Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten Ibsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ibsen. Vis alle innlegg

mandag 16. august 2010

De fire store: Bukk fra luften, bukk fra bunnen Obstfelder er forsvunnen av Øystein Runde og Geir Moen


Du vil etter å ha lest denne ypperlige tegneserien ha et mer respektfullt syn på de fire store: 


Bjørnstjerne Bjørnson: en kvinnebedårer og bråkmaker av  rang.
Henrik Ibsen: en egenrådig kung-fu-mester. 
Alexander Kielland: et matvrak, men med fornuftens røst.
og Jonas Lie: en mann det er umulig å mislike.

Kanskje du kjenner disse fire som de store forfatterne de er. Men i denne historien er det imidlertid deres roller som spesialagenter under landets hemmelig statsminister, Hulda Garborg, som trekkes frem.
 

Ansvarlige er tegneserieskaparane Geir Moen(nei, ikke sprinteren) og Øystein Runde. Moen har jeg vært fan av siden den flotte westeren "The Lost and the Dreadful". Øystein Runde står bak verdens beste tegneserieteaser (Olaf Sleggja). Han har også laga en serie så sær og guffen (Margarin sammen med Kristopher Schau) at jeg ikke klarte lese den.
 

La meg først si at dette er en av de beste ideene jeg har sett og lest. Jeg måtte faktisk ta fram den første boken (De fire store: når de døde våkner) igjen for å gjenoppleve den episke slåsskampen mellom Bjørnson og Ibsen. Den overbeviste stadig. Og nå er bind to her etter det første så brått sluttet med at Ibsen kastet seg ned i borehullet etter den djevelen Øvre-Richter Fricht. 


Selv om det kan sies at de har latt seg inspirere av Alan Moore sin League of extraordinary gentlemen (Både med undergrunnsholdningen til sex og vold og den herlig respektløse holdning til historiske fakta) er etter min ringe mening Runde og Moen sine hovedpersoner og verden hakket bedre.
Det som trakk ned stilkarakteren i den første boken var tegningene. Ikke det at Herr Moen tegnet dårlig, det var heller det at til tider virket som han ikke hadde fått nok tid, det ble mye skisseaktig. Det er heldigvis fikset i bok 2.

Det eneste som mangler i denne boken er en historie som kan måle seg med ideene og tegningene. Det er så mange flotte scener, figurer, ideer, oppfinnelser, vrier og vendinger som jeg bøyer meg nesegrus i støvet av og ruller rundt med halsen blottet. Men hovedhistorien, tja, den er litt, dvask?

Men les denne. Studer de detaljerte tegningene og nyt dialogen mellom alle åndskjempene. Det er en vidunderlig annerledes verden som males fram og serien er proppet full av kunnskap. Som sist avsluttes det hele med en serie noter som ikke står tilbake fra tegneserien i underholdningsverdi.


Jeg gleder meg til neste kapittel i denne gjeve soga.


Dette var starten på Bokbloggturneen, i morgen skal Aud Jorunn  fortelle hvor godt hun likte den.


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 24. november 2009

Jeg vil gjerne tro!

Mørkeboka av Sigbjørn Mostue


Hva om nisser og troll fantes? Og du holdt beviset i hånden din?

Det skjer når du plukker opp Mørkeboka, en bok med en stor hemmelighet. Den er en historie fortalt gjennom mange forskjellige dokumenter. Det er utdrag fra en dagbok, opptak av et intervju ved en psykiatrisk institusjon, utskrift av en Chat og brevvekslinger. Etter hvert blir det også nevnt nettsider i notater skrevet i boken, disse eksisterer og kan ses på nettet. Hemmeligheten blir utdypet gjennom disse rapporter, stiler og blogger som ligger på nettet. Så denne historien må du lese med en datamaskin i nærheten.

Om dette hørtes komplisert ut å lese kan jeg berolige deg med at det er det ikke. Det var ganske forfriskende å lese en historie på denne måten. Det gikk litt sakte frem i starten, litt daft, men når ting tok av, vel, da var det ikke snakk om å legge fra seg boken. (Jo, forresten, for å sjekke nettstedene som dukket opp i boken).

Til syvende og sist er jeg nok snittet i øynene og er meg selv nok. Jeg vil tro, men klarer det ikke helt. Uskyldighet først tapt kan aldri fås tilbake. Men liker du tulling med virkeligheten vil du se vår folketro med helt nye øyne etter du er ferdig med denne boken. Og Per Christen Asbjørnsen (best kjent som den ene halvdelen av Asbjørnsen og Moe), han vil du se med nye øyne. For en mann!

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Dette er tredje runde med CappelenDamms magiske og flotte bokbloggturne. I går satte Kristine i gang hele greie på sin blogg Saudasjøen. I morgen er Mammadamen som greier ut om tusser og troll.




Denne boken må ha noen fotnoter:

Det er tydeligvis flere som har hatt kontakt med de underjordiske, fant dette dokumentet på nettet.

Matthijs Holter, spillmakeren for boken, har skrevet rollespillboken Draug, mange bibliotek har denne. Den er meget bra!

De bruker ARG (Augumented Reality Games) som beskrivelse av opplegget på nettet rundt denne boken. Det opplegget blir utmerket forklart i denne boken. Du fikk kanskje med deg Jo Nesbø sin siste bok Panserhjerte sin bruk av dette virkemiddelet? Tidligere har for eksempel Halo2-spillet (I love bees) og gruppen Nine Inch Nails (Year Zero) brukt ARG for å gi en ekstra opplevelse. Jeg savner nok bruken av virkelighet i opplegget til Mostue & Co. Her blir det mest på nettet. Jeg vet som tidligere laiver hvor bra det kan bli når du leker med virkeligheten, med et større budsjett kunne de nok ha gjort mer.