Bøker jeg ikke leste ferdig

Jeg er omgitt av bøker, så dersom en bok skal få bli med meg hjem må den gjennom mange tester.

Først må boka fange blikket mitt.  Det kan være et omslag som treffer eller en tittel som står ut. Det kan være en bok jeg har hørt om, en anbefaling gitt eller en bok jeg har ventet på. Den plukkes opp for å studeres videre. Neste steg er å kikke bak på boka, lese vaskeseddelen, hva handler boken om? Dersom boka fremdeles frister leser jeg litt inni, de første setningene og litt tilfeldige sider utover. Liker jeg måten boka er skrevet på? Liker jeg navnene? Blir jeg nysgjerrig?  

Når alt dette er gjort har det enten kommet en gnist mellom meg og boka, eller så var det ikke ment å være oss to. Det er ikke sikkert denne gnisten antenner de første sidene. Noen ganger er den bare små glør lenge før flammene flikker opp. Andre ganger er jeg i fyr og flamme fra side en men etter hvert så flikker leseflammene opp. På slutten av en bok kan en liten gnist ha blitt til et stort bål. Men noen ganger dør flammene ut. Her er to bøker som ikke skapte noe bål hos meg.

Café Vespa av Martina Gaux

For et omslag! Og det er det ikke bare jeg som sier, boka vant Grafill sin konkurranse i klassen beste ungdomsbokomslag.: http://www.grafill.no/nyhet/event/gratulerer-alle-vinnere-i-arets-vakreste-bker-2015

Jeg har hatt lyst å lese denne forfatteren en stund. Bøkene hennes har sett gåtefulle ut, både omslaget og titlene. 3,5x4, Hangman, Fluen. Så når denne boken ble presentert som en krim, så jeg tenkte det var en god plass å begynne. Det fine med krimbøker er at de har en gåte, “hvem gjorde det?”, som er som en motor som driver boken fremover. JeHo finner en jente død i en oppgang på avisruta si. Hvem drepte henne? Jenta går på skolen hans og JeHo har vært avstandsforelsket i henne. Hovedpersonen har som vane å ta bilde av alt han gjorde og sende det til seg selv og poste det på Facebook. Livsvitne, han mener ingenting har skjedd om ingen andre ser det. Dette var en kul effekt at han tilstadighet, i forhør med politiet, i samtale med avdødes venninne, med moren, alltid fikler med telefonen, sender meldinger, poster, tar bilde. JeHo kommer i kontakt med Malin, og sammen prøver de å nøste opp i saken. Etter hvert blir det mer komplisert, JeHo sin bakgrunn, Malin sin hemmeligheter, kameratene til JeHo som har sin greie. Men det var som det hele aldri betydde noe, som alle levde i hver sin boble. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om hvorfor hun ble drept, sluttet å bry meg om de jeg leste om, og gnisten ble ikke en flamme.

Boka er på 265 sider og er gitt ut av Gyldendal

Skogen av klør og tenner av Carrie Ryan

For en tittel! Den alene ga meg lyst å lese boken. Det er en Zombieapokalypsebok. Intet nytt under solen der. I skogen finnes landsbyen. Den styres av Søstrene. Den voktes av Vokterne Utenfor gjerdet går De uhellige (zombier). I landsbyen bor Mary. Hun og broren Jed har mistet faren, og er i ferd med å miste moren. Mye skjer veldig fort i denne boken, det er sjeldent kjedelig, men jeg tror ikke på den. Mary blir for eksempel fortalt av søstrene at hun ikke er spesiell og må slutte å tro hun vil få særbehandling, men det er jammen det hun får. Alt dreier seg om Mary, og jeg kjøpte det ikke. Jeg ble ikke nysgjerrig når det kom en utenfra til landsbyen. Jeg ble ikke spent da landsbyen stormes. Når hva som har skjedd og hva som vil skje i denne verdenen ikke bryr meg, vel da har glørne blitt kalde.

Boken er på 317 sider og er gitt ut av CappelenDamm.

Så husk at det er lov å gi seg, ikke alle bøker må leses ut. Men gi dem en sjanse, du må lese mer enn første side. Begge disse bøkene leste jeg rundt 100 sider av før jeg ga opp.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek