Det
starter med klassetur. Noh og Behzad er ikke klar for tur i skog og mark: Ikke
er de kledd for det, ikke har de lyst til det. Noh har heller ikke noen
problemer med å si sin mening om turen da de kommer fram. Det tar ikke lang tid
før de har mistet klassen, og mistet retning. Og der, i skauen, kledd for storbyen,
litt fjerne etter en joint, der er vi i denne boka. Fortapt, utenfor, fjerne,
men aldri rådville.
Det
er så bra om ungdom som faller utenfor, alle de som loker rundt og driver med
faenskap. Sammen med Noh så treffer du noen fantastiske karakterer! Det er ikke
mors beste barn, det går ikke alltid godt, men de er som i virkeligheten, både
greie og kjipe, dette inkluderer også Noh. Det hele fortelles uten noen
pekefinger, men med mye humor. Alt er ikke morsomt, her er noen skikkelig,
skikkelig gufne episoder. Og slutten, herrefred den er bra!
En
bok om og med rotløs småkriminell innvandrerungdom, om utenforskap, rasisme,
kriminalitet og om å ikke ta dritt fra noen. Kan veldig godt leses av
miljøarbeidere og andre som daglig er i kontakt med ungdom. Denne boka har, som
Noh, sjarm. Den er på 229 sider, den kan og leses på skjerm via Bookbites.
Og
siden det er snart jul, her er et sitat fra boka. Vi er i en sliten bil på en
parkeringsplass i desember. Noh skal levere penger for røyk han har solgt til sine
medelever, snart går praten i bilen om våpen, helt til Noh utbryter:
«Altså, kan ikke dere ta te helvete med den jævla skytinga deres. Det er jul. En høytid av nestekjærleik og faen mæ Jesus og tilgivelse og greiær som det. Ikke skyting».
Og det kan vi godt ta med oss videre.
Bjørn
Veen
Gjesdal folkebibliotek
Gjesdal folkebibliotek
PS!
En smal referanse, men denne boka føles litt som Norges 2005 svar på filmen «Dazed and confused». En
samling episoder og scener som sammen blir handlingen, litt som livet gjerne
er, summen av småsaker, ikke en stor episk fortelling.
