2014: Miriam er 17 og bor med broren
Luka i ruiner i Aleppo. Det er bare de to igjen av familien. Men Luka hoster
stygt så om hun ikke får tak i medisiner er det kanskje snart bare henne igjen.
Hun må vekk og googler «verdens beste land», svaret hun får er «Norge». De
flykter.
2018: Du leser Miriam sin historie.
En kort fortelling om å flykte. Du kan
se bilder og filmer på nett. Du kan se nyheter, lese artikler eller fagbøker
for å forgjeves å forsøke å forstå. Men romaner, for dette er en roman, kan
hjelpe deg å forstå. Tenk på den som en snap, som et lite glimt av en flyktning
sin hverdag før krigen, under krigen og på flukt. Denne boka er om to søsken som
flykter fra Syria. Den er ikke «sann» i det at de to har funnes og akkurat det
som står i boka har skjedd. Men den er sann på den måten at det som står her
nok har skjedd med noen. Og den gir deg på korte sider med lite tekst et glimt om
hvordan et liv kan forandre seg.
Så vi vet ikke alt om flyktningkrisen, men vi vet dette:
Det er vondt. Og dette er en vond bok. For et bilde kan gjøre vondt, den lille,
drukna gutten skylt opp på en strand. En video som viser halshogging er
grufull. Men å slippe noen inn i hodet ditt, her en syrisk tenåring, og la
henne fortelle akkurat hva hun opplever, det er hjerteskjærende. Tør du slippe
Miriam inn?
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar