Ikke visne av Lene Ask

«Billyktene lyser opp veien og lager et hull i mørket. Vi skyver mørket fra oss, pappa, Signe, farmor og jeg. Da vi kommer til hovedveien, er det gatelykter langs veien som lager små lysglimt inni bilen når vi kjører under dem. Jeg holder meg fast i dem.»

Sånn. Får du ikke lyst å lese denne etter dette utdraget vet ikke jeg.

En var, vakker bok med masse luft, mange følelser og nydelige fargeskisser. En historie om Maria i sekta på øya, Sara og de andre på skolen på fastlandet og Morten på ferja mellom de to. Om sorg og ensomhet, men også tro, håp, og kanskje kjærlighet.

Boka er på 126 sider. Den finnes som ebok og lydbok på Bookbites.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Kanskje det var elefanter av Torill Kove

Jeg tenkte før lesing: «Hvordan i all verden kan jeg formidle denne til ungdom?»
Jeg tenkte etter lesing: «For en kul historie om mødre, utradisjonelle valg og en annerledes oppvekst»
 

Dette er en tegneserie om å vokse opp i en annen tid, et annet sted med et annet syn på verden. Det føles befriende.
 
Torill Kove forteller i denne tegneserien om oppvekst med en mor som kan alt, men vil enda mer. Om en familie som drar sammen til et ukjent land, som tar ting litt som de kommer og som godtar at alt ikke er lett, men tilpasser seg omgivelsene.Til å være en selvbiografi er det er lite «jeg» og mye «vi» her.
 
Les denne, det tar deg 20 minutter. Du vil være litt klokere, og litt roligere, når du er ferdig. Det går ofte bra til slutt.

Finnes også som film:

Kill zone av Jan Tore Noreng

Emil er skikkelig god på gaming, ganske dårlig med folk. Du kjenner kanskje typen, eller kanskje du er den typen? Uansett, Emil har det ganske greit. Han en god kompis, Marley. Han har ett spill han er skikkelig god på, «Kill zone». Han har to ok søsken, lillesøster Karoline som er bare mildt irriterende og storebror Mathias som har sonet ferdig sin dom. Hvem trenger noe mer? 

Jo, Emil trenger Vilde. Den nye jenta i klassen. Hun er den fineste han noensinne har sett. Men Emil har ikke rizz, så han trenger en plan. Den planen er først å lage en strategi som han gjør når han spiller (Spoiler, det er ikke den beste måten). Så skjer ting kjapt, og når ting blir stress, lager Emil lister. Dette må ordnes: 

• Storebror Mathias skylder penger 
• Marley og han mangler et tredje medlem til Team Meh! 
• Lillesøster Karoline truet 
• Prosjekt Vilde 

Spennende skildringer fra skytespill, både som lag og egne ferdigheter, i denne nye bok i GUTTA-serien, skrevet for gutter som ikke leser. De er korte, og tettpakkede med spenning, og de treffer målgruppa. Her er andre bøker i serien: 

https://ungdomsboka.blogspot.com/2023/04/gangster-av-jan-tore-noreng.html 

https://ungdomsboka.blogspot.com/2022/06/hyt-press-av-jan-tore-noreng.html 

https://ungdomsboka.blogspot.com/2022/04/freaks-av-jan-tore-noreng.html 

Utgitt på Gyldendal, er på 110 sider og den finnes på Bookbites både som e-bok og lydbok. Og på biblioteket, selvsagt.. 

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek 

Eg skal rive deg i filler av Therese Garshol Syversen

Ei hemnhistorie i ein Exit-aktig verd, den til den rike og rusa overklassa i Noreg.

Ho byrjar vondt denne boka. Skikkeleg vondt. Eit overgrep har ført til eit ung menneske vel vekk livet. Politiet henlegg saka. Tilbake står ein øydelagt familie. Så kjem ein film av overgrepet …

Men det er ein resurssterk familien som står att, ein familie som har kome dit den er med alle midlar. Så storesyster Iben nektar å la dei to gutane sleppe unna. Ho set livet sitt på vent og går etter dei. Ut ifrå andleta på filmen har ho funne namnet deira og vil dukke opp som «ny» i rikmannsgjengen, godt hjelpe inn av Robin, ein barndomskompis. Ho tenkjer å få den eine av gutane til å falle for henne, slik ho kjem nær nok til å felle alle tre, dei to som valdtok, og ho som filma utan å gripa inn. Så ho innyndar seg, strekk strikken lenger og lenger medan ho ser etter veier til hemn. Men ettersom ho kjem nærare og nærare kjem tvilen, kven er det eigentleg som lurar kven?
Det vert svart, vondt og spanande.

Boka når ikkje heilt i mål, det haltar litt på slutten. Men om du ønsker ei spanande historie, som Succession og Exit, frå verda til dei rike og mektige, ver så god. Ei bok for deg som likar store og sterke kjensle, men med eit kontrollert språk

Nynorsk, 185 sider. Ho kan lånas som papirbok på biblioteket, som e-bok eller strøymast i Bookbites.

Nominert til uprisen 2025: Eg skal rive deg i filler | Foreningen les

Boka er med på tXt-aksjonen til hausten. 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Sommerfuglhjerte av Moa Backe Åstot

En sommerbok om kjærlighet.

Kjærlighet kan være så mye. Det kan være å være glad i en bestefar som kjenner dine røtter. Det kan være søskenkjærlighet til en søster som nå virker så barnslig eller å savne en venninne som har reist vekk i ferien. Det kan være forelskelse, å plutselig oppdage en som du ikke klarer å slutte å tenke på.

Vilda opplever alle disse kjærlighetene, på godt og vondt. For det å være glad i noen kan også være vondt. Noen vokser du fra, noen får du ikke og noen mister du.

Mor til Vilja er lulesame, og morfaren driver med rein, men Vilda bor i byggefelt og kan nesten ikke samisk. Hun føler seg samisk, men har ingen andre enn âddja, morfar, som hun kan lære seg den delen av hennes røtter. Hun er usikker på hva vennene synes om henne, dersom hun blir mer samisk, eller mindre samisk. Det er ikke lett det, å finne ut hvem du vil være, samtidig som du uroer deg hva alle rundt deg synes.Den føles veldig nå denne boken, en sommer sammen med Vilda. Det blir sagt mye klokt; om å prøve å passe inn i egen kropp, om å være nysgjerrig på hvem du er og bekymret på hvem du skal bli. Det kan kanskje bli litt voksent, men når søstrene snakker, da er de herlig rett på sak.

Lignende bøker:

Det verste har allereie skjedd av Marta Söderberg

Du veit ingenting av Sigrid Agnethe Hansen

På en betingelse av Neda Alaei

Top Girl av Bertine Zetlitz

Om boken var en person ville den vært en klok og kul tante som husket hvordan det var å være ungdom.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo

Hva er mest sant? Det du sier, eller det du gjør?

Beatrice oppdager at hun har en tante som har vært forsvunnet i 13 år. 
Hvorfor har aldri moren fortalt om lillesøsteren? 
Hvorfor har hun ikke blitt meldt savnet? 
Hva skjedde egentlig med henne?

Beatrice starter et søk. Hun leter opp folk som kjente tanten på sosiale medier for å finne ut mer. Det går ikke lenge før det dukker opp et lik …

Samtidig

For 13 år siden, åtte uker før forsvinningen, forteller Kristiane (17), ikke savnet enda, sin historie. En historie om å føle seg utenfor, om å vokse opp med en psykisk syk mor, om å miste en far til selvmord. Det er lett å få sympati med Kristiane. Moren tror hun er forbannet, at alt vondt som skjer er Kristiane sin skyld. Storesøsteren (Beatrice sin mor) har en liten datter (Beatrice), og har nok med sitt, og faren har tatt sitt eget liv. På skolen blir det hvisket bak ryggen hennes. Kristiane står ved stupet, hva skjer videre?

I annethvert kapittel avdekkes sannheten om Kristiane, lag for lag. I den ene historien finner Beatrice ut stadig mer om tanten gjennom folk som kjente henne. Den delen fortelles som en chat. I den andre historien blir vi bedre og bedre kjent med Kristiane og hva som skjedde de siste ukene, hvorfor hun forsvant sporløst. Men hva er sannheten, det Kristiane forteller, eller det Beatrice finner ut? Det blir mørkt, det blir spennende, og det blir jammen overraskende.

Psykisk helse er viktig. Bøker er flinke på å vise innsiden av folk, og kan gi deg en forståelse for de som sliter. Men bøker er også det nærmeste du kommer å lese tanker. Ikke alle tenker glade tanker. Det var ganske heftig dette.

Denne boken er på 269 sider. Den er gitt ut av Vigmostad og Bjørke forlag. Den finnes også som ebok på Allbok. Boka er nominert til Uprisen. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek

Dobbeltgjengeren av Scott Westerfeld

Hva om meningen med ditt liv var å ofre det for en annen? Møt Frey, som lærer at alt faktisk er lov i krig og kjærlighet.

I en nær fremtid består verden av krigende bystater. De er øyer med ny og fantastisk teknologi i en verden lagt øde av tidligere kriger. Bystaten Shreve blir styrt med jernhånd. Der bor hovedpersonen Frey, tvillingsøster og dobbeltgjenger til Raifa, herskeren sin arving og eneste offisielle barn. Kun faren, søstrene og noen få andre utvalgte vet at Frey eksisterer. Hennes jobb er å være dobbeltgjenger for Raifa i farlige situasjoner, for faren har mange fiender. Så blir Frey sendt til bystaten Victoria som «gjest» for at de to byene skal kunne samarbeide, det vil si, sikre seg at faren deres ikke skal ta alt. Men Palafox-familien som styrer Victoria vet ikke at det «bare» er Frey som er sendt. De har lagt sine egne planer mellom «Raifa» og eldste sønn Col. Men faren sitt rykte å være uforutsigbar og nådeløs vil nå nye høyder og hverken Frey eller Raifa kunne ane hvor langt han vil gå.

Sånn er det sikkert Col også ser på meg nå – som en avviker av noe slag. En småtting som gikk seg vill i skogen og vokste opp hos ulvene. Uhyggelig og tragisk. Antagelig farlig.

Historier om krig kan fortelles på forskjellig måte, og med forskjellig perspektiv: De kan dvele på de grusomme lidelsene til sivile, fokusere på de heltemodige handlinger til soldater, være tekniske beskrivelser av felttog og slag eller ramse opp historiske fakta.

Denne er skrevet i presens, så alt-skjer-nå-!, i etk japt, kult og direkte tv serie-språk i en dataspillverden. Korte kapitler som alltid slutter spennende. Selv det siste …

Det eneste jeg ser, er sinne og svik. Jeg slynger kniven i en stor bue for å meie dem alle ned. Den durer i makspuls i et millisekund …

Og fusker og faller urørlig blant løvet

Batteriet er dødt.

Og det er snart jeg også.

Historien er en blanding av alvor og ungdom. Frey har blitt opplært i kampkunst siden hun var liten, men er en uskyldig ungpike når det gjelder kjærlighet. På slutten av boka, da Mr. X dukket opp, kom jeg på hva å lese boka minnet meg om: Å se anime-serier, der ansvar og alvorlige valg, kjapt kan avløses med nervøse blikk, store følelser og litt sånn upassende reaksjoner føles veldig anime.

Og på slutten, da tar ting av.

Boken er på 413 sider og er gitt ut av Vigmostad og Bjørke. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/. Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Sadie av Courtney Summers

“For noen mennesker består framtiden av muligheter. For andre er den bare tid man har i vente, og der jeg bodde, var den bare tid. Du kaster ikke bort energi på å prøve å beskytte den. Du prøver bare å overleve til du en dag ikke lenger gjør det.”

Før du begynner på denne, la meg si deg dette: Denne historien er så nær virkeligheten at det er ikke sikkert alt går godt, og det er ikke sikkert at du får vite hvordan alt går til slutt. “Og den begynner, som så mange andre fortellinger, med en død jente”: Dette er historien om Sadie sin jakt på lillesøsteren Mattie sin drapsmann, og det er historien om West McCray sin jakt på Sadie.

Sadie sin mor er altfor ung når hun får Sadie, og hun er narkoman. Sadie vokser opp i en “trailerpark” uten noen som ser henne eller er glad i henne. Så når lillesøsteren Mattie kommer til verden får Sadie noen å elske. Det ender med at moren stikker, og de to jentene vokser opp med en fillebestemor i en campingvogn. Det er ikke en uvanlig skjebne dette, det er mange som ikke får leve ut den amerikanske drømmen i USA. Men så blir Mattie drept, og politiet finner ikke ut av noen ting. En knust Sadie setter seg ett mål i sitt heller miserable liv: Hun skal finne drapsmannen.

Tre måneder senere følger vi West McCray sin jakt etter en savnet Sadie. Det er fillebestemoren, May Beth Foster som tar kontakt:

MAY BETH FOSTER [PÅ TELEFON]:

Dette er May Beth Foster. Joe Halloran fortalte meg at du er en som bryr deg

WEST McCRAY:

Det hadde ikke vært noen nevneverdig utvikling i Mattie Southern-saken, ingen mistenkte var knyttet til forbrytelsen. Etterforskningen lot til å ha stoppet opp. Men det var ikke derfor May Beth kontaktet meg.

MAY BETH FOSTER [PÅ TELEFON]:

Du må hjelpe meg.

West McCray lager podcast, og forteller om sin jakt på Sadie gjennom intervju med de som har truffet henne og oppsummeringer på hva han har funnet.

Disse to historiene blir fortalt annethvert kapittel. Den ene med replikker (det fungerer kjempebra, snart så “hører” du det du leser), og den andre med Sadie som forteller om sin jakt. Den ene er for tre måneder siden, den andre er nå. Finner Sadie drapsmannen? Og finner McCray Sadie?

Denne dramatiske historien vil kunne gripe både unge og voksne. Det er en historie som gir deg følelsen av å være med å oppklare en kriminell handling som du får fra “true crime”-podcaster. (Her er podcasten laget til boka på engelsk: https://us.macmillan.com/podcasts/podcast/the-girls-find-sadie/

Dersom noen har sett “Winters bone”, kanskje nå mest kjent for hovedpersonen, Jennifer Lawrence fra “Hunger Games” så kjenner de igjen stemningen fra den i denne historien. Den er dramatisk, hard, kald og skjør.

Boken er på 340 sider, gitt ut av Aschehoug. Denne finnes også som ebok på Ebokbib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Den andre søstera av Laura Djupvik

Når det er mørkt, er du reddast å være åleine inne i eit hus eller åleine ute? Hus har, som folk, ei historie på godt og på vondt.

Det heile byrjar som gode skrekkhistorier skal byrje, med ei reise. Vi følgjer systrene Selma og Ida som saman med mor er på veg til sitt nye hus og sitt nye liv. Vel framme går dei inn for fyrste gong i eit litt forfalle hus, dei vel sine rom, ler av gamle ting som er der inne og ser for seg kor fint det skal verte. Men då natta kjem kjenner ikkje Selma seg trygg lenger. Selma er nemleg var for ting, ho ser meir enn andre. Og i dette huset er det noko eller nokon ukjente. Så når Ida forsvinn ut på kveldane med ein ukjent gut, og mora kjem seint heim frå jobb, då flyktar Selma frå dei tunge skritta ho høyrer i huset, og ut i hagen. Ho finn eit tre og i det betraktar ho huset og den mørke dalen nedanfor. Det er som huset forandrar seg mens ho sit der, som om ho ser tilbake til fortida. Og opp frå den mørke dalen kjem Anna. Ho vil åtvare Selma, “det er farlig å være så pen”, og Anna vil ha med Selma ned i den mørke dalen. Kva skjedde eigentlig her? Og er det eigentlig eit nytt hus for mor? For når dei speler den gamle LP-plata dei finn så ser ho så trist ut ...

If you’re lost and you look

and you will find me,

time after time

Denne grøssaren er ikkje så mykje ein som PLUTSELIG skremmer deg. Den er meir snikande, som kulda. Du anar fred og ingen fare, så sit du der, ristande av frost. Eller frykt.

Dette er tredje bok i serien “Grøss og gru”, same som “Den tolvte spelaren”. Ho er på 112 sider og er gitt ut av Samlaget.

Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

“Lyden av skøyteskjær er kanskje den beste lyden i hele verden. En sang jeg og isen lager sammen, skarp og myk samtidig. De burde gjøre det om til et slags soundtrack. Jeg ville kjøpte det soundtracket.

            Jeg hører det ikke nå. Alt jeg hører er at hockeygutta brøler og roper og slår i isen med de jævla køllene.”

Emma driver med kunstløp og er sånn midt på treet god, men hun elsker følelsen av å gå på isen. Hun liker også å ha én ting hun er flinkere enn søstera Oda i. Så en kommer de på trening og må dele isen med hockeygutta. Stinkende, bråkende hockeygutta. Første trening de har sammen strever Emma med å få til en axel da hun nesten får ishockeypucken i hodet. Hun klikker på hockeyspilleren Jossi som kommer over for å hente den. Det ender med en utfordring: Emma har en måned til å bli en bedre hockeyspiller enn Jossi klarer bli kunstløperske. Vinneren får hele isbanen.

Emma har ikke så mye mer enn kunstløp i livet sitt. På skolen spiser hun lunchen alene på do. Hjemme leser hun enten bloggen til den mest populære jenta på skolen og drømmer om selv å være populær, eller så lager hun Sims-figurer av de hun ikke liker og tar livet av dem i spillet. Men Jossi er ikke en vanlig hockeygutt, og utfordringen ender med å forandre alt for Emma. Absolutt alt.

Boka viser gleden med å ha en aktivitet du elsker. Den sier også noe om jobbe sammen eller jobbe mot hverandre, Norge 2018 er et land med mye “jeg” og lite “vi”. Men mennesket er et flokkdyr, samarbeid er vår største styrke. Vi kan ha glemt det de siste årene, men kroppene våre har ikke glemt det.

Den handler også om å se andre i et nytt lys. Når du treffer noen daglig kan det være vanskelig å se dem med nye øyne. Men når du forandrer deg forandrer også synet ditt på andre seg. Og Emma forandrer seg i løpet av boken.

Det handler både om å stikke seg ut og være en av gjengen.

Det handler om kjærlighet. For kjærligheten mellom to er den samme om det er gutt som kysser jente, gutt som kysser gutt, jente som kysser jente. Det å bli forelsket, å lure på om den andre liker deg, det første kysset, den første krangelen. All forelskelse er lik.

Du kan lese denne om du liker ishockey, lagidrett, kunstløp, jenter, gutter, bloggere eller kjærlighet. Liker du alt dette er boka perfekt! Om du liker noe av det er boka fremdeles virkelig bra!

Boka er på 190 sider. Den er gitt ut av Vigmostad og Bjørke. Den er en av fem bøker nominert til årets Upris. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek