@ally_trip av Katrine Lekang

"En "Sofies verden" for klimasaken"

Lyst å reise verden rundt? Du kan fremdeles. I en bok kan du reise uten fare med god samvittighet. Og i @ally_trip er det litt av en reise du får bli med på!

Instagramkonto: https://www.instagram.com/ally_trip/

Aleha og Lyder har vokst opp i Bergen med en travel professor til far og ingen mor. De går nå på videregående, begge har sine styrker og svakheter. Boka begynner med familien sin tradisjonelle påskeeggjakt, en jakt som blir stadig vanskeligere. Faren ser at barna hans snart er voksne og bestemmer seg for å gi dem en overraskelse for å hjelpe dem inn i voksenlivet: Ett år betalt reise på kryss og tvers over hele verden

Men det er ingen ferie. Faren er opptatt av miljøproblematikk og dette er en dannelsereise i klimaendringer. De reiser til forskjellige land, USA, Grønland, Kiribati og mange flere hvor de lærer om problemene miljøforandringen gir landene. Regnskog som forsvinner, øyer som oversvømmes, vannmangel, hetebølger. De treffer forskere, frivillige, ingeniører og andre som lever med problemene nå. Det er mange som prøver å gjøre verden bedre, men flere som forbruker.

Her er mye fagstoff, men det skrevet lettere og mer underholdende enn i en fagbok. Etter de tyngste "forelesingene" kommer det heldigvis oppsummeringer i form av reisebrev, skrevet med en annen tone og font. Boken prøver å ta med seg også motforestillinger fra klimaskeptikere, men er, som de fleste forskere i verden, allerede overbevist at klimaforandringen skjer, og de skjer fort. Alt henger sammen, vi er en klode. Denne boka får deg til å forstå det.

Du kan ikke reise fra deg selv. Aleah og Lyder mistet sin mor som barn og særlig Aleah bærer med seg et mørke som av og til truer med å sluke henne. Psykisk sykdom er vanskelig å se, det er ikke bare å ta seg sammen. Så det er to store samfunnsproblem som skildres i boken, både miljø og psykisk helse. Et blikk utover for å ta innover seg de store forandringer og et blikk innover for å godta seg selv. Ambisiøst, boken er nok bedre på fakta enn følelser.

Det er en del blomstrende beskrivelse, stemning og lite action. En type lesere vil elske denne, andre typer vil ikke like den. En "VSCO-bok" med et ungt blikk på verden, det er ungdom som forteller, ungdommen som gjør. Ikke all slang sitter like bra, ikke alle samtaler føles naturli,g men selve stemmen, verdiene og blikket på verden er et ungt menneske sitt! 

Jeg anbefaler å ha Instagramkontoen til @ally_trip oppe mens du leser, der finner du stemningsbilder til stedene de besøker, samtidig som det også er bilder av funn de gjør. Det myker opp de lengste forelesningene. 

Du finner den som ebok i Allbok. https://www.allbok.no/

1. Last ned appen Allbok på nettbrettet eller telefonen din. Appen finnes både på iOS (Appel) og for Android (Nesten alle andre). Eller logg deg inn i nettleser på nettsiden: https://www.allbok.no/

2.  Registrer deg på Allbok: https://www.allbok.no/signup/new. Så logger du deg på app og legger inn ditt lånekort og PIN registrert. PIN er ofte fødselsdag + måned, DDMM. 3. mai blir 0305

3.  Lån bøker.

Du kan få hjelp direkte av Allbok her: https://support.allbok.no/hc/no

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Jasper Jones av Craig Silvey

Denne boken er fantastisk. Les den.

Da jeg lukket denne boken ble jeg sittende med en god følelse i magen. En sånn god følelse du har etter du har opplevd noe kjekt og viktig. Så innså jeg med en synkende følelse, at jeg, som hovedpersonen Charlie i boken, mangler ord. Vi har begge mye vi vil ha sagt, men mangler ordene for det vi vil si. Forfatteren derimot mangler heldigvis ikke ord og har skrevet en fantastisk bok. I en verden som bruker superlativer i hytt og gevær sier kanskje ikke det så mye, så jeg sier det en gang til: Denne boken var helt fantastisk.

Charlie, 13, blir vekket av Jasper Jones utenfor vinduet. Jasper Jones er halvt aboriginer og halvt hvit, og er den som får skylden dersom det skjer noe galt i den lille gruvebyen Corrigan.  Denne natten er Jasper er helt utav seg og trenger hjelp. Men han vil ikke si hva det er.  Og hadde Charlie visst hva han trenger hjelp til hadde han aldri blitt med ham ut i natten til Jasper sin hemmelige plass. For der henger det en død ung jente. Sammen med Jasper forsøker Charlie å oppklare mordet, de to er de eneste som vet hun er død.  Det blir starten på en sommer som fører Charlie inn i de voksnes rekker. Drapet og videre etterforskning fører også til at han grubler over de store spørsmål, han har noen flotte refleksjoner, som denne:

     

Unnskyld betyr at du stiller deg åpen for omfavnelse eller latterliggjøring eller hevn. Unnskyld er et spørsmål som tigger om tilgivelse, for det gode hjertes metronom vil ikke stanse før alt er rett og sant igjen. Unnskyld gjør ikke om på ting, men skyver ting fremover. Det bygger bro over avgrunnen. Unnskyld er et sakrament. Det er et offer. En gave.

Ja. Unnskyld er når gode mennesker har det vondt. Og de folkene som bekymrer meg, er de som på grunn av et brudd i omløpet sitt, på grunn av et hull i hjertet sitt, verken kan kjenne det, si det eller risse det i trær, eller sende det til himmels ved å blåse det fra håndflaten. Eric Edgar Cooke hvisket det aldri. Albert Fish innrømmet det aldri. Boston-kveleren sendte det aldri opp. Gertrude Baniszewski brente det aldri inn i huden til Sylvia Likens. Og det er derfor en del av meg nøler med å tro at det var Lauras morder som var ansvarlig for å ha skåret det ordet inn i treet.

Det er 1965 i Australia, men det kunne vært når som helst. Historien i denne boken er ikke knyttet til en plass eller et årstall. Det er en historie om å bli voksen og se verden at verden ikke er i sort/hvitt men i gråtoner. Det er blitt sagt at barndommen er over når du vet du skal dø. Du kan også si at du blir voksen når du ser at de voksne ikke har svarene på alt eller kan løse alt. Når du må ordne det selv for de har nok med sine egne problem. Og når du innser hvilket ansvar foreldre og voksne har, og at ikke alle takler det ansvaret. Charlie blir en likemann til sine foreldre og blir kjent med dem på nytt, og det både på godt og vondt.

Boken er som et stykke av selve livet. Den er morsom, tragisk, vakker og grusom. Den har dype tanker og tanketomme morsomheter. Den har episoder så vakre at du får gåsehud og hendelser så grove at du raser mot verdens urettferdighet. Men viktigst av alt er at den har håp, og den har et par anstendige flotte personer som du ville være stolt av å kalle dine venner. 

Les den. Den er som sagt mange ganger nå, fantastisk. Du vil være et litt bedre menneske etterpå.

Sommerfugl av Sonya Harnett

Det du får ut av denne boken er avhengig av det du putter inn. I alle fortellinger du ser, hører eller leser er du ikke helt passiv: I dataspill deltar du, i TV lever du deg inn i verdenen som blir vist og i bøker skaper du hele sulamitten inni hodet ditt. Og dette kommer fra innenfra deg, basert på hvem du er, hva du tenker og føler. 


Går litt høyt ut der, men boken traff meg hardt, og jeg ser når jeg prøver å forklare hva og hvorfor at grunnen til tyngden er mine egne tanker og følelser. For boken i seg selv, historien og hovedpersonene, er ikke så spesiell. Til gjengjeld glitrende skrevet, for eksempel liker jeg godt effekten av at selv om største delen av fortellingen er sett gjennom Plommes øyne, skifter synet av og til andre. 


Av handlingen kan jeg si litt, selv om det virker så mye mer platt her enn det jeg opplevde når jeg leste. Plomme blir 14 år. Hun har problemer å passe inn i jentegjengen og mye dreier seg rundt henne og sine forsøk på å passe inn. Andre viktige personer er hennes to brødre, med hver sine hemmeligheter, og nabokonen Maureen som kommer inn i historien gjennom å bli venn med Plomme. Det som driver det hele fremmover er de ulike grunnene til at Plomme, brødrene og Maureen gjør det de gjør. For det eskalerer. Jeg tror ikke jeg har sittet så anspent på lenge som når Plomme dytter husken til lille David, Maureen sin unge, mens hun blir sintere og sintere på grunn av en krangel med Maureen. Og slutten er vond. Skikkelig vond. Det virker som ting går greiere, at ting løsner, så kommer de siste fem sidene og du lukker boken og bare stirrer tomt foran deg med en vond klump i magen. 


Denne boken viser deg voksenverdenen, den verdenen der alt ikke går bra, der det gjøres kjipe ting, og der et ikke finnes en mor eller far som kan ordne opp. Så før du leser denne boken, husk at uskyldighet tapt kan aldri fås tilbake.


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

I morgen, da krigen kom

Denne blir film:

I morgen, da krigen kom

John Marsden: I morgen, da krigen kom

Hva ville du gjøre om Norge plutselig ble invadert? Dersom du var på tur i Ørsdalen sammen med en vennegjeng og når du kom tilbake patruljerte fremmede soldater gatene på Ålgård. Dersom det var opprette fangeleirer på Bryne stadion der foreldre og venner satt i fangeleirer Hva ville du da gjort?

Fra boken, andre kapittel. Hentet fra oversetterens hjemmeside:
" Bare et par måneder etter invasjonen hadde landskapet forandret seg. Noen forandringer var lette å forutsi: Avlinger som ikke var høstet, hus uten liv, flere døde dyr i innhegningen. Frukt som råtnet på trærne og på bakken. Enda et våningshus, hos Blackmore, var ødelagt, kanskje av en tilfeldig brann, kanskje av granater. Et tre hadde falt over taket på klippeskuret til Wilson og lå der ennå i et søkk av bølgeblikk og brukne takstoler. Det var flere kaniner å se, og vi så tre rever, noe som er uvanlig i dagslys. "

Denne historien, på til sammen syv bøker, handler om en gjeng ungdommer fra Australia som opplever dette, at landet blir invadert, foreldre, slekt og venner samlet i fangeleirer. Her får du vite hva de gjør. Så kan du etterpå spør deg selv, ville du gjort det samme?

Til nå er fire bøker gitt ut på norsk.
I morgen, da krigen kom Gjesdal Time Klepp
Når natten er mørkest Gjesdal Time Klepp
Frosten, tredje dag Gjesdal Time Klepp
Mørket, min venn Gjesdal Time Klepp

Bjørn Veen. Gjesdal folkebibliotek