Bøker jeg ikke leste ferdig

Jeg er omgitt av bøker, så dersom en bok skal få bli med meg hjem må den gjennom mange tester.

Først må boka fange blikket mitt.  Det kan være et omslag som treffer eller en tittel som står ut. Det kan være en bok jeg har hørt om, en anbefaling gitt eller en bok jeg har ventet på. Den plukkes opp for å studeres videre. Neste steg er å kikke bak på boka, lese vaskeseddelen, hva handler boken om? Dersom boka fremdeles frister leser jeg litt inni, de første setningene og litt tilfeldige sider utover. Liker jeg måten boka er skrevet på? Liker jeg navnene? Blir jeg nysgjerrig?  

Når alt dette er gjort har det enten kommet en gnist mellom meg og boka, eller så var det ikke ment å være oss to. Det er ikke sikkert denne gnisten antenner de første sidene. Noen ganger er den bare små glør lenge før flammene flikker opp. Andre ganger er jeg i fyr og flamme fra side en men etter hvert så flikker leseflammene opp. På slutten av en bok kan en liten gnist ha blitt til et stort bål. Men noen ganger dør flammene ut. Her er to bøker som ikke skapte noe bål hos meg.

Café Vespa av Martina Gaux

For et omslag! Og det er det ikke bare jeg som sier, boka vant Grafill sin konkurranse i klassen beste ungdomsbokomslag.: http://www.grafill.no/nyhet/event/gratulerer-alle-vinnere-i-arets-vakreste-bker-2015

Jeg har hatt lyst å lese denne forfatteren en stund. Bøkene hennes har sett gåtefulle ut, både omslaget og titlene. 3,5x4, Hangman, Fluen. Så når denne boken ble presentert som en krim, så jeg tenkte det var en god plass å begynne. Det fine med krimbøker er at de har en gåte, “hvem gjorde det?”, som er som en motor som driver boken fremover. JeHo finner en jente død i en oppgang på avisruta si. Hvem drepte henne? Jenta går på skolen hans og JeHo har vært avstandsforelsket i henne. Hovedpersonen har som vane å ta bilde av alt han gjorde og sende det til seg selv og poste det på Facebook. Livsvitne, han mener ingenting har skjedd om ingen andre ser det. Dette var en kul effekt at han tilstadighet, i forhør med politiet, i samtale med avdødes venninne, med moren, alltid fikler med telefonen, sender meldinger, poster, tar bilde. JeHo kommer i kontakt med Malin, og sammen prøver de å nøste opp i saken. Etter hvert blir det mer komplisert, JeHo sin bakgrunn, Malin sin hemmeligheter, kameratene til JeHo som har sin greie. Men det var som det hele aldri betydde noe, som alle levde i hver sin boble. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om hvorfor hun ble drept, sluttet å bry meg om de jeg leste om, og gnisten ble ikke en flamme.

Boka er på 265 sider og er gitt ut av Gyldendal

Skogen av klør og tenner av Carrie Ryan

For en tittel! Den alene ga meg lyst å lese boken. Det er en Zombieapokalypsebok. Intet nytt under solen der. I skogen finnes landsbyen. Den styres av Søstrene. Den voktes av Vokterne Utenfor gjerdet går De uhellige (zombier). I landsbyen bor Mary. Hun og broren Jed har mistet faren, og er i ferd med å miste moren. Mye skjer veldig fort i denne boken, det er sjeldent kjedelig, men jeg tror ikke på den. Mary blir for eksempel fortalt av søstrene at hun ikke er spesiell og må slutte å tro hun vil få særbehandling, men det er jammen det hun får. Alt dreier seg om Mary, og jeg kjøpte det ikke. Jeg ble ikke nysgjerrig når det kom en utenfra til landsbyen. Jeg ble ikke spent da landsbyen stormes. Når hva som har skjedd og hva som vil skje i denne verdenen ikke bryr meg, vel da har glørne blitt kalde.

Boken er på 317 sider og er gitt ut av CappelenDamm.

Så husk at det er lov å gi seg, ikke alle bøker må leses ut. Men gi dem en sjanse, du må lese mer enn første side. Begge disse bøkene leste jeg rundt 100 sider av før jeg ga opp.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Arrfjes av Terje Torkildsen

“Berre den som sjølv har grave ei grav, veit kor tungt det er. Ho skal vera seks fot djup og like lang”

Det er 12. april det herrens år 1812. Napoleonskrigene herjer sjøen. Sykdommen kopper herjer landjorda. Skonnerten “Haabet” seiler i Nordsjøen utenfor norskekysten. Ombord er førstereisgutt Ejner Tevik på 14 år. Ansiktet hans er vansiret av arr etter kopper, men han overlevde. Moren var ikke så heldig. Foreldreløs har Ejner tatt seg hyre som dekksgutt for å tjene til livets opphold, han har også fremtiden til lillebroren på ti år å tenke på. Inntil videre er broren dreng hos presten hjemme i bygda. Ejner har fått en tøff start ombord, vinterstormene har ikke lagd seg helt og ombord er han lavest på rangstigen.

Alt snur når de finner den engelske briggen Amazon. Men blir det bedre eller verre? Prisen for et kapret skip er høy, men er alle i mannskapet til å stole på? Et eventyr venter Ejner.  

Kjenn skipet stampe på opprørt hav. Opplev den lengste, svarteste stormnatt. Lær å overleve alene på øy. Sjøen gir og sjøen tar. Det er realistisk og spennende, det kunne vært sant. Hovedpersonen Ejner er en fyr du heier på. En ung gutt som har hatt sin del motbør, men fremdeles går på med mot i brystet og vett i panna.

Les denne korthuggde bok med gode skildringer av sjølivet, den gir et godt innblikk i hvordan folk levde før. Da livet var hardere, kortere, men fremdeles fullt av overraskelser,  litt som denne boka. 

Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 168 sider og er utgitt av Samlaget

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS!

“Ordet vaksine kommer fra det latinske «vacca» som betyr ku. Koppevaksinen ble funnet av en engelsk lege som oppdaget at folk som hadde hatt kukopper, ikke ble smittet av kopper. Han verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til en åtte år gammel gutt. Seinere kunne en fastslå at gutten var blitt immun mot kopper.” - Fra Wikipedia.

Monsteret kommer av Patrick Ness og Jim Kay

“En historie er det villeste av alt, buldret monsteret. Historier jakter og jager og glefser.”

Advarsel: Denne boka har en vill historie. Ikke "vill" som gal og festlig, men "vill" som i farlig, skummel og ukjent. Den er et eventyr som ikke ender godt. Den handler om monstre og mareritt og om hvor hardt et liv kan være.

Connor er tretten. Han bor i England. Foreldrene er skilt, faren bor i USA. Mormoren er karrierekvinne. Det har vært Connor og moren til hun fikk kreft. Der, der er det sagt. Moren til Connor har kreft. Hun har gått gjennom mange behandlinger, hun blir stadig tynnere og svakere, håret er borte, hun er alltid trett. Connor må klare hverdagen selv. På skolen har han blitt usynlig, ingen krever noe av ham, ingen snakker til ham, det er som han lever i en boble. Bare en gutt og hans to tilhengere ser ham, de slår og plager, og Conner synes han fortjener straffen. For han har tenkt en tanke, han har drømt et mareritt, han har...

Så våkner han 12:07 og i hagen står et monster. Men Connor er ikke redd, hans mareritt er verre enn dette. Monsteret lover han tre historier før Connor selv må fortelle den fjerde. 12:07 fremover møtes gutten og monsteret. Det blir ikke pent.

Boka er flott illustrert med svart-hvitt tegninger gjennom hele boka. Noen steder er tegningene så vidt tilstede, andre plasser er det kun dem. De er vakre og voldsomme. Sammen med språket får de fram alt som river og sliter i Connor. Tegningene og historien gjør sitt beste i å viske ut skillet mellom virkelighet og drøm, mellom ønsketekning og hva som skjer. De bygger opp og river ned. For det er ikke alle historier som går der du vil. Det er ikke alle historier som er temmet og trygge. Heldigvis.

Boka er på 214 sider. Gitt ut av Cappelen Damm. Boka er basert på en ide av Siobhan Dowd som døde av kreft før den kunne skrives ferdig. I forordet skriver Patrick Ness:

“Hun hadde persongalleriet, et grunnkonsept og en åpning. Det hun dessverre ikke hadde, var tid”.

Ta deg tid til denne perlen av en bok. Neste år kommer filmen, "A monster calls"

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Andre historier om denne skrekkelige sykdom kreft som heller ikke er helt A4 er f.eks that dragon, cancer et dataspill om en gutt som har kreft. Kreftfuria, tegneserie om å få kreftdiagnosen som voksen og selvsagt The fault in their stars / Faen ta skjebnen, om kjærlighet og kreft.