Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland

Denne boken har tatt litt tid før jeg har fått plukket opp. Bokcoveret og tittelen kan ta sin skyld for det. Men så snappet jeg opp hvor boktittelen kom fra, og ble mer interessert. "Everybody's got a hungry heart" syng Bruce Springsteen. Jeg forstod ikke Bruce Springsteen før jeg var noen og tjue (Og Bob Dylan tok jeg ikke helt før jeg nærmet meg tretti, men det er en annen historie).


Tingen med Bruce er at han har mange sanger om følelsen av å ville vekk. Han syng om rastløshet, om drømmen om noe bedre rundt neste sving og om hvordan ting føles bedre når du er i bevegelse. Jeg forstod ham da jeg stod i verkstedshallen på kveldsskiftet uten en plan med livet mitt, uten noe som dreiv meg, uten noen i livet  mitt og hørte "Dancing in the dark" på radioen:

"Message just keep getting clearer, radio's on and I'm moving round the place
I check my look in the mirror wanna change my clothes my hair my face
Man I ain't getting nowhere I'm just livin in a dump like this
There's something happening somewhere baby I just know that there is"

 Noen ganger hjelper sanger på denne måten. At de beskriver hva du føler. Livet mitt fikk ikke plutselig en ny vending på grunn av en sang, men det ble litt bedre. Litt bedre av at noen satte ord på rastløsheten.

Men hva med boka da, Bjørn? Hvordan er den? hører jeg noen spør. Vel, den er kort, den er søt, den handler om å ville vekk og den handler om Ida og Erik. To flotte ungdommer (vel, i alle fall slik Sortland skriv dem). Jeg vil ikke si så mye om det, men er du eller har du vært ungdom på bygda, gjerne på Vestlandet, så kjenner du kanskje allerede Ida og/eller Erik. Les den, det tar deg max to timer og du vil ha en god følelse i magen resten av dagen.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek