Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten norrøn mytologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten norrøn mytologi. Vis alle innlegg

mandag 19. januar 2026

Rafarta av Per Jan Ingebrigtsen

Ei rett fram historie frå tidlig vikingtid

Rafarta er røva frå Dublin og no ventar ein ublid skjebne henne i Hiortha, som irane kallar Noreg. Men Rafarta er ikkje skjebnetru og trosser alt og alle for å kome seg heim. Frå fyrste side der ho kjem opp på svaberget etter å ha symt frå vikingskipet til slutten på det opne hav er det heile tida ei vill jakt på veg heim. Ho er innom mykje denne ungjenta, så det vert aldri keisamt. For oss frå Rogaland er det gjevt at store deler av handlinga foregår på Karmøy.

Vikingtida var ei hard tid, men det var høvelege folk då og. Boka held litt igjen, ho er ikkje umenneskeleg, men folket i boka er heller ikkje oss frå 2026 i serk og bukse.

Det er skrevet i notid, i presens, dette. Det kler ei heseblesande historie. Boka er som norrøn tekst skal vere, korthogd og handlingsdrevet. Historia tek slutt etter 95 sider, så kjem ein kort faktadel med bilete som greier litt ut om personar, tid og ulike roller i det norrøne samfunnet. Her er og ordforklaringar på ymse ein kan lura på i boka, frå svaberg til grimrune. Delen er nok meir ein smakebit enn eit full måltid, men vert du nyfiken er det mange gode fagbøker frå vikingtida i biblioteket.

Det er mange ulike typar historier som vert fortalt frå norrøn tid, på mange ulike måtar. Denne er ganske tradisjonell, her er eit knippe andre vikinghistorier:

Her er ungdommen si eiga meining på "Denboka":  https://www.denboka.no/boker/rafarta
Dei er ikkje nådige. Det mest positive er at handlinga er på Karmøy, men få liker korkje nynorsk eller vikingar. 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 22. september 2021

Ragnarok 2: Fimbulvinter av Odin Helgheim

Vikinggutten Uffe er på vandring. Bak seg ligger tragedien, foran jager han bytte: Fenrisulven. Med på reisen er volven Thyra, og kråka, ravnen, Loke. På veien besøker de en kaupang for å handle litt og hvile litt. Men da hadde de ikke regnet med Jarl Blåtann. Det utvikler seg fort, og ender med en tvekamp hvis like aldri er sett!  Og så slutten! Jeg ser for meg at neste bok vil bli enda mer storslagen!

(Også lurer jeg voldsomt på Tyr. Hva har skjedd?)


Dette er bok to, du kan godt ha lest bok en først. Mer om denne her: http://ungdomsboka.blogspot.com/2020/12/ragnarok-1-fenrisulven-av-odin-helgheim.html. Men du forstår historien her uten.

Å sette ting i rett bås er viktig for å kunne nyte det. Du spinner ikke i gang en runde Fortnite og håper på sakte spilling alene. Du ser ikke Rådebank og forventer romskip. Du ser ikke Metallica og forventer fred og ro. Jeg gjorde den feilen da jeg så Vikings. Jeg tenkte at det skulle være historisk korrekt, jeg burde tenkte det skulle være underholdende. Ikke gjør den feilen med Ragnarok-serien. Det er ikke en historisk serie, det er en manga. Stemningen, humoren, karakterene og måten historien flyter, alt er gjennomført manga.

Humor, det var viktig i de gamle sagaene, og i nye historier. Det er nok alvor i litteratur, også i tegneserier. Denne boken her er full av snåle skikkelser, festlige situasjoner og gode kommentarer. Vaktmenn i Ragnarok-verdenen er for eksempel en snodig gjeng, og de lever farlig. Så forvent en fin, fin blanding av «Vikings»-stemning og manga, og du blir ikke skuffet. Selv får jeg jammen litt «Banner saga»-vibber av det hele også, tror det er disse flott gudesteinene.

Kult med fanart og skisser o.l. bakerst. Det eneste jeg egentlig savner i historien er fjell, skikkelige fjell.

Tegneserien er gitt ut av Egmont, den er på 127 sider. Denne boka fikk jeg tilsendt av forlaget. Takker og bukker.

Flere tips til historier fra norrøn tid: http://ungdomsboka.blogspot.com/search/label/Viking


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek



fredag 16. april 2021

Nordlys 4: Trollriket av Malin Falch

Det er helt fabelaktig! Jeg har lest bind fire av Nordlys: Trollriket, og jeg blir helt, unnskyld ordspillet, trollbundet av den stemningen Falch tryller fram med tegningene.


Det er litt av en reise Sonja har hatt fra hjemme i Norge til denne mystiske øya. Hun vært i skogen med Espen og guttene, sett vikingene i sine landsbyer og fjellfolket på vidden. I denne fjerde boka skal hun redde sin onkel, han er fanget i trollriket. For å komme seg inn treffer de en ny hjelpe. Hun er herlig selvsentrert og spiller sitt spill med sine mål. Det vil bli avslørt hemmeligheter, litt og litt blir sløret lettet over hvorfor det er ufred på øya. Hvor går veien videre?  

Det går litt fort i svingene i fortellingen, det er ikke alltid jeg henger helt med. Men jeg tilgir alt når det blir så stemningsfullt som dette. Den beste delene av historien til nå!

Jeg tenker at jeg må lese de tre første om igjen. Litt for jeg ikke husker alt som har skjedd (Jeg begynte på historien når den kun var på nett), men mest for jeg hadde glemt hvor godt jeg likte tegningene.

Jeg fikk denne tilsendt av Egmont. Tusen takk, det lånes mye tegneserier for tiden.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 9. desember 2020

Ragnarok 1: Fenrisulven av Odin Helgheim

Hvordan vi ser for oss vikingene forandrer seg over tid: 
De har gått fra staute, mutte menn på plyndringstokt: 

via morsomme tegneseriefigurer på plyndringstokt  

 til tatoverte, sminkede menn og kvinner, fremdeles på plyndringstokt.



Og nå, manga-vikinger: 

Ubbe Gunnhildsson er lykkelig. Han har en god mor som hjelper ham, en stor bror å se opp til og en far som kommer hjem fra vellykkede plyndringstokt. Men som mor sier til Ubbe etter han har skutt og drept sin første harepus, og kjenner på sorgen over å ha tatt liv: «Vi er vikinger … Dette er verden vi lever i. Den er brutal og urettferdig». Og det er den. Det er noe i vinden, det er tegn på at noe stort og forferdelig kommer til å skje. Og så gjør det det.

Helgheim bruker de gamle norrøne mytene til å sette i gang historien som så mange har gjort før ham, sånt sett er det ingenting nytt her. Men den glir så sinnsykt fint denne historien! Jeg var litt meh til tegningene, men glemte det fort, for Odin Helgheim er en mester til å fortelle. Han bruker sine ord og bilder bra, og med utsnittene i bildene, skiftning av synsvinkler, variasjon i antall bilder per side får han fram stemninger og styrer tempo på en virkelig imponerende måte!


Tegningene er moderne, ingen tvil at noen har sett

«Vikings» og lest sin del manga. Masse tatoveringer og ansiktsmaling her, det er en rik og fargesterk verden. Og jeg liker det, alle som har sett plantefarget tøy vet at verden før ikke bare var duse naturfarger. Det er heller ingen tvil at våre forfedre var forfengelige. Dette uttrykket er en av mange veier inn til fortiden. Krav til at alt skal være «ekte» er mindre viktig enn at det føles ekte. Og dette er mer ekte enn Assassin's creed: Valhalla, for å si det sånn. En morsom detalj er vakten som foreslår horn på vikinghjelmene (selv om skjebnen hans blir grim). 

Hnefatafl! Det finnes tusen apper, men også mange fysiske utgaver av dette spillet. Holder seg godt. Holder seg godt gjør også de gamle sagafortellingene, men Neil Gaiman sin «oppdatering» av teksten i «Norrøne guder» anbefales også. Tegneserier om vikinger er det flust av, Hårek og Valhall er vel de mest kjente, for deg som likte «manga-stilen» kan Vinland saga være verdt å ta en titt på: https://en.wikipedia.org/wiki/Vinland_Saga_(manga).  


Her bøker og tegneserier om vikinger og norrøne myter jeg har skrevet om på Ungdomsboka:

http://ungdomsboka.blogspot.com/search/label/Viking

http://ungdomsboka.blogspot.com/search/label/norr%C3%B8n%20mytologi


Tegneserien er gitt ut av Egmont, den er på 127 sider.


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

onsdag 11. desember 2019

Udyr av Kristine Tofte

Amund er en av de gutta som alltid bråker i timen eller skulker skolen. Ida er en av de jentene som alltid er stille og aldri er med på noe. Begge har foreldre som tar mye plass. Begge er uvitende om at de skal tilbringe helgen sammen på gård med noen veldig merkelig dyr som de skal forsvare mot guder, forskere og menigheter. Du har aldri lest noe som ligner på “Udyr”!

Etter nok et møte med læreren blir det bestemt at Amund skal ha praksisplass en gang i uka på Bru gård og allerede nå, fredag ettermiddag, blir hans første dag. Det er flott på gården, store langhus på grønne voller med en dyp blå fjord bak, alt rammet inn av dramatiske fjell. Men når han kommer nær ser han at bygningene er slitte, og når bonden viser Amund rundt ser han at dyra der er heller slitne de også. (Utenom kattene, som er på størrelse med kalver.). Så drar bonden, og Amund sitter igjen helt alene med ansvaret. Han friker ut! Mobiltelefonen hans virker ikke her, men han får lånt telefon av gammel dame som bor langs veien. Kompisen han ringer kommer ikke, men Ida kommer. Ida, skolens peneste jente. 

Det blir litt kleint til å begynne med, de to kjenner hverandre ikke, og begge har sine fordommer mot den andre. Heldigvis er det lettere å finne tonen på Bru gard med alle dyrene er. Ida er ikke helt som Amund trodde og han er ikke som hun trodde. De har begge sin hemmeligheter hjemmefra, men de blir ubetydelige etter Ida mater hesten med feil eple og de finner ut hvem den egentlig er! For dyrene på Bru gard er ikke vanlige dyr, så langt derifra! Amund og Ida får en helg de aldri vil glemme, det tar helt av!

Beskrivelsene med dyrene var så utrolig flotte, alle som har sett når husdyr slippes ut om våren vil smelte helt. Boka hadde humor, med både morsomme kommentarer og morsomme situasjoner. Det ble etterhvert skikkelig spennende og da mysteriet med dyrene ble klart ble det hele rett og slett fantastisk! En bok som favner vidt, fra hestejenter til fantasynerder, fra bokormer på mellomtrinnet til urokråker i 10. klasse. Anbefales!

Boka er gitt ut på Gyldendal, er på 348 sider. Den kan også leses som ebok på Ebokbib

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Kristine Tofte skrev også Song for Eirabu: http://ungdomsboka.blogspot.com/2012/03/song-for-eirabu-1-slaget-ved-vigrid-av.html

onsdag 22. mai 2019

Vei av Sara B. Elfgren og Karl Johnsson

Du tror kanskje du kjenner vikingene, mandige og ærerike. Du kjenner æsene, Tor (Thor fra Marvel teller ikke!), Odin, Frøya og de andre æsene. Og du ser for deg deres fiender jotnene, dumme, trege og slemme.  Vel, dette er en tegneserie som snur opp ned på det.

En kvinne blir funnet flytende i havet av et Langskip. Ombord er Prins Eidyr som leder en ekspedisjon som skal finne Jotunheim og erobre den. Mannskapet derimot begynner å tvile på lederen og bare Dal, prinsen sin dødelige livvakt, holder dem i sjakk. Da kvinnen viser seg å være fra Jotunheim utløses all frustrasjon, og snart er erobrerne skipbrudne i et fremmed land. Hva vet de egentlig om Jotunheim og de som bor der?

Vi vet mye om Jotunheim, om jotner, æser og andre fra vår gamle gudetro. Vi kjenner vikingene, stolte forfedre og ser dem for oss. Men det gjelder ikke i denne historien. Det er derfor vi forteller historier, for å se ting fra flere sider. Så det å gjøre mennene vakre og mer feminine er en måte å ta historiene om vikingene som vakre og forfengelige videre. Å gjøre damene til heltene spinner videre på sterke sagaskikkelser. Og det å gjøre Æsene til de slemme og Jotnene til de snille, vel det er nytt, det er en kul tanke.

Men, det er jo ofte et men når det vanlige verdensbilde veltes. Det kule med Æsene, med hele det norrøne verdensbilde, er jo at de ikke bare er en ting. Tvert om, selv om Odin er en grim skikkelse til tider, Frøya er forfengelig til det latterlige og Tor kan være ganske dum er også Odin en bekymret gud, Tor en rettferdig gud og Frøya omsorgsfull. Det er det som gjør historiene om Æsene så bra, de er som oss mennesker, på godt og vondt. I denne historien blir de bare GRIMDARK-slemme, og det gjør dem mindre interessante. Der Jotnene i sin nye takning som de snille utvider vårt syn på dem, snevrer den samme historien Æsene inn til en gjeng dumme og dårlige skurker.


Jeg leste tegneserier fra jeg var liten av. I mitt bibliotek, Bjerkreim folkebibliotek, var alle tegneseriene samlet en plass, fra “Donald” til “Inkalen”. Så jeg leste “Inkalen” av Jodorowsky som 10 åring og vel var jeg en sart sjel, men 10-åringer er ikke de den er skrevet for. Grunnen til jeg nevner det er at denne tegneserien inneholder masse nakenhet og knuste skaller, så den er for litt eldre ungdommer. Jeg likte godt at den ikke la to fingre imellom hverken i skildringer av flott sex, eller grusom vold. Det er kjekt med tegneserier som tar den helt ut og det gjør denne.

Liker du dette kan du like Sigfried-tegneserien:
Sara B. Elfgren skrev også Eldfors-trilogien, den er bra den!

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 27. desember 2018

Vegandi 2: Draumsende av Asbjørn Rydland

“Draumsende” byrjar der bok ein, “Galderstjerna” slapp. Rett på. Så om det er ei stund sidan du har lese den fyrste boka, ta ein liten kikk på den. (Her er Ungdomsboka si meining: http://ungdomsboka.blogspot.com/2016/12/vegandi-1-galderstjerna-av-asbjrn.html) Eirik, Khalid og Maria slapp unna sist, men draumar heimsøkjer Eirik, han er ikkje ferdig med den verda han fann i dataspelet Reborn. Det skal visa seg han har ei større rolle i denne verda enn han hadde trudd. Dei tre drar attende, og denne gongen treff dei andre Vegandi, men desse er ikkje så venlege som Lambert var. Dei lurar på kvar Eirik fått kreftene sine frå? Om han er ein utvalt eller ein trojansk hest for ein fiende? Kva betyr møtet med dei tre nornene, norrøne skjebnegudinner, som viser at Eirik sin skjebne er meir omfattande enn nokon kunne tenkje seg. Kampen vert teken med inn i vår verd, og det tek av!

Når ei historie er delt opp i tre er del to den vanskelege. I den fyrste del vil alt verke nytt og spanande, ei verd å visa fram, nye folk å verte kjent med og ei historie å byrje på. Den siste delen knyt (forhåpentlegvis) alt saman til den store finala der du får vete korleis det går. Del to vert ei bru mellom desse, ei transportetappe som skal ta deg frå byrjing til slutt. Det er ikkje lett å få den til å stå på egne bein. Og i Rydland sin del to er det mykje snakk og lite handling. Hadde det ikkje vore for noko som dukka opp frå havdjupet under seglturen kunne denne boka fort bli sett halvveis-lest tilbake i bokhylla. Men siste tredjedelen gjer opp for dei fyrste to-tredjedelane. Eirik, Khalid og Maria kjem til slutt tilbake til vår verden. Og her skjer det ting, store ting, det tek så av! Det er slutt på å lata som, hanskane er av og den siste kampen er i gang. Khyrie-kjemping, trøbbel i Roma og avsløringa kven Reven er. Og den siste setninga. Oj oj oj!

Boka er gitt ut av Samlaget, den er på 347 sider og finnes som ebok i eBokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS. Det er ingen regel utan unntak. “The Empire strikes back” er fantastisk, til tross for å være del to av en trilogi.

onsdag 25. oktober 2017

Sigfrid av Alex Alice

Kjært barn har mange navn,
Sigfrid, Sigurd, Sigge. Svein, Dragedreper, Fåvnesbane.
En god historier kan fortelles mange ganger på mange forskjellige måter.
Bok, film, opera, treskjæring og tegneserie


Det begynner med et ungt par som flykter gjennom ødemarken i en snøstorm. Det er ikke bare kulden som truer dem, det viser seg at selv gudene ønsker paret vondt. Men barnet hun bærer overlever. Han vokser seg stor uten å vite om sin forhistorie.
Det sies at makt forderver, men her forderver gull deg totalt. Gull er det eneste gudene ikke hersker over, så selveste Odin gjemmer det langt nede i dypet, i Nibelung. Men vokteren svikter for det eneste av mer verdi, kjærlighet. Og det ubevoktede gullet forderver så den lille skikkelsen Fáfnir som sammen med skatten vokser, til han er drage som ligger rundt på et fjell av gull!
Dette er første del av tre. Den handler om oppveksten til Sigfrid og historien frem til han smir sverdet og er klar for å finne dragen!
Denne historien kan du ha hørt før. Den er fortalt i bokserien om Sigge Svinedreng, som bok og film i Sigurd Dragedreper og som opera i Nibelungens ring. Historien er hentet fra Volsungesagaen og var en viktig inspirasjon til Hobbiten / Ringenes Herre. Wagner sin operasyklus Nibelungens ring varer i 14-16 timer. Her er kortkort versjonen:


Tegneserien er gitt ut av Outland AS: Zoom forlag

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Les historier om Sigfrid / Sigurd / Sigge i: 

Les for meg om drager: “Prins Sigurd og dragen Fåvne”
Bildene på høyre og venstre er fra Hylestad stavkirke og er utskjæringer med motiv fra Sigurd Fåvnesbane:  https://no.wikipedia.org/wiki/Hylestad_stavkirke

onsdag 5. juli 2017

Magnus Chase og gudene fra Åsgard 1: Sommersverdet

«Det virket som om mange norrøne historier hadde det samme budskapet: Det var ikke alltid verdt prisen å vite ting. Dessverre for meg hadde jeg alltid vært av den nysgjerrige typen
Magnus Chase lever alene i Bostons gater. Moren hans ble drept av det han er overbevist om var ulver for to år siden og faren har han aldri visst hvem var. I løpet av kort tid snus dette livet på hodet. Det begynner med at onkelen moren advarte mot tråler gatene på etter ham og det ender med at Magnus står ansikt til ansikt på Longfellow bridge med en ildkjempe som kaller seg Surt. De sloss. Så dør Magnus. 50 sider ut i boken og hovedpersonen dør. Du så ikke den komme? Men å være barn av en gud har sine fordeler og selv ikke døden kan stanse historien som nettopp har startet for Magnus.
Synes du de gamle gudehistoriene er kjedelige? Rick Riordan har pustet nytt liv i dem, først med Percy Jackson og greske guder, videre med de egyptiske sammen med Carter og Sadie Kane før nå Magnus Chase og norrøne guder står for tur. Felles er at Riordan tar de gamle historiene inn i vår tid og gjør sin egen versjoner av dem. Det er spennende og ikke minst morsomt.


«Akkurat sånn føltes det da jeg så Fenrisulven.
Jeg hadde hørt alle disse skrekkelige historiene om ham […] Jeg hadde ventet meg en ulv som var større enn King Kong, med flammekasterpust, dødsstråleøyne og lasernesebor.
Det jeg fant i stedet var en Ulv på størrelse med en ulv.»

De norrøne gudene var på godt og vondt superutgaver av de som trodde på dem. De var sterkere og vakrere enn vanlige dødelige med store evner, fra å lage torden til runemagi. Men gudene var ikke større enn de begjærte folk og ting, de ble lett fornærmet og holdt nag.  Du kunne blote og be til Odin krigsguden før slag, men dersom det passet ham så svek han deg på slagmarka. Tor var sterk, men ikke særlig smart, Frøya veldig pen, men altfor glad i alt vakkert som førte fort til problemer. Loke er en fyr du ikke kan stole på, men han er lur og finner løsninger. Jeg liker det i boka når Tor sier han savner Loke, gudeverden er som vår, ikke enten bare svart eller hvit, men som oftest grå.
Men det er et alvor her også. For gudene vet at Ragnarok kommer, enden på alt, og de jobber iherdig for å utsette det. Mot dem står de som ikke kan vente på å se verden brenne, og Magnus Chase havner midt opp i denne kampen.


For deg som kan din Edda er det moro å se hvordan Riordan vever inn de gamle historiene, han kan stoffet og gjør det til sitt eget. I vår gamle gudetro var det ni verdener, alle knyttet sammen med Yggdrasil, verdenstreet. I denne boken er Boston, USA, midten av treet og den enkleste veien mellom de ni verdene. Så det var derfor vikingene prøvde å nå Amerika … Han får fram forskjellen på Vanene og Æsene og med sin arabiske Valkyrje viser han hvor langt vikingene faktisk reiste. Størrelsene som blir beskrevet, Breidablikk, Skiringssal og alle de andre gudeboligene var store i sagaene, i denne boka er de enorme! Tonen er amerikansk, alle har alltid en god kommentar ansikt til ansikt med fare. Men tonen er ikke så langt unna originalene som du tror. Om du ikke har lest den gamle Edda kan du plukke opp Tor Åge Bringsværd sin serie «Vår gamle gudelære» på biblioteket eller nyte Peter Madsen sin tegneserie «Valhall». Snart kommer også «Norse mythology» av Neil Gaiman på norsk.

Lurer du på om denne boka er noe for deg? Les kapitteloversikten. Der finner du overskrifter som «Kom til mørkets rike. Vi byr på fylte kjeks», «Den lille stygge ulven» og «Hvordan drepe kjemper på en høflig måte». Enten liker du det eller liker du det.
Du treffer ikke alle gudene i første boken, Ragnarok venter fremdeles og en viss gud har også klart å somle vekk hammeren sin. Heldigvis er oppfølgeren allerede klar, «Tors hammer» heter den. En tredje bok er på vei, «De dødes skip».



Boka er gitt ut av Vigmostad og Bjørke og er på 522 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen Gjesdal folkebibliotek

PS: For fansen: Magnus er søskenbarnet til Annabeth Chase, så alle bøkene foregår i samme verden