

Ante, kriminalitet lønner seg enda. Ser for meg ham som eiendomsmegler eller en mann med fingeren i finanskrisen i 2008.

Denne fikk jeg tilsendt av forlaget. Takker og bukker!

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen

Dersom du bare hadde uker igjen å leve, hva ville du da gjort? Det som for folk flest bare er en tankelek eller en liste som «101 ting du må gjøre før du dør», er for Ruben blodig alvor. Han er 16 år og døende. Om du av og til føler du har dårlig tid så har Ruben åndenød. Hvordan kan han sette spor etter seg? Hva har han mest lyst til å gjøre før han dør?

Han setter seg ett mål: Kjøre til Danmark og kjøpe øl sammen med Alona. Hvorfor bry seg om detaljer som at han så vidt har begynt å øvelseskjøre og at Alona, den peneste jenta i klassen, knapt vet hvem han er? Ruben har bokstavelig talt ingenting å tape. Ruben vil bli husket!

Bli med ham på denne nydelige roadtripen av en bok, en hyllest til å leve her og nå.

«… men jeg håper at dette er noe Alona aldri vil glemme. Kanskje er det slik at der i sånne små øyeblikk muligheten min ligger til å bli husket etter jeg er borte»

Dette er en kjærlighetsroman for gutter, men jenter, her kan dere lære noe om det som foregår i en gutt sitt hode. Her er store følelser, store ord og intense opplevelser. Nyt det.

«Da hun legger hodet bakover og ler, føler jeg et som det er jeg som balanserer oppe på rekkverket av brua. Som om det er jeg som er så modig. Som om det er jeg som ikke bryr meg om jeg vil falle ned.

         - Du kan kysse meg hvis du vil, sier hun»
Boka er skrevet litt slik som du tenker, den hopper og spretter litt og har stadige drypp av funfacts, spredd gjennom hele historie. Kanskje så mange at du ikke trenger å sjekke om noe har skjedd på nettet eller svare den snapen mens du leser?

«Jeg tenker på Eugene Cernan, den siste mannen som gikk på månen. Før han dro derfra, skrev han navnet til datteren sin på overflaten. Jeg tror det står der fortsatt. Alona har også gjort meg til en astronaut. Så lenge himmelen er over jorden, vil jeg alltid elske henne»
Kanskje blir det vel søtt til tider, litt for perfekt, men bøker er for å drømme seg bort, og dette er en god drøm.

Boka er gitt ut av CappelenDamm og er på 223 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Apefjes 3: Flammetenner av Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng

Flammetenner, som i å starte en brann, ikke som en munn full av bål. Hva tenner flammer i denne tredje boken om Apefjes? Kjærligheten. Det blir gjort mye rart for kjærligheten.

Bok tre fortsetter nøyaktig der bok to sluttet med Martin på taket over den endevendte leiligheten der han og moren bodde i. Det siste han gjorde i bok to var å presse sin del av smykket sammen med den delen apen Whitey hadde hatt rundt halsen. Nå får du se hva han har funnet.

Martin står igjen helt alene etter oppgjøret på båten. Moren er forsvunnet og Whitey er ikke den allierte han håpet på. Han blir tatt vare på av politionkelen til Oda og må stå til ansvar for all taggingen ovenfor politiet. Han går tilbake til skolen. Dermed får han også mer med Oda å gjøre og han innser at han ikke trenger støte alle vekk, han slipper henne inn og opplever kjærligheten. Alt er bra en stund. Men alle de ubesvarte spørsmålene river i Martin. Hva har blitt gjort med ham og apen Whitey? Hvor er moren? Og hva er de merkelige tegnene han så i smykket?

Martin kommer nærmere sannheten for hver bok. I denne får han vite hva foreldrene gjorde i Afrika i form av et gammelt brev faren har skrevet til Martin! Gamle spøkelser dukker opp, nye blir skapt. Martin er en einstøing, men det han har gjort til nå har inspirert andre. 2mas skaper Apeflokken, et taggecrew, mens Lalli har satt i gang Fritt vilt, en dyrevernaksjonsgruppe. Noen har en plan mål, andre gjør det for kult.

Som i Apefjes og Ulvehjerte blir historien fortalt med tekst og tegning.  Korte tekster som glir over i tegneserie og tilbake til tekst uten du tenker over det. Det gjør lesingen til en lek. Tegningene har fått en renere strek. Jeg liker de. Det er noen fantastiske klatre- og hoppescener her, som i åpningskapittelet, og scenen på flyplassen på flyplassen var helt rå.

Det mest frustrerende med denne serien er at det går lang tid mellom bøkene. For Martin har det ikke gått noen tid mellom bok to og bok tre. For oss lesere er det gått to år. Det mest fasinerende er at hver gang det skjer noe utenom det vanlige, som Geniacorp, om den snakkende apen, som fortellingen til faren så blir jeg litt paff. Det er til tider så realistisk at når det blir fri fantasi hadde jeg glemt hvor vill denne fortellingen kan være. Hovedpersonen Martin er nå definitivt blitt ungdom, han sliter med ensomhet og følelsen av og ikke passe inn. Og det gjør han virkelig ikke

Det er en historie dette, så om du ikke har lest de to andre har du noe å glede deg til. Tradisjonen tro slutter også denne boken med en skikkelig cliffhanger. Hvordan kommer du deg ut av dette Martin?

Boken er på 300 sider, den leses i en fei. Cappelen Damm. Støttet av Leser søker bok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Drit og Dra av Carl Hiaasen

Den fryktede læreren Mrs. Bunny Starch forsvinner i under en utflukt til Black-Vine-sumpen.  Et skjærende hyl høres, er det fra den utrydningstruede Florida-panteren? Hvem er den mystiske mannen som ses i sumpen da filmen fra utflukten spilles av? Hvorfor har ikke Nick hørt fra faren som er tjenestegjør i Irak? Og hvorfor i alle dager setter Nick og Marta i gang med å etterforske forsvinningen av den fryktede læreren i stedet for å juble over at hun er borte?

Alle disse spørsmålene og enda flere vil du få svar på om du leser denne boken. Dyrevern, griske oljefolk, Irakkrigen, lærertrøbbel og selveste Edward Abbey (engelsk wikipedia-lenke) er spennende tema i boken. Det går unna i et høyt tempo, det er morsomt og når du er ferdig gir den deg noe å tenke på. Ikke verst for en bok det?

Boken er gitt ut av Gyldendal  2009.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Bare helt til slutt og litt på siden: Edward Abbey var en fargerik personlighet, Tom Russell har skrevet en hyllest til ham i sangen Edward Abbey (Youtubelenke). Der har jeg hentet denne flotte linjen:

If a man can’t piss in his own front yard, he’s living to close to town.