Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten txt2011. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten txt2011. Vis alle innlegg

mandag 26. september 2011

Regines bok av Regine Stokke


En ung jentes siste ord. Face your fear. Accept your war. It is what it is.

Denne boken er en redigert utgave av bloggen til Regine Stokke ”Face you fear”. Regine Stokke var en ung jente som fikk en alvorlig kreftssykdom og beskrev på bloggen hennes de femten månedene hun kjempet mot sykdommen. Hun var en tøff jente som gikk bort 3.12.2009.

Denne boken tar med både innleggene hun skrev, både om selve behandling og om hvordan livet med en alvorlig sykdom var. Det er også tatt med et utvalg av kommentarene som kom på innleggene hennes. Boken, som bloggen, viser mennesket Regine Stokke, der hun veksler mellom håp og drømmer, og frykten for døden og kampen mot fortvilelsen. Gjennom kommentarene til innleggene kommer de rundt henne, kjente og ukjente, frem. Kommentarene viser den innvirkning hun hadde på dem som kjente henne, og ble kjent med henne gjennom bloggen.   

Boken har mange flotte bilder, Regine var en ivrig og dyktig fotograf og mange av hennes bilder pryder boken. Det er også private bilder av Regine fra før sykdommen og under sykdomsperioden.

Den er også full av dikt og sangtekster. Jeg selv kom over bloggen på bandet Ulver sin nettside, et band hun var stor fan av. Fra det leste jeg bloggen hennes til det var slutt. Bloggen er som boken: Det er sterkt, det er vondt og det er viktig. Sett pris på livet ditt.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

fredag 23. september 2011

Jasper Jones av Craig Silvey


Denne boken er fantastisk. Les den.

Da jeg lukket denne boken ble jeg sittende med en god følelse i magen. En sånn god følelse du har etter du har opplevd noe kjekt og viktig. Så innså jeg med en synkende følelse, at jeg, som hovedpersonen Charlie i boken, mangler ord. Vi har begge mye vi vil ha sagt, men mangler ordene for det vi vil si. Forfatteren derimot mangler heldigvis ikke ord og har skrevet en fantastisk bok. I en verden som bruker superlativer i hytt og gevær sier kanskje ikke det så mye, så jeg sier det en gang til: Denne boken var helt fantastisk.

Charlie, 13, blir vekket av Jasper Jones utenfor vinduet. Jasper Jones er halvt aboriginer og halvt hvit, og er den som får skylden dersom det skjer noe galt i den lille gruvebyen Corrigan.  Denne natten er Jasper er helt utav seg og trenger hjelp. Men han vil ikke si hva det er.  Og hadde Charlie visst hva han trenger hjelp til hadde han aldri blitt med ham ut i natten til Jasper sin hemmelige plass. For der henger det en død ung jente. Sammen med Jasper forsøker Charlie å oppklare mordet, de to er de eneste som vet hun er død.  Det blir starten på en sommer som fører Charlie inn i de voksnes rekker. Drapet og videre etterforskning fører også til at han grubler over de store spørsmål, han har noen flotte refleksjoner, som denne:
     
Unnskyld betyr at du stiller deg åpen for omfavnelse eller latterliggjøring eller hevn. Unnskyld er et spørsmål som tigger om tilgivelse, for det gode hjertes metronom vil ikke stanse før alt er rett og sant igjen. Unnskyld gjør ikke om på ting, men skyver ting fremover. Det bygger bro over avgrunnen. Unnskyld er et sakrament. Det er et offer. En gave.

Ja. Unnskyld er når gode mennesker har det vondt. Og de folkene som bekymrer meg, er de som på grunn av et brudd i omløpet sitt, på grunn av et hull i hjertet sitt, verken kan kjenne det, si det eller risse det i trær, eller sende det til himmels ved å blåse det fra håndflaten. Eric Edgar Cooke hvisket det aldri. Albert Fish innrømmet det aldri. Boston-kveleren sendte det aldri opp. Gertrude Baniszewski brente det aldri inn i huden til Sylvia Likens. Og det er derfor en del av meg nøler med å tro at det var Lauras morder som var ansvarlig for å ha skåret det ordet inn i treet.

Det er 1965 i Australia, men det kunne vært når som helst. Historien i denne boken er ikke knyttet til en plass eller et årstall. Det er en historie om å bli voksen og se verden at verden ikke er i sort/hvitt men i gråtoner. Det er blitt sagt at barndommen er over når du vet du skal dø. Du kan også si at du blir voksen når du ser at de voksne ikke har svarene på alt eller kan løse alt. Når du må ordne det selv for de har nok med sine egne problem. Og når du innser hvilket ansvar foreldre og voksne har, og at ikke alle takler det ansvaret. Charlie blir en likemann til sine foreldre og blir kjent med dem på nytt, og det både på godt og vondt.

Boken er som et stykke av selve livet. Den er morsom, tragisk, vakker og grusom. Den har dype tanker og tanketomme morsomheter. Den har episoder så vakre at du får gåsehud og hendelser så grove at du raser mot verdens urettferdighet. Men viktigst av alt er at den har håp, og den har et par anstendige flotte personer som du ville være stolt av å kalle dine venner. 

Les den. Den er som sagt mange ganger nå, fantastisk. Du vil være et litt bedre menneske etterpå.

mandag 19. september 2011

Mus av Gordon Reece

Psykologisk thriller. Hvor langt kan du presses? Og hva skjer når strikken ryker?

Shelley, på snart seksten, kaller seg og moren sin for små, grå mus. De flykter fra ubehageligheter, finner seg i det meste, gjør sin plikt og gjør ikke motstand. Det er ingen helter dette, ikke vakre, modige mennesker med et mål og en plan. De er vanlige grå mus med vanlige grå liv som bare vil være i fred. Men slik er det dessverre ikke, far i huset har stukket med sin (mye) yngre sekretær og skilsmissen var opprivende. På skolen har tre tidligere venninner av Shelley bestemt seg for å gjøre livet hennes til et levende mareritt. Det går så langt at Shelley en dag står på jentetoalettet på skolen sin og stirrer på sitt eget speilbilde. Der ser hun seg selv med hele hodet omsluttet av flammer.

Så de flykter. Flykter ut på landsbygden. Flykter til et fredelig hus på langt borte fra mobbere og svikefulle menn. Endelig kan de leve i fred og ro, nyte sine klassiske stykker, sin oppløftende litteratur og sine romantiske filmer. Shelley får hjemmeundervisning og forbereder seg til de avsluttende eksamenene, moren jobber som underbetalt sekretær til tross for sin utmerkede jussutdanning. For viktigst av alt er at alt er trygt. Hverdagen er tilbake. Så får de nattlig besøk…

Og mer kan jeg ikke si, dette er kort fortalt det som skjer i den første tredjedelen av boken. Det vil si at det er to tredjedeler av boken kan jeg ikke si noe om. For jeg vil gjerne at du skal kjenne på usikkerheten til Shelley og moren hennes. Jeg vil du skal tenke: ”Hva skjer nå?”, og ikke minst: ”Hva ville jeg gjort?” Det jeg kan si er at menneskesinnet er fascinerende, flott og skremmende. Og vi er i stand til mye mer enn vi er klar over.
Dette var en særs spennende og skremmende bok. Den er brutal og ekkel til tider, ikke for å skremme, men for å vise. Det den vil vise er at det skumleste som finnes er ikke der ute, det er inni deg.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

lørdag 17. september 2011

Saiko av Linn T. Sunne

Ssssssaiko! En kort ekkel thriller med mye mellom linjene.
--Så kva er det de ungdomar vil ha i kommunen?

[…]

--Vi vil berre bort herifrå.

Grete ser oppgitt på meg.

-- Sorry, men det er sant. Kva skal vi gjere her? Vi berre ventar på å få reise ut. Oppleve noko! Det skjer aldri noko her.

Ella har sommerferie før det siste året på ungdomsskolen. Hun drømmer om Simon, og kanskje drømmer også Simon om henne? Men sommeren ender ikke med søt idyll, det skjer noe som kaster lange skygger over resten av ferien til Ella. For fest er ikke alltid bare moro, og for mye drikke på tom mage kan gå galt. Som gjør det for Ella. Verst av alt er at hun etter denne episoden havner i klørne på bygdas ensomme ulv, Steinar, alle ungjenters sjåfør. Han tvinger henne til å være kjæresten hans, i ett år skal hun sitte i fremsete på bilen og late som om hun er sammen med ham. Ett år er lang tid når du er ung og rastløst, og ikke nok med det, Ella finner etter hvert ut grunnen til Steinar har kallenavnet Saiko.

Denne treffer nok aller best de som vokser opp eller har vokst opp på bygda. Den forteller i korte trekk en historie som du kan putte inn din egen hverdag i. Det er et kort og effektivt språk med korte setningene, så jeg grep meg ofte i å lempe inn mine minner for å fylle ut beskrivelser av folk eller bygda. Dette likte jeg godt, boken føltes tidløs på mange måter.

Det ligger en guffen uro og lurer hele tiden. Istedenfor å tenke: ”Går dette godt tenkte?”, tenkte jeg: ”Hvor galt går dette?” Det kan bli nokså mørkt i Ella sin historie, men som vi vestlendinger som har kjørt nok i tunneler vet: Det er lys i andre enden.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 15. september 2011

Fengsla av Hilde Kvalvaag

I en ubåt i kjelleren lever to jenter. Den ene er rastløs, utforskende og har i følge henne selv, ligget med flere gutter en som kan telles på fingre og tær og den andre er jomfru, kjedelig, skoleflink og hun blir alltid nummer to på 500 meteren. 

Mia og Idun er søskenbarn. Problemer hjemme har ført til at Mia flytter inn hos Idun og moren hennes. I begynnelsen går ting dårlig, men etter hvert knyttes et sterkere bånd mellom jentene og Mia flytter inn på rommet til Idun og døper det ubåten. Her lever de sammen og holder verden utenfor på avstand. Helt til Mia blir forelsket i Johan. Johan som bor på fangeøya der de oppholder kriminelle med lang sonetid. Mia og Idun bestemmer seg for å reise ut for å besøke fangene på øya. Noe som er strengt imot reglene. De ror over ukjent farvann og ting blir aldri som før.

Dette er en av de dystre og mørke ungdomsbøkene uten en lykkelig slutt. Språket i boka er enkelt og nøkternt. Det går fort å lese og boka er ikke altfor tykk. Den har ikke flere sider en nødvendig for å fortelle denne historien med de klassiske ungdomstemaene identitet, grenseutprøving og løsrivelse. En spennende og tankevekkende bok for de som ikke er avhengige av en lykkelig slutt.

Hilde Kvalvaag vant Brageprisen for denne ungdomsromanen og her: http://brageprisen.no/hXGXCmgRrW45.15.idium kan du lese et utdrag fra boka.

Therese Pedersen

fredag 26. august 2011

Smaragdatlaset av John Stephens

Tidsreiser og dødskule dverger.

Tre foreldreløse barn. Kate 15, Michael 13 og Emma 11 år. Forlatt av sine foreldre for ti år siden.
de havner i
Cambridge Falls. Et sted som ligger og vipper mellom vår verden og en annen.
der opplever de
Tidsreiser. Hva skjer med fremtiden når du reiser tilbake til fortiden og forandrer den?
der treffer de
Ulere. Menn som har solgt sjelen sin for evig liv, og fått det, men det er ikke helt det livet de ønsket.
og
Grevinnen. Hennes skjønnhet overgås bare av hennes ondskap.
som er på jakt etter
Atlaset. Hva er historien til atlaset og hva gjør det med Kate?
                                                                       og hva med
Dr. Stanislau Pym: Hvilken rolle spiller egentlig den mystiske doktoren i dette?

Flukt på liv og død ned smale stier mens lynene flerrer himmelen og ulver snapper i hælene. En desperat kamp mot Ulere med ryggen mot en bunnløs kløft. Fanget i en fengselsbåt der den nederste cellen rommer et monster, og det er den eneste veien ut.  Du får så vidt tid til å trekke pusten når du leser. Her er slag, profetier og dverger.  Staute, lojale og reale dverger. Vel, alle utenom kongen, Hamish. Her er et lite utdrag fra da ungene står foran ham i hans hall, redde, utslitte og desperate:

”Det var ikke med vilje,” begynte Kate. ”Vi -”

”Hoi!!” Hamish slo i bordet igjen. Har jeg sagt at du kan snakke? Hæ? Har jeg sagt: ’Jeg vil gjerne høre fra en av drittungene’? Har jeg sagt: ’ Jeg sku’ ønske at en av drittungene ville si noe’. Dvergene rundt ham ristet ivrig på hodet. ”Nei, trollmann, sa jeg. Det er han der det.

En flott kar han Hamish. Jeg tror jeg likte aller best dvergene i denne boken, og mest kongen. For selv om han er en av slemmingene og en kjip fyr hadde han sjarm i massevis. Forfatteren er flink med kjappe replikker og gode kommentarer, så boken er til tider også ganske så morsom.

Da jeg leste denne boken jeg fikk minner om Narnia, om Harry Potter, Ringenes Herre og ikke minst den altfor lite leste serien om Septimus Heap. Og da ikke som at boken hermet etter dem, mer at den fikk meg i en god stemning. Og hele tiden skjer det noe, hvert kapittel slutter slik at du må bare lese et til. Jeg leste den ut på en kveld.
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Det kommer to bøker til, serien heter Begynnelsens bøker


fredag 19. august 2011

Perfekt kjemi av Simone Elkeles

Ved rett blandingsforhold blir ikke mange klisjeer til en smørje.

Selv om ingrediensene er kjente og kjedelige kan fremdeles resultatet bli overraskende friskt og godt. Og denne boken er sånn. Perfekt kjemi.  Du har sett filmer, hørt sanger om eller lest denne historien mange ganger før. Romeo og Juliet, Grease, West Side Story Leader of the pack, Outsiderne,. Det handler om umulig kjærlighet.  

Fortellingen finner sted i USA. Brittany er overklassejente og perfekt på alle måter.  Hun er pen, rik, populær og leder for skolens ”Cheerleadere”. Hun er kjæreste med den kjekkeste gutten (som selvsagt er kaptein på skolens fotballag). Hun er og blir skolens dronning. Alex derimot er fra en fattig meksikansk familie. Faren er død og Alex er på vei inn i den lokale gjengen og et liv i kriminalitet. Han er skolens rebell og er tilstadighet innblandet i bråk med lærere og rektor. Disse to har ingenting til felles (utenom at de er langt over gjennomsnittet kjekke). Eller har de det?

De havner i samme kjemitimen og må sammen gjøre et skoleprosjekt. Alex inngår et veddemål angående Brittany, og så tar det av. Historien fortelles av dem begge, Brittany og Alex, i annethvert kapittel. Så du får begge sin versjon av fortellingen. Jeg syntes det var ganske tøft når det skiftet midt i en scene, at først Brittany forteller hva hun tenker og føler så plutselig får du Alex sin versjon.
Det handler mest om kjærlighet. Kjærlighet og lyst. Tema som gapet mellom fattig og rik, mellom meksikaner og hvit og gjengproblematikk er mest med for å drive handlingen fremover. Det som er beskrevet bra er presset de begge føler fra omverdenen. Begge to er klar over at de spiller en rolle, de er tvungne av sine familier å være noe de ikke er. Og ingen av dem klarer alene å bryte ut av denne rollen, de trenger hverandre. Kan kjærligheten overvinne alt eller er omverden for sterk for også den?

Dette er en bok som leses som en sommerdrøm. Nyt den. Og liker du den kan du være interessert at oppfølgeren er allerede her, Grenseløs Kjærlighet



Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS! Her er videoen, den er flere hakk mer fjasete enn boken:

PPS! Og har du spansk på skolen er strødd rundt med spanske gloser i boken.

torsdag 11. august 2011

Point Blanc: Alex Rider 2: tegneserieroman av Anthony Horowitz


Alex Rider er 14 år og motvillig hemmelig agent. Dette er bok to i serien om en gutt som i bunn og grunn er en ung, oppdatert James Bond. Det er mindre damer med og mindre vold enn i Bondhistoriene, men desto mer fart og humor.  Og hele tiden balanserer Alex på den tynne linjen mellom liv og død.

I første bok, Stormbreaker, ble Alex Rider motvillig rekruttert til Mi6, de hemmelige tjenester i England.  Han er fremdeles motvillig til å leve et dobbeltliv som hemmelig agent og skoleelev, men Mi6 har brukt for ham igjen. Oppdraget denne gangen er å innfiltrere Point Blanc, en privat skole for unge, uregjerlige rikmannssønner. To rike menn har dødd, og begge deres sønner gikk på nevnte privatskole, er det en sammenheng. Så Alex må finne fram sin indre bad boy for ikke å bli avslørt. Hva Alex finner ut, vel det blir fortalt tusen ganger bedre i tegneserien enn av meg. Men jeg kan si såpass, det tar av.
Tegningene fungerer utmerket til historien. Det var ingen plass jeg stoppet opp for å virkelig nyte tegningene, men heller ingen steder jeg bladde forbi for de var dårlige Bilde og tekst til sammen forteller ypperlig historien. Se søstrenes andre tegninger.

I mars 2011 kom den niende og siste boken om Alex Rider ut på engelsk: Scorpia Rising. På norsk kom bok åtte, Crocodile tears i 2010, så jeg tipper at den siste kommer snarlig på norsk.
Det er gitt ut en tegneserieroman basert på den første boken, Stormbringer og tegneserien basert på bok tre, Skeleton Key, kom nettopp ut på engelsk.
Og det er laget en film, Stormbringer:



Det er handling fra start til slutt. Og det er ikke slutt når du tror det er slutt. Og er det slutt da? Forvirret? For å slutte med det må du lese tegneserien eller boken.
Slutt?

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Nei, ikke helt slutt: Flukten nedover snøskråningen er rippet fra James Bond-filmer, bare se her hva jeg mener

tirsdag 9. august 2011

Tams store prøve: Drageriddere 2 av Jo Salmson

Lettlest og fantastisk om drager

En lettlest bok fylt med tegninger.  Tam er en tiggergutt som i den første boken, Tam Tiggergutten, blir plukket opp av en av de åtte dragene og ført til slottet for å bli dragesvenn. Men som han finner ut i denne boken er det en lang vei å gå, og han har mange fiender og få venner.

Tegningene er svart/hvitt i mangastil og finnes på nesten hver side. De er passe stemningsfulle og passer teksten, selv om de kan bli vel skisseaktige og hadde nok gjort seg bedre med farger.
Det er fantasy, med alle kjennetegn: En profeti og en utvalgt hovedperson med spesielle evner, selvsagt fattig.  Han er alene, men får etter hvert få, men gode venner. Og selvsagt: Drager. Men det var noe med den. Jeg likte godt skildringen av vennskapsbåndet mellom Tam og Blåne, dragen som velger ham ut. Lett å plukke opp, lett å lese. Det er  kommet seks bøker om Tam.

Illustrerte lettleste historier og tegneserier er en god start for de som ikke har lest så mye. Det har dukket opp en god del av denne typen bøker de siste årene, så liker du Drageridderne vil du også like:



 Taynikma – tegneserie og bok i ett.
Alvedronningens riddere – fargesterke tegninger
Azur: En forhistorie til Phenomenabøkene
  Drageherren
Sarin: Jente i hovedrollen






    
Kimura: Satt i fremtiden i en verden i ruiner


Menneskejegeren
Sagaen om Sigurd:  Etter et gammelt norrønt sagn



                    
Mare: Fra forfatteren av Phenomena
                                  



fredag 5. august 2011

Trash av Andy Mulligan


Kjapt, kjekt og ukjent om en skattejakt i det som kommer ut av en søppelsjakt.  

 Langt fra oss i kilometer og levemåte lever barn og voksne på søppelfyllinger der jobben deres er å finne søppel som kan gjenbrukes på søppelfyllinger store som fjell. Det meste de finner er stupp, dritt, bokstavelig talt. Men en dag finne Rapheal og Gardo en veske som inneholder noen penger, en nøkkel, et ID-kort og et brev. De blir nysgjerrige og bestemmer seg for å finne ut av hva det hele betyr. For selv når politiet kommer susende inn på fyllinga og lover gull og grønne skoger til den som finner vesken leverer de den ikke tilbake. Hverken Rapheal eller Gardo har noensinne hatt grunner å stole på politiet, og det forstår du etter du har lest kapittelet der Raphael blir avhørt av politiet, det er brutalt. Virkelig brutal for blant politimennene finnes det ingen respekt for menneskeliv, det vil si for fattige menneskers liv. Inkludert i hemmelighet blir også den minste og skraleste på hele søppelfyllinga, Rat. Men han viser seg å være en ressursfull ung mann.

Så følger en rå historie der de tre prøver å løse mysteriet. Det fører dem til oppbevaringsbokser, fengsler, luksusvillaer og til kirkegårder på selveste de dødes dag. Det fører dem frem til de som styrer landet og deres skitne hemmeligheter. Historien blir fortalt i all hovedsak av de tre som opplever den, de bytter på å fortelle. Men av og til får andre som tar del i fortellingen slippe til, som den lokale presten og den unge vestlige frivillige. Dette gir litt krydder til fortellingen uten på noen måte å skape krøll.

Denne likte jeg, en skikkelig røverhistorie som skildrer en verden jeg ikke kjente på en spennende måte. Og den føles ekte, de som er med i boken er mennesker på godt og vondt. Du vil bli forferdet over tilværelsene på søppelplassen, du vil bli grepet av historien og du vil heie på de tre guttene på sin heseblesende ferd mot sannheten og skatten som kanskje venter til slutt. For en innsatsvilje, kløkt og ikke minst rettferdighetssans! 


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 2. august 2011

En Pingles dagbok 4: Hundedager av Jeff Kinney


Morsomme bøker er sjelden, det er mye alvor i litteraturen. Morsomme bøker for ungdom er sjeldnere enn snø i Sahara. Men her er en:

Dersom du har levd under en stein de siste årene har du kanskje ikke hørt om En pingles dagbok. Det var først en nettserie, så kom bøkene og tidligere i år kom filmen. Kort sagt handler det om ungdomsskoleeleven Greg sin dagbok (eller logg som Greg selv insisterer på å kalle den) om hans liv på skolen og på fritiden. Og den er full av tegninger av den typen du ser på omslaget.
I bok fire har Greg  sommerferie. Han drømmer om en ferie der han kan sove lenge og sitte inne hele dagene å spille dataspill. Det drømte jeg også om som ungdom, vel, for å være ærlig drømmer jeg om det enda. Men drømmer er nettopp det, drømmer.  Det har jeg funnet ut, og det finner Greg ut. Så planene hans blir spolert av ting som morens lesesirkler for gutter, farens anskaffelse av hund, skrekkfilmer, sommerjobb med kameraten Rowley som ender i økonomisk ruin og en ”hyggelig” tur til badeland med hele familien.

Les den og sammenlign med din egen sommerferie, jeg tror du kommer godt ut av det i forhold til stakkars Greg. 

Og dersom du trenger å friske opp engelsken er disse bøkene slettes ikke dumme å lese, det er kommet ut fem til nå, bok nummer seks kommer til høsten.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

lørdag 30. juli 2011

Mitt bankande hjarte av Alf Kjetil Walgermo

Hjertet. Hjertet er en muskel. Hjertet er den viktigste muskelen der det pumper blod til hele kroppen din. Men når du hører ordet tenker du trolig på andre ting også. Kanskje du tenker på kjærlighet eller omtanke? På å Y ting, å like ting. Denne boken tar for seg begge sidene av ordet.

Amanda er snart fjorten og litt av en guttejente. Og apropos gutt, en ny gutt har kommet til den lille bygda, David, og Amanda faller for ham, som så mange andre av jentene på skolen. Første del av boken handler om forelskelse, om hvordan Jenny, bestevenninnen, hjelper Amanda med å fange interessen hans. Og du blir kjent med andre i bygda, foreldrene til Amanda, klassekameratene. Så langt en vanlig bok om skole, kjærlighet og å bli ungdom. Første delen avsluttes med Amanda og David i hverandres armer i kjelleren til naustet til Lia-Lars. Så blir det svart…

Hva som skjer videre må du nesten lese selv for å finne ut, men det er en grunn til at omslaget har en skisse av et ekte hjerte og ikke et symbol Og det er en grunn til at omslaget er lilla. Det er en fin bok om glede og sorg, håp og fortvilelse. En fin bok om å være ung og kanskje aldri bli gammel. Men det er først og fremst en fin bok om kjærlighet.

Å ja. Den er på nynorsk. Gisp!

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: For fleire meninger om boken, her er innleggene i CappelenDamms bokbloggturne

tirsdag 22. februar 2011

Mirakel av Renate Nedregård

Jeg er over gjennomsnittet interessert i musikk, men det er noen typer musikk jeg ikke synes noe om. Korpsmusikk, samtidsmusikk og kor. Og dette er en bok om et Ten Sing-kor. Jeg var skeptisk.

Boken veksler mellom to fortellinger som til slutt treffes på slutten. Den ene forteller om superstjernen Miracle sin hverdag som artist og den andre hennes vei mot toppen. En forespørsel fra eks-kjæresten Johannes om å synge med sine gamle Ten Sing-venninner er nerven som driver boken framover. Hva har skjedd på hennes vei mot artisthimmelen og hvordan blir det og atter stå ved siden av gamle venninner og eks-kjæresten? Det er to veldig forskjellige Rakler vi treffer. Den ene er en ung kvinne på toppen av karrieren, den andre en ung Ten Sing-jente. Men det som binder de sammen er gleden over sangen og usikkerhet på egne evner.

Når syngegleden beskrives er jeg nesten fristet å synge selv, den gleden og roen Rakel finner i sangen er ypperlig beskrevet.  Også hele spillet rundt en musikkarriere: Kor-konkurranser, Idolkåring, managere, PR-folk og hele mediesirkuset er flott beskrevet.

Så skjer det. Jeg letter. Det enorme koret som backer meg, løfter meg opp fra gulvet. Jeg er tilbake! Jeg er tilbake. Kanskje er det Johannes som har brutt ned motstanden min, kanskje er det låten hans som har svekket meg. For jeg klarer ikke å stå imot lenger. Det er nesten som kroppen min blir fjernstyrt, jeg kontrollerer ikke dette selv lenger, låten er en del av meg, stemmen er en del av låten, av koret, av kirken, jeg vet ikke hvor jeg er, musikken tar overhånd.

Lift the shackle off my feet so I can dance
I just wanna praise you
I just wanna praise you

Som sagt var jeg skeptisk, men jeg må innrømme at jeg liker skildringen av Rakel, både som diva og som ukjent jente i Ten Sing-miljøet i Bergen. Og hvordan hun på en måte vokser med karrieren, men på den annen side fremdeles er den hun var når eventyret begynte. Sånn er det i større og mindre grad med oss alle, en del av oss er og blir 16. Da siste side var lest ble jeg sittende og tenke, det hele ble mye mindre dramatisk måte enn jeg lenge trodde. Denne virkelighetsnære måten gjennomsyrer boken og gjør den god. For eksempel: Som en ung kvinne i 20-årene har Rakel sex, her synes jeg det er bra skildret og gjort til en del av livet hennes. Selvsagt er det sterke krefter i seksualitet, både positive og negative, som kommer fram, men jeg liker at sexen blir en del av livet hennes og ikke blir skrevet inn bare for blest eller dramatikk.

Denne boken blir blogget som  en del av CappelenDamm sin Bokbloggturne. I går var det Skolebibliotekaren som sier om den vil bli anbefalt til ungdommen og i morgen er det Elliken som bestemmer om den skal er verdig en plass i bokhyllen hennes. Boken er på 168 sider.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 16. desember 2010

Svarte-Mathilda av Tor Arve Røssland


Tør du stå foran speilet å si "Svarte-Mathilda" syv ganger? Dette er en bok som gjør deg redd speil, redd for å være alene hjemme, redd kulden, redd fortiden. En bok som gjør deg redd.

 

- Trur du meg no? spurte Marie.
Elisabeth kjente at det svei i såret.
- Eg har trudd på deg heile tida.
- Likevel gjekk du inn på badet og sa namnet hennar?
- Eg kunne vel ikkje vite kva som skulle skje!
- Du må ikkje tru du er kvitt henne. Ho har enno ikkje fått stilt svolten sin.
Fra boken.


Grusomme drap
Rørende vennskap
Ødeleggende for nattesøvnen
Skrekkelig beskrivelser
Spennende historie

Liker du skrekkhistorier trenger du ikke lete lenger, dette er boken for deg. En troverdig myte er skapt med Svarte-Mathilda.



Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)
 



Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek