Terra Victori av Asbjørn Rydland

Tl;dr: Som CD Projekt Red sitt Cyberpunk 2077, før alle oppdateringane

Velkommen til framtida. Året er 2193. Verda har stått heilt på stupet, men har teke nokre skritt vekk frå kanten. Miljøet er verre enn i 2022, men me overlever. Den fyrste sjølvbevisste K.I. (kunstig intelligens (AI) har oppstått, og blitt nedkjempa. Menneske og maskin står litt nærmare i form av assistentar operert inn i kroppane våre som gjer oss smartare og betre. I denne verden er Ingrid frå Norge på veg til Istanbul for å møte sin onkel, som jobbar som arkeolog. Der er og Zeki, ein politisk opprørar som gjer dronejobbar for lokal sjef. Dei to vil snart kollidera. Dei vil begge miste nokon. Og ting vil ta av!

Cyberpunk, sjangeren, starta tidleg åtti-tall. Det var ein framtidsvisjon der framtida ikkje var lys. Skitne storbyar var heimen til dei fleste, store selskap, ikkje folkevalte regjeringar, styrte verda og alle var kopla til nettet.(Ja, vi er der no.). Det som var nytt var det å la framtida kjennas som her og nå, at fremtidsverda var litt brukt, både teknologien og dei som levde der. Og det får boken fram. Nytt her kjennas litt gammalt, boka er samstundes både gammalmodig og banebrytande.
Cyberpunk var og ein sjanger som henta mykje frå krim, særleg krim noir. Det tydar ein verden som er mindre svart/kvit og meir grått. Ingen verken heilt gode eller helt vonde, driftene overstyrer dygdene (det betyr at folk gjør meir det de har lyst til enn det de bør gjere). Eg skulle kanskje ønsket meg et litt meir hardkokt miljø, men da ville det kanskje ikkje lenger vært en ungdomsbok.

Har du spelt Cyberpunk 2077 eller sett Netflix-serien Cyberpunk: Edgerunner? Vel, begge er 18+, men uansett, dette er ein snillare utgåve. Men det vil fenge like mykje. Les fyrste kapittel, det gir eit godt inntrykk av verden og av historia. Det går frå skikkeleg bra action og atmosfæriske scener til litt keitete samtaler og haltande plott. Frå fjellhøgt til daldjupt. Nokre gonger glir dette saumlaust som strøyming over fiberbreibånd, andre gonger haltar er det som nedlasting av film via ISDN.

Boka er på nynorsk, ho er 319 sider lang. Du kan og lese ho som e-bok på Allbok. (https://allbok.no/)

Rydland har skreve gode fabelprosa-seriar før. Dei fantastiske bøkene om Drakeguten, og dei to gode portal-fantasiane i Vegandhi. Han er drivande god på handling og verdsbygging.
http://ungdomsboka.blogspot.com/2010/08/drageguten-av-asbjrn-rydland.html
http://ungdomsboka.blogspot.com/2016/12/vegandi-1-galderstjerna-av-asbjrn.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Sankingens tid 2: Tordenskyen av Neal Shusterman

Velkommen til en perfekt verden. En snill kunstig intelligens kalt Tordenskyen styrer verden og fordeler alle ressurser rettferdig, alle avgjørelser den tar er til et beste for alle parter og den holder øye med alle. Det eneste den ikke gjør er å ta livet av mennesker. For vi befinner oss i en framtid hvor ingen dør. Uansett skade kan du vekkes til live igjen, så god som ny. Når du blir gammel, kan du skru tilbake alderen din. Men noen må dø for å gi plass til nye. Disse velges nøye ut og høstes av utvalgte mennesker kalt ljåer. Så langt, så godt, men hva skjer så?

Ikke alle ljåer er fornøyde med at det gis kvoter på hvor mange de får høste, og at det må gjøres i det stille. Det finnes dem som vil ta flere liv og gjøre det mye mer synlig. Denne konflikten som begynte i den første boka: Ljå, fortsetter her for fulle seil. Rowan og Citra, hovedpersonene som knivet om å bli ljå i bok en har gått hver sin vei: Rowan, som nå kalles ljå Lucifer, tar livet av ljåer som ikke følger reglene. 

Citra, som nå er ljå Anastasia, ønskes død på grunn av hennes  politiske arbeid mot ljåene som ønske endring. 

Det tar helt av. I denne boken får du også lese Tordenskyen sine tanker om menneskeheten, det gjør det hele mer interessant. Du får også møte en ny karakter, Greyson, en av Tordenskyens mange byråkrater, som havner inn i et utspekulert spill som setter ham på store prøver.

Den er litt mye denne. Men liker du ideen så kan du fort bli revet med.

Boken er gitt ut av Vigmostad Bjørke og er på 570 sider. Du kan også låne den som e-bok på Allbok. Den er med i årets tXt-aksjon Løyndom.
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

En ballade om sangfugler og slanger av Suzanne Collins

Battle royal. En japansk kultroman som ble en japansk kultfilm blåste liv i et gammelt konsept hvor mange deltagere kjemper til bare en står igjen som vinner. Nå er det mest kjent som en spillform som startet med PUBG, men ble verdenskjent Fortnite. Men før det, i 2008, kom en bok som het Hunger games, på norsk Dødslekene. I 2012 kom den som film. Les mer om den her: http://ungdomsboka.blogspot.com/2009/06/ddsbra.html

En ballade om sangfugler og slanger er en forløper. Den handler om slemmingen i Dødslekene, nemlig Panem sin president: Coriolanus Snow. For alle, selv slemminger, har vært unge, og dette er boken om Snow som en ung, fattig adelsmann. Han er fattig i den måten at han ikke har fancy klær, må spise litt kjip mat og kan ikke være med på alt. Det er en fattigdom vi i Norge kan forstå, for det er kjipt. Men det er ikke den fattigdom som er å ikke ha en plass å bo, ikke ha mat, utdanning eller noen framtid.

Dødslekene er en hevn fra hovedstaden Capitol mot opprørskrigen de vant mot distriktene. Det er bare ti år siden, så krigen sitter fremdeles godt i begge sidene. For Snow-familien var krigen et tap av makt og rikdom. Unge Snow er ambisiøs, og stolt, så når han får muligheten til å være mentor for en av deltagerne i den tiende utgaven av Dødslekene, ser han muligheten til å klatre. Han lar seg fornærme av at hans familie må nøye seg med en fra det fattigste distriktet, distrikt 12, og att på til en jente!  Men når han treffer Lucy Gray er det ikke en skitten skapning fra distriktene, men en bestemt ung kvinne med en sterk utstråling. Plutselig er det mer enn bare hans sosial status som står på spill, det er et menneske han bryr seg om som er med i en kamp på liv og død.

I kulissene pågår et spill som Snow dras inn i, og snart er det ikke bare Lucy sitt liv som er i fare. Og faren er ikke over selv når dødslekene er over …

Selve dødslekene er her sett fra tilskuernes sin side, det var en ny og spennende vinkel. Vi fikk også sett distriktene gjennom Capitol sine øyne. Det er ganske likt som når noen fra et rikt land, som Norge, møter ekte fattigdom og nød. Vi er så langt vekke fra den at vi forstår den ikke.

Den historien skal filmatiseres, og det er ikke ofte jeg sier det, men her tror jeg filmen blir bedre enn boken. Mange gode scener og interessante dilemma, men til syvende og sist ikke så god bok.

Boken er på 600 sider og er gitt ut av Gyldendal. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/. Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Dobbeltgjengeren av Scott Westerfeld

Hva om meningen med ditt liv var å ofre det for en annen? Møt Frey, som lærer at alt faktisk er lov i krig og kjærlighet.

I en nær fremtid består verden av krigende bystater. De er øyer med ny og fantastisk teknologi i en verden lagt øde av tidligere kriger. Bystaten Shreve blir styrt med jernhånd. Der bor hovedpersonen Frey, tvillingsøster og dobbeltgjenger til Raifa, herskeren sin arving og eneste offisielle barn. Kun faren, søstrene og noen få andre utvalgte vet at Frey eksisterer. Hennes jobb er å være dobbeltgjenger for Raifa i farlige situasjoner, for faren har mange fiender. Så blir Frey sendt til bystaten Victoria som «gjest» for at de to byene skal kunne samarbeide, det vil si, sikre seg at faren deres ikke skal ta alt. Men Palafox-familien som styrer Victoria vet ikke at det «bare» er Frey som er sendt. De har lagt sine egne planer mellom «Raifa» og eldste sønn Col. Men faren sitt rykte å være uforutsigbar og nådeløs vil nå nye høyder og hverken Frey eller Raifa kunne ane hvor langt han vil gå.

Sånn er det sikkert Col også ser på meg nå – som en avviker av noe slag. En småtting som gikk seg vill i skogen og vokste opp hos ulvene. Uhyggelig og tragisk. Antagelig farlig.

Historier om krig kan fortelles på forskjellig måte, og med forskjellig perspektiv: De kan dvele på de grusomme lidelsene til sivile, fokusere på de heltemodige handlinger til soldater, være tekniske beskrivelser av felttog og slag eller ramse opp historiske fakta.

Denne er skrevet i presens, så alt-skjer-nå-!, i etk japt, kult og direkte tv serie-språk i en dataspillverden. Korte kapitler som alltid slutter spennende. Selv det siste …

Det eneste jeg ser, er sinne og svik. Jeg slynger kniven i en stor bue for å meie dem alle ned. Den durer i makspuls i et millisekund …

Og fusker og faller urørlig blant løvet

Batteriet er dødt.

Og det er snart jeg også.

Historien er en blanding av alvor og ungdom. Frey har blitt opplært i kampkunst siden hun var liten, men er en uskyldig ungpike når det gjelder kjærlighet. På slutten av boka, da Mr. X dukket opp, kom jeg på hva å lese boka minnet meg om: Å se anime-serier, der ansvar og alvorlige valg, kjapt kan avløses med nervøse blikk, store følelser og litt sånn upassende reaksjoner føles veldig anime.

Og på slutten, da tar ting av.

Boken er på 413 sider og er gitt ut av Vigmostad og Bjørke. Den kan også lånes og leses som ebok på Allbok https://allbok.no/. Den er med i leseaksjonen txt 2021: Ut av skyggene.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Compis av Hasse Hope

Året er 2057. Miljøpartiet de grønne leder landet, bensinbiler finnes ikke, og det er ulovlig med nikotin. På Litago Tropical Høyskol handler alt om å være øverst på kulhetsindeksen, og for å komme høyt opp på indeksen må en unngå alt som er ukult og nerdete. Leo Kreutzberg er øverst på indeksen, og alle ser opp til han.

I 2057 vil flere ungdom føle seg ensomme og PrivatOil skal snart lansere verdens første 100% menneskelige robot for å bøte på dette problemet. Men selv om roboten ser ut som et menneske klarer ikke forskerne å få roboten kul, og kulhet er som nevnt det viktigste for ungdom i fremtiden. Der kommer Leo inn i bilde, siden han er den kuleste gutten på skolen så kan jo han lære COMPis å bli kul. Dette blir ingen lett oppgave; ingen skal vite at COMPis er en robot, og Leo har virkelig ikke lyst å bli sett sammen med en som er så nerdete som COMPis.

Leo lærer COMPis, eller Sven Larsen som han heter, å gå kult, stå kult og til og med blunke kult: «Blunking kan være niffi hvis man ikke blæster det for mye. Når du blinker til noen, sier du implisitt at dere to veit noe som ikke alle andre veit. Dere har deres egen lille greie, lehm» (s. 130).

Etter hvert som tiden går er det ikke bare COMPis som lærer å være kul av Leo, men Leo lærer også at ikke alt her i livet handler om det å være øverst på kulhetsindeksen og få de beste sponsorene. Det er også viktig å være en god venn, være omsorgsfull og modig. Noe som viser seg å være veldig viktige egenskaper når de finner ut at sjefsarkitekten bak COMPis-robotene, Helga Lind, ikke bare har gode hensikter med robotene hun snart skal sende ut til landets ensomme ungdommer.

Boken er veldig morsom, men jeg lurer på om alle referansene er like gjenkjennelige for dagens ungdom. Boken inneholder veldig mye banning, noe som i seg selv ikke trenger være noe problem, men akkurat her følte jeg det var påfallende mye.

Boka er på 307 sider og er gitt ut av Aschehoug. Den finnes som ebok på Ebokbib. Den er med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/

Helen Nord-Varhaug

Gjesdal folkebibliotek

Nagel av Sigbjørn Lilleeng

“Amuletten” og “Nordlys” har banet vei for en ny bølge av tegneserier. Det finnes mange kjekke serier å lese når du er ferdig med disse to seriene: “Poptropica”, “Zita”, “Hilda”, “Hilo”, nyutgivelsene av “Bone” og nå Nagel, første bok i FNRZ-serien.

I en mørk fremtid har en usikker fred lagt seg over en villere verden enn vår. Bare noen få store byer gjenstår av sivilisasjonen etter krigen mot skrømtene. I en av disse byene, Nordheim, begynner historien med Brage, Farah og Nagel. 

Farah er ny her, hun er kommet med en delegasjon fra byen Aradan. Brage er en einstøing og bråkmaker. Nagel er en helt, helt spesiell fyr og alltid i trøbbel. Brage har inngått en avtale med Nagel. Han redder Nagel når han er i trøbbel og han fikser ting som Brage har ødelagt. 

Så havner Nagel i mye mer trøbbel enn noen gang, og det på utsiden av Nordheim sine trygge murer. Brage og Farah reiser ut etter ham og oppdager akkurat hvor vill verden er blitt der ute. Dyr og planter ser ikke ut som de gjorde, ikke alle skrømtene er borte og en ny trussel venter. Er en ny krig uunngåelig? Hva eller hvem er den ukjente trusselen Fenris?  Og hva er egentlig Nagel?

Der “Nordlys” ser Disney-aktig ut, og “Amuletten” henter inspirasjon fra manga er FNRZ mer undergrunns-aktig i tegningene. Forlaget selv kaller den “underground comix for kids” Det gjør den absolutt røffere i kantene. Stilen kler den frodige, ville og farlig verdenen og fargene får virkelig fram at dette er en fremmed plass.

Jeg lot meg sjarmere av de to skrømtene på slutten, de minnet meg om rottenikkene i «Bone». Ikke alle monstre er like skumle. Fin blanding av alvor og humor, norske historier er flinke på det. Litt blod og gørr og vold, men ikke mer enn som må til. For lesere på ungdomsskolen og oppover.

Oppdatering: Denne er nå gitt ut på nytt, litt skrevet og tegnet om, som "Nagel: Storm og skygger"

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS Bok 2 er ute nå: "Ingen vei tilbake". Se forfatteren presentere seg og sitt verk her:

Et intervju med Sigbjørn Lilleeng (youtube.com)

Liker du denne kan du like disse tegneseriene:

Sabotør: http://ungdomsboka.blogspot.com/2018/05/sabotr-av-john-s-jamtli.html

Sigfried: http://ungdomsboka.blogspot.com/2017/10/sigfrid-av-alex-alice.html

Miranda-serien: http://ungdomsboka.blogspot.com/2017/06/miranda-serien-av-inkalill.html

The Wormworld saga: https://wormworldsaga.com/
Denne kan leses på nett, på flere språk, men ikke norsk.

Kelestriel av Torbjørn Øverland Amundsen

Husker du «Bian Shen».? Denne bokmeldingen går ut fra det. Har du ikke lest den, eller det er lenge siden sist anbefaler jeg sterkt at du leser den på ny. Jeg gjorde det. Her er kort oppsummering:

https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker/Oppsummering-av-Bian-Shen

«Bian Shen» var en fascinerende fortelling om barn som ikke levde lenger enn til 14, men så ble stadig gjenfødt med alle sine minner fra tidligere liv i behold. De levde evig uten noen gang å bli voksen. I førsteboka ble ett av barna, Arthur, voksen for å stoppe et annet barn, Pablo, fra å utslette menneskeheten. Og i bakgrunnen jobbet enda større krefter …

Det var en eksplosiv slutt på den første boken og oppfølgeren “Kelestriel” går rett på sak. Ett år er gått, Pablo er borte, men planen hans er ikke. Barna, med Arthur i spissen, nøster og nøster i det verdensomspennende terrornettet Pablo etterlot seg i håp om å få forstå og stoppe alle planene lagt for å gjøre slutt på menneskeheten. Arthur bruker Nathaniel sitt program for å finne barn enda ikke i nettverket og tilby dem plass, det er noe meningsfylt å gjøre mens han venter på at Pablo skal bli født igjen. Klokken tikker, det er en vulkanen under Yellowstone som vil gå av, men når? Hvilke grusomme planer ble lagt for å ta livet av hele menneskeheten? Hvem er den ukjente “...”, og hvor er hen? Hvor blir Pablo av? Disse spørsmålene vil bok to gi deg svar på, svar som vil sjokkere. Det tar, som ventet, helt av!

Å lese denne boken er som å danse til en ukjent sang med mange melodier og komplisert rytme. Noen kapittel er ren spenning, noen bånn gass action, og du sitter med hjertet i halsen når du leser dem. Andre kapitler er lange samtaler som forklarer deg om hvordan verden her er bygd opp. Videre finnes her filosofiske samtaler, etiske dilemmaer og så er det noen få hjerteskjærende vakre avsnitt som griper deg rundt hjertet og klemmer. Jeg tenker at å lese “Kelestriel” er som å snakke med et av Barna: Mye hjerne, noe hjerte og litt galskap.

Jeg fikk litt følelsen når jeg leste denne som jeg får når jeg leser om Metal Gear Solid-spillene (som jeg ikke har spilt, men synes er enormt fascinerende), en blanding av realisme og vill fantasi . Kanskje dataspillsjangeren JRPG forklarer “Bian Shen” og “Kelestriel” best: Ville plott, naive personer og mørke tema.

Den storslagne historien er hovedpersonen i «Kelestriel». De forskjellige fortellerstemmene, Arthur, Emma, Raven og en til, veksler på å fortelle, men føles det mer som ulike kameravinkler enn synsvinkler, historien forandrer seg lite uansett hvem som forteller den.

Dette er en bok som noen dedikerte lesere vil elske, og en god del andre vil legge fra seg boka etter de første sidene og se ut som et spørsmålstegn. Jeg er glad bøker som ikke absolutt skal nå alle finnes.

Boken er gitt ut av Gyldendal, den er på 544 sider. Forfatteren, en Gjesdalbu, spurte om jeg ville lese boken, og det ville jeg jo gjerne. Det er gjevt med lokale forfattere, det er gjevt med norsk fabelprosa, så takk for boken. Den finnes også som ebok i Ebokbib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! De som liker denne leser garantert allerede engelsk. Vulkanen som truer med utbrudd i Yellowstone minnet meg om boken “Fifth Season” av N.K. Jemisin. Anbefales!