Søk i denne bloggen

mandag 28. april 2014

The rise and fall of Gøran Trovåg av Gaute M. Sortland

Møt Gøran Trovåg aka Stuart. For en fyr! I 8 av 10 tilfeller ville han vært ute å kjøre. Mobber eller mobbeoffer, i alle tilfeller ville han vært et uromoment som raskt ville forsvunnet ut av historien. Heldigvis får vi i “The rise and fall of Gøran Trovåg” mer enn bare noen linjer. Vi får hele historien om fyrverkeriet Gøran “Stuart” Trovåg.  Med ham får vi også historien til bestekompisen Eivind som ikke er helt borte han heller. Stuart er den med de store tankene, store faktene store ordene. mens Eivind virker mer vanlig.. Men han overrasker gjennom hele boken denne Eivind.

Vi er i Haugesund, en by, sies det i boken, kjent for “sild og heroin”. Det er vår og det kribler i kropper. Stuart har hørt et rykte om spritkongen selger sprit til mindreårige, han vil finne ut mer. Kompisen Eivind, er skeptisk:
“Dei er farlege, Stuart. Me kan ikkje spøkje med dei typane der. Dei har knivar i baggane sine, og du veit at han der Jarle har knust kjeven til ein fyr? Det er fakta, det. Han låg på sjukehus og greier. Dei bryr seg ikkje om lærarar, politi eller noko.
Det stopper selvsagt ikke Stuart, som har en god grunn til å mislike sprit og rusmidler.  Men dette er ikke CLUE, eller Hardyguttene, for selv om de driver med undersøkelser etter spritkongen har han, Eivind og Jokki også tid til å starte band: “Froskar i naud”. Da Eivind forfjamset svarer ja til at de kan holde konsert trenger de plutselig låter, og det fort. Og mellom bandøvinger og detektivarbeid, finnes jenter:
“- Du! Jenter er eigentlig flotte greier. Kva synes du om dei?
- Jo. Eg òg har tenkt på det, og eg synest dei er flotte, som du seier, svara Eivind
-  Ja, ikkje sant! Stuart bukka elegant til ei jente i åttande klasse som akkurat gjekk forbi. Ho heva augnebryna, og dei to jentene som ho gjekk saman med, knakk saman i krampelatter og gjekk vidare.
-  Men kva er det eigentlig med desse jentene? sa Stuart og gjekk vidare, han òg. -- Kva trur du dei tenker om oss, liksom?
- At me er dustar, Stuart. Heilt idiotar.
-  Ja, eg har den same kjensla.”
Boka er ikke bare solskinn og hygge, det ligger et mørkt og lurer i kantene. Stuart har det ikke godt hjemme, og uten Eivind som venn ser vi at det kunne gått galt. Dette gjør det også boken troverdig. Alt er ikke fantastisk, alt er ikke nitrist, livet er et sted mellom disse to ytterpunkt. Så er det hva man velger å ta med seg, det triste eller det gode. For Stuart er heldigvis glasset alltid halvfullt selv når det nesten er tomt.

Du får korte kapitler med et hverdagslig språk, og selv om jeg liker best fantastisk litteratur, blir jeg sjarmert av boken.Jeg leste først om boka hos på  Elis lesebabbel. Hun liker ikke fantastisk så godt. Jeg synes Stuart selv beskriver det traurige med “hverdagsbøker” best med sin forklarelse av realisme:
-- Eg kjenner at det har blitt nok dramatikk for ei stund no,  sa Stuart. --Får ikkje håpe det blir så mykje meir av det. Spionasje, flukt og slåsskampar. Nervane mine toler det ikkje. Ikkje magen heller. Det blir for mykje realisme. Og eg hatar realisme!
[...]
--Kva betyr realisme, eigentleg?
-- Det betyr at alt er altfor mykje slik det er, utan noko magi innimellom. Alt er berre kvardag og grå asfalt og ein liten fyr som meg som blir banka opp og må snakke med PP-tenesta og alle desse.

Les en bok som får deg til å lengte etter sommeren, etter late dager og varme kvelder der verden er ny, spennende og litt farlig. Det passer godt nå som vi har fått den første smakebiten av sommeren 2014.

Boken er med i årets txt-aksjon, er gitt ut på Samlaget og er 107 sider kort. På nynorsk! 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 24. april 2014

& me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland

Et dødsfall starter boken. I begravelsen sitter Jakob Hov, en mann som studerer sjokoladelaging i Frankrike, og som har resten av fremtiden sin fastlagd: Han skal styre familiens sjokoladefabrikk som sin far, sin farfar og sin oldefar før ham. Men den døde, hans grandonkel, har bestemt seg for å gi Jacob en sjanse til å bryte mønsteret, han har testamentert lekebutikken sin til Jacob. Han er ikke alene, både søskenbarnet Lucy og grandonkelens medarbeider Grace hjelper ham mot hans drøm å åpne egen sjokoladebutikk. Og det går kjempelett!

Den er for sansene denne boken, ikke sinnet.  Den er nesten overdådig med sine mange smaker, lukter og synsinntrykk. Selv språket er voldsomt, en eske er ikke bare en eske, den er: “ei åttekanta, falmande mintgrøn øskje, på storleik med eit seks bands leksikon

To forfattere, men det merkes ikke av denne leser. Boken er skrevet på en særs sjarmerende nynorsk som nærmer seg dialekt. Forfatterne er også målbloggere på hjartesmil.com. Det slenges ellers inn engelsk og litt fransk i språket, som danskene gjør det med sine “teenagers”, “computers” og “smokes”.

Denne boken er for den nye generasjonen. Vekk med det tunge, trauste, vonde og hverdagslige. Her er ingen triste skjebner eller feil valg. Det er et blikk på verden her som er befriende og uhildret. Slapp av, det ordner seg.

Boka er videre lett krydret med gatebilder fra London. Og den inneholder denne nydelige setningen:
Det er som å prata med ein eldre slektning som kjenner meg frå før eg kjende meg sjølv” 

En bok for de som har lest en del, en bok for de som nå går forbi ungdomsavdelingen, en bok for de som våger å prøve noe nytt.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 9. april 2014

Ingen vil savne deg av Michelle Gagnon



Noa våkner alene opp på et operasjonsbord. Ikke på et sykehus, men i et lagerrom. Noa er 16 år og har levd alene på gata, utenfor samfunnet. Med hennes erfaringer fra gata og med imponerende snarrådighet klarer hun å komme seg ut av dette godt bevoktede lageret. Vel ute oppdager hun at tre uker er gått siden sist minne. Hva har skjedd?

Peter har ikke før snust litt rundt på et ukjent nettsted før han ligger med ansiktet ned i teppet i sitt eget hjem som er overtatt av ukjente menn. Han får beskjed om å holde seg unna nettstedet og om å hilse Bob og Priscilla, hans mor og far. Hva skjedde her?

Utenom å være i søkelyset til en skruppelløs organisasjon har Peter og Noa en ting felles, de er begge hackere. De har aldri møttes IRL, men har jobbet sammen i gruppen /ALLIENCE/ en hackergruppe som jobber for å sabotere alle som utnytter svake og forsvarsløse på internett. Nå er de selv under angrep, og sammen må de bruke alle sine ressurser for å finne ut hvem som angriper, og hvorfor.

Lyst å få et lite innblikk i hackerens verden? Lyst å lese noe med høyt tempo, null dødtid og alltid slik at du må lese ett kapittel til. Versegod

To minus:
Litt svak slutt. Boken er ikke enkeltstående men første bok i en trilogi kalt ”Persefone”, så det kan ta seg opp
En utrolig trist tittel. Tenk deg du har en litt dårlig dag og dette lyser mot deg: ”Ingen vil savne deg”, du blir ikke særlig høy i hatten av det. ”Don’t look back” heter originalen.

Les og ”Veslebror ser deg” om du ønsker å bli klar over hva som kan gjøres via nettet og hvordan DU kan ta kontrollen. 

Boken er gitt ut på Gyldendal forlag og er 338 sider. Bok to ”Ingen vei tilbake” er også ute.