Kelestriel av Torbjørn Øverland Amundsen

Husker du «Bian Shen».? Denne bokmeldingen går ut fra det. Har du ikke lest den, eller det er lenge siden sist anbefaler jeg sterkt at du leser den på ny. Jeg gjorde det. Her er kort oppsummering:

https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker/Oppsummering-av-Bian-Shen

«Bian Shen» var en fascinerende fortelling om barn som ikke levde lenger enn til 14, men så ble stadig gjenfødt med alle sine minner fra tidligere liv i behold. De levde evig uten noen gang å bli voksen. I førsteboka ble ett av barna, Arthur, voksen for å stoppe et annet barn, Pablo, fra å utslette menneskeheten. Og i bakgrunnen jobbet enda større krefter …

Det var en eksplosiv slutt på den første boken og oppfølgeren “Kelestriel” går rett på sak. Ett år er gått, Pablo er borte, men planen hans er ikke. Barna, med Arthur i spissen, nøster og nøster i det verdensomspennende terrornettet Pablo etterlot seg i håp om å få forstå og stoppe alle planene lagt for å gjøre slutt på menneskeheten. Arthur bruker Nathaniel sitt program for å finne barn enda ikke i nettverket og tilby dem plass, det er noe meningsfylt å gjøre mens han venter på at Pablo skal bli født igjen. Klokken tikker, det er en vulkanen under Yellowstone som vil gå av, men når? Hvilke grusomme planer ble lagt for å ta livet av hele menneskeheten? Hvem er den ukjente “...”, og hvor er hen? Hvor blir Pablo av? Disse spørsmålene vil bok to gi deg svar på, svar som vil sjokkere. Det tar, som ventet, helt av!

Å lese denne boken er som å danse til en ukjent sang med mange melodier og komplisert rytme. Noen kapittel er ren spenning, noen bånn gass action, og du sitter med hjertet i halsen når du leser dem. Andre kapitler er lange samtaler som forklarer deg om hvordan verden her er bygd opp. Videre finnes her filosofiske samtaler, etiske dilemmaer og så er det noen få hjerteskjærende vakre avsnitt som griper deg rundt hjertet og klemmer. Jeg tenker at å lese “Kelestriel” er som å snakke med et av Barna: Mye hjerne, noe hjerte og litt galskap.

Jeg fikk litt følelsen når jeg leste denne som jeg får når jeg leser om Metal Gear Solid-spillene (som jeg ikke har spilt, men synes er enormt fascinerende), en blanding av realisme og vill fantasi . Kanskje dataspillsjangeren JRPG forklarer “Bian Shen” og “Kelestriel” best: Ville plott, naive personer og mørke tema.

Den storslagne historien er hovedpersonen i «Kelestriel». De forskjellige fortellerstemmene, Arthur, Emma, Raven og en til, veksler på å fortelle, men føles det mer som ulike kameravinkler enn synsvinkler, historien forandrer seg lite uansett hvem som forteller den.

Dette er en bok som noen dedikerte lesere vil elske, og en god del andre vil legge fra seg boka etter de første sidene og se ut som et spørsmålstegn. Jeg er glad bøker som ikke absolutt skal nå alle finnes.

Boken er gitt ut av Gyldendal, den er på 544 sider. Forfatteren, en Gjesdalbu, spurte om jeg ville lese boken, og det ville jeg jo gjerne. Det er gjevt med lokale forfattere, det er gjevt med norsk fabelprosa, så takk for boken. Den finnes også som ebok i Ebokbib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! De som liker denne leser garantert allerede engelsk. Vulkanen som truer med utbrudd i Yellowstone minnet meg om boken “Fifth Season” av N.K. Jemisin. Anbefales!

Indiebøker 1: Plant–man av Daniel Milford

En produsent i musikkverden kan være like kjent som artisten selv. Den som produserer setter sitt spor på den endelige musikken selv om han (eller henne) ikke spiller selv. På samme måte setter en redaktør sitt spor i en bok ved å redigere den, endre på rekkefølgene, på språket, på lengden. Som musikkprodusenten skriver ikke redaktøren selv, hun eller han sørger for at boken blir så bra som den kan bli. Men det er få som kan navngi en redaktør. 

Når du gir ut bøker selv får du ofte hjelp av venner til å lese gjennom boken for å finne feil, både i plott og i språket, men det er ikke helt som en redaktør. Så på samme måte som egenprodusert musikk, indiemusikk, har en spesiell lyd, har også bøker utgitt på egen hånd eller eget forlage en egen stemme. De neste tre dagene gir jeg tre tips fra bøker ikke utgitt på store forlag. Den første er:

Plant–man av Daniel Milford

Velkommen til en verden der din nye klassekameraten kan ha vinger og flammer på hodet. En verden der uteskole betyr nettopp det, skole ute, pulter, tavler og stoler under åpen himmel. Blir bøkene dine våte får du kjeft av verdens sureste lærer. Det er en vill verden dette, en verden fylt med de merkeligste superhelter. En av disse heter Patrik, en ung gutt med skjulte krefter og er vår hovedperson.

Patrik, AKA Plant-man, ble utsatt for et laboratorieuhell og kan nå få alle grønne vekster til å gro med bare tankene. Han er flau over kreftene og har klart å holde dem skjul. Så begynner en ny gutt i klassen, Jørn, som ikke kan skjule kreftene. To blodrøde vinger på ryggen, et bål på hodet, Jørn skiller seg ut og sånt sett er denne verdenen lik vår, skiller du deg ut blir du mobbet. Patrik med sine krefter tør ikke stå opp for den nye gutten og enda verre blir det da Jørn får skylden for flere skogbranner som herjet området. For en superheltfortelling har gjerne superskurker og da Plant-Man møter Woman of Destruction, trenger han alle de supervennene han kan få!

+    Kul dialog med lite dødtid

-                   -          Du må like superhelter. Det er vanskelig å lage en original superhelt.

Boka inneholder også et veldig fint etterord hvor forfatteren forteller hvordan historien kom i gang. Denne boka er kun utgitt som ebok. Du finner den på eBokBib og som kjøp: https://ebok.no/ebok/plant-man_daniel-milford/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek