Vampyrjegeren av Heine T. Bakkeid

Det var en mørk og stormfull aften. Lynene flerret himmelen. Jeg stod alene i den tomme salen i Château de Bluff. Med ett så jeg en skikkelse ved det høyreiste vinduet som vendte ut mot havet der slottet lå øverst på klippen. Det lange, sorte håret flommet nedover ryggen på kvinnen. Jeg holdt pusten der salen igjen ble lagt i stummende mørke av natten. Hva ville jeg se neste gang lynet badet salen i sitt kalde lys? Hun stod rett foran meg, ansiktet var grinende hodeskall, i hånden hadde hun en bok. "Les denne", stemmen var som en kald klo som skrapte ryggraden min. Frykten stoppet pustet min til neste lyn kom. Jeg så på boken: Vampyrjegeren av Heine T. Bakkeid


Vi befinner oss på begynnelsen av 1700-tallet i Europa. Det er et Europa preget av krig og pest, og vampyrer! Det viser seg at de døde ikke alltid ligger stille, og onkel til bokens hovedperson Vlad, er en som jakter på dem og legger dem til hvile. Under tragiske omstendigheter møter også Vlad på disse vandøde som tørster etter det røde, varme blodet til menneskeslekten. Fra starten i de Transilvanske alper blir vi tatt med på en reise gjennom Europa, en reise på jakt etter vampyrer.

Grøss: Inspirasjon fra de gamle, gotiske fortellingene. Skrekk og lidelse. Det er mørkt og skummelt i det 18. århundre.

Romantisk: Ikke som i to som elsker, men som i kunstretningen: Det er storslagent, dramatisk og

følelsesladet.

Underholdende: Som i at blandingen mellom Bram Stoker sine grøss i Dracula, Alexander Dumas sine intriger i Mannen med jernmasken og Charles Dickens sine skildringer av by og fattigfolk blir bra. Og med Vlad sine komiske kumpaner, Batty og Bunny, en vampyrflaggermus og en vampyrhare blir historien krydret med litt humor.

Boka har fin lengde, dette selv om jeg savnet mer utbroderinger, reiseskildringer og beskrivelser. Det kommer nok av at jeg syntes at boken var av sånn klassisk romankaliber at jeg forventet den samme omstendelige stilen. Men det er to igjen i serien, så det blir nok langt nok.


Dersom du enda ikke er overbevist, her er et utdrag fra tidlig i boken der Vald finner en forlatt hytte, eller er den helt forlatt?

Jeg skrek høyt mens jeg rygget bakover mot kjøkkenet med den svarte massen like etter. Lopper! Ekle, blodsugende lopper som hoppet og spratt opp og ned på gulvet i et forsøk på å nå meg. De lignet en enorm snegle som ålte seg bortover gulvet mot meg.
    - Gå vekk! Ropte jeg idet de første loppene fløy forbi ansiktet. Jeg klasket hånden over en blodfylt loppe som landet på kinnet mitt og kjente hvordan den nærmest eksploderte idet jeg traff. En rød, klebrig masse lå igjen i håndflaten.

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek