Kompis av Fabian Christensen

Glem skytsengler, sjelevenner og blodsbrødre. Alt du egentlig trenger er en kompis. Og det har Jørgen. Han har ikke så mye annet, men han har Mikkel.

Det nærmer seg slutten av 9. klasse. Jørgen tenker at uten Mikkel hadde han vært fortapt. Ungdomsskolen er spennende, men brutal, det er ikke en plass du overlever alene. Mikkel kan det meste og Jørgen tør det meste, men konfirmasjonsfesten blir et vendepunkt. Mikkel trekker seg mer og mer vekk, og Jørgen treffer Eirin. Det blir litt av en avslutning på 9.trinn for de to:

•          Det musikalske innslaget til skoleavslutningen fra 9c fører til MYE knot, men også mye FINT. Fra ide, (hvor Jørgen satser høyt), med øving (hvor Jørgen får vel mye tyn for manglende evner) og til den dramatiske fremføringen (øving gjør mester, men det er ikke alltid nok).  
•          Kjærlighet gjør blind, og i jakten etter Eirin blir det både pungboksing og ufrivillig nakendumpsterdiving.
•          Og Mikkel, det blir veldig mørkt å være Mikkel.

Dette er morsomt og vondt om å vokse opp. Det er lett å si at det blir bedre, det er ikke så lett når du står i dritt til skuldrende. Det kan være vanskelig å løfte hodet når det føles som hele verden ligger på dine skuldre. Her er forelskelse, psykiske problem, sorg, mobbing, psycho-kjærester, bading, gitarspilling, klassekor, men viktigst av alt: Håp! Ja, det er mørkt her noen ganger, ja det blir litt mye til tider, men det blir aldri for mye. Det går godt til slutt, så ikke glem: Det er godt å ha en kompis, men du må også selv være en kompis.

Boken er på 262 sider, gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den på Bookbites, både som ebok og som lydbok.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek