Engel i snøen av Anders Totland

“Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen.”
 
Da jeg satte meg ned med denne boken var det som å tre inn i den. Boken er stille og varsom og den la seg som nysnø rundt meg, den dempet alle lydene og en boble av ro ble skapt rundt meg. Hvert kapittel begynner med en nydelig liten skisse, hver side er kort med mye luft rundt. Dette er en bok som nytes, ikke slukes.

Å lese en bok er å sette seg selv og livet sitt på pause for en stund. Alle dine tanker, hele ditt liv settes på vent og du trer inn i en annen sitt liv. Når du er syk settes også livet ditt på vent, og hovedpersonen her er syk. Livet du får fortalt i denne historien fortelles av en navnløs "eg", og den foregår her og nå. “Det går bra” sier den unge til alle. Selv om det ikke gjør det, selv om det gjør vondt. Dette er en feiring av en annen type helt enn vi er vant med, den er nydelig til tross for det gjør vondt å lese den. Bøker, som liv, tar dessverre slutt.

Boka er gitt ut av Gyldendal, den er på 80 sider. Rune Markhus står for alle tegningene.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Høsten av Jan Henrik Nielsen

Se for deg følgende scenario: Plutselig begynner bladene å bli brune og falle av enda det ikke er høst, til slutt er alle planter døde. Så begynner fugler og dyr å dø, og etter hvert begynner mennesker å dø av en ukjent sykdom. Det fins medisin, men det er for lite av den, og snart tømmes byen for mennesker …

Pappa tar med seg Nanna og Fride og flykter til hytta på øya. Der er det en underjordisk bunker med et periskop så man kan se ut. Den stammer fra en krig for lenge siden. Han fyller opp matlageret med hermetikk, og de går under jorden. Mamma er lege, og må bli igjen i byen for å prøve å hjelpe.

Når boken begynner, har de bodd der i fem år (!) Ingen vet hva som har skjedd med mamma. Nanna og Fride er blitt 12 og 6 år. De er kjempelei av alle bøkene og spillene sine, de savner frisk luft. De vil ut! Pappa sier nei, men en dag lurer de seg ut. Pappa må også komme ut, han ser jo og at de må skaffe mat etter hvert.  Men så skjer det fatale, pappa utvikler Sykdommen. Nå er gode råd dyre. Nanna og Fride må ta seg inn til byen og prøve å finne medisin. De møter noen ganske få mennesker på veien. 

De klarer å ta seg inn til byen. Den er folketom og øde. Men så møter de en gutt som kaller seg selv Fugl, og som er den eneste i live. Han advarer dem mot ”Skyggene” i byen, og han har en hemmelighet. Da jentene vil reise tilbake til øya for å se hvordan det går med pappa, enda de ikke har funnet medisin, blir han utav seg. Han vil ikke bli alene igjen. De er fast bestemt på å reise, men så ser de at det blinker av lys nede ved havnen …

Boken er kjempespennende, og til slutt får vi svar på de mange spørsmålene. Hva er Fugls hemmelighet, finnes det flere mennesker i live, hvordan går det med pappa, og hva hendte med mamma …?  Les og se

Boken er gitt ut av Cappelen Damm og den er på 264 sider. Boken er en del av høstens tXt-aksjon. tXt 15

Ingeborg Bjelland

Gjesdal folkebibliotek

Mitt bankande hjarte av Alf Kjetil Walgermo

Hjertet. Hjertet er en muskel. Hjertet er den viktigste muskelen der det pumper blod til hele kroppen din. Men når du hører ordet tenker du trolig på andre ting også. Kanskje du tenker på kjærlighet eller omtanke? På å Y ting, å like ting. Denne boken tar for seg begge sidene av ordet.

Amanda er snart fjorten og litt av en guttejente. Og apropos gutt, en ny gutt har kommet til den lille bygda, David, og Amanda faller for ham, som så mange andre av jentene på skolen. Første del av boken handler om forelskelse, om hvordan Jenny, bestevenninnen, hjelper Amanda med å fange interessen hans. Og du blir kjent med andre i bygda, foreldrene til Amanda, klassekameratene. Så langt en vanlig bok om skole, kjærlighet og å bli ungdom. Første delen avsluttes med Amanda og David i hverandres armer i kjelleren til naustet til Lia-Lars. Så blir det svart…

Hva som skjer videre må du nesten lese selv for å finne ut, men det er en grunn til at omslaget har en skisse av et ekte hjerte og ikke et symbol Og det er en grunn til at omslaget er lilla. Det er en fin bok om glede og sorg, håp og fortvilelse. En fin bok om å være ung og kanskje aldri bli gammel. Men det er først og fremst en fin bok om kjærlighet.

Å ja. Den er på nynorsk. Gisp!

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: For fleire meninger om boken, her er innleggene i CappelenDamms bokbloggturne

Det skjøre i oss

Jeg elsker deg av Hilde Hagerup.

Jeg elsker deg handlar om tenåringsjenta Ellen. Mora til Ellen har blitt sjuk, ho har kreft. Men Ellen bagatelliserer: "Jeg husker ikke hva som feiler henne. Lus eller blindtarm eller kreft i lillefingeren" (s 6). Ho er irritert over at mora ikkje orkar noko, at ho bare sit i stolen, at ho ikkje klypper bort hårtufsene under parykken. Ellen er sint, men eigentleg redd.

Tittelen viser til Ellen sin strategi for å finna nye bein å stå på. Inst inne skjønar ho at mora skal døy, men klarer ikkje tenkja tanken ut. For kven skal elske henne etterpå? Derfor leitar ho, aktivt, prøver å finna erstatning, peikar nøye ut fleire kandidatar som ho i tur og orden - med påfølgande avslag - deklarerer sin kjærleik til: "jeg elsker deg!" Klisjéen som rommer det viktigaste i verda: at du er til for nokon. For denne innsikta har Ellen: " Du kan dø hvis du blir glemt. Hvis ingen elsker deg og ingen kommer og spør etter deg, kan du dø. Skulle jeg tro. Ja, sånn er det." (s 61)

Redninga kjem frå uventa hald.

Hilde Hagerup har på ny klart å skildra det såre i unge menneske og råskapen som livet ofte bringer, heilt utan førevarsel. Teksten er nærast poetisk, korte setningar og dialogar med mykje undertekst. Boka er på bare 69 sider, inndelt i fem kapittel tilsvarande dei fem vekedagane mandag til fredag.

Ei lita perle, vond og fin på same tid. Passar for alle aldrar.

Aud Søyland Kristensen, Time bibliotek