Søk i denne bloggen

fredag 22. juni 2012

Drabant av Øyvind Holen og Mikael Noguchi


1994. 16 år gamle Fredrik har flyttet til Groruddalen med moren.  Hun jobber døgnet rundt, han bruker friheten til å henge rundt på senteret og t-banen og tagger under navnet ”Deks”. Han føler seg synlig når han bomber T-banestasjon. Han treffer ”Senc”, en dyktig graffitiartist, der og sammen må de flykte fra vektere. For Oslo kommune har trappet opp kampen mot gatekunst, det å uttrykke seg på vegger blir vanskeligere. På vidergående er det Camilla  som er motivasjonen for å komme på skolen. Så treffer han typen hennes og det er ”Senc”, som egentlig heter Victor. De finner tonen og spraymaler byen natt etter natt. Men hva skjer når dop kommer inn i bildet? Når langing blir jobben og når Fredrik også finner tonen med Camilla? Skit skjer da.

Min venn Rune kunne fortalt meg denne historien, for dette var ikke mitt miljø som ungdom. Som musikkelsker hørte jeg også på rap, men det grep meg ikke. Men som metall skal hiphop være ”ekte”, og det er det jeg leser, historien, folka og miljøet kjøper jeg glatt. Historien, trekantdramaet, dopleflingen, trøbbel med loven, vel de ingrediensene passer inn uansett når historien er satt. Eneste jeg ikke er fornøyd med er slutten, den er veldig brå. Jeg ville heller hatt noen fler cliffhangersider enn epilogen.

Jeg liker svært godt tegningene til Mikael Nogushi, han gjorde også en flott jobb i samarbeid med Arne Svingen i boken ”Dager jeg har glemt”, og siden et bilde sier mer enn tusen ord, her er de første sidene til tegneserien


Forfatter og illustratør kan sin hiphop, de har fra før skrevet faktaboken ”Hiphop: Grafitti, Rap, Breaking og DJ-ing”. De har laget hver sin spilleliste på WIMP.For spesielt interesserte, her er min Spotifyspilleliste av hiphop:

Hvem er denne for? Det er lesere av denne bloggen som ikke var født da. Først og fremst er den for de som liker hiphop, uansett alder. De eldre kan mimre, de yngre kan lære. ”Drabant” kan bli for oppvekst på 90-tallet det ”Narverne” av Christopher Nielsens var for 70-tallet.

Jeg avslutter med en interessant observasjon i intervjuet med skaperne av Drabant i Klassekampen 5. juni:
- Det vil si, det fins mange romaner og barndomsskildringer fra Groruddalen på 1950- og 60-tallet, men fra 70- 80- og 90-tallet kan du telle på én hånd hvor mange bøker som er blitt skrevet. Det er rapperne som har tatt over ungdomsskildringene fra Groruddalen i dag.”

CappelenDamm sin Bokbloggturne har siden august 2009 fått vist fram mange gode barne- og ungdomsbøker. Hver uke får du sju bloggere sin mening om en og samme bok. Denne uken var en av de bloggerne meg. I går var det Silje som skriblet om den (http://siljeblomst.wordpress.com/) og i morgen skal The witch of the north (http://twotn.blogspot.no/http://twotn.blogspot.no/) trolle frem noen ord om boken.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 13. juni 2012

Utfor av Sunniva Relling Berg

"Du blir kanskje klokare av å stille spørsmål, men du får ikkje venner av det"


Lea på 14 år kjem med mor og far til Ytsteøya, ei øy som namnet seier ligg heilt ut i havgapet. Lea fall utfor fellesskapet på skulen i byen og kjem hit for å starte på nytt.
Lea er ein nerd, smart og viljesterk, men ikkje så flink med folk. Før skulen byrjar treff ho dei andre ungdommane på øya. Jonas, eitt år yngre, som før budde i huset der Lea no bur og no bur med bestemora som er forfattar. Mads som går på vidaregåande og systera hans Mia som skal gå i klasse med Lea. Og Arne.

Lea veit ho har fått ein ny sjanse for å ikkje hamna på utsida igjen. Men det er vanskeleg. For kvifor held alltid Mads Jonas utanfor, og kvifor godtar Jonas det? Og når ho ser at Mia fell utanfor på skulen, må ho då velje mellom henne og gjengen? Lea har sjølve kjent på kroppen kor vondt det var å være åleine, og ho ønskjer ikkje at andre skal oppleve det same som seg sjølve. Men Jonas er ikkje Lea, Mia er ikkje Lea, og det som frå utsida kan sjå likt ut er ikkje det på innsida.

Nerven i boka er kva som har skjedd på øya som gjer at Jonas er utfrosen. Eg les ho i ei jafs fordi eg vart så nysgjerrig. Men det er ingen krim dette, det er inga spenningsroman der mysteriet vert løyst og dei slemme får som fortent og dei gode blir glade. Ikkje alle ting bør rotast i, og når sanninga kjem til lyset då tenkte eg at nokon ting bør ein la liggja. Som Lea sjølv tenkjer:

Nokre gonger er det berre eitt svar du kan sette to strekar under. Alt anna vil vere feil. Eg vil seie noko for å trøyste, men det var ingen ord i meg.”

Eg er nok litt som Lea, alt skal være logisk oppbygd. Fleire gonger måtte eg stogga for å lese oppatt teksten for eg forstod ikkje korleis dei var i forhold til kvarandre, kvar de var og liknande. Men då boka var utlesen kom det sigande at det var ei skikkeleg god bok. Personane var interessante, som den litt eldre Mads som både skremmar og tiltrekkar Lea og Mia som ho vil forbarma seg over, men treng ho reddast? Handlinga var god og lærerik. Les denne, du vil bli overraska. 

Forfatteren er debutant, boka vart Brageprisnominert, forfatter er debutant, vært med på Trafo.

Boka er gitt ut på Samlaget, ho er på 205 sider.Ho er med på tXt-aksjon denne hausten . tXt 15

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

fredag 8. juni 2012

Hockeysveis fører til dårlige rim av Siv Wyller


Fjasing og fjolling om hockeysveis og danseband. Her er det ingenting å hente for de hippe og kule.  Er dette en oppvisning i dårlig smak eller hylling av de nære gleder i livet?

Lazze er byens frisør og han kan bare en frisyre: Hockeysveisen. Den klipper han på alle i byen samtidig som han spiller glad musikk: Danseband. Hans glede er så smittende at alle i byen blir glade av Lazze, frisyrene, musikken og hans glade rim. Det vil si nesten alle. Fru Holm hater hockeysveis og danseband og den nye skallede presten bryr seg bare om kjeks. Så alt er perfekt utenom en ting, hans elskede Gunn som forlot ham under triste omstendigheter. Men da Gunn kommer tilbake for å stelle sin mor Fru Holm har Lazze sjansen. Bare han ikke rimer stygge ting som han pleier når han er nervøs…

For de som ikke kjenner til hockeysveis (eller mullet som det heter på engelsk), her er noen eksempler:
MacGyver
 
 Billy Ray Cyrus
Hockeysveis











 Danseband er kjent for fjonge dresser og glad musikk:
Vikingarne
Lasse Stefanz














En fjasebok om kjærlighet, hockeysveis og danseband. Humoren kan minne litt om Erlend Loe sine bøker om Kurt. Boken er lett å lese og har mange flotte tegninger fra historien, her er mange flotte hårsveiser. Humor er som baken, den er delt. Denne traff meg ikke så godt, men jeg fniste et par ganger. Boken
er en del av høstens tXt-aksjon. tXt 15.


Boken er gitt ut av Cappelen Damm den er illustrert av Rune Markhus, den er på 125 sider. 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek