De fire store: Bukk fra luften, bukk fra bunnen Obstfelder er forsvunnen av Øystein Runde og Geir Moen

Du vil etter å ha lest denne ypperlige tegneserien ha et mer respektfullt syn på de fire store: 

Bjørnstjerne Bjørnson: en kvinnebedårer og bråkmaker av  rang.

Henrik Ibsen: en egenrådig kung-fu-mester. 
Alexander Kielland: et matvrak, men med fornuftens røst.

og Jonas Lie: en mann det er umulig å mislike.

Kanskje du kjenner disse fire som de store forfatterne de er. Men i denne historien er det imidlertid deres roller som spesialagenter under landets hemmelig statsminister, Hulda Garborg, som trekkes frem.
 
Ansvarlige er tegneserieskaparane Geir Moen(nei, ikke sprinteren) og Øystein Runde. Moen har jeg vært fan av siden den flotte westeren "The Lost and the Dreadful". Øystein Runde står bak verdens beste tegneserieteaser (Olaf Sleggja). Han har også laga en serie så sær og guffen (Margarin sammen med Kristopher Schau) at jeg ikke klarte lese den.
 
La meg først si at dette er en av de beste ideene jeg har sett og lest. Jeg måtte faktisk ta fram den første boken (De fire store: når de døde våkner) igjen for å gjenoppleve den episke slåsskampen mellom Bjørnson og Ibsen. Den overbeviste stadig. Og nå er bind to her etter det første så brått sluttet med at Ibsen kastet seg ned i borehullet etter den djevelen Øvre-Richter Fricht. 


Selv om det kan sies at de har latt seg inspirere av Alan Moore sin League of extraordinary gentlemen (Både med undergrunnsholdningen til sex og vold og den herlig respektløse holdning til historiske fakta) er etter min ringe mening Runde og Moen sine hovedpersoner og verden hakket bedre.
Det som trakk ned stilkarakteren i den første boken var tegningene. Ikke det at Herr Moen tegnet dårlig, det var heller det at til tider virket som han ikke hadde fått nok tid, det ble mye skisseaktig. Det er heldigvis fikset i bok 2.

Det eneste som mangler i denne boken er en historie som kan måle seg med ideene og tegningene. Det er så mange flotte scener, figurer, ideer, oppfinnelser, vrier og vendinger som jeg bøyer meg nesegrus i støvet av og ruller rundt med halsen blottet. Men hovedhistorien, tja, den er litt, dvask?

Men les denne. Studer de detaljerte tegningene og nyt dialogen mellom alle åndskjempene. Det er en vidunderlig annerledes verden som males fram og serien er proppet full av kunnskap. Som sist avsluttes det hele med en serie noter som ikke står tilbake fra tegneserien i underholdningsverdi.


Jeg gleder meg til neste kapittel i denne gjeve soga.


Dette var starten på Bokbloggturneen, i morgen skal Aud Jorunn  fortelle hvor godt hun likte den.


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek