Sommeren alt skjedde av Marina Magdalena

Når du bor i et gammelt teater, kan du ikke bli overrasket av litt drama!

Antigone Kingsley bor over et gammelt teater. Hun og søsteren har vokst opp blant forestillinger og publikum. Hun får ut sin kreative side gjennom prænke-videoer på sin egen YouTube-kanal. Men alt er ikke vel. Teateret får færre stykker, og leieboerene de må ta inn er uten unntak veldig irriterende. De mangler penger. Men det er ikke Tig sin fantastiske ide med Prænke-fest som gjør at foreldrene øyner håp, det blir nemlig perfekte kusine Amalie fra Frankrike. Kan Antigone Kingsley overleve sommeren alt skjedde?

Dette er en klassisk slukebok til stranden om du bare vil ha litt drama, uten å måtte stresse. Litt sånn bok for deg som bare vil lese en historie, ikke alle bøker trenger være kontroversielle. Det er ikke å si at det ikke er drama her, både sjalusi og ønsket om hevn gjennomsyrer boka. Tig er sjeldent helt uskyldig. Amalie er sjeldent bare fæl, det føles veldig menneskelig, å prøve å være et bedre menneske. Her er litt religiøse takter, nok til troende, ikke nok til å bry ikke-troende. Denne føltes litt frisk for den var så klassisk bok.

246 sider. IKO forlaget. For 7. trinn og ungdomsskolen.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Utegym i minusgrader av Øystein B. S. Tjentland

Det finnes mange bøker om å begynne på 1. klasse på barneskolen. Det noen bøker om å begynne på ungdomsskolen (som 1000 dager). Men bøker om å begynne på videregående skole? De er sjeldne. Nå finnes det iallfall en.

På barneskolen gjør det ingenting om du ikke kjenner noen, unger er både skikkelig flinke til å ta kontakt og åpne for å få kontakt, så de finner hverandre lett. På ungdomsskolen har du ofte noen du kjenner fra før i klassen eller på skolen. Men videregående, da kan du fort bli stående alene. Ingen liker å bli stående alene. Denne boka handler om å begynne i 1. klasse videregående skole. Paul, 16 år, ny i byen, ny på skolen. Mor engelsk, far norsk, en ung mann med skilte foreldre og ingen “special skills”. Hvordan skal dette gå?

Denne boka er mer hjerte enn hode. Tittelen “Utegym i minusgrader”, den gir mer en reaksjon enn en mening. Så boka viser mer hvordan ung voksen føles enn forteller hvordan det gjøres. Fortellingen er ikke så viktig. Utenom skolestart handler det om å ha nyskilte foreldre, om å få sjans på drømmedama og en absurd sjekkekonkurranse. Å lese boka var som å være ung voksen på en ny plass, med nye mennesker og med ønskene vi alle har: Å passe inn og å bli sett. Det er flaut, rotete, kjedelig, men også veldig morsomt og sjarmerende. 

Prøv selv, her er hele kapittel 26:

Kapittel 26 - SkriftegnålEtter daten tenkte jeg mye på at det var noe naturstridig over det hele. Det rimte ikke. En laus likning som ikke skulle gå opp. Skillsmissebarninnflytter uten special skills dater, og blir kysset av overjordisküberdritfin dame med alle skills i verden. Det er urealistisk, ingen opplagt match, snø i juli lissom. Men noen ganger funker det som ser rart ut ved første øyekast. Vi er sjokolademelk med havsalt, vi er pølse i vaffel, vi er pepperkaker med blåmuggost, jeg vet ikke, vi er utegym i minusgrader. Noen ganger klaffer det som virker som umulig, noen ganger lykkes det for taperen som tar sjansen når den byr seg eller hva det heter. I blant vinner underdogen. Jeg satt alene på rasteplassen. Selvtilliten kokte så intenst at jeg nesten ikke tenkte på at jeg også var dritredd.

Det er skrevet fra en gutt sitt perspektiv, det er det ingen tvil om. Så gutter kjenner seg fort igjen og jenter! Følg med, her får dere et lite blikk inn i hodet til gutter. Det er mye rart som foregår der.

Du kan lese denne for å irritere læreren din, den er skrevet med et muntlig språk spekket med engelske ord som nok ikke er godkjent av Språkrådet.

Jeg ble spurt om å lese boka, sa ja, og fikk den tilsendt. Denne boka er gitt ut på Fair forlag, den er på 160 sider. Bøker gitt ut på små forlag er spennende å lese. De er råere og villere enn temte bøker fra etablerte forlag. Det lugger litt og stokker seg av og til, men det kler for så vidt boka.

Boka er ganske annerledes enn amerikanske high-school-bøker, som det derimot finnes en del av. Som “Tims tragedie”, “Perfekt kjemi”.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Audrey ut av mørket av Sophie Kinsella

Se for deg denne scenen:

Mor står i andre etasje. Sønnen hennes på plenen under. I vinduskarmen balanserer gutten sin pc. Moren skriker hun skal kaste den ut og gutten skriker ut i frykt.

Dette er en type frykt, at en konkret ting du sterkt ikke ønsker skal skje skjer. Hovedpersonen i boken, Audrey, har en helt annen type frykt, panikkangst. Hun har opplevd noe som gjør at redselen har satt seg i reptilhjernen, amygdala. Den gjør at Audrey er redd for alt. Det virker slik at istedenfor frykten tilpasser seg den reelle faren, fra litt bekymret til panikk, går den alltid rett til full alarm. Det sliter henne ut og hun har stengt verden ute og sitter kun inne i et mørkt rom med store solbriller og ser tv.

Familien hennes er de eneste hun treffer utenom psykologen Dr. Sarah. Familien som ikke er så verst. Faren er en fin fyr, men ikke alltid helt tilstede. Det er derimot moren som har satt karrieren sin på vent nå som Audrey er syk og er blitt litt for opptatt hva aviser sier om hva som er normalt. Det går spesielt ut over Frank, storebroren, sin gamerdrøm. Minstemann Felix er en kilde til morsomheter og kos. Men selv om familien er aldri så grei så vil Audrey aldri bli bedre av at alt blir ved det samme. Så kommer forandring bankende på i form av Linus, en gutt som gamer på laget til Frank. Han viser interessere for Audrey. Kan han klare kunne lokke Audrey ut av mørket? 

Boken er morsom, spesielt moren og Frank sin stadig krangling om spilling og Audrey og Linus sitt rare forhold. Den er lettlest, en del av sidene er skrevet som et filmmanus etter at psykologen Dr. Sarah utfordrer Audrey til å filme sine omgivelser. Og den er godt skrevet om angst. Det lar deg føle på hvor vondt det er å være redd, selv om det ikke er noe å være redd for. Jeg vet det for jeg har en overdrevet frykt for sug i magen, som ved bølger, takeoff eller berg-og-dalbane. Jeg vet at det ikke er farlig, men det velger hjernen min å overse og gå rett i full alarm. Boken får også fram bieffekter av å være langtidssyk, som selvopptattheten med en sykdom, hvordan alt dreier seg kun om den syke og hvordan ryktene går når noen er syk.

Boka er gitt ut av Gyldendal og er på 318 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Slagside av Heidi Sævareid

Det sies at du skal bøye deg som gresset for vinden, ikke stå stiv som trær til du knekker. Vilde er en som ikke bøyer seg.

Denne boka kan leses som en kamp. Kampen begynner rolig for Vilde. Noen slag komme inn i første runde, vonde minner, savn, små nederlag i hverdagen. I andre runde blir mer intenst da den uberegnelige Fiona dukker opp og setter i gang skremmende følelser og vekker flere vonde minner. I tredje runde skal det roe seg når kjæresten Markus kommer på besøk, men slagene sitter i kroppen og hodet er ørt. Ingenting fungerer ikke, forsvaret sitter ikke, angrepene treffer ikke og til slutt hagler slagene over Vilde. Hun står imot, står imot, står imot til det blir rødt, så svart. Kampen er over. Boka er over, og du sitter igjen måpende.

Vilde er ei jente som har tatt et friår etter videregående. Hun befinner seg i Bristol, England. Her jobber hun på kafe på dagtid og prøver å få seg sosialt nettverk på fritiden.

Hjemme i Norge er Markus og mange vonde minner fra kjæresten hun hadde før ham, Karoline. Vilde har for mange tanker, for mange minner, stiller for høye krav og har for mye uro i seg. Det er som hun konstant er beredt. Best mener hun at hun har det på trening der hun trener Krav Maga, en kampsport satt sammen av mange stiler for å simulere realistisk nærkamp. Hun liker å angripe bedre enn å forsvare seg, hun vil ikke være offeret! Men det er alltid noen sterkere, både i kropp og sinn.

Styrke kan bli til en svakhet, svakhet kan snus til en styrke. I 2016 kan du ikke bruke fysisk makt for å få viljen din, da reagerer samfunnet. Men det å være sterk er noe vi beundrer i en person. Det å få brukt styrken sin, få ut oppsamlet energi i kappestrid mellom likemenn kan i rett sammenheng være fantastisk. Som jeg opplevde da jeg så American Hardcore, en film om amerikansk punk og hardcore og opplevde denne positive aggresjonen mellom musikken og publikumet. Men vold der balansen er skjev, der en sterk tvinger en svakere, da er det overgrep, da er det vondt. Det er ikke mange som vil være den som tvinger, men enda færre vil være den som blir tvungen

Dette er en bok for deg som likte #Alfahann og vil prøve deg på en mer voksen bok. Den har noe av det samme mørket i hovedpersonen, den samme åpne slutten og mange av de samme tankene. Jeg liker så godt de folka Sævareid skriver om, Vilde, Fiona, Markus, det er disse som gjør boka så bra. De føles virkelige, ikke bare karakterer som eksisterer for at historien skal fortelles. Men husk, som i virkeligheten, ikke alle snakker sant. Vilde er en hovedperson du tror du kjenner, men se hva hun gjør, ikke bare hva hun sier.

Slagside kom til meg i en bokpakke fra Gyldendal, den er på 267 sider. Den finnes også som ebok i eBokBib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Markspist måne av Sally Gardner

Dystopi. En beskrivelse av et samfunn der det ikke er godt.

Dyster. Mørk, trist, alvorlig.
Dysleksi: En måte å se gjennom løgnene

"Når man er dårlig til å skrive og lese, blir man en kløpper til å høre ord"

Disse ordene er ikke i slekt, men de kunne vært det. Samfunn som blir beskrevet i dystopier er som regel dystre og dette er ikke noe unntak. Dystopier er historier om samfunn som heldigvis ikke eksisterer. Samfunn som overvåket alle og forteller dem hva de skal vite. Samfunn der unge fra forskjellige distrikt må sloss mot hverandre, samfunn uten fri vilje, men der den du er født som avgjør hvem du er og hva du skal gjøre og samfunn der kjærlighet er ansett som en sykdom.

Denne boka foregår i en annen fortid enn vår, et slags 50-tall som heldigvis aldri ble. Her ble kriger tapt, ting gikk galt og nå hersker Moderlandet over store deler av verden. De har ikke skapt et godt samfunn, de er flinkere å spre løgner. I et bortgjemt hjørne i en glemt del av moderlandet bor Standish Treadwell med sin bestefar i sone 7. Det er et sted folk forsvinner til, ikke reiser fra. Et sted der tysterne og angiverne er de som har det godt. Forsvinner du her fra forsvinner du for godt, som foreldrene til Standish. Han ble igjen på skolen, til tross for forskjellig farge på øynene, til tross for han ikke kan lese i en alder av 15 år. Moderlandet er nå mest opptatt med å vise resten av den frie verden sin overlegenhet. Det skal det gjøre ved å lande på månen. Denne historien er for det meste om de siste ukene før månelandingen.

Det er en stor hemmelighet som ikke jeg skal røpe. Det blir av og til fryktelig spennende, av og til bare fryktelig. Det blir vondt, hardt og brutalt. De få øyeblikkene med godhet som finnes her er nydelige. De overrasker og rører dypt. Dette er også en historie om det siste utfallet. Den siste desperate handling. En historie om å gi alt.

Denne boka er mer “1984” enn “Hunger games”. Om du har lest begge forstår du det, om ikke: Jeg leste “1984”, boka som skapte uttrykket “Storebror ser deg”, altfor ung. Og det som virkelig traff meg i boka var urettferdigheten. I de aller fleste historier for barn og unge går det godt og hovedpersonene i bøkene er viktige, de betyr noe for noen. “1984” tok vekk den troen. Det er en realistisk dystopi dette, en sånn verden som du ikke får vite alt som har skjedd, men får en smak av livet under jernhælen.

Boken er illustrert på mange av sidene. Groteske i svart/hvitt med spyfluer, larver og rotter. Tegningene blir nesten som dem i en flippebok. De minner deg hele tiden om at dette er et råttent samfunn.

Boka er inndelt i hundre kapittel fordelt på 277 sider, men her er mye luft og god plass til bokstaver og tegninger. Boka er gitt ut av Vigmostad og Bjørke. Den finnes også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Arrfjes av Terje Torkildsen

“Berre den som sjølv har grave ei grav, veit kor tungt det er. Ho skal vera seks fot djup og like lang”

Det er 12. april det herrens år 1812. Napoleonskrigene herjer sjøen. Sykdommen kopper herjer landjorda. Skonnerten “Haabet” seiler i Nordsjøen utenfor norskekysten. Ombord er førstereisgutt Ejner Tevik på 14 år. Ansiktet hans er vansiret av arr etter kopper, men han overlevde. Moren var ikke så heldig. Foreldreløs har Ejner tatt seg hyre som dekksgutt for å tjene til livets opphold, han har også fremtiden til lillebroren på ti år å tenke på. Inntil videre er broren dreng hos presten hjemme i bygda. Ejner har fått en tøff start ombord, vinterstormene har ikke lagd seg helt og ombord er han lavest på rangstigen.

Alt snur når de finner den engelske briggen Amazon. Men blir det bedre eller verre? Prisen for et kapret skip er høy, men er alle i mannskapet til å stole på? Et eventyr venter Ejner.  

Kjenn skipet stampe på opprørt hav. Opplev den lengste, svarteste stormnatt. Lær å overleve alene på øy. Sjøen gir og sjøen tar. Det er realistisk og spennende, det kunne vært sant. Hovedpersonen Ejner er en fyr du heier på. En ung gutt som har hatt sin del motbør, men fremdeles går på med mot i brystet og vett i panna.

Les denne korthuggde bok med gode skildringer av sjølivet, den gir et godt innblikk i hvordan folk levde før. Da livet var hardere, kortere, men fremdeles fullt av overraskelser,  litt som denne boka. 

Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 168 sider og er utgitt av Samlaget

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS!

“Ordet vaksine kommer fra det latinske «vacca» som betyr ku. Koppevaksinen ble funnet av en engelsk lege som oppdaget at folk som hadde hatt kukopper, ikke ble smittet av kopper. Han verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til en åtte år gammel gutt. Seinere kunne en fastslå at gutten var blitt immun mot kopper.” - Fra Wikipedia.

Monsteret kommer av Patrick Ness og Jim Kay

“En historie er det villeste av alt, buldret monsteret. Historier jakter og jager og glefser.”

Advarsel: Denne boka har en vill historie. Ikke "vill" som gal og festlig, men "vill" som i farlig, skummel og ukjent. Den er et eventyr som ikke ender godt. Den handler om monstre og mareritt og om hvor hardt et liv kan være.

Connor er tretten. Han bor i England. Foreldrene er skilt, faren bor i USA. Mormoren er karrierekvinne. Det har vært Connor og moren til hun fikk kreft. Der, der er det sagt. Moren til Connor har kreft. Hun har gått gjennom mange behandlinger, hun blir stadig tynnere og svakere, håret er borte, hun er alltid trett. Connor må klare hverdagen selv. På skolen har han blitt usynlig, ingen krever noe av ham, ingen snakker til ham, det er som han lever i en boble. Bare en gutt og hans to tilhengere ser ham, de slår og plager, og Conner synes han fortjener straffen. For han har tenkt en tanke, han har drømt et mareritt, han har...

Så våkner han 12:07 og i hagen står et monster. Men Connor er ikke redd, hans mareritt er verre enn dette. Monsteret lover han tre historier før Connor selv må fortelle den fjerde. 12:07 fremover møtes gutten og monsteret. Det blir ikke pent.

Boka er flott illustrert med svart-hvitt tegninger gjennom hele boka. Noen steder er tegningene så vidt tilstede, andre plasser er det kun dem. De er vakre og voldsomme. Sammen med språket får de fram alt som river og sliter i Connor. Tegningene og historien gjør sitt beste i å viske ut skillet mellom virkelighet og drøm, mellom ønsketekning og hva som skjer. De bygger opp og river ned. For det er ikke alle historier som går der du vil. Det er ikke alle historier som er temmet og trygge. Heldigvis.

Boka er på 214 sider. Gitt ut av Cappelen Damm. Boka er basert på en ide av Siobhan Dowd som døde av kreft før den kunne skrives ferdig. I forordet skriver Patrick Ness:

“Hun hadde persongalleriet, et grunnkonsept og en åpning. Det hun dessverre ikke hadde, var tid”.

Ta deg tid til denne perlen av en bok. Neste år kommer filmen, "A monster calls"

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Andre historier om denne skrekkelige sykdom kreft som heller ikke er helt A4 er f.eks that dragon, cancer et dataspill om en gutt som har kreft. Kreftfuria, tegneserie om å få kreftdiagnosen som voksen og selvsagt The fault in their stars / Faen ta skjebnen, om kjærlighet og kreft.

 

& me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland

Et dødsfall starter boken. I begravelsen sitter Jakob Hov, en mann som studerer sjokoladelaging i Frankrike, og som har resten av fremtiden sin fastlagd: Han skal styre familiens sjokoladefabrikk som sin far, sin farfar og sin oldefar før ham. Men den døde, hans grandonkel, har bestemt seg for å gi Jacob en sjanse til å bryte mønsteret, han har testamentert lekebutikken sin til Jacob. Han er ikke alene, både søskenbarnet Lucy og grandonkelens medarbeider Grace hjelper ham mot hans drøm å åpne egen sjokoladebutikk. Og det går kjempelett!

Den er for sansene denne boken, ikke sinnet.  Den er nesten overdådig med sine mange smaker, lukter og synsinntrykk. Selv språket er voldsomt, en eske er ikke bare en eske, den er: “ei åttekanta, falmande mintgrøn øskje, på storleik med eit seks bands leksikon”

To forfattere, men det merkes ikke av denne leser. Boken er skrevet på en særs sjarmerende nynorsk som nærmer seg dialekt. Forfatterne er også målbloggere på hjartesmil.com. Det slenges ellers inn engelsk og litt fransk i språket, som danskene gjør det med sine “teenagers”, “computers” og “smokes”.

Denne boken er for den nye generasjonen. Vekk med det tunge, trauste, vonde og hverdagslige. Her er ingen triste skjebner eller feil valg. Det er et blikk på verden her som er befriende og uhildret. Slapp av, det ordner seg.

Boka er videre lett krydret med gatebilder fra London. Og den inneholder denne nydelige setningen:

“Det er som å prata med ein eldre slektning som kjenner meg frå før eg kjende meg sjølv” 

En bok for de som har lest en del, en bok for de som nå går forbi ungdomsavdelingen, en bok for de som våger å prøve noe nytt.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Erebos av Ursula Poznanski

Nick bor i London og er en helt normal gutt på en helt normal skole. Han spiller basket, kikker på jenter og henger med kompiser. Så begynner Colin, en av kompisene, å oppføre seg rart. Han dukker ikke opp på trening, svarer ikke på nett eller på telefon, han er alltid trett på skolen og han har begynt å henge med helt andre folk. Colin nekter å si hva som er på gang, han kommer bare med dårlige unnskyldninger. Nick kikker rundt seg på skolen med nye øyne og ser at noe foregår på skolen: Mange slitne elever, merkelige hendelser og en mystisk pakke som i hemmelighet bytter eier. Så blir Nick dratt tilsides av jente i klassen som lover ham noe skikkelig kult, men han må til gjengjeld love å ikke si hvem han har fått det av. Nick lover, og blir gitt en kopiert DVD med ett ord skrevet på, “Erebos”

Etter skolen setter han DVD-en i PC-en, og allerede fra installeringen er det klart for Nick at Erebos ikke er som andre spill. Det krever hans ekte navn, det godtar ikke noe annet og han må selv godta følgende regler for å få spille:

1. Du har én sjanse til å spille Erebos. Hvis du sløser den bort, er det over

2. Når du spiller, må du sørge for å være alene.

3. Spillets innhold er hemmelig. Ikke snakk med noen om det.

4. Oppbevar Erebos-DVD-en på et trygt sted.

Nick nøler ikke og godtar glatt alle regler. Så er Sarius, som han kaller avataren sin, i gang. Spillet har fabelaktig grafikk, imponerende AI, en spennende historie og medrivende spillmusikk. Det går ikke lang tid før han treffer andre spillere og enda kortere tid før han er fullstendig hekta.

“Han kan høre kampstøyen tydeligere enn før. Og skorpionbeinas klakk-klakk-klakk. Han tar et skritt inn i mørket, føler farer true overalt. Han løfter sverdet og dreier seg én gang rundt sin egen akse. Er det noe ved siden av ham eller bak ham? Nei.

Det er ikke noe annet å gjøre; vil han videre, må han gå gjennom her. Han holder skjoldet tett foran seg og famler seg frem skritt for skritt innover i mørket.”

Spillet er vanskelig og Nick er ivrig etter å stige i level, det går som det må går og hardt skadet får han tilbud om hjelp for at Sarius skal overleve, og her er overraskelsen: Han må gjøre noe i virkeligheten for spillet.

“Med ett gikk det opp for ham hvor absurd denne situasjonen var. Hvorfor var han her? Fordi en skikkelse i et dataspill hadde gitt ham i oppdrag å finne noe under et tre? Herregud, så latterlig dette var.”

Det begynner med små, lette oppdrag, hent en ting, gjem en annen, men det blir verre. Spillet krever mer, det vet mer, det er som Colin senere sier:

“Nick benyttet seg av vennens endrede humør for å stille et siste spørsmål. “Har spillet noensinne slått seg av for deg?”

Nå lo Colin. “Slått seg av? Nei. Men jeg skjønner hva du mener.” Han senket stemmen som om han fryktet noen kunne høre ham. “Ofte … vil det ganske ikke. Det venter. Det tester deg. vet du hva, Nick? Innimellom tror jeg at det lever.”

Boken startet litt tregt. Men fra Nick installerer spillet så tok det av. Det som skjer i Erebos er skrevet i nåtid, det som skjer IRL skrevet i fortid. Det fungerte bra, så bra at jeg, som Nick i boken, ble irritert når han ble avbrutt i spillingen. Han ville spille mer, jeg ville lese mer om hva som skjedde.

Selv om selve Erebos-spillet er en nokså standard fantasy MMORPG som WoW er det spennende å lese om Nick/Sarius mens de utforsker spillet, om kampene mot monstre og ikke minst når de treffer andre spillere. Det er ikke så mange med her, men det gjør det enda mer spennende å prøve å gjette hvem på skolen som er hvem i spillet. Og etter hvert som skillet mellom spillet og virkeligheten ble mer og mer utydelig tvang spørsmålet seg mer og mer fram: Hva er Erebos?

Anbefales både gamere og ikke-gamere. De som har spilt kjenner seg igjen, de som ikke har spilt vil forstå gaming bedre.

Erebos er utgitt av CappelenDamm og er på 496 sider. Den er en del av høstens tXt-aksjon: Smak.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Rekrutten av Robert Muchamore, Ian Edginton og John Aggs

I regnfulle England veks James Choke opp med ei alkoholisert mor og utan far. Han og halvsystera prøver febrilsk å halde hovud oppe. Så finn han mora dø, han hamner på barneheim og halvsystera hjå sin far som ikkje har nokon ide korleis han kan passe på henne. Etter eit mislykka forsøk på å stele øl for å tøffa seg får han beskjed frå politiet: Den vegen han er på veg ned vil ende bak murane.

Så vaknar han på ein heilt ny plass med nye klede. Han har fått ein ny sjanse, og det i dei hemmelege tenestene. MI5 sin barneavdeling, CHERUB. CHERUB-agenter er mellom ti og sytten år gamle. Dei vart oppretta då ein såg at barn og unge kan infiltrere stader der vaksne ikkje ville kome seg inn.

Unge guter og jenter som vert hemmelige agentar er vel ikkje heilt nytt. Frå før har ein både Alex Rider og den unge James Bond. Men dette er som den siste rebooten av James Bond, her er ikkje søkjelyset på alle dingsane og pene menn og kvinner. Her er historia om ein vanleg gut som vert gjeven ein heilt unik sjanse og hans kamp for å klare det. For det er ein kamp. Sjølv på oppdrag, eit oppdrag som om det mislukkas, vil ha verdsomspennande konsekvensar, er det truverdig. James gjer den jobben han vert sett til utan rakettpakker eller sko med telefoner. Her er ikkje alle skurkar vonde og alle agentar gode, i James si verd er alle ein skugge grå.

Teikningane kler historia. Litt røffe og kantete. Dei står ikkje ut som kunstverk men fortel saman med teksten historia effektivt. Dette er ikkje for dei yngste, men for deg som veit at teikneseriar er meir enn Donald og Pondus og er lei av søte manga-ansikt.

Eg fekk aldri lese originalen som var med i txt-aksjonen i 2009. Robert Muchamore har kome ut med sju bøker til nå på norsk, på originalspråket engelsk er serien avslutta, til saman tolv bøker.. Ho er tilrettelagd for teikneserie av Ian Edginton. Ho er teikna av John Aggs. Til nå er berre Rekrutten gitt ut som teikneserie.

Samlaget gav denne ut. Den er skreve på nynorsk og er ein del av haustens tXt-aksjon: Smak. Om du ynskjer meir informasjon om CHERUB, sjå http://www.cherubcampus.com/index.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

War horse: Krigshesten av Michael Morpurgo

Sentimental:”følelsesfull, svermerisk, søtlaten” (Bokmålsordboken)

“Sentimentality is both a literary device used to make people respond emotionally, but usually in a way more than is needed” Fra Wikipedia

Sentimental er ordet jeg vil beskrive Krigshesten med. Det er ikke nødvendigvis negativt, jeg ble selv rørt av boken, jeg synes bare det beskriver boken ypperlig. For det er mye følelser i denne boken.

Selve historien er enkel og rett fram. Og den er skrevet slik at selv om du leser den selv får du følelsen av at noen leser den til deg. Den er satt til den store krigen (første verdenskrig) og den er fortalt av hesten Joey. Joey sine første minner er å bli solgt på hesteauksjon til en full mann. Mannen er ikke spesielt glad i hester og kjøper nok Joey mye for å trasse naboen, heldigvis for hesten har han en sønn, Albert, som blir Joey sin beste venn. Så kommer 1914 og den store krigen bryter ut. Joey blir solgt til militæret av far til Albert og sendt til krigen. Før Joey blir sendt lover Albert han skal finne hesten sin igjen. Så følger vi hesten og dens forskjellige ryttere og eiere til krigen er slutt. Og det følger mange vakre scener der krigens vondskap møter menneskelig godhet. Dramatisk er det tilstadighet, for ikke alt går godt, ikke alle kommer hjem fra en krig som skulle være over før jul. Vil Albert treffe sin elskede hest igjen? Les, og du vil få svaret.

Til tross for mye store følelser likte jeg denne boken, det var de små øyeblikk av vennlighet i krigens grusomhet som virkelig rørte meg. For det er mange rørende møter mellom hest og folk her, blant tyskere, engelskmenn, franskmenn, blant soldater, sivile voksne, og blant barn og eldre er det alltid noen som liker hester. Siden hestene er ”nøytrale” får vi se krigen fra begge sider av skyttergraven, og vi får et glimt av de sivile sitt liv midt i all elendigheten. 

Boken er på 153 sider og er gitt ut av CappelenDamm. Den er en del av høstens tXt-aksjon.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek