Soldagen, Polarnatt, Nattsol av Sunniva Relling Berg

Ikkje alle trilogiar er Ringdrotten. Dei tre bøkene her til dømes har kanskje færre ord enn fyrste kapittel i den boka. Men av og til er få ord nok.

Det er ei historie, fortald i tre bøker, om Maja og Ilias og Nord-Norge. Den fyrste soldagen, under mørketida og under midnattssola. Dei to har heller ikkje så mange ord. Ilias for han er åleine i et framand land med litlesyster Amira. Maja, for hun er meir handling enn ord. Når det er vanskeleg å få fram det ein føler og tenkjer er det lettare å berre stikke av.

I del ein, «Soldagen», kjem Maja nordover, til tanta. Ho tykkjer der er lettast å stikke når ting går galt, og nå har det gå galt, igjen. Tante veit ikkje at ho kjem, men det går sikkert bra, eller?

Natta er alltid svartast rett før morgonen, og det blir ganske mørkt dette. Maja roter seg borti feil folk, og Ilias er allereie i trøbbel. Dette skal være den første soldagen etter en lang vinter, men kjem sola? Og går det bra?

I del to, «Polarnatt», flyktar Ilias frå flyktningmottaket med systera på ryggen. Det er iskaldt og mørkt, og han ser inga veg ut. Han treng pengar, han treng hjelp, men han kjenner ingen her.  Ei spanande natt gjev oss bakgrunnen til den fyrste boka.

I del tre, «Nattsol» er det sommar. Maja og Ilias møtes igjen, ein hyttetur går veldig galt. Det vert ein heseblesande slutt på deira historie saman.

Den seier mye denne fortellinga, sjølv om det er få ord, sjølv om det er få sider. Om kulde, om menneskjer som ikkje er heilt A4, om feil val, og moglegheita til å retta dei opp. Alle bøkene har mange flotte illustrasjonar, få, korte setningar og mykje luft. Når historia og er så spanande har du ei nynorskbok på sitt aller beste!

Samlaget ga ut desse tre titlane. «Soldagen» og «Polarnatt» fins både som ebok og lydbok på Biblio, «Nattsol» berre som ebok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Bare vent av Neda Alaei

Fra før har du fått historien til hun stille jenta, til hun hemmelighetsfulle og til han tøffe på bakerste benk, nå er det hun pene som alle flokker seg rundt som forteller sin historie.

«Dette er ikke oss» var Sanna sin historie, om sorg og omsorgssvikt, men også om å klare å bli sett. I «Å puste luft» møtte vi Samia som levde med en mor, og en hemmelighet, som ikke lot henne puste. «På en betingelse» handlet om Yousef sin kamp mot moren, mot skolen, mot kompiser, og en løsning som ikke etterlot noen skadet. I «Bare vent» er det Mitra som forteller.

Mitra virker som en «sjefsbitch». Hun gjør hva hun vil og bryr seg ikke om hva andre sier. Det ingen vet er at hjemme går alt i stykker, alt som har med mat er vanskelig, hun føler at alle er ute etter henne, og den eneste hun har ønsket seg er Yousef. Mitra er under press fra alt og alle, vil hun gi etter eller vil hun eksplodere?

Alle er med her, Sanna, Samia og Yousef, men nå sett fra Mitra sitt synspunkt. For måten du opplever deg selv er ikke nødvendigvis slik andre opplever deg. Hvorfor andre sier eller gjør noe er ikke alltid på grunn av det du tror. Det er en slik innsikt som gjør bøker så gode verktøy til å forstå andre mennesker.

Disse fire bøkene om fire forskjellige ungdommer i Oslo gir et øyeblikksbilde av livet som ung nå. Her er utfordringer og problem, men også løsninger og hjelp. Du vil bli et klokere menneske etter å ha lest dem.

https://ungdomsboka.blogspot.com/2020/03/dette-er-ikke-oss-av-neda-alaei.html

https://ungdomsboka.blogspot.com/2024/08/pa-en-betingelse-av-neda-alaei.html

Keisar Augustus av Peter F. Strassegger

Dette er tredje historia frå ei lita bygd på Sør-Vestlandet (Det er Bryne). Ei bygd som slit med sine unge, både rusbruk og valdshendingar. Ei bygd som ikkje snakker om vonde ting i fortida. Men fortida kjem alltid attende.

August er ny, men namnet hans høyrer til her. Mora vaks opp før ho vert teken av utferdstrong. Men no er alle andre bruer brent, og dei to søker heim. Dei har litt av kvart med seg i bagasjen, både i koffertane og det som dei bær inni seg.

I bygda treff han fleire skakke sjeler, både ungdom og vaksne. Her er Per med sine problem frå «Kvil i fred», Aman som Alexander frå «Aleksander den store» traff då han og kom hit som ny. Og no kjem ein til ny framand ungdom med ei broket fortid til bygda. August ser på folk som spelbrikker, han veit verdien av løyndommar, og kor farlege dei er, for han bær sjølve på fleire. Det er duka for ein ny runde med rus, vald og utanforskap. Kor gale går et denne gong?

Det er lågmælt og realistisk om ganske store ting. Det blir fortalt, ikkje forklart. Det er kanskje slik, at dei som veit, dei veit. Dei som har kjend på rusen si makt eller på dei store kreftene i kroppen når makt vert brukt, dei treng kanskje ikkje ei skildring. Men eg tykkjer det blir skrint, skrint med forklaringar, med namn, med skildringar. Det er eit bart litterært landskap dette. Men temaet er høgaktuelt og godt lagt fram.

Kva seier så dei unge? På denboka.no kan ein lesa ungdommen sine eigne tanker om boktitlar, dette seier dei om denne: Keisar Augustus | Foreningen les

Du kan, men må ikkje, lese dei to fyrste bøkene, dette var mine tankar om dei:
Kvil i fred: https://ungdomsboka.blogspot.com/2023/04/kvil-i-fred-av-peter-f-strassegger.html
Aleksander den store: https://ungdomsboka.blogspot.com/2020/11/aleksander-den-store-av-peter-f.html
 
Boka er på 143 sider. I Bookbites kan du låne ho som lydbok eller ebok
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Isla Bonita av Terje Torkildsen

Dette kunne ha skjedd kven som helst, det kunne vært deg.

Carlo er 16 og er på sommarferie på “Isla Bonita” med mor sin. Mora er biletkunstnar, faren veit ikkje Carlos kven er. Men han får snart vite det, mora er ei ærleg sjel etter nokre glas vin. Carlo får heldigvis tid for seg sjølve, og då dett han over fleire ting. Ei nydeleg, naken jenta som gjer yoga. Ein naken tyskar som ligg med kikkert ved nudiststranda. Ei vaksen flott dame som alltid joggar den same ruta. Ein spansk bar, The Champion, med ein tidligare surfar som eiger. Ein illsint danske. Isla Bonita har mange løyndommar, det vert fort farleg der for ein fyr som dett over ting.

“Carlo tek ein selfie med ølflaska og sender ein snap til eit par gode kompisar heime. Dette vil nok få dei opp av sofaen. Kva er det streite Carlo driv på med der nede på Kanariøyane? Sit han og pimpar øl midt på lyse dagen? Kvifor har han eit stort skrubbsår i panna? Dette kan få dei til å tru at han faktisk er på ein kul sydenferie.”

Ein sommarferie går galt. Men det er aldri så galt det ikkje er godt for noko. Det er lett å kjenne seg igjen i Carlos, og handlinga er truverdig til tross for så mykje som skjer her. Dette er ei god historie for deg som har byrja å kika på jentene og slutta å høyre på foreldra. Lite daudtid, masse handling. Må du lese ei nynorsk bok i år, så kan du lese denne, då vert det garantert ikkje den siste boka du les.

Boken er gitt ut av Samlaget. Den er på 192 sider. Du kan lese den som ebok i eBokBib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Tittelen er og ein 80-talsslager. Om eg skal ha sangen svirrande rundt i hovudet kvar gong eg høyrer tittelen skal du det og: https://www.youtube.com/watch?v=zpzdgmqIHOQ

Sadie av Courtney Summers

“For noen mennesker består framtiden av muligheter. For andre er den bare tid man har i vente, og der jeg bodde, var den bare tid. Du kaster ikke bort energi på å prøve å beskytte den. Du prøver bare å overleve til du en dag ikke lenger gjør det.”

Før du begynner på denne, la meg si deg dette: Denne historien er så nær virkeligheten at det er ikke sikkert alt går godt, og det er ikke sikkert at du får vite hvordan alt går til slutt. “Og den begynner, som så mange andre fortellinger, med en død jente”: Dette er historien om Sadie sin jakt på lillesøsteren Mattie sin drapsmann, og det er historien om West McCray sin jakt på Sadie.

Sadie sin mor er altfor ung når hun får Sadie, og hun er narkoman. Sadie vokser opp i en “trailerpark” uten noen som ser henne eller er glad i henne. Så når lillesøsteren Mattie kommer til verden får Sadie noen å elske. Det ender med at moren stikker, og de to jentene vokser opp med en fillebestemor i en campingvogn. Det er ikke en uvanlig skjebne dette, det er mange som ikke får leve ut den amerikanske drømmen i USA. Men så blir Mattie drept, og politiet finner ikke ut av noen ting. En knust Sadie setter seg ett mål i sitt heller miserable liv: Hun skal finne drapsmannen.

Tre måneder senere følger vi West McCray sin jakt etter en savnet Sadie. Det er fillebestemoren, May Beth Foster som tar kontakt:

MAY BETH FOSTER [PÅ TELEFON]:

Dette er May Beth Foster. Joe Halloran fortalte meg at du er en som bryr deg

WEST McCRAY:

Det hadde ikke vært noen nevneverdig utvikling i Mattie Southern-saken, ingen mistenkte var knyttet til forbrytelsen. Etterforskningen lot til å ha stoppet opp. Men det var ikke derfor May Beth kontaktet meg.

MAY BETH FOSTER [PÅ TELEFON]:

Du må hjelpe meg.

West McCray lager podcast, og forteller om sin jakt på Sadie gjennom intervju med de som har truffet henne og oppsummeringer på hva han har funnet.

Disse to historiene blir fortalt annethvert kapittel. Den ene med replikker (det fungerer kjempebra, snart så “hører” du det du leser), og den andre med Sadie som forteller om sin jakt. Den ene er for tre måneder siden, den andre er nå. Finner Sadie drapsmannen? Og finner McCray Sadie?

Denne dramatiske historien vil kunne gripe både unge og voksne. Det er en historie som gir deg følelsen av å være med å oppklare en kriminell handling som du får fra “true crime”-podcaster. (Her er podcasten laget til boka på engelsk: https://us.macmillan.com/podcasts/podcast/the-girls-find-sadie/

Dersom noen har sett “Winters bone”, kanskje nå mest kjent for hovedpersonen, Jennifer Lawrence fra “Hunger Games” så kjenner de igjen stemningen fra den i denne historien. Den er dramatisk, hard, kald og skjør.

Boken er på 340 sider, gitt ut av Aschehoug. Denne finnes også som ebok på Ebokbib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

De 4 Hyper av Vera Voss

De 4 er fire vanlige jenter som gjennom sin blogging har satt søkelys på viktige saker. Serien spinner spennende historier fra virkeligheten. Satt på spissen kunne dette skjedd deg. Denne gangen handler det om eksamensdop, som Emma Clare Gabrielsen tester i “Innafor” episode nr. 3 “Dop meg”.  Sammen kan de gjøre så mye mer enn hver for seg.

Det er kommet fire bøker i serien:

Den første het “Hevnen” og handlet om Julie og nettmobbing. I denne historien kom De 4 sammen for første gang. Bok nummer to, “Modellene”, handlet om Bea som drømte om å bli modell og De 4 som etterforsket nakenbilder som er lekket på nett . I den tredje boka “Hjerteløs” ble en Youtube-video Stine hadde lagt ut plutselig populær, med masse deling og likerklikk. Men alt var ikke som det skulle være og De 4 måtte komme til bunns i grumset.

Bok fire, “Hyper”, handler om Lily, en skarp jente med store ambisjoner. Hennes far kom fra små kår i Nigeria og ble toppadvokat i Norge, hennes mor er en anerkjent arkitekt. Lily sikter også høyt, hun vil utdanne seg som advokat på et amerikansk eliteuniversitet. Derfor har hun søkt, og kommet inn på, en av Norges mest eksklusive privatskoler. Men steget opp fra den vanlige skolen er vanskelig, nivået her er skyhøyt og Lily må jobbe enda mer for å holde karaktersnittet oppe. Sosialt må hun også jobbe, her er alle skikkelige rike, pene og vellykket. Lily jobber enda mer for å få bedre karakterer og nye venner, men døgnet har ikke nok timer til alt. Det er ikke før Thea, den kuleste av de kule, forbarmer seg over Lily og viser henne noen triks det løsner. Men til hvilken pris.

“Det finnes ingen snarveier, hadde pappa sagt. Men det var ikke sant; det fantes mange. Det fantes en vei brolagt med bitte små, hvite piller og et ørlite, tynt lag med hvit snø. Det var ikke juks, det var jo bare som tusen kopper kaffe. Og hvis målet med det var godt, så kunne det vel ikke skade?”

De 4 er bekymret etter Lily stenger dem ute. Da Thea sin far, selveste justisministeren, blandes inn i en alvorlig ulykke er det kun sammen med Stine, Bea og Julie hun kan løse saken og komme ut av den onde spiralen nedover.

Jeg liker at serien presenterer skikkelig de fire bloggerne, hver får sin bok, samtidig som det helt klart er en serie. Av og til kommer “De 4”, gruppen litt i bakgrunnen for den boka handler om, men håper på videre bøker i denne serien med viktige saker fra hverdagen.

“De 4: Hyper” er utgitt av Kagge forlag, er på 249 sider og finnes også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtved

Det begynner med at to ungdommer blir fisket ut av vannet i Limfjorden. Louise og Liam. De henger sammen i håndjern. Det er selvmord. Historien videre går bakover og framover.  I fortid forteller Louise historien som ledet opp til de to hopper fra broen ved daggry. Det begynner fantastiske da de to møttes og ender håpløshet og grusomhet. Den andre historien som fortelles er hva som skjer etter de to er døde. Louise ser foreldrene sine reaksjoner og deres videre liv uten henne og Liam. Her går det fra vondt til verre til kanskje litt bedre der de prøver å finne ut av et liv uten deres datter, uten deres sønn.

Dette er en vond bok. Vond å lese for foreldre som blir tvunget å tenke den forferdelige tanken ”hva om dette skjedde mine barn”, og vond å lese for ungdom, som får se hvor galt det kan gå.  Både språket og handlingen her er direkte og nådeløs. Det er scener her som tar tak i hjertet ditt og vrir rundt. Du blir tvunget å se hva sorg og sinne kan gjøre med folk. Kan du forestille deg en far som tvinger sin kone å tømme pilleglass etter pilleglass bare for å få henne til å kaste opp rett før hun svelger det dødelige innholdet? Og om du noensinne var i tvil om hvor vond narkoverden er, så er du ikke det etter denne historien. Det er mennesker der ute som har meldt seg ut av vår verden, som ikke spiller med samme spilleregler som oss andre. De spiller ikke engang det samme spill. Det er skummelt hvor brutal verden kan være når disse menneskene gis makt.

Når unger er små er foreldrene heltene deres. Etter hvert som de vokser opp finner de nye helter og båndene svekkes. Men en mor og far slutter aldri å være glad i ungene sine, de slutter aldri å bekymre deg over hvordan det går med dem. Det jeg liker så godt med denne boken er at du også blir kjent med foreldrene til de to som har tatt livet sitt.  For hvor godt kjenner egentlig Louise sine foreldre, og hvor godt kjenner de henne, eller hverandre? En scene i boken virkelig grep meg var når faren er på jakt etter dagboken til jenta i håp om den kan kaste lys over hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Han finner en minnebok, en hun skrev som liten. Han åpner den og der, på første side:  

“Beste venn, står det. Og et kolon. Pappaen min, har jeg skrevet”

Det jeg liker mindre er at det blir nesten for mye av det gode, eller rettere sagt, det vonde, på slutten. Det er ingen måte på grusomheter de må gjennomgå.  Og selv om å klare seg selv er en viktig del av å bli voksen, er det ekstremt hvordan hverken Louise og Liam tar kontakt med andre ettersom problemene tårner seg opp.

Jeg så Sanne Munk Jensen i samtale med Nina Aalbu på Nbbk. Der sa hun at en skole hadde kjøpt både klassesett og foreldresett, der både elev og forelder leste samme bok. For til tross for det triste innhold, vil du som ungdom forstå dine foreldre bedre etter du har lest denne, og du som forelder vil huske hvordan det var å være ung og opprørsk.

Det finnes heldigvis ingen selvmordsromantisering her. Boken avmystifiser selvmord, den viser hva som skjer, hvordan likene ser ut, begravelsen og hverdagen etter. For døden er i denne boken slutten. Fortelleren i boken er den avdøde jenta, hun kan ikke, samme hvor mye hun har lyst, trøste foreldrene eller ta tak i Liam sin hånd. Det er for sent, hun er død. Det er ikke noe mer her.

Boka er utgitt på Gyldendal og er på 304 sider. Du finner den også som ebok i eBokBib. Den ble funnet i bokhylla etter anbefalelser av Nina Aalstad under IBBY-foredraget.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Om du likte filmen Requiem for a Dream vil du like denne boken, og omvendt. 

Drabant av Øyvind Holen og Mikael Noguchi

1994. 16 år gamle Fredrik har flyttet til Groruddalen med moren.  Hun jobber døgnet rundt, han bruker friheten til å henge rundt på senteret og t-banen og tagger under navnet ”Deks”. Han føler seg synlig når han bomber T-banestasjon. Han treffer ”Senc”, en dyktig graffitiartist, der og sammen må de flykte fra vektere. For Oslo kommune har trappet opp kampen mot gatekunst, det å uttrykke seg på vegger blir vanskeligere. På vidergående er det Camilla  som er motivasjonen for å komme på skolen. Så treffer han typen hennes og det er ”Senc”, som egentlig heter Victor. De finner tonen og spraymaler byen natt etter natt. Men hva skjer når dop kommer inn i bildet? Når langing blir jobben og når Fredrik også finner tonen med Camilla? Skit skjer da.

Min venn Rune kunne fortalt meg denne historien, for dette var ikke mitt miljø som ungdom. Som musikkelsker hørte jeg også på rap, men det grep meg ikke. Men som metall skal hiphop være ”ekte”, og det er det jeg leser, historien, folka og miljøet kjøper jeg glatt. Historien, trekantdramaet, dopleflingen, trøbbel med loven, vel de ingrediensene passer inn uansett når historien er satt. Eneste jeg ikke er fornøyd med er slutten, den er veldig brå. Jeg ville heller hatt noen fler cliffhangersider enn epilogen.

Jeg liker svært godt tegningene til Mikael Nogushi, han gjorde også en flott jobb i samarbeid med Arne Svingen i boken ”Dager jeg har glemt”, og siden et bilde sier mer enn tusen ord, her er de første sidene til tegneserien

Forfatter og illustratør kan sin hiphop, de har fra før skrevet faktaboken ”Hiphop: Grafitti, Rap, Breaking og DJ-ing”. De har laget hver sin spilleliste på WIMP.For spesielt interesserte, her er min Spotifyspilleliste av hiphop:

Hvem er denne for? Det er lesere av denne bloggen som ikke var født da. Først og fremst er den for de som liker hiphop, uansett alder. De eldre kan mimre, de yngre kan lære. ”Drabant” kan bli for oppvekst på 90-tallet det ”Narverne” av Christopher Nielsens var for 70-tallet.

Jeg avslutter med en interessant observasjon i intervjuet med skaperne av Drabant i Klassekampen 5. juni:

- Det vil si, det fins mange romaner og barndomsskildringer fra Groruddalen på 1950- og 60-tallet, men fra 70- 80- og 90-tallet kan du telle på én hånd hvor mange bøker som er blitt skrevet. Det er rapperne som har tatt over ungdomsskildringene fra Groruddalen i dag.”

Her er hele intervjuet. http://www.klassekampen.no/60292/article/item/null

CappelenDamm sin Bokbloggturne har siden august 2009 fått vist fram mange gode barne- og ungdomsbøker. Hver uke får du sju bloggere sin mening om en og samme bok. Denne uken var en av de bloggerne meg. I går var det Silje som skriblet om den (http://siljeblomst.wordpress.com/) og i morgen skal The witch of the north (http://twotn.blogspot.no/http://twotn.blogspot.no/) trolle frem noen ord om boken.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek