Det er sommeren og ingenting
skjer. Mille og Herman har nettopp flyttet til midt i Oslo. De kjenner ingen,
og uansett er alle er på ferie. Alt endrer seg da de blir kjent med Doris og
sønnen hennes under et forferdelig tordenvær. Doris er ei dame som har hatt en
tøff oppvekst. Hun kjenner mange skumle typer. Når faren dør, en
yrkeskriminell, begynner ting å skje. Da Doris blir banka opp, og politiet tydeligvis
ikke har hverken tid eller råd til å løse saken bestemmer Mille, Herman og
søskenbarn Elias seg for å ta saken.
Dersom bøker er personer ville
denne vært rufsete, annerledes og litt skummel. Korte setninger, mye slang og
muntlig språ gjør den ganske røff. Noen vil like det, andre vil ikke. Litt
Pelle og Proffen, litt frøken detektiv, og ganske Oslo
Det begynner litt ut av fokus. Hvor
er vi, hvem forteller og hva vil hun fortelle? Men etter noen kapitler med fokus
på Thora, tretten år, og hennes rike vestkantfamilie, oppstår magien, selvsagt
på et bibliotek: Thora treffer Billie på Biblo Tøyen,
«Jeg starta å lese bøker når jeg
ikke hadde mobil. Og så har det bare blitt min Go to»
«Jeg blir så svimmel av mobilen min
noen ganger. Når jeg forsvinner i en bok så slapper jeg mer av, hvis du
skjønner.»
og så er det bare god stemning
resten av boken. Alt ordner seg bare du er innom biblioteket. Her skifter også fokuset
over til Billie. Etter 30 + sider med beskrivelser om livet med hushjelp og svær
enebolig får du nå et ganske annet liv beskrevet, Billie og mora lever på trygd
i en liten leilighet. Hva som spises, hvilke planer som legges, hvilke
muligheter som finnes, selve hverdagen er så forskjellig, selv om de to jentene
bor i samme by.
Det er mer en «bli kjent med»-bok enn
en «hva-er-det-som-skjer»-bok. Det er sånn fin dialog, mye godt «bli kjent
snakk», Thora og Billie har en nysgjerrighet mot andre og en åpenhet som føles
forfriskende.
Jeg liker begynnelsen mye bedre
etter å ha lest ferdig boka. Den gir deg tid til å bli kjent med Thora, med
hennes hverdag og problem, så når hun, og du, blir kjent med Billie, og
kontrasten mellom jentenes hverdag blir enda større.
For alle som vil bli kjent med en
delt by
Boka er på 187 sider og er utgitt av Flosshatt forlag. Bjørn Veen Gjesdal folkebibliotek
Boken begynne med Gunnvor Hofmo sitt dikt «Hvordan kan du»
fra «Etterlatte dikt»
Hvordan kan du se gjennom mine øyne
tale gjennom min stemme,
høre med mine ører
uten at menneskene
beveges, uten at
trærne vrir seg i angst
og stillheten farges av blod
På aller første side står det:
«Alle historier må ha et håp […]
En sånn trøst finnes ikke i denne historien. Skal det være noe håp i
fortellingen om Ruth og Gunvor må du finne det selv. Kanskje det må diktes»
Så vet du det, i virkeligheten ender
det ikke alltid godt.
Vi befinner oss i tiden før og under
andre verdenskrig. Vi møter Ruth og Gunvor, to unge jenter. Ruth fra Østerrike
og Gunvor fra Norge møtes etter Ruth må flykte fra Wien. Ruth er jøde. Dette er
deres historie.
Dette er en veldig personlig roman om disse to kvinnene sine
liv, om kjærlighet og tragedie. Begge forteller, i annethvert kapittel, og selv
om tankene og følelsene til de to er oppdiktet, er hendelsene i boka godt
dokumentert.
Boka er en vei inn til samtaler om Holocaust, om krigen i
Norge, om forbudt kjærlighet og om hvor store følelse dikt faktisk kan
inneholde.
Boka er på 181 sider. Den har et godt etterord som forklarer
hvordan den er skrevet, og kilder for deg som vil vite mer. Den finnes også som
lydbok og som e-bok.
Gutt møter jente. Rik møter fattig. Fordommer møtes. Kan kjærligheten overvinne alt? Det er ingenting nytt her,men gode historier kan fortellesom igjen, iallfall med så flott språk som her.
Møt Emma fra østkanten og Henrik fra vestkanten som selv møtes på stranda en sommerdag. Så skjer mye, fort: Begge har opplevd vonde, vonde ting, begge er veldig, veldig klar over sin plass, og begge blirvilt, vilt forelsket.Dette er deres historie, fra førsteblikk på stranda til det hele er over. De forteller hver sin versjon av historien i annethvert kapittel, og de oppfatter jammen ikke det samme. Det er ganskefascinerende å se hvor forskjellig to stykker kan oppleve det samme.
Men det er språket, hvordan fortellingen fortelles av Emma og Henrik, som gjør at denne boka skinner. Dette er ikke en bok som beskriver alt, det er en bok som føler alt, og gjør at det er DU som blir forelsket, forbannet eller fortvilet! Det er morsomt, vågalt, drøyt og sørgelig. Boka er konsentrert ungdomstid mellom to permer.
Jeg er usikker på omslag. Det er fint å skille seg ut, men ikke for mye, og dette omslaget blir kanskje vel annerledes. Og jeg liker ikke slutten.Ja det blir enda større følelser, ja det blir dramatisk, men blir det en bedre historie? Jeg synes ikke det. Er du uenig? Kom gjerne med dine meninger i kommentarfeltet.
Men igjen, for et språk! Det føles så her og nå!Det nærmeste jeg har lest som ligner er diktboka “Only Revolutions” av Mark Z. Danielewski – om Sam ogHailey, for alltid16 år.
Boka er på 351 sider, utgitt på Manuskriptforlag. Du kanlåne den på biblioteket, ellersom e-bok på Bookbites.
Det er muntlig, ekte og veldig norsk. En fortelling om å
vokse opp i Oslo, med sine problem, og gleder. Å vokse opp med feil forbilde og
på feil side av byen og om havne i trøbbel. Det handler om å ta vare på de rundt
deg og om å gi litt f iblant. Men mest handler det om musikk. Hvor hardt musikk
kan treffe, hvor rett musikk kan være og hvor viktig og altoppslukende musikk
kan bli. For med møte med hiphop ble Martin Ahzami Raknerud, Jonathan Castro og
Felipe Orellana til Don Martin, Castro og Fela. Disse gutta,
nå menn, har tatt sin musikkinteresse og gjort den til en karriere. De har
skapt og spilt musikk, her prøver de å gi litt tilbake.
De tre har hver sin fortelling, men etter hvert veves
historiene deres inn hverandre. Der forestillingen brytes opp av rap er bare
teksten her, men det er nesten som du kan høre et svakt ekko av beats når du
leser dem. Tegningen følger historien som beats følger rapen. Det er ordene som
har mest tyngde, men det ville vært kjedelig uten tegningene.
Dette var egentlig en forestilling, og det merkes selv i
en annen form som denne tegneserien. Den er godt bygd opp, historien glir, boken
har rett og slett bra flow, for å bruke rap-termologi
Krig kan få fram det beste i
mennesket, og det verste. Det finnes mange historier fra andre verdenskrig som
viser det. Denne boken forteller om hvordan krigen kan prege en ung gutt fra
Oslo. Du får et glimt inn i hverdagen under krigen i Norge, du blir kjent med
Oslo under okkupasjonen. For det er egentlig ikke så mye hverdag i et okkupert
land, hovedperson Johan prøver å finne sin plass i et Norge i krig. Han bor i
en leilighet i Oslo sammen med moren. Faren var sjømann, han er savnet og nok
antatt druknet. Johan kjører budsykkel, han leverer ut dagligvarer rundt i byen.
Det er han og Calle som knives om å få de beste turene, og Johan har en
spesiell tur som betyr ekstra mye. Det er til et brunt hus med en vinterhage,
der Emma bor. Det er noe mellom dem, kan det bli noe mer?
Så dukker en ukjent fyr opp i
leiligheten deres, en mann i mørket med mange hemmeligheter, moren til Johan skjuler
motstandsfolk. En bombe går av midt i Oslo, og tyskerne trapper opp jakten på gjerningsmennene.
Johan dras inn i motstandsbevegelsens vanskelige verden.
Det finnes mange måter å beskrive
krig på. Det kan være realistisk eller mer heltemodig. Dystert eller ærerikt. Spenning, venting, sorg eller hard hverdag. Det
er realistisk dette, krig tærer ikke bare fysisk, men også psykisk. Når Johan begynner
sitt motstandsarbeid, får han kjenne på hvordan det er å ikke vite hvem han kan
stole på. Hvem kan du stole på? I krig er det mange dramatiske situasjoner, og
du vet aldri helt hvordan du vil reagere før du er i dem, eller etterpå. Det
Johan opplever vil prege ham, det er det ingen tvil om, for boken er veldig god
på vise menneskene, på hva krig gjør med dem.
Boken er på 189 sider og er gitt ut av Aschehoug. Den kan
også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/.
Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.
Balal, Ovar, Mo og Zymer er fire
unge gutter i Oslo med en YouTube-kanal hvor de driver å pranker folk. Det er
til nå ganske uskyldig skremming, når boka begynner sitter Zymer inne i en hekk
klar for å hoppe ut og skremme folk som går forbi. De har bikket 100 subs, men det
er ikke nok. De drømmer om å bli Norges mest populære kanal, og da må de sikte
høyere. Ovar legger planer. Hvor er det mye folk, og hva er folk redd for? T-banen
og smellskudd! En live-stream, en terror-challenge! Men er all oppmerksomhet
bra oppmerksomhet? Går gjengen for langt i jakten på likes og subs?
Hjemme har Balal alt han trenger,
men moren går aldri ut, og faren er ofte redd. En journalist er ivrig etter å
snakke med faren til Bilal. For hva skjedde egentlig den dagen da terroristene
angrep vannverket far til Bilal jobbet på? Hva gjorde at familien til Bilal
fikk komme til Norge, at faren fikk den flotte leiligheten og en god jobb?
En kort bok med mye klokt å si om vennskap,
familiehemmeligheter, søsken, å flytte til et fremmed land, om å passe inn og jammen
litt om kjærlighet også. Bilal er en god hovedperson, det er litt tak i ham. Det
ble rett og slett spennende dette, for det smellet i T-banen utløser litt av
hvert rundt Bilal. Boka er lett å komme inn i, spennende nok til å bli der og
akkurat passe lang, 160 sider. Den er gitt ut på Cappelen Damm og finnes også
som ebok på Allbok, https://allbok.no/
Mahmoud på 15 sitter på en benk utenfor blokken og kjeder
seg. Han skal ikke på sommerferie på hytta eller på Norgesferie eller til
utlandet. Og det er ikke på grunn av Korona, det er for hverken han eller
familien hans har råd til det. Mahmoud sin sommer vil være å chille rundt hjemme,
når han ikke viser onkelen på besøk fra Pakistan rundt i Oslo. Lillebror Ali på
10 vil også være med. Men hva er det med Ali? Han sier rare ting, kler seg rart
og virker redd og lei seg. Det blir ikke helt den sommeren Mahmoud hadde sett
for seg, men den blir iallfall ikke kjedelig.
Denne er for deg med et fremmed navn som hvite nordmenn
sliter med å uttale, og for deg som sliter med å uttale fremmede navn. En bok
som for noen vil beskrive en vanlig hverdag, men for andre vil være et blikk
inn i en annen verden. Også er det mer kjærlighet til Oslo her enn kanskje godt
er. Så er du skeptisk til hovedstaden og til innvandring, vel her har du
mulighet å lese om en god versjon. Det kan gå bra også.
Språket
er som Mahoumud snakker, så legg vekk rødblyanten. Her er et gatespråk
som for noen vil være som å lese sine egne tanker, mens andre igjen vil få
muligheten til å lære nye gloser.
Også er det morsomt! Tenk det, en morsom bok for ungdom, (og
voksne.) De vokser ikke på trær. Eller som far til Mahmoud ville sagt det: «Jeg
har ikke kommet til Norge for å lese kjedelige bøker!» Et skrått blikk på
hverdagen, på hvite nordmenn, brune nordmenn og svarte nordmenn, dette er Norge
nå. På et tidspunkt i boken blir det jammen ganske alvorlig, litt sårt og
skikkelig fint. Bøker altså, de lurer seg inn og setter i gang masse følelser i
deg. Skumle greier! Kanskje vil noen si det er litt for mye, litt for rett
fram, litt for enkelt, men det er nok vanskelige bøker med litt for lite
handling, dialog og mening i Norge.
Det er en Kulturfondbok dette også. Viktig det der, at bøker
med forskjellige stemmer kjøpes inn av staten slik forlag ikke bare gir ut like
bøker. Og når de først er kjøpt inn, da er det vel ingen bedre plass å sende
bøkene til enn bibliotekene. Synd skolebibliotekene ikke får sitt eget sett,
men med et godt samarbeid med folkebibliotek kommer nok bøkene fram til dem som
trenger de.
Lena, 17
år, er ny i Oslo. Hun, lillebror på 1 år og foreldrene har flyttet fra
Horten. Det var best slik, best for Lena. I hovedstaden kan hun legge alt bak
seg, og begynne på nytt på Elisenberg videregående. Det er en kjent skole, for her går de
kongelige tvillingene Margarethe og Karl Johan. Prinsessen er streng og voksen,
kronprinsen er mer impulsiv og tar ikke alltid de lureste valgene.
Lena har isolert seg etter hun flyttet fra Horten, men hun
vil ikke være alene. Det er vanskelig det der, for du må våge noe for å finne
nye venner. Men den Lena til slutt får oppmerksomhet fra er ingen hvem som
helst, det er Karl Johan, landets kronprins! Og livet til Lena blir igjen
komplisert.
Hvordan oppfører hun seg rundt kongelige, de rike og de
berømte? Hvordan skal hun klare å komme deg inn i en vennegjeng som har kjent
hverandre lenge? Og hva vil de si om Lenas hemmelighet blir kjent?
Det er en annen type kronprins en vi kjenner i Norge. Her er
det mye mer skandaler. Eller er det det? Kronprins Haakon var en festløve, og
Mette-Marit hadde en vill ungdom. Men boka viser godt hvor tøft det er å vokse
opp med kamera overalt, at digitale spor legges igjen overalt. Tabber blir
aldri glemt for nettet husker alt. En bok med store følelser, store tabber og store
ting på gang. Underholdende og dramatisk, og med en slutt som roper på en bok
2.
Den er på 270 sider og er gitt ut av Aschehoug forlag. Den finnes
som også som ebok i Allbok. Nominert til Uprisen 2021! https://uprisen.no/
Hør Foreningen !Les sin nye podcast, der første episode består av samtale av to elever og de to forfatterene: https://anchor.fm/foreningen-les
Noen sanger er så
fengende at du ikke legger merke til hva de synger. Noen kunstverk er
overveldende at du ikke tenker på hva det forestiller. Noen bøker er så godt
skrevet at du glemmer hva det handler om.
Språket i denne
boken er så bra at du kan glemme den sterke historien den forteller. Sanna er
14 år og har mistet moren sin, og på en måte også faren og hjemmet sitt. For
faren har mistet grepet på virkeligheten. Han er bare hjemme, skriver, sover og
gråter. Det er opp til Sanna å handle inn, lage mat, vaske klær og holde det
rent. Det går utover livet hennes utenfor leiligheten. Bestevenninnen Mie er
kapret av Mitra, en ny jente i klassen, og hun sliter med å konsentrere seg på
skolen.
Så
begynner Yousef i klassen, han er verdens fineste! Og han er interessert i
fotografi, slik som moren til Sanna var. Men Mitra tar han også. Blir det
strået som knekker kamelens rygg? Eller kan fotografering hjelpe Sanna gjennom
krisen? Hvor mye kan en 14 år gammel jente tåle? Hvor mye skal en 14 år gammel
jente tåle? Det blir en sterk historie om unge som tar på seg for mye
ansvar.
Når du er 14 år kan
du tenke at du er veldig voksen. Og på noen områder er du det, men på andre
områder er du ikke. Som 14-åring skal du ikke ha ansvar for din egen far eller
ditt eget hjem, det er nå du skal finne din plass i verden, finne ut hvem du
er. Husk det viktigste, det som Sanna glemmer: Du er ikke alene.
Myter:
Fortellinger fra en fortid så fjern at vi i dag bare ser skygger av det folk
trodde på for lenge siden. Hvor kom mytene om for eksempel drager fra?
Historier om drager finner du mange forskjellige steder, også Oslo.
Vi
befinner oss i en ikke så fjern fortid: Oslo høsten 1964. Jacob Krüger og Otto
Krogh, spesialetterforskere, blir kalt ut av AFMA (Avsnitt for mellemliggende
anliggende) for å undersøke mystiske hendelser på kirkegården til Gamle Aker
kirke. Har de døde våknet? Er det djevelen som danser i berget? Er det
kultister som er på ferde? Bli med på nye eventyr med den dynamiske duoen
Krüger og Krogh!
Dette
er bok 2. Forrige gang, i Brennpunkt: Oslo http://ungdomsboka.blogspot.com/2015/06/kruger-og-krogh-1-brennpunkt-oslo-av.html var
det en sak med fantastiske dippedutter. Denne gangen er det mindre
håndgripelig: Det handler om det okkulte og gamle myter. Altså litt mindre
James Bond og litt mer Indiana Jones. Noen drypp fra hverdagsliv er det også
funnet plass til, Krüger finner nemlig ut at det å være hemmelig agent og
samtidig ha et forhold aldri har fungert, det er en grunn til James Bond alltid
har nye damer.
Dette
er en tegneserie du kan lese mange ganger. Først for den spennende historie, så
for å nyte tegningene, også en tredje gang for å nyte alle de flotte detaljene
fra et Oslo i 1964. Du kan, men må ikke, lese bok 1 før denne.
PS:
Den beste opprinnelsehistorien jeg har lest om dragen er at den er en
overlevning fra våre forfedre, da menneskeheten bare var små aper på savannen i
Afrika en plass. Tennene til store kattedyr, vingene fra rovfugler, og
skjellene til slangen, de verste fiendene, smeltet sammen til vår verste
fiende: Dragen.
Rommet privatiseres:
Space X med Elon Musk i spissen sendte nettopp en Tesla i bane rundt sola.
Terrortragedier
skjer stadig både fjernt og nært. Lastebiler pløyer inn i gågater. Bomber går
av på togstasjoner. Det blir åpnet ild på skoler.
Overvåkning: Hvem vi
er, hvor vi og hva vi gjør blir spydd ut på nett, det er bare for private firma
eller regjeringer og samle inn alle opplysninger de vil.
Dette kan skje snart
- Det har vært et
væpnet angrep på Stortinget som ga regjeringen utvidet rettigheter til overvåkning
og Slottet har blitt angrepet av terrorister.
- Den første
romturistreisen tilbys av Space Tourism. En heldig kan vinne en tur rundt månen
og tilbake igjen.
Men “Månesafarien” gikk skeis og romskipet gikk tapt på baksiden av
månen. Saken er nå glemt av mediene, måneder etter kontakten ble mistet med
“Moon Explorer”, men Katrine husker den enda. For verdens første “vanlige”
romturist var hennes far, og nå er han borte. Hun og moren har blitt tvunget å
flytte til “en kommunal blokk i et område av byen som det var
veldig eksotisk og spennende å besøke da vi ikke bodde her, men som er litt for
bråkete og annerledes når man må bo her.” De har gått under jorden,
både i den virkelige verden og på nett, for å slippe å bli konfrontert med
farens forsvinning. Dette har ført til hun har fått kontakt med Julian, en
norsk ungdom som bor i Australia. “Baksiden” er hennes fortelling til
ham om hva som skjedde da hun fikk en epost fra baksida av månen.
Det å snakke med
noen kun på nett gjør at du ikke alltid kan være sikker på hvem du snakker med.
På godt og vondt. Det betyr på den ene siden at samtalen ikke påvirkes av hvem
du snakker med, kun hva du snakker om. Men det betyr også at du ikke kan vite at
den du snakker med er den han eller hun sier. På nettet kan du være hvem som
helst. Kommer eposten virkelig fra hennes far? Hvem er egentlig Julian? Og hvor
lett er det å få tilgang til en datamaskin og alt du gjør der?
Boken er skrevet som
et dokument Katrine skriver der hun forteller historien etterhvert som den
oppleves til Julian. Chatter, eposter og referat av hva som skjedde etter hun
mistet faren sin på baksiden av månen. Å lese denne er litt som å se en
“håndholdt kamera”-film. Litt som å se en YouTube-video der du ikke vet som
skal skje, ikke en typisk Hollywood film. Her er ikke alt strømlinjeformet, du
har absolutt ikke full oversikt, så det går fort og gale og feil blir gjort.
Hva skjuler seg
egentlig på månen sin mørke bakside?
Boka er gitt ut på
Aschehoug og er på sider. Den er en av fem bøker nominert til årets Upris. Jeg leste den som en ebok i ebokbib.
Voldtekt er å ha
seksuell omgang med noen uten deres frivillige samtykke. Dersom «samtykke» er
vanskelig å forstå, se denne videoen «Tea and consent» (Te og samtykke) for en
god forklaring:
Første del av boka
er som en dokumentar med korte glimt av det som har skjedd. Det begynner med en
voldtekt, med at Amalie sovner døddrukken og utspydd på et nachspiel i en
fremmed leilighet bare for å våkne av en vag bekjent som stikker pikken i
henne.
Det fortsetter med hva et overgrep gjør med en person. Hvordan det
forandre deg, tankene dine, kroppen din, ditt sosiale liv, ditt kjærlighetsliv
og sexliv. At selv ikke verdens beste kjæreste kan hjelpe. At dine flotte
foreldre kommer til kort. At din beste venninne kan svikte. At samfunnet ikke
gir deg rettferdighet.
Det er scener fra et liv som går i oppløsning. Det er en ung jente som
kollapser, samfunnet som holder henne ned og de rundt som prøver å få henne på
beina. Du får alle hennes mørke tankene og alle hennes nederlag. Første del er
som korte glimt av et mareritt.
“Gamle-Amalie så
på alt gjennom rosenrøde brilleglass. Hun var evig optimist og trodde verden
var et relativt vakker, rettferdig og forutsigbar sted. Hun ble utnyttet.
Offer-Amalie så på
verden gjennom sotede brilleglass, sånne man bruker når det er solformørkelse.
Hun var deprimert, og følte seg så verdiløs og forferdelig at livet ikke
betydde en dritt. Hun mistet taket.
Den nye Amalie har blankpolerte
brilleglass.”
Andre del er en
fortelling om å reise seg, om å ta livet tilbake. Det handler om hevn, om å
våge og tenke på en framtid, om å gripe nåtiden og at livet skjer mens du
legger planer. Amalie kan aldri bli den hun var før overgrepet, hvem hun skal
bli kommer kun an på henne. Hun er skuffet, sint og forvirret over samfunnet.
Hvor går veien videre for Amalie?
Søker hun hevn? Vil hevn over han som forgrep og de rundt som sviktet
gjøre at hun kan bli hel igjen?
Søker hun innsikt? Dersom hun forstår hvorfor det skjedde og hvordan
hun kom hit, kan hun da akseptere det og gå videre?
Hun søker kunnskap
på nettet og på biblioteket. I universitetsbiblioteket treffer hun en dame kalt
Simone de Beauvoir som skrev og tenkte mye om kvinner, menn og samfunn. Hun
blir kjent med naboen i leiligheten under og får vite hvordan livet var for
unge damer i gamle dager. Hun snakker med sin mor og lærer om sin nære
historie. På UiO treffer hun dessuten en medstudent som hun kan teste sin
nyvunne kunnskap på. Amalie våkner og ser samfunnet som det er, skapt av mannen
og for mannen. Hva velger hun, hevn eller aksept?
Du trenger ikke være
enig med alt som står her, enhver sak har flere sider, men gå den ekstra runden
med deg og les denne boka, for “Med på leken” får deg til å tenke. Tenke
på dine holdninger til det annet kjønn. Tenke på hvordan samfunnet gjør
forskjell på menn og kvinner. Tenke på om det er greit. Kanskje vil du tenke
annerledes neste gang du leser om en voldtekt.
Setter du kjønnsdiskriminering helt på spissen handler det om å
ignorere den samlede tankekraft, fantasi og yteevne til halvparten av alle
mennesker i verden kun fordi de er hunkjønn. Satt på spissen er denne ideen er
absurd.
Unge menn. Les denne
for å kanskje forstå andre litt bedre.
Unge damer: Les
dette for å få øynene opp for verden.
Voksne. Les dette
for et annet blikk på det samfunn vi har bygget og bygger.
“Med på leken” kom til meg i en bokpakke fra
Gyldendal, den er på 405 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.
