Lyst å reise verden rundt? Du kan fremdeles. I en bok kan du reise uten fare med god samvittighet. Og i @ally_trip er det litt av en reise du får bli med på!
Søk i denne bloggen
onsdag 22. april 2020
@ally_trip av Katrine Lekang
Lyst å reise verden rundt? Du kan fremdeles. I en bok kan du reise uten fare med god samvittighet. Og i @ally_trip er det litt av en reise du får bli med på!
onsdag 18. mars 2015
Grevens datter av Jean-Claude van Rijckegem og Pat van Beirs
“Familien min”, sier han, “fedrene til min fars forfedre har fått dette landområdet av keiseren selv. Vi er Flanderns herrer. Vi slo vikingene, bygget med vårt eget blod opp en grense mellom det franske og det tyske riket. Vi jagde havet på flukt og vant landet. Vi ga tittelen og storheten videre fra farfar til far, fra far til sønn. De siste tre hundre årene har hver eneste greve klart å bli opphav til en arving som i sin tur også sørget for en arving. Bortsett fra jeg. Jeg har fått en datter.
Den sommeren lærer de tre guttene meg å kjenne hele området rundt Brugge. De vidstrakte polderne, møllene, dikene, kornåkrene, de store låvene og landsbyene som ligger på sandhøyder. Gresset hvisker under tærne våre. Vi løper gjennom Zwin, hvor det utvinnes salt. Vi bader i bekkene. Vi stikker føttene ned i gjørma.
Jeg liker disse første dagene av vinteren, da timene er på sitt korteste og dagene så grå at de glir umerkelig over i natt. Når vinternatta senker seg og man ikke kan se hånd for seg lenger, blir det satt slå for dørene, vinduslemmer lukkes, og det blir bedt for trygg nattero. utover marsklandet kan man se ånder streife rundt mellom de knortete piletrærne, og enhver bonde som vil sove trygt, henger hundekranier på vinduslemmene. Bare i borgene, hvor man kan ta seg råd til talglys, kan dagen forlenges litt
En henrettelse er virkelig spektakulær først når en brannstifter blir radbrukket, en falskmynter blir slengt i en gryte med kokende vann, en utro kvinne slått på det nakne akterspeilet med en glødende stekepanne eller en morder må hugge av seg sin egen hånd før han blir slitt i stykker. Kort sagt, vi kjeder oss aldri på en slik henrettelsesdag.
Neste dag får jeg villgås surret i vin, egg og hvitløk. Tredje dag en terte formet som et fuglebur som inneholder troster fylt med ingefær og dynket med limejuice. Den fjerde dagen fortsetter kjøkkenoffensiven med bakte pærer blandet med brødsmuler, anis, egg og pepper. Femte dagen står det bever på menyen, den er kokt i ertebuljong med sitronskall og eddik og garnert med ristede mandelkjernen. Den sjette dagen er det en rett med grillet rådyr marinert i honning, kanel, knust rugbrød. Den sjuende dagen får jeg et bryststykke av villsvin garnert med stekte druer som er surret inn i deig og spiddet, desserten er en terte med marsipan og syltet sitronskall.
Han lærer oss at jorda er en kule som stjernene beveger seg rundt. Et menneske kan reise rundt jorda på samme måte som en flue flyr rundt et eple. Vi har vondt for å tro det, og det er noen av jentene som ler.
Constance lærer meg også hvordan jeg må knele for Gud og bøye meg for foreldrene mine. Og hvordan folket må hilse meg med et knefall, et bukk eller, i det minste, et nikk med hodet. Hun lærer meg hvordan jeg må slå blikket ned når en adelsmann ser på meg, hvordan jeg må gå foran med et godt eksempel ved å spytte på gulvet og ikke på bordduken - særlig ikke hvis det sitter en prest ved siden av meg - og hvordan jeg må rive små stykker kjøtt fra beinet og løfte dem til munnen med tommel og pekefinger.
Kjærligheten vår, drømmer jeg, skal besynges av trubadurer i sju tusen vers, den vil beskrives av krønikeskriverne. Vår lidenskap vil bli en del av fedrelandets historie.Den varer i nøyaktig 28 dager.
Om krig“I morgen tidlig”, svarer han kjølig. “Ved daggry. Du får én leksjon av meg. Uten vitner. Etter leksjonen vurderer jeg om jeg skal gi deg en til. Og først etter den andre leksjonen avgjør jeg om jeg tillater deg en tredje. Og så videre. Dersom det er den minste ting ved deg som mishager meg, da avslutter jeg. Og du betaler meg per leksjon. Fem ganger så mye som du betaler for junkerne.
Før angrepet
Det var et ufattelig syn. Sola steg opp bak åsen, og sto det fem hundre ryttere i rustning på en rekke. Prestene løp hit og dit og velsignet ridderne en siste gang. Vievannet sprutet på alle fem hundre rustningene. Gud var på vår side. Og så begynte angrepet
“Når pilen blir skutt av en som kan det”, forklarer Jan de Vere, “og kommer mot rustningen i rett vinkel, da går den ikke bare gjennom rustningen, men også gjennom tunika, hud, kjøtt og knokler. Derfor blir piler skutt opp i lufta. De dalte som loddrette torner. Jeg så riddere på hesteryggen synke sammen. De så ut som levende nåleputer.”
torsdag 24. april 2014
& me skal bli omskapte av Mariell Øyre og Jostein Avdem Fretland
onsdag 11. januar 2012
Gjennom natten av Stig Sæterbakken
Historien om Karl Meyers ferd gjennom natten er som en samtale med en ukjent sent på natt. Han forteller sin triste historie med driv, ypperlig og utsøkt Den begynner sann, men i nattens mulm og mørke mister du oversikten, du blir i tvil hva som er sant og hva som er drøm. Han spinner sin historie og du lytter oppslukt. Så bang! etterlater han deg med en setning som forandrer hele historien.Ren og naken sorg som starter romanen. En mann i 40-årene, Karl Meyer, tannlege, har nettopp mistet sin sønn Ole-Jacob som har tatt selvmord. Vi blir så i tilbakeblikk kjent med hovedpersonen. Det fortelles om hans møte med Eva som blir hans kone og mor til deres to barn, en gutt og en jente. Men så driter denne tilsynelatende vellykkede og lykkelige mannen seg ut og innleder et forhold til en mye yngre kvinne, han svikter familien sin og flytter ut. Alene i kaoset trives han egentlig, men ser at gresset egentlig ikke var grønnere på den andre siden av gjerdet, jakten var viktigere enn byttet. Han lusker hjem, og får komme inn, men ikke inn i varmen. Sønnen spesielt støter sin far ut.
Så forlater han igjen familien, rett etter begravelsen og driver østover gjennom Europa. På denne reisen viskes skillet mellom drøm og virkelighet mer og mer ut. Det er en fascinerende reise gjennom natten, der han treffer og forlater tilfeldige mennesker etter interessante samtaler. Han overværer groteske forestillinger og vandrer gatelangs nesten fortapt i sine egne tanker og erindringer.
Til slutt ender han ender opp i Slovakia der det skal det finnes et hus der du kan oppleve det verste du kan tenke deg, der ”håpet blir til skit”. Folk som har vært der kommer enten ut som en mentalpasient eller i fred med seg selv. Huset er så skremmende fortalt at jeg vurderte å legge ned boken. Jeg er ingen modig mann, og liker ikke tomme hus, og selv om jeg er eldre og visere nå fikk skildringene i huset frem frykten igjen. Og det er ikke grusomme ting, ikke groteske skildringer, det viser igjen at det er det du bærer med deg inni deg som virkelig kan skremme.
Om novellesamlingen om Fru Berg var for jenter er Gjennom natten mer macho. Det var noe med og ikke bli offer når livet virkelig gir deg en på tryne, men heller bryte opp, gå videre. Jeg fikk selv en uro i kroppen etter å ha lest den, jeg måtte høre noe musikk som skrek til sjelen. Dette er en mann jeg vil lese mer av.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
torsdag 9. desember 2010
Vampyrjegeren av Heine T. Bakkeid
Det var en mørk og stormfull aften. Lynene flerret himmelen. Jeg stod alene i den tomme salen i Château de Bluff. Med ett så jeg en skikkelse ved det høyreiste vinduet som vendte ut mot havet der slottet lå øverst på klippen. Det lange, sorte håret flommet nedover ryggen på kvinnen. Jeg holdt pusten der salen igjen ble lagt i stummende mørke av natten. Hva ville jeg se neste gang lynet badet salen i sitt kalde lys? Hun stod rett foran meg, ansiktet var grinende hodeskall, i hånden hadde hun en bok. "Les denne", stemmen var som en kald klo som skrapte ryggraden min. Frykten stoppet pustet min til neste lyn kom. Jeg så på boken: Vampyrjegeren av Heine T. Bakkeid
Vi befinner oss på begynnelsen av 1700-tallet i Europa. Det er et Europa preget av krig og pest, og vampyrer! Det viser seg at de døde ikke alltid ligger stille, og onkel til bokens hovedperson Vlad, er en som jakter på dem og legger dem til hvile. Under tragiske omstendigheter møter også Vlad på disse vandøde som tørster etter det røde, varme blodet til menneskeslekten. Fra starten i de Transilvanske alper blir vi tatt med på en reise gjennom Europa, en reise på jakt etter vampyrer.
Boka har fin lengde, dette selv om jeg savnet mer utbroderinger, reiseskildringer og beskrivelser. Det kommer nok av at jeg syntes at boken var av sånn klassisk romankaliber at jeg forventet den samme omstendelige stilen. Men det er to igjen i serien, så det blir nok langt nok.
Dersom du enda ikke er overbevist, her er et utdrag fra tidlig i boken der Vald finner en forlatt hytte, eller er den helt forlatt?
Jeg skrek høyt mens jeg rygget bakover mot kjøkkenet med den svarte massen like etter. Lopper! Ekle, blodsugende lopper som hoppet og spratt opp og ned på gulvet i et forsøk på å nå meg. De lignet en enorm snegle som ålte seg bortover gulvet mot meg.
- Gå vekk! Ropte jeg idet de første loppene fløy forbi ansiktet. Jeg klasket hånden over en blodfylt loppe som landet på kinnet mitt og kjente hvordan den nærmest eksploderte idet jeg traff. En rød, klebrig masse lå igjen i håndflaten.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
mandag 30. november 2009
Tidsreiser og mystiske teikn

Steinar Høiback: Gutenbergs hemmelighet
Aschehoug, 2009
Viss du er på leit etter enkel action eller kvardagslege problemstillingar, skal du ikkje lesa denne boka.
Har du derimot sansen for viderverdige historiske koplingar, tolking av mystiske symbol og reiser på tvers av tid og rom, er dette boka for deg. For her vekslar det mellom Jerusalem i år 1111, Mainz 1468 og Akershus slott 2011.
Altså - ein slags mellomting mellom Sofies verden og Da Vinci-koden.
På geburtsdagen sin får Sophus ein spesiell gave: ei bok laga av ingen ringare enn Johann G. Gutenberg i 1445. Det viser seg at Sophus er utvald som utsending på ei svært uvanleg skattejakt. Oppdraget er å finna forklaring på ein myte som går tilbake til Bibliotecha Alexandria i 280 f.Kr. Myten fortel om ein skatt som kan gi svar på den størsta gåta i historia, ei gåte som heile menneskeheita er del i.
Dermed vert Sofhus kasta ut på ei heseblesande reise med stopp ved store hendingar i europeisk kulturhistorie med forgreiningar til både egyptiske faraoar og greske gudar.
Ifølge forlaget rettar boka seg mot gutar. Det må i så fall vera ein gute-type, og alle andre, som elskar å fordjupa seg i "eksotiske" og innfløkte saker og ting. For dei kan boka vera eit funn. Boka krev ein habil lesar, men den som vågar seg ut på ferda, kan koma derifrå med stor kunnskap i vår kulturelle arv. Med andre ord: ei stor, men hektisk danningsreise.
Aud Søyland Kristensen,
Time bibliotek
mandag 14. september 2009
Å gå i andre sine sko

Første par med sko å prøve på er Mik sine. Han og Tony er brødre som sammen bor med sin far, han er alkoholiker. De to står sammen mot resten av samfunnet, men faren deres kan ikke ta vare på dem. Mik bli sendt til tanten, på et lite, øde, knirkende kaldt sted i Sverige. Det blir en kamp mot samfunnet, flukt fra barnevern, flåteferd i fossende stryk. Jeg ble glad i Mik, i hans tante, i de to rare tvillingbrødrene som ikke har snakket sammen på 30 år. Isdragen, en mye klokere og gladere bok enn ventet.
Andre par med sko er Doria sine. Doria er femten og bor i en forstad til Paris. Du får et innblikk i livet hennes som muslim, som innvandrer og som jente. Kanskje forstår du hvorfor det ble opptøyer her i 2005. Kanskje forstår du at egentlig er vi alle ganske like. Etter noen mil i Dorias sko er verden ikke så svart/hvitt? Kiffe kiffe i morgen, kanskje ikke alt er likegyldig?
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
mandag 11. mai 2009
Spennande reise ut i Europa




