Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten 2009. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2009. Vis alle innlegg

onsdag 10. februar 2010

Ungdommens kritikerpris

Det skal ikke gjøres forskjell, Ungdommens kritikerpris deles ut 4. mars. Dette er ungdom i videregående som leser og vurderer, blant annet Akademiet vgs i Sandnes. Bøkene som er nominert til prisen er:


  • Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap, (Cappelen Damm) roman
  • Nicolai Houm: Alle barn er laget av ild, (Tiden) noveller
  • Karl Ove Knausgård: Min kamp 1, (Oktober) roman
  • Arne Lygre: Min døde mann, (Aschehoug) roman
  • Gabriel M.V. Moro: Der lyset slipper inn, (Aschehoug) roman
  • Steinar Opstad: Avhymninger, (Kolon) dikt
  • Anne Oterholm: Toget fra Ajaccio, (Gyldendal) roman
  • Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger, (Aschehoug) fortellinger/kortprosa
Les mer på.: http://www.ungdommenskritikerpris.no/

onsdag 23. desember 2009

God jul og godt nyttår


Jeg vil ønske alle lesere god jul og godt nyttår. Og ønske velkommen Kjersti Torbjørnsen i Hå folkebibliotek avdeling Ogna som bidragsyter.


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

fredag 11. desember 2009

Virkeligheten i dobbel hastighet


Jakten av Baroch Tendler

En klok kvinne sa en gang at å lese en bok er som å gå i noen andre sine sko. Skoene i denne boken tilhører Johan Frantzen, tiende klasse, Grønland ungdomsskole, Oslo.

Skolestart, og alt er kjedelig. Men den trauste skolehverdagen blir brått avbrutt da moren til Mounir, en palestinsk gutt på skolen, blir funnet drept. Media og myndigheter mener at det er faren som har gjort det. Mounir blir boende hjemme hos Johan og moren, hun jobber i barnevernet. Johan får dermed høre en annen side av historien enn den media forteller og blir nysgjerrig på både saken og på Mounir.


”Tror du han har gjort det!”. Quasim ga ord til den nysgjerrigheten vi begge følte.

”Hvem da?”

”Faren til Mounir, vel?”

”Aner ikke. Hvorfor skulle han drepe kona si?”

”Kanskje hu ville skilles?”

” Men det er ikke grunn til drap, det det da?”

”Veit da faen, jeg. Men det er jo litt rart å dumpe ’a i sin egen bil.”

”Jeg tror vi skal la bævusj finne det ut.”

”Ja, særlig om de bryr seg. Særlig hvis de allerede mistenker en svarting.”


Og hvordan er Johan sine sko å gå i? Vel, litt trange kanskje.

Jeg likte språket i dialogene, det var tøft. Ingen kjære mor der, gitt. Og det er en fin skildring av hvordan uventede følelser for det samme kjønn kan oppstå. Men det ble litt mye. Sigøynere, homoseksualitet, nynazisme, gravende journalister og flere flerkulturelle enn FN. Alle tingene hver for seg er realistiske, men at alt skjer på en gang? Det blir virkeligheten i dobbel hastighet. Eller kanskje det bare blir litt for mye Oslo. Oslo er ikke fjernt nok til å være eksotisk og ikke nært nok til å være kjent for oss utenom Oslogryta (Som er gode trefjerdedeler av befolkningen). Og utenom den gryende forelskelsen, som var en nye opplevelse å lese om, var det hele ganske daft. Jeg ble ikke interessert i karakterene eller plottet, så dette var ikke en bok jeg vil huske.


Så hvorfor skrive om boken i det hele tatt? Boken ble ikke skrevet for meg. Kanskje det er der skoen trykker? Jeg har lest min andel tøff-i-tryne-storbyungdoms-romaner. Og jeg er ikke lenger 15. Jeg mener også at dersom jeg skal tipse om bøker, da må jeg av og til ta med bøker jeg ikke liker. Samt jeg er med på fjerde runde av bokbloggturneen, i går ble det hele satt i gang på Myldretid og i morgen er det Miriel sin tur å gi deg et annet blikk på boken.


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

mandag 5. oktober 2009

Gangstere møter Gandalf


Løgneren Locke Lamora av Scott Lynch

Denne boka her var som en blanding av Lock, stock and two smoking barrels og Ringenes herre. De veloppdragne kjøterne, ledet av Lock Lamore, er ganske veloppdragne, men også noen riktige kjøtere til tider. Med hjelp av smarte forkledninger, en kjapp tunge, en kjappere tanke og en enorm mengde frekkhet lever de det gode liv i byen Camorr. Her er deres unnskyldninger hvorfor de stjeler:


”Jeg stjeler bare fordi den kjære familien min trenger penger til mat og klær!”

[…]

”Løgner!” skrek de i kor.

”Jeg stjeler bare fordi denne onde verden ikke gir meg en sjanse til ærlig arbeid!” ropte Calo og hevet sitt eget glass.

”LØGNER!”

”Jeg stjeler bare fordi jeg må forsørge min stakkars dovne tvillingbror, som var så lat at han knuste mors hjerte!” Galdo kjørte albuene i siden på Calo i det han sa dette.

”LØGNER!”

”Jeg stjeler bare,” sa Jean, ”fordi jeg helt forbigående er havnet i dårlig selskap.”

”LØGNER!”

Omsider var det Billes tur til å ta del i ritualet; gutten hevet glasset, aldri så lite ustø på labben, og skrek: ”Jeg stjeler bare fordi det er så innerst i helvete gøy!”

”KJØTER!”


Men de gode tidene kan ikke vare, og da den grå kongen erklærer krig mot underverdenen finnes det ingen mulighet å holde seg nøytral. Av med silkehanskene og på med panserhanskene!

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

lørdag 19. september 2009

Genesis - framtid og dystopi

Genesis er ei historie eg måtte lesa seint slik at eg fekk med meg alt. Og likevel fekk eg det ikkje med meg! Ein stad i boka kom ein dramatisk vending som gjorde at eg bladde febrilsk bakover. Kva var det eg las? tenkte eg. Det eg allereie hadde lese, tydde plutseleg noko anna.

Neste tanke var at dette er gøy. Eg likar overraskingar, men her blei eg òg utfordra på fordommane mine. I tillegg blei eg stilt framfor moralske dilemma: Kunne eg drepa for å redda eit uskuldig liv? Ville eg opponert mot eit strengt regime med fare for mitt eige liv?

Eg har valt ei forsida til ein engelsk versjon for di ho fortel noko anna om boka enn det den norske gjer. At bøkene har ulike forsider, tyder på at ein kan leggja mykje i teksten. Boka er smart skriven og det beste av alt - ein føler seg skikkelig klok når ein skjønar litt av det som ligg under teksten og mellom linjene. Fleire dager og veker etter eg har lese boka, oppdagar eg artige vriar som gjer handlinga annleis enn når eg las fyrste gongen. Gjennom teksten er det spor som viser mot slutten. Men det diskuterer me når du har fått lese boka. Her kjem eit kort resymmé og utdrag som ein smakebit på det du får oppleva i boka.

Anaximander skal til opptakseksamen på Akademiet. Den nære historia er temaet og ho har valt å fortelja om helten sin, Adam Forde. Ho har brukt tre år saman med rettleiaren sin, Perikles, på å læra alt om han. Dei som står til eksamen blir tatt opp på akademiet. I denne tenkte framtida, er det Akademiet sine tenkarar som styrer landet og berre eit fåtal kan komma inn. Me får lesa om Anax sine tankar og draumar og når ho fortel, får me greie på det som skjedde ein gong. Adam Forde blei ein opprørar og samfunnet straffa han med å la han vera saman med Art(ificial intelligence) - ein prototyperobot med kunstig intelligens. Adam samtalar svært motviljug med Art og Art syg liksom klokskap og menneskeleg tenkeevne ut or han.

"Så hva er det du har som jeg ikke har?" sa Art utfordrende. "Bortsett fra en tendens til å forfalle?"
"Jeg lever," sa Adam. "Noe jeg er sikker på du ville satt pris på hvis du visste hva jeg snakket om." "Definer å leve," sa Art, "før jeg fastslår at du er for dum til å snakkes til." "Nå frister du meg," svarte Adam. "Du klarer det ikke, sant?" [...] "Livet er å lage orden av kaos. Det er evnen til å ta opp energi fra verden utenfor for å skape form. For å vokse. For å formere seg. Dette kan du ikke forstå."

Bokbloggturnéen er Nina i Cappelen Damm sitt påfunn og eg er veldig glad for at eg fekk vera med. I går skreiv Aud her på bloggen. I morgon skriv Kristine Kaizer på http://kristinekaizer.wordpress.com/.

Du kan ta del med kommentarar på bloggane. På facebook kan du bli med på ein konkurranse og vinna ein bokpakke. Har du lyst til meir, til dømes å bli med i neste bokbloggturné, kan du ta kontakt med Nina.

tirsdag 11. august 2009

Hvis jeg blir av Gayle Forman



-->
Veronica, Saint Veronica
you can't leave this world behind
So be strong enough to hold on to us
We're still right here by your side
Saint Veronica
Billy Talent

Du kan, som jeg, på ett tidspunkt i livet ditt ha tenkt: Dersom jeg dør, hva skjer med de rundt meg da? Dette er det Gayle Forman sin bok Hvis jeg blir handler om.

Mia, 17 år, cellospiller, er forelsket i Adam, rockegitarist. Hun er glad i sine snåle foreldre og ikke minst i sin ni år yngre bror. Hele familien er på vei til å besøke venner og besteforeldre da alt blir svart. Mia våkner opp utenfor sin egen hardt skadde kropp. Boken veksler videre mellom det som skjer her og nå; Mia følger med til sykehuset, ser familie og venner besøke sin ødelagte kropp og at hun tenker tilbake på sitt liv: Du blir bedre kjent med henne, familien, vennene og Adam.

Det er lite religiøst og overnaturlig i boken, hun er ikke et spøkelse og det ingen himmel som venter på henne. Det hele handler om Mia og hennes valg: Å bli, å kjempe seg i gjennom smerte, eller bestemme seg at hun har fått nok og gi slipp på det hele. Du vil få klump i halsen og tårer i øynene. Kanskje må du legge fra deg boken noen ganger. Men du føler med Mia, uansett om hun velger å dra eller kjempe.

Du finner den også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Dette er en del av en Bokbloggturnè, satt i gang av CappelenDamm, der mange forskjellige bokblogger skriver om samme bok.
I går skrev Lin om boken her:
http://www.fullthus.com/blogg/
I morgen skriver Reidun Beate om boken her:
http://wordvommit.ipublish.no/

Boken er nå filmatisert som If I stay er basert på denne boken. her er traileren

tirsdag 4. august 2009

Et viktig valg


Takk til Ladybug som var førstemann i bokbloggturneen til Cappelen Damm. Jeg er også så heldig at jeg får være med. Historien er så trist, men også koselig. Jeg smilte for meg selv, hikstet litt og holdt pusten mens jeg leste. Og så ble jeg forarget når bokstavene av og til ble veldig utydelige gjennom tårene. Jeg måtte få vite hvordan det gikk videre. Mitt innlegg legges også inn på min egen blogg Bøker. Jeg gleder meg også til Ninas blogginnlegg i morgen.

Kan ett døgn i et menneskes liv være så viktig?

Mia er lykkelig. Hun har ei bestevenninne, en kjæreste som spiller i et rockeband, er flink på skolen, har verdens beste foreldre og lillebroren Teddy, som hun liker best av alle. Hun spiller cello og elsker klassisk musikk. Vil hun miste alt det andre hvis hun satser på en musikkarriere? Det vanskelige valget tenker hun på mens Beethovens cellosonate nr. 3 spilles i bilradioen.
Så blir plutselig alt det viktige helt ubetydelig.

Boka skifter mellom hva Mia opplever i løpet av dette døgnet og tilbakeblikk fra Mias liv. Disse tilbakeblikkene gjør at jeg blir godt kjent med alle rundt Mia og jeg identifiserer meg med henne og tenker som henne når hun skal ta sitt viktige valg.

Det er morsomt å lese om hvordan Kim og Mia ble bestevenner og gøy når de deler folk inn i kategorier:
Det er folk som liker klassisk musikk. Folk som liker pop. Det er byfolk. Og bygdefolk. Coca-drikkere. Og Pepsi-drikkere. Det finnes fanatikere og fritenkere. Jomfruer og ikke-jomfruer. Og det er sånne jenter som har kjærester på high school, og de som ikke har det. Kim og jeg har alltid gått ut fra at vi begge tilhørte den siste kategorien. s.91.
Det er koselig å lese om Mias foreldre. De snakker om alt mulig og støtter Mia si cellospilling selv om de selv er hekta på rockemusikk. Lillebror Teddy er veldig glad i Mia og vil at hun skal lese for ham, spille vuggesanger på celloen og gi magiske kyss når han har slått seg. På den store hagefesten tenker Mia at "det er sånn det er å være lykkelig" s. 181. Musikerne tar fram instrumentene og vil at Mia skal spille med dem, ikke opptre for dem. Men det blir dystert og skremmende når de snakker om begravelser. Moren som vil at hun og mannen dør raskt og samtidig (når de er 92) og at Mia skal spille i begravelsen.

Forholdet til Adam er i begynnelsen ganske problematisk. Jeg håper at de får hverandre, men jeg forstår også tvilen hun kjenner. Det er kanskje håpløst når han spiller i rockeband og hun egentlig ikke liker rock? "Når jeg var sammen med Adam, følte jeg meg foretrukket, utvalgt, spesiell, men det fikk meg bare til å undre hvorfor meg? enda mer." s. 79
Jeg forstår heller ikke hvorfor boka sammenlignes med Twiligh-bøkene, men kjærlighetshistorien er i alle fall like intens. Temaet ligner mer på Erlend Loe sin bok "Muleum", men har ikke så mye sinne i seg. Det varme, mellommenneskelige i boka minner heller om "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda og skrivestilen til Gayle Forman ligner også på denne forfatteren. Hovedpersonen Mia minner meg om den viljesterke Tessa i "Før jeg dør" av Jenny Downham.
Boka lanseres som ungdomsbok, men passer like godt for foreldre og besteforeldre.